Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

8. Kompetansepolitikk og livslang læring

8.1 Kap. 253 Folkehøyskoler

Post 70 Tilskudd til folkehøyskoler

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt, Kristeleg Folkeparti og Venstre, meiner folkehøgskulane er eit viktig alternativ for menneske i heile landet. Folkehøgskulane bidreg med danning, læring og meistring for mange elevar, og er eit viktig alternativ til utanforskap for mange. Fleirtalet er positiv til at budsjettforliket også vidarefører omgjeringsdelen på 40 pst. av studiestøtta for folkehøgskuleelevar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at elever med større tilretteleggingsbehov i dag kan søke støtte fra folketrygden, via Nav, for å gjennomføre et år på folkehøgskole. Disse medlemmer viser til Meld. St. 25 (2020–2021) Likeverdsreformen, jf. Innst. 570 S (2020–2021), der folkehøgskole står omtalt på følgende måte:

«Mange foreldre til unge med utviklingshemming mener at opphold på folkehøgskole er bra for den unge. Folketrygden gir støtte til ekstrakostnader til et slikt opphold i ett år, med mulighet for forlengelse i enkelte tilfeller. Kommuner med innbyggere med utviklingshemming får tilskudd som skal gjøre dem i stand til å oppfylle kommunens plikt til å gi denne gruppen innbyggere et tilfredsstillende tilbud. Ungdom med utviklingshemming skal for eksempel få et tilpasset utdanningstilbud av kommunen.»

Disse medlemmer registrerer at i flere tilfeller får elever avslag på slik støtte. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at elever med større tilretteleggingsbehov får en reell mulighet til å velge et år på folkehøgskole. Dette er i tråd med målet om likeverdige muligheter og tilrettelegging for deltakelse i utdanning og samfunnsliv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at både privat næringsliv og viktige områder innen det offentlige, som blant annet helsesektoren og skolesektoren, gjennom mange år har hatt vanskeligheter med å få tak i nok kvalifisert personell. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at ressursene som staten bevilger, må prioriteres strengt. Utdanningstilbud innen retninger som er etterspurt i arbeidslivet, må prioriteres for å sikre fremtidig verdiskaping og velferd. Folkehøgskolene utgjør et alternativt tilbud som mange har glede av, men disse medlemmer mener at mer konkrete og arbeidsmarkedsrettede utdanningstilbud bør prioriteres.

Disse medlemmer viser ellers til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås et kutt på 100 mill. kroner på denne posten.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen på denne posten med 20 mill. kroner for å styrke folkehøgskolenes tilbud til unge utenfor arbeid eller utdanning.

Post 71 Tilskudd til Folkehøgskolerådet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 72 Tilskudd til Nordiska folkhögskolan

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

8.2 Kap. 254 Studieforbund mv.

Post 70 Tilskudd til studieforbund

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 73 Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlem fra Venstre er bekymret for at det i dag er for stor kvalitetsvariasjon når det gjelder voksenopplæringen.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en kvalitetsreform for voksenopplæringsskoler og -sentre, med mål om å heve kvaliteten i språkopplæringen og forberedende opplæring for voksne.»

8.3 Kap. 256 Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 256 post 1 foreslås redusert med 10 mill. kroner for et kutt i byråkrati i HK-dir.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor bevilgningene til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse reduseres i henhold til et 5 pst. effektiviseringskutt ut over ABE, som summerer seg til 26,7 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

8.4 Kap. 3256 Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Post 1 Inntekter ved oppdrag

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 2 Inntekter fra refusjoner mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

8.5 Kap. 257 Kompetanseprogrammet

Post 70 Tilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 257 post 70 foreslås økt med 15 mill. kroner for å innføre et treårig bransjeprogram rettet inn mot ansatte i SFO for å øke kvaliteten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Kompetanseprogrammet er et viktig virkemiddel for å gi voksne reelle muligheter til å lære hele livet og for å sikre arbeidslivet tilgang på nødvendig kompetanse. Flertallet mener bransjeprogrammene har vist gode resultater, men at ordningene fortsatt er små i omfang og mangler den strategiske innretningen som er nødvendig for å møte de store kompetanseutfordringene i næringslivet.

Flertallet understreker at regjeringens oppfølging ikke i tilstrekkelig grad adresserer de sektorene der behovet er størst, som industri, energi, helse, IKT og beredskap. Det er etter flertallet vurdering nødvendig med større fleksibilitet, kortere og mer modulbaserte tilbud og bedre samarbeid med fagskoler og andre relevante utdanningsmiljøer.

Videre mener flertallet at insentivordningene for livslang læring må styrkes, forenkles og målrettes bedre mot små og mellomstore bedrifter, som ofte har størst behov, men minst kapasitet til å benytte seg av ordningene. Det er behov for en tydeligere retning og samordning av programmets virkemidler, slik at voksne får faktisk frihet til å skape sin egen kompetansevei, og at bedriftene får tilgang til kritisk kompetanse.

Flertallet mener at Kompetansepluss er en viktig ordning for å styrke grunnleggende ferdigheter, men at regjeringen i liten grad viser hvordan ordningen skal skaleres og videreutvikles slik at flere voksne kan ta del i videre opplæring og kvalifisering.

8.6 Kap. 258 Tiltak for livslang læring

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, ser med stor bekymring på ferske tall fra Nav som viser at 700 000 personer i yrkesaktiv alder sto utenfor arbeid og utdanning ved utgangen av 2024. Mange av de som står utenfor, er mennesker som både evner og ønsker å bidra i arbeidslivet hvis forholdene legges til rette. Flertallet vil vise til at komiteen tidligere har omtalt at Norges største sammenslutning av offentlig eide arbeids- og inkluderingsbedrifter, Kopano, har igangsatt prosjektet Karrierepasset som et verktøy for realkompetansevurdering og karriereveiledning. I prosjektet har de utviklet Kompetansedatabasen – et rammeverk som inkluderer kompetansebeskrivelser for 3 000 yrkesroller basert på SSBs Yrkeskatalog og internasjonale rammeverk. De har siden inngått en intensjonsavtale om å overføre Kompetansedatabasen til Sikt, slik at den kan bli en nasjonal database. Databasen vil da bli en integrert del av Sikt sitt arbeid med å utvikle og drifte en helhetlig nasjonal infrastruktur for å samle og dele data om utdanning og kompetanse og bidra til å møte behovene for relevant kompetanse i arbeidslivet. Det vil også understøtte utdanningssystemets mulighet til å foreta realkompetansevurdering i forbindelse med opptak og innpasning. Flertallet ber regjeringen komme tilbake til Stortinget om dette på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at dersom Norge fortsatt skal være et bærekraftig velferdssamfunn, må det skapes flere jobber i privat næringsliv, samtidig som flere av de som står utenfor arbeid, må inkluderes. Kunnskap og kompetanse er avgjørende for å nå dette målet, og disse partiene har prioritert kompetansepolitikken gjennom flere stortingsmeldinger og strategier.

Et viktig prinsipp har også vært at utdanning skal være tilgjengelig for alle gjennom livsløpet og i ulike livssituasjoner og uavhengig av hvor en bor.

Disse medlemmer mener at regjeringen mangler en tydelig samlet strategi for livslang læring. Det presenteres få konkrete tiltak som gjør det enklere for voksne å ta etter- og videreutdanning. Det er behov for bedre sammenheng mellom utdanningssystemet, arbeidslivet og virkemiddelapparatet, samt bedre tilgang til fleksible opplæringsformer.

Disse medlemmer viser til at en stor del av arbeidsstyrken står utenfor arbeid og utdanning, og at mange av disse har kompetanse som ikke fanges opp av dagens systemer. Disse medlemmer mener at bedre og mer standardiserte ordninger for realkompetansevurdering og karriereveiledning er avgjørende for at flere skal kunne ta del i arbeidslivet og finne veier videre i utdanning.

Disse medlemmer understreker behovet for gode, nasjonale data- og kompetanseoversikter som kan brukes av både utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet for å identifisere kompetanse, kartlegge behov og legge til rette for målrettet kvalifisering og innpasning.

Forrige kapittel
Neste kapittel