Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås et gjennomgående 5 pst. effektiviseringskutt på de fleste statlige direktorat, inkludert Utdanningsdirektoratet, utover ABE. For Utdanningsdirektoratet summerer det seg til 21 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 70 Tilskudd til læremidler mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Venstre, påpeker viktigheten av å bevare og styrke nynorsk som undervisningsspråk for å sikre reell språklig likestilling i Norge. Mange nynorskelever sliter med at mange digitale læremidler ikke finnes på nynorsk. Dette gjelder spesielt læringsverktøy som er mye brukt, men ikke faller inn under læremiddeldefinisjonen i opplæringslova. Flertallet støtter Noregs mållag, som i sitt høringsinnspill skriver:

«Det motarbeider målet om å leggje til rette for at nynorskelevane skal ha likeverdig høve til å meistre eige språk, som bokmålselevane.»

Komiteens medlem fra Venstre viser i den forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å opprette en egen tilskuddsordning for å sikre digitale læringsverktøy og læremiddel på nynorsk.

Post 1 Inntekter ved oppdrag

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der bevilgningen til Sørsamisk kunnskapspark i Hattfjelldal, drift av samisk videregående skole i Karasjok og samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino foreslås redusert med 20 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 2 Salgsinntekter mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 2 Salgsinntekter mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 70 Freds- og menneskerettighetssentre

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 224 post 70 foreslås økt med 3 mill. kroner som skal øremerkes driftstilskudd til Antirasistisk senter.

Post 71 Det europeiske Wergelandsenteret

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 60 Tilskudd til landslinjer

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 61 Rentekompensasjon for investeringer i læringsarenaer og større utstyr som bidrar til mer praktisk og variert opplæring

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har etablert en rentekompensasjonsordning for å styrke arbeidet med en mer praktisk og variert skole. Ordningen skal gjøre det enklere for kommunene å investere i læringsarenaer, utstyr og inventar på 5.–10. trinn, slik at flere elever får tilgang til praktiske arbeidsformer i undervisningen.

Disse medlemmer fremhever at ordningen gir kommunene økonomisk handlingsrom til å gjennomføre investeringer som ellers kunne vært krevende. Den bidrar til å heve kvaliteten og relevansen i opplæringen og til å nå målet om en mer variert og motiverende skole for alle elever.

Videre viser disse medlemmer til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, der kommunerammen styrkes med 7,2 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til regjeringens forslag om å øke investeringsrammen for rentekompensasjonsordningen ved innkjøp og investering i utstyr, inventar og læringsarenaer på 5.–10. trinn. I Perspektivmeldingen trekkes rentekompensasjon frem som et eksempel på ordninger som bidrar til å omgå handlingsregelen og det finanspolitiske rammeverket. Disse medlemmer er tvilende til om rentekompensasjonsordningen vil bidra til å gjøre skolen mer praktisk og variert. Disse medlemmer viser til at kommunene står i den svakeste kommuneøkonomien på flere tiår, noe som svekker deres mulighet til å prioritere nye investeringer i skolebygg, selv med rentekompensasjonsordninger.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en evaluering av om rentekompensasjonsordningen for utstyr og læringsarenaer for 1.–10. trinn har ønsket effekt, sett i lys av kommunenes økonomiske situasjon og manglende mulighet til å ta opp nye lån.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres forslag til alternativt statsbudsjett for 2026, hvor det foreslås å bevilge penger til mer praktisk og variert undervisning i matematikk og naturfag, både i klasserommet og andre arenaer som Newton-rom og talentsenter.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å reversere utvidelsen av rentekompensasjonsordningen fra 2025 da det er lite etterspørsel etter ordningen. Reverseringen summerer seg til 40 mill. kroner.

Post 62 (Ny) Gratis halvdagsplass SFO 4. klasse i levekårsutsatte områder

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der det foreslås å bevilge 142 mill. kroner på kap. 225 post 62 (ny post) for å innføre gratis halvdagsplass på SFO i 4. klasse i levekårsutsatte områder. Tiltaket skal gjelde fra 1. august 2026.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslaget i budsjettforliket om gratis halvdagsplass i SFO for 4. trinn i levekårsutsatte områder. Disse medlemmer mener at en ytterligere utvidelse av gratisordningen er uansvarlig når SFO allerede har store utfordringer knyttet til bemanning, kvalitet og reell finansiering.

Erfaringene fra 1.–3. trinn viser at gratisordningen har økt antall barn i SFO uten at kommunene har tilgang på nok ansatte eller midler til å sikre et forsvarlig tilbud. Disse medlemmer vil påpeke at en utvidelse vil forsterke presset på arbeidskraft og svekke kvaliteten ytterligere, særlig for barn med særskilte behov.

Post 63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås et kutt på 30 mill. kroner på denne posten.

Post 64 Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 65 Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 66 Tilskudd til skoleturer i forbindelse med handlingsplan mot antisemittisme

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det foreslås å doble bevilgningen til skoleturer i forbindelse med handlingsplanen mot antisemittisme med 17,6 mill. kroner.

Post 67 Tilskudd til opplæring i kvensk eller finsk

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås et kutt på 2 mill. kroner på denne posten.

Post 68 Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 69 Tiltak for fullføring og kvalifisering i videregående opplæring

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 225 post 69 foreslås redusert med 465,9 mill. kroner for å avvikle tilskuddet til arbeid med flere lærlingplasser som tiltak for fullføring av videregående opplæring og heller innlemme disse midlene i rammetilskuddet til fylkeskommunene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at lærlingtilskuddet gjør det mer attraktivt for bedrifter å ta inn lærlinger. Flertallet viser til at lærlingtilskuddet har stått stille i reell verdi siden 2022, og at det medfører at en større del av regningen for fag- og yrkesopplæringen skyves over på bedriftene.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av konsekvensene av at lærlingtilskuddet ikke har blitt prisjustert over flere år, herunder hvilken betydning dette har for tilgangen på læreplasser, og komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett 2026.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett, der bevilgningen på kap. 225 post 69 foreslås redusert med 480,9 mill. kroner og innlemmet i rammetilskuddet til fylkeskommunene.

Fagbrev på jobb

Komiteen mener at fagbrev på jobb i større grad bør være et tilgjengelig tilbud i alle fylkeskommuner, som et alternativ til praksiskandidatordningen, og mener det er viktig å styrke denne ordningen. Fagbrev på jobb når en viktig gruppe voksne som kan ha høy terskel for å ta et fagbrev, og vil kunne føre til at enda flere kan fullføre med fagbrev samtidig som de er i arbeid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, understreker at da fullføringsreformen trådte i kraft 1. august 2024, sikret den alle ungdommer rett til å fullføre videregående utdanning med enten studie- eller yrkeskompetanse. Med dette fikk ungdommer og voksne rett til å fullføre og oppnå kompetanse, enten yrkeskompetanse eller for videre studier. Over en tiårsperiode var målet at reformen skulle føre til et mer fleksibelt skolesystem som tar større hensyn til den enkelte ungdom og voksne, og dens livssituasjon, bakgrunn, forutsetninger og ambisjoner for framtida. Målet var at retten til utdanning skal bli realisert for flere enn i dag. Behovet for å styrke retten til utdanning for den enkelte er viktig, og med fullføringsreformen følger mange små og store grep som skal hindre utenforskap.

Komiteens medlem fra Venstre er svært kritisk til at regjeringen sammen med Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har valgt å legge ned tilskuddene for fullføring og kvalifisering i videregående opplæring, og frykter at dette vil føre til lavere prioritering av unges rett til fullføring framover. Dette medlem mener det er viktig at regjeringen tar grep for å forhindre at unges rett til å fullføre videregående skole ikke ender opp med å undergraves. I den forbindelse viser dette medlem til Venstres alternative budsjett, hvor det foreslås å bevare og styrke ordningen med 200 mill. kroner.

Post 74 Prosjekttilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Pirion er en stiftelse som i over 20 år har jobbet for å stimulere språk- og kulturarbeidet i barnehagene. Arbeidet deres utgjør et viktig tiltak for å fremme og styrke nynorsk i barnehagen, og etter dette medlems syn burde stiftelsen motta direktestøtte fra statsbudsjettet. I den forbindelse viser dette medlem til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås direktestøtte til Pirion på 0,4 mill. kroner.

Dette medlem understreker at 25. juni er det største terrorangrepet i Norge etter 22. juli 2011, og at svært mange er berørt. To mennesker ble drept, flere titalls skadd, og over fem hundre var tett på og ble i ulik grad preget av erfaringen. Forskning fra C-REX viser at mange skeive som ikke var til stede, har blitt mer forsiktige med å vise sin identitet og delta på skeive arrangementer i ettertid. Dette medlem tar på alvor informasjon i høringsinnspillet til Støttegruppa 25. juni om at:

«Kunnskapen om begge disse temaene er generelt lav i samfunnet, også blant lærere. Det gjør at det kan være vanskelig å snakke om og undervise om. Derfor trengs det kunnskapsbaserte ressurser som lærere kan støtte seg på. Støttegruppa er godt i gang med å etablere et troverdig kunnskapsarbeid rundt 25. juni, men trenger støtte for å kunne drive arbeidet videre.»

Dette medlem viser til at Støttegruppa 25. juni mottar driftsmidler over Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett, foreslått til 3,6 mill. kroner for 2026. Det er dette medlems forståelse at Støttegruppa 25. juni i tillegg ser behov for et eget kunnskapsprosjekt for å dokumentere, tilgjengeliggjøre og formidle historien om terroren 25. juni 2022, med skolen som hovedmålgruppe, og at driftsmidlene ikke dekker både drift og prosjekt. Dette medlem viser i den forbindelse til at kunnskapsarbeid om både 22. juli 2011 og 10. august 2019 på ulike måter støttes over Kunnskapsdepartementets budsjett.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for kunnskapsarbeid og -formidling om terrorangrepet 25. juni 2022, knyttet opp mot relevante læreplanmål på ungdomstrinnet og i videregående skole, i samarbeid med Støttegruppa 25. juni.»

Dette medlem viser i den forbindelse til Venstres alternative budsjett, hvor det foreslås å støtte et kunnskapsprosjekt i tilknytning til Støttegruppa 25. juni med 2 mill. kroner.

Post 75 Grunntilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteen viser til at entreprenørskap i utdanningen er viktig for å utvikle kreativitet, initiativ og verdiskaping. Tilbud som Ungt Entreprenørskap gir barn, unge og studenter praktisk erfaring med innovasjon og samarbeid med næringslivet.

Komiteen mener at entreprenørskap bør styrkes som en integrert del av utdanning på ulike nivåer, fordi disse ferdighetene er etterspurt i arbeidslivet og bidrar til omstilling, nye arbeidsplasser og regional utvikling. Det må legges bedre til rette for samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og næringsliv, slik at flere elever og studenter får mulighet til å utvikle idéer og skaperkraft.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til Andøya Space med 7 mill. kroner, se omtale under kap. 275 post 70.

Disse medlemmer vil videre vise til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås et kutt på 10 mill. kroner for å avvikle støtten til FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold og faktisk.no.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det foreslås å redusere bevilgningen til FRIs tilbud Rosa kompetanse med 2,2 mill. kroner, for å erstatte disse kursene med kurs fra offentlige institusjoner som kan sikre en faglig forsvarlig opplæring med romslige rammer for kjønnsrollene. Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative budsjett også foreslår å styrke Lister kompetanse med 4 mill. kroner.

Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Lokalt handlingsrom

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet understreker at norske skoler har svært ulike behov, forutsetninger og utfordringer. Disse medlemmer mener derfor at statlige satsinger i større grad bør ta høyde for lokale variasjoner og gi skolene handlingsrom til å iverksette tiltak som treffer deres faktiske situasjon. Etter disse medlemmers syn er det skolene selv som best kjenner elevgruppen, det lokale arbeidsmiljøet og de forholdene som påvirker trivsel, trygghet og læring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre viser til at skolene står i et komplekst utfordringsbilde, med økende fravær og mistrivsel, mobbing, vold og trusler, manglende bemanning, høyt sykefravær blant ansatte og bekymringsfulle faglige resultater. Disse medlemmer mener at slike utfordringer best håndteres når skolene får fleksible rammer til å sette inn tiltak som virker i deres egen hverdag – både i undervisningen, i laget rundt eleven og i det bredere skolemiljøet.

Disse medlemmer mener også at utviklingsarbeid i skolen bør springe ut fra profesjonens egne vurderinger og lokale behov. Når alle skoler forventes å delta i de samme utviklingsprosjektene, risikerer man at ressursene ikke treffer godt nok. Disse medlemmer viser til Utdanningsdirektoratets anbefalinger om mer lokal initiativkraft og mener skolene bør ha mulighet til å prøve ut tiltak og pilotprosjekter som senere kan komme flere til gode.

På denne bakgrunn understreker disse medlemmer viktigheten av ordninger som styrker skolens egen mulighet til å finne lokale løsninger, løfte læringsmiljøet og møte elevenes behov på en treffsikker og helhetlig måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at detaljstyrte statlige ordninger ofte blir for snevre, og at mange skoler derfor faller utenfor selv om behovene er store. Det er også betydelige forskjeller mellom skoler i samme kommune, eksempelvis mellom byskoler og distriktsskoler, og disse medlemmer mener at ressursene bør fordeles slik at de faktisk når frem til hver enkelt skole etter behov, og ikke forsvinner i generelle kommunale prioriteringer.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det på kommunerammen foreslås å bevilge 1 mrd. kroner øremerket utvikling og innkjøp i grunnskolen og 300 mill. kroner øremerket utvikling og innkjøp til videregående skoler.

Læremidler

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre understreker at det er viktig at elever får tilgang på oppdaterte fysiske lærebøker uavhengig av hvor i landet de bor. Riksrevisjonens ferske rapport om læremiddelsituasjonen viser at bare én av tre lærere i grunnskolen opplever å ha de læremidlene de trenger, og over 60 pst. av lærerne bruker fortsatt bøker fra 2006-reformen. Ulovlig kopiering er omfattende. Utilstrekkelig økonomi er den viktigste årsaken til læremiddelmangelen. Det er store forskjeller fra skole til skole.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til innkjøp av trykte lærebøker med 500 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, hvor det foreslås å øke tilskuddspotten for fysiske lærebøker med 25 mill. kroner. Videre viser dette medlem til at flere høringsinstanser påpeker at det er et problem at midler til fysiske læremidler ikke faktisk når frem til elevene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta nødvendige grep for å sørge for at midler som tildeles til flere fysiske læremidler i skolen over kap. 226 post 21 i statsbudsjettet, faktisk fører til flere fysiske læremidler i skolen.»

Digitale ferdigheter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre viser til at fremveksten av ny teknologi gir betydelige muligheter og utfordringer i samfunnet, arbeidslivet og skolen. Barn og unge har i sin hverdag behov for digitale ferdigheter. Digitaliseringen er en del av ikke bare fremtidens, men dagens arbeidsliv. Samtidig kommer digitaliseringen med betydelig risiko når det gjelder barn og unge. Derfor må digitale læremidler kvalitetssikres, og det må være høy kompetanse ute på skolene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, ser med bekymring på lærere som opplever at de ikke får den nødvendige støtten eller verktøyene de trenger for å ta kontroll over bruken av kunstig intelligens, spesielt språkmodeller, i skolen. Flertallet understreker at dette ikke bare handler om juks og vurderingssituasjoner, men at språkmodeller brukes i ordinære undervisningssituasjoner, og at alle lærere ikke har tilgang til låste nettlesere i undervisningen. Det finnes situasjoner der KI er et nyttig og integrert verktøy i undervisningen, men det er nødvendig at lærerne settes i stand til å kontrollere bruken, fordi frislipp kan ha negativ påvirkning på barns og unges skriveferdigheter, evne til selvstendig resonnering og eierskap til egen tenkning, læring og skriving. Dette må etter flertallets syn spesielt ses i sammenheng med utviklingen og prioriteringen av elevenes skriveferdigheter.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for en nasjonal ordning for å gjøre låste nettlesere tilgjengelig for alle skoler for bruk i undervisning.»

Realfag

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener Norge trenger et realfagsløft i skolen. Disse medlemmer peker på at regjeringen bevilger mer penger til en mer praktisk skole, og at praktisk og variert undervisning vil bidra til økt motivasjon og bedre læring. Kompetanse innen realfag er avgjørende for næringslivets konkurransekraft, for en grønn og effektiv omstilling og for å sikre norsk beredskap. Etter disse medlemmers syn er det derfor nødvendig å få flere til å velge realfaglige utdanningsløp.

Disse medlemmer understreker også behovet for å senke terskelen for å velge matematikk i videregående opplæring, og viser til regjeringens arbeid med å gjennomgå og foreslå endringer i læreplanene i matematikk.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti mener regjeringens manglende satsing på realfag bremser næringslivets konkurransekraft, bremser en grønn og effektiv omstilling og svekker norsk beredskap.

Disse medlemmer ser med bekymring på fallende resultater i naturfag og matematikk både i barneskolen og ungdomsskolen.

Resultatene fra TIMSS 2023 viste en tilbakegang i resultatene i naturfag på ungdomstrinnet, og at norske elevers prestasjoner i naturfag på ungdomstrinnet ligger en god del under de andre nordiske landene. Disse medlemmer mener det er behov for en ny satsing på ungdomsskolen for å gi elevene en mer tilpasset og praktisk opplæring.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre foreslår et større realfagsløft og har lagt frem flere konkrete tiltak for å styrke elevenes ferdigheter og rekruttering til realfagene. Høyre vil ha en tiårig realfagsstrategi med flere kraftfulle grep, blant annet en øremerket satsing på å gi flere lærere i matematikk og naturfag videreutdanning, talentsenter i alle regioner, bedre intensivundervisning til elever i regning og mer praktisk og variert undervisning i realfagene.

Skal Norges omstillings- og konkurranseevne sikres, er man nødt til å lykkes med å styrke realfagskompetansen hos elevene og sikre rekruttering av studenter og kandidater til realfagsutdanningene og relevante teknologiske fag. Det krever en langsiktig og koordinert satsing på alle nivå i utdanningssystemet og samarbeid med relevante fagmiljøer.

Disse medlemmer viser til Høyres forslag om en realfagsstrategi for å fremme utvikling av realfagskompetanse og rekruttering av realfagskandidater til utdanning og arbeidsliv, jf. Dokument 8:151 S (2022–2023) og Innst. 351 S (2022–2023).

Disse medlemmer viser til at realfagene i særlig grad egner seg for mer praktisk og variert undervisning, ettersom fagene naturlig åpner for utforskning, eksperimentering og konkrete arbeidsformer som enkelt kan knyttes til elevenes erfaringer. Det vises til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 40 mill. kroner til mer praktisk og variert undervisning på 5.–10. trinn som del av et realfagsløft. Satsingen omfatter blant annet etablering av flere Newton-rom, en læringsarena som bruker praktisk utstyr for å fremme læring gjennom aktivitet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har faset ut Lektor 2-ordningen for realfag. Lektor 2-ordningen gir skolene mulighet til å samarbeide med næringsliv og fagmiljøer, slik at elever får undervisning med bidrag fra fagpersoner som arbeider med realfag i arbeidslivet. Ordningen har styrket relevansen, motivasjonen og praktisk tilnærming i realfagsundervisningen. Disse medlemmer er uenige i avviklingen og mener at ordningen må gjeninnføres. I Høyres alternative budsjett foreslås derfor en bevilgning på 10 mill. kroner.

Nivådeling

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at økt bruk av fleksibel nivådeling er et viktig verktøy. Det kan bidra til bedre læringsutbytte for alle elever, både de som trenger ekstra hjelp, og de som har kommet lengre og trenger mer avanserte utfordringer. I et mer mangfoldig klasserom er ulike former for nivådeling enda viktigere for å sikre at lærere klarer å tilpasse undervisningen for alle elever, og sikre at elever opplever progresjon og mestring i skolehverdagen.

Disse medlemmer mener nivådeling bør utprøves i større grad, og viser til Høyres alternative budsjett for 2026, der 20 mill. kroner omprioriteres fra denne posten til å ha økt bruk av nivådeling i basisfagene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Venstre, viser til at det allerede er mulig å dele elever i grupper etter faglig nivå i avgrensede perioder når dette er nødvendig for at elever skal få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Slik fleksibel organisering brukes i skolen i dag og kan være et effektivt virkemiddel for å gi elever mulighet til å hente inn faglig etterslep.

Kompetanseløftet i spesialpedagogikk og inkluderende praksis

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen Solberg lanserte et stort og varig kompetanseløft på det spesialpedagogiske området, med særlig vekt på PP-tjenesten gjennom Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO.

I et nytt helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i skolen vil kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis bli ivaretatt i tilskuddsordningene for kollektiv kompetanseutvikling. Flertallet viser til Funksjonshemmedes fellesorganisasjons (FFO) og Unge funksjonshemmedes høringsuttalelse, der de er bekymret for at kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis ikke er ferdig oppbygget ute i kommunene, og frykter at omleggingen vil føre til at fagområdene spesialpedagogikk og inkluderende praksis forsvinner i andre kompetansehevingsområder. Det etterlyses fortsatt behov for økt kompetanse i kommunene.

Flertallet mener at bekymringene må tas på alvor, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at spesialpedagogikk og inkluderende praksis er en tydelig prioritet i tilskuddsordningen for kompetanseutvikling i 2026, og at regjeringen evaluerer tilskuddsordningen etter to år.»

Nasjonal veileder for elever med spesifikke lærevansker

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til udisponerte midler under kap. 226 post 21 og mener regjeringen bør bruke mer av dette til å styrke det spesialpedagogiske tilbudet. Flertallet viser til høringsinnspill fra Dysleksi Norge, som foreslår å etablere en nasjonal faglig veileder for elever med spesifikke lærevansker, herunder dysleksi, dyskalkuli og utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD), for å sikre tydeligere praksis, kvalitet og tidlig innsats. Flertallet mener dette er en god idé.

Skolemiljø

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er et betydelig behov for psykologer og helsesykepleiere i skolen. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til et prøveprosjekt med digital tilgang til helsesykepleier og psykolog i videregående skole.

Disse medlemmer vil videre påpeke at modellen med Sosialagenter i Osloskolen viser gode resultater. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner for å styrke denne ordningen.

Skolefravær

Komiteens medlem fra Venstre understreke viktigheten av en målrettet innsats for å få ned det ufrivillige fraværet som deler av norsk skole preges av i dag. Det er for mange pulter som står tomme i norske klasserom i dag, og elevene det gjelder, risikerer å falle ut av skolen med de negative konsekvensene det vil ha for deres videre liv. I den forbindelse viser dette medlem til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en tiltakspakke for å redusere fraværet i grunnskolen til en kostnad på 200 mill. kroner.

Alternative opplæringsarenaer og skolesupplerende tilbud

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener det må legges til rette for flere alternative opplæringsarenaer og skolesupplerende tilbud som gir en annen vei til læring, for elever som står i fare for å droppe ut av skolen, eller for elever som er skoletrøtte og trenger et motivasjonsløft utenfor klasserommet. Flertallet viser til at dette er viktige læringsarenaer som lykkes godt med å inkludere og motivere elever som trenger mestring på siden av den ordinære skolegangen. Dette er arenaer og aktører som utfyller og utfordrer måten det drives opplæring og undervisning på i skolen, og som kan være et godt tillegg for alle elever. Flertallet mener at skolene må samarbeide tettere med disse alternative opplæringsarenaene, og at kommunene må legge godt til rette for dette, slik at flere elever får tilpasset opplæring.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der kommunene får en økning i frie inntekter på 20 mill. kroner til å etablere og styrke alternative opplæringsarenaer og skolesupplerende tiltak.

Sommerskole

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at læringstap over sommerferien kan sette elever faglig tilbake en måned, og for elever med det vanskeligste utgangspunktet kan det tilsvare så mye som tre måneders undervisning (Kunnskapssenter for utdanning, UiS). Sommerskole er et viktig tiltak for å gi elever faglig og sosial støtte i perioden mellom skoleårene, der elever kan repetere grunnleggende ferdigheter og møte læring i mindre grupper. Det kan også bidra mestring, motivasjon og gjenoppdaget læringsglede.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 20 mill. kroner i kommunerammen til sommerskole i lesing og regning i levekårsutsatte områder. Det tilsvarer omtrent en uke sommerskole til ca. 4 000 elever.

Forskning, evaluering og data for vurdering av kvalitet i skolen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil påpeke viktigheten av nasjonale prøver og deltagelse i internasjonale undersøkelser som PISA, TIMSS og PIRLS. Til sammen gir disse undersøkelsene viktig innsikt i norske elevers kunnskaper i grunnleggende fag og gjør det mulig å lære av andre land som lykkes med å forbedre elevenes resultater. Informasjonen fra PISA og de andre internasjonale studiene er en viktig del av kvalitetsvurderingssystemet og bidrar til økt kunnskap hos skoleledere, skoleeiere og nasjonale myndigheter. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen har varslet at den vil endre de nasjonale prøvene slik at de ikke lenger gir styringsinformasjon om hvordan det går med elevenes lese- og regneferdigheter.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, innen første kvartal 2026, redegjøre for hvilken styringsinformasjon som skal være tilgjengelig fra kartleggingen av elevenes og skolenes resultater når regjeringen avvikler nasjonale prøver.»

Disse medlemmer mener at gode kartleggingsprøver på 1., 2. og 3. trinn er et nødvendig verktøy for å styrke elevenes læring og lykkes med tidlig innsats. For at skoleeiere, skoleledelse og lærere i profesjonsfellesskap skal kunne jobbe systematisk med kvalitetsutvikling, må det finnes et pålitelig system for å kartlegge elevenes ferdigheter. Gode kartleggingsprøver gir skoleeier, skoleledelse og lærerne et tydelig bilde av elevenes ståsted og behov, og gjør det mulig å følge opp skoler og elever med større utfordringer. Disse medlemmer mener at kartleggingsprøver på 1. og 2. trinn bør være obligatoriske, slik at alle elever får en tidlig og systematisk vurdering av grunnleggende ferdigheter. Dette er også viktig for at man tidlig kan identifisere dysleksi og andre språk- og lærevansker. Disse medlemmer understreker samtidig at det er behov for å se på innretningen av prøvene, med sikte på å sikre at de treffer enda bedre, og gir mest mulig relevant og pedagogisk nyttig informasjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2026, hvor 30 mill. kroner på kap. 226 post 21 omprioriteres for å sikre bedre obligatoriske kartleggingsprøver, videreføring av nasjonale prøver og innføring av en skolemiljøundersøkelse. Disse medlemmer ønsker at skolene skal ha et systematisk grunnlag for å følge opp elevenes læring og trivsel, og slik at lærere, skoleledere, skoleeiere og nasjonale myndigheter kan sette inn tidlige og målrettede tiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker betydningen av blant annet PISA-, TIMSS- og PIRLS-undersøkelsene. Samlet gir de viktig innsikt i norske elevers ferdigheter i grunnleggende fag og åpner for læring fra land som lykkes med å forbedre elevenes resultater. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen arbeider med å utvikle et nytt kvalitetsutviklingssystem for skolen. Det skal blant annet utvikles nye prøver med læringsstøttende formål og en ny skolemiljøundersøkelse som skal gi lærerne bedre og mer treffsikre verktøy enn de har i dag. De nye prøvene skal erstatte dagens nasjonale prøver. Frem til de nye prøvene er på plass, fortsetter de eksisterende nasjonale prøvene. Disse medlemmer understreker viktigheten av at det fortsatt skal gis god styringsinformasjon til beslutningstakere.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er bekymret for manglende kunnskap om norske elevers skriveferdigheter. Det er nødvendig med kunnskap om elevenes grunnleggende ferdigheter for å kunne følge utviklingen og sikre at de lærer det de skal. Fra 2003 til 2015 ble det gjennomført nasjonale utvalgsprøver i skriving i regi av Skrivesenteret for å avdekke skriveferdighetsnivået til norske skoleelever. På grunnlag av informasjonen fra disse prøvene ble det utviklet læringsressurser som skolene kunne ta i bruk for å styrke skriveopplæringen i skolen og skriveferdighetene til elevene. Resultatene fra de sist gjennomførte nasjonale utvalgsprøvene i skriving (2015) viste at i overkant av 30 pst. av elevene på 5. og 8. trinn i norsk skole lå under forventet ferdighetsnivå i skriving. Det var en svært liten andel elever som hadde meget god skrivekompetanse. I 2016 avsluttet Utdanningsdirektoratet arbeidet med å utvikle læringsstøttende nasjonale utvalgsprøver i skriving. På grunn av nedleggingen ble læringsressursene som skolene trenger for å utvikle elevenes skriveferdigheter, ikke lenger utviklet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkepartis alternative budsjett også foreslår å redusere bevilgningen til nasjonale prøver med 280,5 mill. kroner for å redusere antall prøver.

Komiteens medlem fra Venstre viser i den forbindelse til Dokument 8:10 S (2025–2026) Representantforslag om løft for læring – en styrking av elevenes grunnleggende ferdigheter, hvor det foreslås at regjeringen bes utvikle nasjonale læringsstøttende utvalgsprøver i skriving for elever fra mellomtrinnet til ungdomstrinnet.

Læreren og laget rundt eleven

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at flere lærere underviser klasser der mer enn en tredjedel av elevene strever med språk, fag eller atferd eller har særskilte behov. Flere unge har psykiske helseplager og ulike diagnoser. De har også vært en økning i antall elever med innvandrerbakgrunn, og flere starter på skolen med bekymringsfullt svake norskferdigheter. Samtidig er det langt flere elever som sliter med lesing og regning, særlig elever med det vanskeligste utgangspunktet. Lærere opplever at de står mer alene i klasserommet, uten tilstrekkelig støtte, verktøy eller tid til å følge opp elevene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre er derfor svært kritiske til at regjeringens forslag til statsbudsjett og budsjettforliket ikke inneholder økte midler som skal gå til å styrke laget rundt eleven, til tross for rekordhøy oljepengebruk. Et godt fungerende lag rundt læreren og eleven, med støtte fra blant annet miljøterapeuter, spesialpedagoger og rådgivere, er viktig for å sikre at elevene får nødvendig oppfølging, tidlig innsats og et trygt læringsmiljø. Disse medlemmer mener at styrking av laget rundt læreren og eleven er nødvendig for å frigjøre tid til kjerneoppgavene og sikre både læringskvalitet og elevenes trivsel. Disse medlemmer mener det er behov for flere tverrfaglige team som jobber på skolene eller i kommunene, blant annet for å følge opp fravær, dårlig skole- og læringsmiljø eller akutte konfliktsituasjoner med vold eller alvorlige trusler.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, hvor det foreslås å bevilge 300 mill. kroner i kommunerammen til å styrke laget rundt eleven.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkepartis alternative budsjett også foreslår en økning i bevilgningen til Dembras kurstilbud for lærerstudenter og lærere om antisemittisme og et bevilgningsforslag på 3 mill. kroner for å styrke lærerutdanningen når det gjelder kjønn og seksualitet.

Rekruttering til læreryrket

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det viktigste for elevers læring er en god lærer, og derfor har Høyre i regjering og opposisjon vært garantisten for å satse tungt på kvalitet i lærerutdanningen og lærernes kompetanse. Disse medlemmer er bekymret for at det er betydelig økning i andelen ukvalifiserte lærere i skolen, og at regjeringen har for lave ambisjoner på vegne av norske lærere og læreryrkets status, attraktivitet og viktighet for samfunnet og elevene. Disse medlemmer viser eksempelvis til at regjeringen har fjernet kompetansekrav for lærere som underviser i norsk, matematikk og engelsk, og at det foreslås betydelige kutt i videreutdanning av lærere, samtidig som svak kommuneøkonomi resulterer i strammere skoleøkonomi.

Disse medlemmer mener at mulighet for spesialisering og høyere lønn er et viktig tiltak for å øke rekruttering til læreryrket og beholde dyktige lærere i klasserommet. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg innførte en ordning med lærerspesialister for å gi lærere flere karriereveier i klasserommet, og at dette en ordning regjeringen Støre har kuttet uten å legge frem et alternativ.

Disse medlemmer viser til Høyres forslag til alternativt statsbudsjett for 2026, hvor det foreslås å gjeninnføre ordningen med lærespesialister, herunder 53 mill. kroner til 1 000 flere lærerspesialister i begynneropplæringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at regjeringen Støre har redusert og fjernet karakterkravene for å komme inn på lærerutdanningen. Disse medlemmer er bekymret for hvilke konsekvenser dette vil ha for både antall lærerstudenter som fullfører studiet, for kvaliteten på utdanningen og for statusen til læreryrket på sikt.

Disse medlemmer viser til at selv etter at regjeringen Solberg i 2016 økte inntakskravene til lærerutdanningen, økte søkningen til studiene frem til pandemien i 2020. Det var samtidig flere studenter som fullførte og besto lærerutdanningen etter innføringen av kravene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det er helt feil når det blir påstått at regjeringen har fjernet kompetansekravene i norsk, engelsk og matematikk. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i regjering holder fullt trykk på kompetanse i skolen, og vil at lærere i skolen skal ha en lærerutdanning. Det er viktig for å gi trygghet til både lærer og elever i klasserommet. Derfor har regjeringen for det første lovfestet krav om relevant lærerutdanning for å bli fast ansatt som lærer i skolen, etter tett dialog med partene i skolesektoren. Videre har regjeringen tydeliggjort at det kun er de som er ansatt i lærerstilling, som kan ha faglig ansvar for opplæringen. I tillegg gjelder kompetansekravene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt viser til at regjeringen stoppet «avskiltingen» som regjeringen Solberg innførte, av erfarne lærere, gjennom å innføre et unntak fra kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag for lærere som oppfylte ett av kravene for å bli ansatt som lærer før 1. januar 2014, og for lærere som har fullført tidligere allmennlærerutdanning. Disse medlemmer mener at skolene må ha bred fagkompetanse. Da er det er viktig at kommunene kan planlegge videreutdanning ut fra lokale behov, samtidig som man anerkjenner kompetansen til lærerne som har lang undervisningserfaring i fagene sine. Det gjør at kommunene kan bruke tid og ressurser på å sikre god fagkompetanse i bredden av skolens fag.

Komiteens medlem fra Venstre er av den oppfatning at læreren er den aller viktigste for elevenes læring, og for å snu den negative utviklingen i norsk skole er det nødvendig å satse på læreren. I den forbindelse vil dette medlem understreke at det var et feil av regjeringen å legge ned lærerspesialistordningen, som både bidro med kvalitetsheving inn i skolene og flere karriereveier for lærerne. I den forbindelse viser dette medlem til Venstres alternative budsjett, hvor det foreslås å gjeninnføre lærerspesialistordningen fra og med høsten 2026 til en bokført kostnad på 30 mill. kroner. Denne innføringen og satsingen ville ha medført 1 000 nye lærerspesialister fra og med høsten av.

Oppfølgingsordningen

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Dokument 8:171 S (2023–2024), hvor Høyre foreslo et forbedret skoleeierskap og en styrket oppfølgingsordning for skoler som over tid har svake resultater. Disse medlemmer viser til at oppfølgingsordningen har gode intensjoner, men vil fremheve at dagens ordning er for snever, for lite kvalitetssikret og ikke bidrar i tilstrekkelig grad til å forbedre læringsmiljøet og de faglige fellesskapene på den enkelte skole og i den enkelte kommune. Dette kan forklares både av at eksterne kompetansemiljøer ikke har noe mandat til å pålegge kommunene å arbeide etter faglige prinsipper, og at mange ikke har forutsetninger til å hjelpe kommunene.

Disse medlemmer vil derfor styrke og forbedre oppfølgingsordningen for kommuner med vedvarende svake resultater, og viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner mer til ordningen.

Samarbeid skole-næringsliv

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre vil understreke behovet for å legge bedre til rette for samarbeid mellom skoler og lokalt og regionalt næringsliv. Mange skoler ønsker en mer praktisk og variert undervisning, men møter store økonomiske hinder når de må stå alene om kostbart utstyr, verksteder og alternative læringsarenaer. Dette gir i dag store forskjeller mellom skoler og kommuner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at tettere samarbeid mellom skole og næringsliv vil kunne redusere kostnadene for skolene, samtidig som elevene får mer relevant, variert og meningsfylt opplæring. Næringslivet sitter med erfaring, kompetanse og moderne teknologi som kan styrke både utdanning, dannelse og motivasjon og bidra til at flere elever får tidlig innsikt i praktiske yrker og arbeidslivets krav. Et systematisk samarbeid vil også gi skolene bedre kjennskap til hvilke ferdigheter næringslivet trenger, samtidig som bedriftene får innsikt i skolens behov og oppdrag.

Flertallet vil vise til også store deler av organisasjonslivet kan bidra positivt gjennom tettere samarbeid med skolene og næringslivet. Flertallet er blant annet kjent med at det gjøres mye godt arbeid innen mekanikk gjennom foreninger som Amcar, Valdres Gatebil og Blå Kors på Bryne. Her er det et stort potensial for å utvikle modeller på tvers av frivilligheten, utdanning og næringsliv.

Flertallet mener derfor at regjeringen bør bidra til at ulike former for partnerskap mellom skole og næringsliv blir enklere å etablere og videreutvikle, slik at praktisk og relevant læring kan styrkes uavhengig av kommuneøkonomi og lokale tilfeldigheter.

Stiftelsen Lenken

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 226 post 21 foreslås økt med 1 mill. kroner for å øke støtten til Stiftelsen Lenken.

Støttegruppen etter 22. juli

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli gjør et viktig arbeid. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 250 000 for å sikre aktiviteten til støttegruppen.

Post 22 System for kompetanse- og karriereutvikling

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 226 post 22 System for kompetanse- og karriereutvikling foreslås redusert med 95 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at det kuttes i etter- og videreutdanning for ansatte i skolen, uten at det klargjøres hvilke fag og kompetanseområder som skal prioriteres. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at basisfagene, sammen med språkfag, spesialpedagogikk og veiledning, prioriteres på dette området.

Disse medlemmer understreker at lærere og skoleledere skal ha gode muligheter til å videreutvikle sin kompetanse. Skolen er en lærende organisasjon, og disse medlemmer mener videreutdanning er avgjørende både for kvaliteten i undervisningen og for å sikre at lærere kan stå i et langt yrkesliv.

Samtidig mener disse medlemmer at midlene bør prioriteres til fag der behovet antas å være størst, og der videreutdanning gir størst effekt på tvers av fagområder og for elevenes læring. Etter disse medlemmers syn gjelder dette særlig basisfagene, men også språkfag, spesialpedagogikk og veiledning, da kompetansen innen disse områdene ofte har betydning for hele opplæringen. Kravene til lesing og regning ligger til grunn i alle skolefag, og styrket kompetanse i eksempelvis norsk og matematikk kan derfor bidra til bedre læringsutbytte i flere fagområder.

Disse medlemmer viser til at den femårige lærerutdanningen innebærer at mange nyutdannede lærere kommer ut med kompetanse i færre undervisningsfag enn tidligere. I mange kommuner kan dette gi utfordringer for skolenes behovsdekning og medføre at lærere ikke får brukt kompetansen fullt ut eller må undervise i fag de ikke har formell undervisningskompetanse i. Disse medlemmer mener derfor at videreutdanningsordningene bør utformes slik at elever i størst mulig grad møter lærere med relevant kompetanse i fagene de undervises i.

På denne bakgrunn mener disse medlemmer at statlig støtte til videreutdanning bør rettes mot fag og kompetanseområder som best styrker skolens kjerneoppdrag og lærernes mulighet til å utvide og øke relevansen på sin faglige kompetanse. Videreutdanning i praktisk-estetiske fag bør etter disse medlemmers syn ikke prioriteres innenfor de statlige ordningene.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å redusere bevilgningene på denne posten med 131 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at gode lærere med solid og oppdatert kunnskap er nøkkelen til at elevene skal lære mer. Disse medlemmer viser til at disse partiene har fremmet mange nye tiltak de siste fire årene for å styrke satsingen på flere faglig oppdaterte og kvalifiserte lærere i klasserommet.

Disse medlemmer er i utgangspunktet positive til at det nye systemet for kompetanse- og karriereutvikling samler videreutdanning, lederutvikling, profesjonsveiledning og kollektiv kompetanseutvikling i én felles ordning for alle ansatte i barnehage, grunnskole, SFO, videregående opplæring, fagopplæring, PP-tjeneste og kulturskole.

Disse medlemmer merker seg imidlertid at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 innebærer en betydelig reduksjon i midlene til kompetansetiltak, samtidig som målgruppen for ordningen utvides betydelig. Dette gir en uttynningseffekt, med stor risiko for at langt færre lærere vil få innvilget sitt ønske om videreutdanning i 2026. Dette ble videre forverret i budsjettforliket, der mindretallet Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt foreslår et ytterligere kutt på 95 mill. kroner i satsingen på videreutdanning av lærere.

Disse medlemmer viser til at regjeringens nye system for kompetanseutvikling også forverrer vilkårene lærerne har for å gjennomføre videreutdanning. I det nye systemet får lærerne bare 25 pst. permisjon med lønn for å ta studier på halv tid, der det tidligere har vært 37,5 pst. Dette innebærer at ansatte må bruke mer av sin egen fritid til å ta videreutdanning.

I tillegg får kommunene krav om økt egenandel for å sende lærere til videreutdanning. Kommuner og fylkeskommuner må i den nye ordningen dekke 25 pst. egenandel for ansatte som tar videreutdanning. Dette er en økning fra dagens ordning, der egenandelen ligger mellom 0 og 15 pst. for lærere. Økningen er særlig problematisk for matematikk og naturfag, siden kommunene frem til nå har betalt null prosent i egenandel. For mange kommuner vil dermed den nye ordningen innebære en økonomisk merbelastning, og det går særlig ut over lærere i viktige basisfag.

Under videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet har engelsk, matematikk, norsk, norsk tegnspråk og samisk vært prioriterte fag. Det betyr at alle søknader godkjent av skoleeier i disse fagene får tilbud om videreutdanning. Disse medlemmer viser til at i den nye ordningen vil det være skoleeier som vurderer og prioriterer hvem som skal få ta videreutdanning og i hvilke fagområder ut fra lokale behov.

Komiteens medlemmer fra Høyre er derfor svært bekymret for at antall lærere som får videreutdanning, vil gå betydelig ned i 2026, særlig i fag som norsk, matematikk, naturfag og lesing. Disse medlemmer har lyttet til lærerorganisasjonenes bekymring om at færre lærere vil bli prioritert med ny innretning. For å sikre flere kvalifiserte lærere i klasserommet foreslås det i Høyres alternative budsjett derfor å øremerke 561 mill. kroner av videreutdanningspotten til lærere i matematikk, naturfag, norsk og lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter. Over 16 000 lærere mangler i dag fordypning i fagene de underviser i, og økt lærerkompetanse gir bedre undervisning.

Disse medlemmer viser til at kommuneøkonomien styrkes i Høyres forslag til alternativt budsjett, slik at kommunene kan få mer frihet til å investere i kompetanseheving.

Komiteens medlem fra Venstre understreker betydningen lærere har for å sørge for høy kvalitet i skolen. Dette medlem viser i den forbindelse til regjeringens strategi for å øke rekrutteringen til læreryrket. Her er gode muligheter for kompetanse- og karriereutvikling listet som første tiltak for å gjøre skolen til en attraktiv arbeidsplass. Dette medlem viser videre til regjeringens strategi for kompetanse- og karriereutvikling for ansatte i barnehage og skole, hvor det innledes med at «å styrke kompetansen til lærere og andre ansatte er viktig for kvaliteten i barnehage og skole, og for at alle barn og elever skal få et tilbud som gir utvikling, læring, mestring og trivsel». På denne bakgrunn mener dette medlem det er svært skuffende at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har valgt å foreslå å redusere bevilgningen til etter- og videreutdanning i skolen for å finansiere sitt budsjettforlik. Dette kommer etter at regjeringen i sitt opprinnelige budsjettforslag allerede hadde både redusert bevilgning og utvidet den til å gjelde ikke bare lærere, men alle ansatte i skolen. Dette medlem mener dette er helt feil vei å gå både for å heve kvaliteten i skolen og for å gjøre læreryrket mer attraktivt, i en tid hvor det er en rekrutteringskrise i skolen.

I den forbindelse viser dette medlem til Venstres alternative budsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen til etter- og videreutdanning i skolen med 216,2 mill. kroner. En slik satsing ville ha gjort at omtrent 2 000 flere lærere ville ha fått tilbud om etter- og videreutdanning tilsvarende 30 studiepoeng i studieåret 2026–2027.

Post 61 Tilskuddsordning til veiledning for nyutdannede lærere

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, understreker at veiledning av nyutdannede lærere er et av de mest treffsikre tiltakene for å sikre en god start på yrkeslivet. De første årene som lærer er avgjørende både for profesjonsutviklingen og for om nyutdannede velger å bli værende i yrket. Kvalifisert veiledning gir økt trygghet, bedre mestring i møte med elever og foreldre, og styrker den nyutdannedes bevissthet om egen kompetanse.

Flertallet viser til at systematisk veiledning også gir stor merverdi for profesjonsfellesskapet. Nyutdannede lærere kommer inn med oppdatert fagkunnskap og nye perspektiver som kan bidra positivt inn i kollegiet. En veiledningsordning av god kvalitet legger til rette for deling, refleksjon og samarbeid, og motvirker isolasjon i en krevende fase av yrkeslivet.

Flertallet er opptatt av at veiledningstilbudet skal være forutsigbart og tilgjengelig for alle nyutdannede, uavhengig av hvor i landet de arbeider. Evalueringer viser at tilbudet i dag er ujevnt, både i omfang og kvalitet, og flertallet mener det er viktig å bidra til større systematikk og kvalitet i oppfølgingen.

Flertallet vil fremheve at en god veiledningsordning er en investering i både rekruttering, stabilitet og kvalitet i skolen. Et godt første yrkesår legger grunnlaget for robuste og profesjonelle lærere, til det beste for hele utdanningssektoren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 226 post 61 foreslås redusert med 225,8 mill. kroner for å avvikle tilskuddsordningen til veiledning for nyutdannede lærere og heller innlemme disse midlene i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre uttrykker sterk bekymring for at budsjettforliket til Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne avvikler tilskuddsordningen til veiledning for nyutdannede lærere og legger midlene inn i kommunenes rammetilskudd. Når kommunene allerede har svært stramme budsjetter, vet man at ikke-lovpålagte oppgaver som veiledning i større grad vil blir nedprioritert.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til veiledningsordningen for nyutdannede lærere med 50 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre er bekymret for at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønnes enighet om å legge ned tilskuddsordningen for veiledning av nyutdannede lærere vil bidra til å forverre den pågående rekrutteringskrisen for lærere. Dette medlem viser i den forbindelse til regjeringens strategi for rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket, hvor det står:

«De første yrkesårene er sentrale i læreres profesjonsutvikling. Nyutdannede lærere trenger støtte til å mestre arbeidssituasjonen og til å videreutvikle sin profesjonskompetanse. Samtidig er nyutdannede lærere en ressurs i det profesjonsfaglige felles skapet og i utviklingen av barnehagen og skolen. En god start på yrkeskarrieren skal også bidra til at lærere ønsker å bli værende i yrket.»

Etter dette medlems syn står grepet om å legge ned ordningen i direkte motstrid til det behovet for å støtte nyutdannede lærere som regjeringen selv har beskrevet. Dette medlem er derfor av den oppfatning at det er viktig at regjeringen tar grep for å sørge for at nyutdannede lærere ikke mister tilgang til veiledning når bevilgningene flyttes over til kommunerammen.

Post 62 Tilskudd til skolebibliotek og bøker

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det foreslås å øke tilskuddet til skolebibliotekene med 100 mill. kroner for å styrke elevenes leseferdigheter og leseglede.

Komiteens medlem fra Venstre viser til urovekkende trender når det gjelder norske barns leseferdigheter. Dette medlem viser til høringsinnspill fra Forleggerforeningen, hvor situasjonen beskrives på følgende måte:

«Hver tredje norske gutt ligger under kritisk leseevne, norske unge har større fall i leseferdigheter enn i andre OECD-land. Norske tiåringer har minst leseglede av 65 land i PIRLS, og ungdommer (15–24 år) leser like mye på fremmedspråk som på norsk.

Skolebibliotek er en viktig arena for å fremme lesing, og for å sikre tilgang til kulturarven, uavhengig av bakgrunn og bosted. De har en vesentlig betydning for den demokratiske dannelsen og utdannelsen til barna våre, for deres evne til å lære og forstå, for den empatiske kompetansen, og også for utviklingen av de norske språkene. Skolebibliotektilbudet i Norge er imidlertid av høyst varierende kvalitet, og det er geografiske forskjeller på elevenes bruk av skolebibliotekene.»

Dette medlem viser i denne forbindelse til Venstres alternative budsjett, hvor det foreslås å øke tilskuddsordningen for skolebibliotek og bøker med 30 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at en del høringsinstanser rapporterer at midler til skolebiblioteksbøker ikke faktisk når fram.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta nødvendige grep for å sørge for at midler som tildeles til flere bøker i skolebibliotekene over kap. 226 post 62 i statsbudsjettet, faktisk fører til flere bøker i skolebibliotekene.»

Post 63 Tilskudd til utstyr og læringsarenaer på 1.–10. trinn

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at initiativer som blant annet Ungt Entreprenørskap, med et landsdekkende nettverk i alle fylker, tilbyr metoder for praktisk og entreprenøriell læring som en integrert del av skoleundervisningen og i nært samarbeid med arbeidslivet. Flertallet understreker at dette er et viktig arbeid som bidrar til økt motivasjon, læring og mestring blant elever.

Flertallet mener det er avgjørende å sikre varig effekt av investeringene i praktisk læring ved å kombinere tilgang til utstyr med gode pedagogiske metoder. På denne bakgrunn mener flertallet at det bør åpnes for at kommunene kan søke om midler til utvikling og implementering av pedagogiske metoder, i tillegg til utstyr. Dette vil legge til rette for at flere skoler som nå innfører arbeidslivsfag, får nødvendig støtte til metoder som sikrer kvalitet og relevans i undervisningen.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvide potten for praktisk utstyr på 1.–10. trinn i skolen til å også gjelde utvikling og bruk av pedagogiske metoder som fremmer lek og praktisk læring, i samarbeid med næringslivet.»

Post 65 Tilskudd til skolemiljøteam og beredskapsteam

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke viktigheten av skolemiljøteam. Det er i dag mange kommuner og skoler som søker om midler til slike team uten å få tilstrekkelig bevilgning. Disse medlemmer mener derfor at det er mer hensiktsmessig å legge finansieringen inn i kommunerammen, slik at kommunene får bedre forutsigbarhet og kan sikre et godt og trygt skolemiljø for alle elever.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, der det foreslås å redusere denne posten med 125 mill. kroner. 80 mill. kroner foreslås innlemmet i rammetilskuddet til kommunene, men med særskilt fordeling. 45 mill. kroner foreslås innlemmet i kommunenes rammetilskudd med ordinær fordeling.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, hvor det foreslås å bevilge ytterligere 300 mill. kroner til kommunene for å styrke laget rundt eleven med flere yrkesgrupper, i tillegg kommer Høyres forslag til øvrige økninger i frie inntekter til kommunene.

Komiteens medlem fra Venstre understreker at alle barn skal ha det trygt på skolen, og det å stanse og forebygge mobbing, trakassering og utenforskap er en kjerneoppgave for voksenpersoner på skolene. Både pedagoger, sosialarbeidere, miljøterapeuter og helsesykepleiere spiller en viktig rolle for å skape gode og trygge arenaer for barn og unge. Dette medlem viser i den forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen til skolemiljø- og beredskapsteam med 187 mill. kroner. En slik sum vil kunne innfri alle inneværende søknader om skolemiljøteam samt doble antall kommuner som får beredskapsteam.

Post 71 Norges forskningsråd – Tilskudd til vitensentre

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre peker på at Norge står i utfordringer og omstillingsbehov som særlig krever høy realfagskompetanse. Både rekrutteringen til og kvaliteten i realfag må opp i norsk skole dersom landet skal ha tilstrekkelig kompetanse i fremtiden. For å stimulere flere til å velge realfag er det avgjørende at fagene gjøres mer attraktive og kobles opp mot arbeidslivet.

Disse medlemmer peker på at «Talentsenter i realfag», som er etablert på seks av vitensentrene, har vært en stor suksess for elevers læringsglede og fremtidige kompetanseutvikling. Disse medlemmer foreslår derfor at talentsenterordningen gjøres nasjonal for å sikre at elever med stort læringspotensial i alle deler av landet får et tilbud.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den tidligere enstemmige uttalelsen i Innst. 55 S (2024–2025),jf. Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole, hvor det blant annet heter:

«Komiteen viser til at de regionale vitensentrene allerede i dag er et godt etablert, kostnadseffektivt og landsdekkende virkemiddel, som hittil har vært underutnyttet. Komiteen mener at de regionale vitensentrene bør styrkes for å gi flere elever og lærere tilgang til fremtidsrettede læringstilbud i sine lokalmiljøer.»

Med bakgrunn i dette viser disse medlemmer til sitt alternative statsbudsjett, hvor det prioriteres å øke den nasjonale innsatsen for mer praktisk læring i skolen. Dette gjøres ved å øke grunnfinansieringen med 1 mill. kroner til hvert av de 13 regionale vitensentrene, for å kompensere for manglende justering i takt med prisveksten de siste årene.

Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett prioriteter en økning på 9,8 mill. kroner til en utvidelse av Talentsenterordningen i hele landet. Dette vil bidra til at ordningen kan utvides nasjonalt, slik at elever med stort læringspotensial får like muligheter, uavhengig av bosted. Ordningen er dokumentert som kostnadseffektiv og vil gi barn og lærere i alle regioner tilgang til et velfungerende tilbud.

Samlet utgjør dette en økning på 22,8 mill. kroner på post 71. Disse medlemmer mener dette vil bidra til et betydelig og målrettet løft for praktisk og engasjerende undervisning for barn og unge i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i Høyres forslag til alternativt budsjett foreslås å bevilge 15 mill. kroner til vitensentrene, slik at Talentsenterordningen etableres som et fullverdig tilbud på alle de 13 regionale vitensentrene, i tillegg til at ordningen kan utvides til flere elever.

Komiteens medlem fra Venstre viser til høringsinnspillet fra Vitensenterforeningen, hvor det heter at:

«For at Norge skal lykkes med det grønne skiftet, den demografiske tilpasningen av helse- og omsorgssektoren, den teknologiske omstillingen i Forsvaret og samtidig sikre nødvendig teknisk kompetanse i offentlig sektor – trenger vi flere realister og teknologer. I dag velger kun 18 pst. av norske ungdommer utdanning innen realfag og teknologi. Til sammenligning er snittet i Europa 27 pst., og EU-kommisjonens mål er 32 pst.»

Dette medlem er enig i at det er nødvendig at flere unge velger realfag. I den forbindelse viser dette medlem til Venstres alternative budsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen til vitensenterne med 13 mill. kroner, som innebærer 1 mill. kroner per vitensenter i Norge. Videre foreslås det å utvide Talentsenterordningen til alle vitensentre, med en kostnad på 9,8 mill. kroner.

Post 63 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å redusere bevilgningene til samiskskolene i Snåsa og Målselv med 5 mill. kroner.

Post 78 Tilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 70 Private grunnskoler

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det foreslås å øke tilskuddet til friskolene med 4 pst. for dekning av administrative utgifter med 303,2 mill. kroner.

Post 71 Private videregående skoler

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Videreskolene AS ønsker å etablere særskilt tilrettelagt opplæring ved Moen videregående skole i Målselv, jf. privatskoleloven § 2-1 bokstav f, for unge voksne med dokumenterte behov. Et slikt tilbud gir unge voksne som har falt utenfor, et tilbud med tett oppfølging og opplæring som styrker mestring, bidrar til fullføring og gir unge mulighet til å komme tilbake til utdanning og arbeid. Disse medlemmer viser til at lokasjon, bygning og oppstartsmidler, samt søknader til Utdanningsdirektoratet, allerede er på plass, men at prosjektet mangler statlig medfinansiering av internatdriften. Disse medlemmer synes dette er et interessant prosjekt for å bekjempe ungt utenforskap, og ber regjeringen vurdere dette nærmere innen revidert nasjonalbudsjett 2026.

Post 72 Diverse skoler om gir yrkesrettet opplæring

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det foreslås å rette opp regjeringens tidligere kutt for yrkesrettede videregående skoler (bibelskoler, kunstskoler mv.) med en bevilgningsøkning på 27,4 mill. kroner.

Post 73 Private grunnskoler i utlandet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 74 Private videregående skoler i utlandet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 75 Private skoler med særskilt tilrettelagt opplæring for elever med dokumenterte behov

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 76 Andre private skoler

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 6 mill. kroner til skoleskipene Gann og Maritim vgs.

Post 77 Den tysk-norske skolen i Oslo

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 78 Kompletterende undervisning

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 79 Toppidrett

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den positive rollen toppidrettsgymnasene har. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av forutsigbarhet og likebehandling på området. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke tilskuddet til private videregående skoler godkjent av Olympiatoppen og NIF som toppidrettsgymnas med 20 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Wang Romerike og NTG Bergen er to offentlig godkjente skoler som ble kvalitetssikret og godkjent av Olympiatoppen i august 2021, og at disse skolene fortsatt ikke mottar toppidrettstilskudd. Elever med et spesielt talent innenfor sin idrett skal kunne søke seg til et toppidrettsgymnas med tilbud innenfor sin sport uten å være avhengig av foresattes økonomi. Disse medlemmer mener at å utelate skolene fra ordningen med toppidrettstilskudd ikke er i tråd med intensjonen om å redusere elevbetalingen, og det gir en urimelig forskjellsbehandling både mellom skoler og elever innen toppidretten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til de private toppidrettsgymnasene og bekymringene fra NTG Bergen og Wang Toppidrett Romerike om at de ikke er en del av det særskilte toppidrettstilskuddet. Disse medlemmer mener det er viktig at regjeringen sørger for å finne en løsning, sammen med skolene, slik at alle toppidrettsgymnasene får gode rammebetingelser og kan drive forsvarlig.

Post 81 Elevutveksling til utlandet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 82 Kapital- og husleietilskudd til private skoler

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den private skolesektoren har behov for større forutsigbarhet og tryggere økonomi. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke kapitaltilskuddet til private skoler med 5 pst.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til kapital- og husleietilskudd med 20 mill. kroner.

Post 83 Særtilskudd til Møbelsnekkerskolen, Plus-skolen og Hjerleid Handverksskole

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 84 Redusert foreldrebetaling i skolefritidsordningen ved private skoler

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 85 Særtilskudd til private kombinerte grunnskoler

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 70 Tilskudd til minne- og læringsbesøk på Utøya

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av å skape trygghet og rom for læring for elevene i klasserommet. I arbeidet med dette er alternative opplæringsarenaer og flere spesialiserte skoletilbud områder som må styrkes. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 50 mill. kroner til opprettelse av spesialskoleplasser i hele landet for elever med utagerende oppførsel og behov for særlig oppfølging.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 70 Tilskudd til kompetansetjenester på hørselsfeltet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 1 Inntekter ved oppdrag

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 2 Salgsinntekter mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).