Merknad

6. Barnehager

6.1 Kap. 231 Barnehager

Rett til barnehageplass

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at flere barn bør få tilbud om barnehageplass når de fyller ett år, eller når permisjonstiden er over. Det er viktig for barna, for den enkelte familie og for samfunnet. Det er en stor utfordring for familiene det gjelder, og for samfunnet i et likestillingsperspektiv, at det fortsatt er for mange barn som ikke får tilbud om barnehageplass etter endt foreldrepermisjon.

Flertallet viser til at regjeringen Solberg utvidet retten til barnehageplass for barn født i september, oktober og november, noe som har vært av stor betydning for mange barn og familier.

Flertallet viser til at barn født i desember fortsatt må vente til de er om lag 20 måneder gamle før de får barnehageplass. Dette gjør at barna holdes utenfor det sosiale fellesskapet lenger enn nødvendig, samtidig som foreldrene holdes borte fra arbeidslivet. I tillegg får barn født i desember kortere tid i barnehage før skolestart enn andre barn i samme årskull, noe som kan påvirke deres muligheter i skolen.

Flertallet viser til at et enstemmig storting sluttet seg til Høyres representantforslag om å utvide retten til barnehageplass for barn født i desember, men at regjeringen Støre fortsatt ikke har lagt frem et lovforslag for Stortinget.

Flertallet forventer at regjeringen tar ansvar og sikrer barn født i desember rett til barnehageplass, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innen revidert nasjonalbudsjett 2026 legge frem et lovforslag for Stortinget om å innføre rett til barnehageplass for barn født i desember, i tråd med Stortingets vedtak ved behandlingen av Innst. 239 S (2024–2025).»

Foreldrebetaling

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det foreslås at husholdninger med inntekt over 2 mill. kroner må betale maksprisen som gjaldt før den siste reduksjonen som stortingsflertallet vedtok. Dette medlem viser til at dette frigjør ressurser som kan brukes på å styrke barnehagenes innhold, i form av en styrking av kommunenes frie midler med 3,5 mrd. kroner, som vil blant annet vil sette kommunene bedre i stand til å bedre bemanningen i barnehagene.

Bemanning i barnehagen

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Solberg skjerpet pedagognormen og innførte bemanningsnorm i barnehagene, i tillegg til å innføre et øremerket tilskudd til økt pedagogtetthet i levekårsutsatte områder.

Barnehagens innhold

Komiteens medlem fra Venstre viser til den negative utviklingen når det gjelder barn og unges leseferdigheter. Barnehagene har et stort potensial som arena for å gi gode leseerfaringer til barn.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan barnehager kan få bedre tilgang til litteratur og lesestimulering, inkludert om etablering av barnehagebibliotekløsninger kan være hensiktsmessig.»

Private barnehager

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil understreke at miksen mellom kommunale, ideelle og private barnehager har vært en suksess og ført til full barnehagedekning. Flertallet mener reell likebehandling av de private barnehagene er en forutsetning for et godt og rettferdig barnehagetilbud. Flertallet peker på viktigheten av kvalitet i barnehagehverdagen og at alle barnehager må ha forutsigbare rammevilkår for å kunne gi barna en god barnehagehverdag og de ansatte trygge og rettferdige arbeidsvilkår.

Flertallet viser til Innst. 510 L (2024–2025), jf. Prop. 138 L (2024–2025), hvor Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble enige om å legge til rette for god barnehagedrift, og at private barnehager skal ha forutsigbare rammevilkår og en sunn og bærekraftig økonomi. Flertallet viser til at omtrent halvparten av de private barnehagene ikke får dekket de tariffestede pensjonskostnadene for sine ansatte gjennom pensjonstilskuddet. Partiene ba regjeringen innføre en ny søknadsordning for pensjonstilskudd for private barnehager, med tydelig regelverk og en utforming slik at barnehagene får dekket dokumenterte pensjonskostnader opp mot kommunens pensjonskostnader.

Flertallet viser til at regjeringen Støre sendte på høring et forslag til en søknadsordning for pensjonstilskudd til private barnehager som innebærer at veldig få private barnehager får dekket sine pensjonsutgifter. Dette er i strid med barnehageforliket. Flertallet viser til flertallsvedtak fra trontaledebatten der regjeringen Støre ble avkrevd å innføre en reell søknadsordning fra 1. januar 2026. Flertallet forventer at dette følges opp.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at mangfold i barnehagesektoren er viktig for å sikre både god kvalitet og valgfrihet. Private barnehager har i mange tilfeller vært en viktig driver for begge deler. For barna er ikke det viktigste hvem som driver barnehagen, men hvor godt tilbudet er. Kommunale og private barnehageplasser må likebehandles, og finansieringen må være forutsigbar for at barnehagene skal kunne satse langsiktig på et tilbud som gir høy kvalitet.

Dette flertallet viser til at Velferdstjenesteutvalget konkluderte med at de ikke finner urimelige overskudd i barnehagesektoren. Flere private barnehager går med underskudd, og det totale overskuddet i sektoren har gått ned.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til disse partienes alternative budsjetter, der det settes av 450 mill. kroner til rammen til kommunene, slik at private barnehager får dekket sine pensjonskostnader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at private barnehager utgjør en stor del av barnehagesektoren og bidrar til mangfold, valgfrihet og høy kvalitet i tilbudet til barn og foreldre. Disse medlemmer understreker at pensjonstilskuddet er en avgjørende forutsetning for å sikre økonomisk bærekraft for private barnehager, slik at de kan tilby konkurransedyktige arbeidsvilkår og rekruttere kvalifisert personale.

På denne bakgrunn har Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettforslag prioritert 450 mill. kroner til å sikre pensjonstilskuddet til private barnehager. Disse medlemmer viser til at dersom pensjonstilskuddet ikke økes, vil mange private barnehager stå overfor betydelige økonomiske utfordringer. Dette vil føre til redusert bemanning, svekket kvalitet i tilbudet og i verste fall nedleggelser, noe som vil begrense foreldres valgfrihet og skape ubalanse i sektoren. En stabil og forutsigbar finansiering av pensjonstilskuddet er derfor nødvendig for å opprettholde likeverdige rammevilkår mellom kommunale og private barnehager og sikre et godt og trygt barnehagetilbud for barn i hele landet.