2.3.1 Komiteens generelle merknader – rammeområde 4
Komiteen viser til
regjeringens innledende del til budsjettet for Utenriksdepartementet,
og komiteen slutter seg til regjeringens
beskrivelse av en verden i rask endring og økende uforutsigbarhet.
Den sikkerhetspolitiske situasjonen preges av Russlands brutale
og folkerettsstridige angrepskrig mot Ukraina, økt stormaktsrivalisering
og vedvarende konflikter i Midtøsten, Afrika og andre deler av verden.
Disse utviklingstrekkene utgjør et alvorlig bakteppe for norsk utenriks-,
sikkerhets- og utviklingspolitikk.
Komiteen merker
seg regjeringens vektlegging av at Norges trygghet og frihet best
ivaretas gjennom tett internasjonalt samarbeid, og at NATO er hjørnesteinen i
norsk sikkerhetspolitikk, samtidig som det nordiske og europeiske
samarbeidet styrkes. Komiteen merker seg
at regjeringen understreker betydningen av et samlet Norden i NATO,
sterk støtte til Ukraina og et nært og helhetlig samarbeid med både
EU og våre øvrige allierte.
Komiteen viser til
at folkeretten må være grunnlaget for norsk utenrikspolitikk og
at stater følger internasjonale regler og respekterer suverenitet
og menneskerettigheter er avgjørende for global stabilitet. Komiteen merker seg regjeringens mål
om å bidra aktivt til å styrke multilaterale institusjoner, ikke
minst FN, som er under betydelig press. Komiteen merker
seg at Norge ønsker å ta en sentral rolle i arbeidet med FN80-reformen.
Komiteen merker
seg regjeringens gjennomgang av utviklingen i global økonomi, teknologi
og geopolitikk, der en mer fragmentert verden med økte avhengigheter
til autoritære stater gir nye utfordringer for Norge. Komiteen understreker behovet for å redusere
sårbarheter knyttet til kritisk infrastruktur og verdikjeder, og
støtter arbeidet med å sikre ansvarlig teknologiutvikling, herunder
hensiktsmessig regulering av ny teknologi.
Komiteen merker
seg at regjeringen viderefører énprosentmålet for bistand og at
de humanitære behovene øker globalt. Komiteen viser
til regjeringens vurdering av betydningen av langsiktig utviklingssamarbeid
koblet med humanitær innsats og forebygging av konflikt. Komiteen merker seg at regjeringen vil
prioritere innsats for demokrati, menneskerettigheter, likestilling,
arbeidstakerrettigheter og sivilsamfunnets rolle, og at dette trekkes
frem som særlig viktige prioriteringer i en tid der autoritære strømninger
er på fremmarsj.
Komiteen viser til
proposisjonens omtale av nordområdene som Norges viktigste strategiske
satsningsområde, der sammenhengen mellom innenriks- og utenrikspolitikk
er særlig tydelig. Komiteen understreker
betydningen av stabilitet, bærekraftig ressursforvaltning og tilstedeværelse
i nord.
Komiteen merker
seg regjeringens prioriteringer knyttet til klimaendringer, global
helse og forebygging av pandemier.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, deler vurderingen
av at disse utfordringene krever styrket internasjonalt samarbeid
og langsiktige, forutsigbare bidrag.
Flertallet merker
seg at regjeringens utenriks-, sikkerhets- og utviklingspolitikk
bygger på målet om et trygt Norge i en mer urolig verden, og at
budsjettforslaget gjenspeiler en helhetlig tilnærming til norske
interesser, internasjonalt ansvar og globale utfordringer.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet,
Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket
og inngått avtale mellom partene 3. desember 2025. Dette
flertallet er enige om at eventuelle endringer i forliket
ikke skal gjennomføres uten full tilslutning fra alle forlikspartnerne
og viser til Innst. 2 S (2025–2026). Det er enighet om at forliket
binder partene i det videre arbeidet med statsbudsjettet for 2026. Dette flertallet viser til at forliket
medfører endringer under rammeområde 4 sammenlignet med regjeringens
forslag til statsbudsjett for 2026.
Dette flertallet viser
til anmodningsvedtakene omtalt i proposisjonen og understreker at dette flertallet ikke tar stilling til
regjeringens rapportering på disse i denne innstillingen om det
ikke er nevnt i merknader, men vil vise til Stortingets behandling
av anmodningsvedtak i Meld. St. 4 (2025–2026).
Dette flertallet viser
til tidligere vedtak i Stortinget hvor regjeringen er bedt om å
komme med forslag til nytt klimafinansieringsmål og en opptrappingsplan
for klimainnsatsfinansiering (KIF) og bes om at dette følges opp
raskt.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener Russlands invasjon av Ukraina
har understreket betydningen av et sterkt sikkerhetspolitisk samarbeid
med våre allierte. Norsk utenrikstjenestes fremste oppgave er å
ivareta nasjonale interesser og nasjonal handlingsfrihet. Forholdene
mellom stormaktene er i endring og rivaliseringen kan føre til væpnede konflikter.
Norge må posisjonere seg sammen med våre allierte og samarbeidspartnere,
slik at vår nasjonale sikkerhet og økonomiske interesser ivaretas.
Disse medlemmer mener
utenrikstjenesten bør konsentreres om å styrke relasjonene med allierte
i NATO og gjennom internasjonal handel. En svakhet ved dagens utenrikspolitikk
er at den i for stor grad prioriterer Norges rolle som forhandler
og tilrettelegger i ulike regionale konflikter verden over.
Disse medlemmer mener
norsk bistandspolitikk bidrar til å øke faren for korrupsjonen i
mottakerlandene, samtidig som den svekker landenes mulighet til
å gjøre seg uavhengig av internasjonale pengeoverføringer.
Disse medlemmer mener
en av kjerneoppgavene i utenrikspolitikken er å bistå norsk næringsliv og
norske statsborgere i utlandet. Målsettingen med en aktiv utenrikspolitikk
er styrket norsk eksport og verdiskaping, samt økt nasjonal sikkerhet
og handlingsrom.
Disse medlemmer mener
det er mange nasjonale utfordringer som krever styrket økonomisk
innsats. Det økonomiske handlingsrommet krymper, samtidig har Stortinget
tidligere bestemt at én pst. av BNI hvert år, skal gå til bistand.
De årlige bevilgningene gjør Norge til ett av verdens mest generøse
land. Budsjettforslaget viser innretningen av bistanden slik disse medlemmer mener den ivaretar bistandspolitikkens hovedformål
på best mulig måte.
I dag fordeles milliardene ut over en lang rekke
formål og mottakere, som fører til lite kontroll, og fremvekst av
en stor bistandsindustri. Disse medlemmer ønsker
å kutte i antall land og organisasjoner som mottar bistand. Dette
for å få bedre kontroll med midlene og stimulere til at mottakerlandene
ser seg tjent med å bygge fungerende økonomier. Disse
medlemmer ser svakheter i måten disponerte bistandsmidler
blir rapportert tilbake til Stortinget. Disse
medlemmer ønsker en bedre oversikt over hvorledes midlene
som bevilges til ulike bistandsformål nyttes og hvilke resultater
som oppnås gjennom bevilgningen. Disse medlemmer mener
det må være et krav for mottakerland av norsk bistand, at det er
på plass en returavtale.
Bistandsmidlene er gjerne bundet opp i programmer
som strekker seg over flere år. Det innebærer at det må jobbes målrettet
for å redusere de prosjektene Norge har forpliktet seg til å delta
i. De store overføringene til FN og andre store bistandsaktører
må reduseres kraftig over tid. Nødhjelp skal prioriteres, hjelp
skal gis til de som trenger det mest.
Utenriksdepartementet virker ikke å ha en overordnet
strategi for bistandsmidlene som gis. Disse
medlemmer mener det er viktig å få kontroll med bistandsmidlenes
nytte og hensikt. Det er også viktig å innrette bistanden slik at
det er målbart om bistanden har effekt og virker der den skal. Bistandsmidler
må gis for en begrenset periode og ha klare kriterier for måloppnåelse.
Høy inflasjon og økonomiske nedgangstider rammer
fattige land kraftig. Derfor må bistandsmidlene i stor grad gå til
humanitær hjelp og tiltak. Hovedmålet for all bistand må på sikt
være at land blir i stand til å klare seg uten hjelp utenfra.
Flukt og massemigrasjon er blant de største
utfordringene globalt. I dag ser vi at Europa opplever et stort antall
flyktninger grunnet krigen i Ukraina.
Situasjonen i Ukraina kombinert med andre flyktninger
legger et stort press på mottakerland og lokalsamfunn. Hvis flest
mulig skal hjelpes, er det både tryggere og mer kostnadseffektivt
å hjelpe i nærområdene, der det er mulig. Da slipper flyktninger
å utsettes for unødvendige farer på lange reiser, som menneskesmuglere
profitterer på. Behovet for finansiering er stort, og mottakerlandene
i nærområdene sitter ofte igjen med både ansvaret og regningen.
Derfor mener disse medlemmer at hjelp
til flyktninger i nærområdene skal prioriteres over bistandsbudsjettet.
De palestinske selvstyremyndighetene prioriterer
å gi betydelige summer til forbrytere som er fengslet i Israel,
og selvstyremyndighetene indoktrinerer barn med hat og vold. De
palestinske selvstyremyndighetene bør derfor ikke motta norsk bistand.
Russlands krig mot Ukraina er et grovt brudd
på krigens folkerett, og det er daglige menneskerettighetsbrudd
som begås gjennom krigshandlingene. Dette er handlinger alle må
ta sterk avstand fra, og vise at det ikke er akseptabelt å gjøre
denne typer overgrep mot en annen part. Dessverre ser vi at flere
land som mottar bistand fra Norge ikke klart har tatt avstand fra
Russlands ulovlige krig mot Ukraina. Dette må få konsekvenser for bistandsmottakerne. Disse medlemmer vil stanse all støtte
til land som ikke tydelig tar avstand fra Russlands invasjon av
Ukraina.
Komiteens medlemmer
fra Høyre understreker at den sikkerhetspolitiske situasjonen
for Norge er den mest dramatiske siden andre verdenskrig. Russlands
brutale og folkerettsstridige angrepskrig mot Ukraina har vart siden
2014, da Russland annekterte Krym og startet invasjonen av Donbas.
Krigen eskalerte dramatisk ved Russlands fullskala invasjon av Ukraina
i 2022. Vi kan ikke lenger ta fred i våre nærområder for gitt.
Disse medlemmer mener
det er bra at regjeringen etter påtrykk fra Høyre og andre opposisjonspartier valgte
å øke støtten til Ukraina betydelig. Seier for Russland betyr at
Ukraina slutter å eksistere som land. Seier for Ukraina betyr at
Ukraina selv kan bestemme over sin egen fremtid. Norsk innsats i
Ukraina må skje i nært samarbeid med våre allierte og nærstående
land i NATO, EU og Europa for øvrig, og med multilaterale organisasjoner.
Vi må ta innover oss at USA de neste årene vil redusere sitt nærvær
i Europa, samtidig som det er viktig å jobbe for at USA fortsatt
stiller til rådighet materiell og etterretning som er avgjørende
for Ukrainas muligheter til å hindre russisk seier.
Disse medlemmer mener
det er helt avgjørende at Norge bidrar til samhold med våre allierte
for å øke vår felles sikkerhet, og at Europa må ta større ansvar
for egen sikkerhet i en urolig verden. Disse
medlemmer understreker at vi må være forberedt på at krigen
i Ukraina vil bli langvarig og at krigens konsekvenser vil være
med oss i svært lang tid.
Disse medlemmer viser
til at norsk utenrikspolitikk både skal bygge på realpolitikk og
være verdiforankret. Det er etter disse medlemmers syn
viktig at Norge er en troverdig alliert i NATO, en pålitelig samarbeidspartner
og har et tettest mulig samarbeid med EU. Sveriges og Finlands inntreden
i NATO har ytterligere forsterket sikkerhetspolitisk samarbeid i
Norden, og økt vår felles trygghet i NATO. I desember har Norden
også formelt blitt lagt under samme NATO-kommando i Norfolk, og
de nordiske landene utgjør derfor nå også i praksis ett felles operasjonsområde.
Norges interesser er globale, men Norge kan
ikke gjøre alt alltid. I en tilspisset sikkerhetspolitisk situasjon som
nå, mener disse medlemmer at det er
naturlig at utenrikspolitikken prioriterer Ukraina, vår alliansetilknytning
i NATO og et tettest mulig samarbeid med EU og europeiske land for
øvrig.
Disse medlemmer vil
samtidig påpeke at Sveriges og Finlands NATO-medlemskap medfører
at Norge og Island nå er de eneste nordiske og baltiske landene som
ikke er medlemmer av både NATO og EU, og at Islands regjering har
varslet at den innen 2027 vil gjennomføre en folkeavstemning om
å gjenoppta medlemskapsforhandlinger med EU. Dette gjør det sannsynlig at
flere utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål som angår
Norge vil bli diskutert på arenaer der vi ikke er inkludert. Disse medlemmer minner også om at Danmark
har opphevet sitt mangeårige forsvarsforbehold i EU, og fremover
vil koordinere sin utenriks- og forsvarspolitikk med EU som alle
andre medlemsland.
Disse medlemmer viser
til at samarbeidet og integrasjonen i EU går stadig raskere, også
på områder som tidligere ikke har vært like sentrale for EU og som faller
helt eller delvis utenfor EØS-avtalen. Videre gir EU klart uttrykk
for at land som har valgt å ikke delta fullt ut i unionen, heller
ikke kan forvente å dra full nytte av fordelene et medlemskap gir.
Etter disse medlemmers syn er EUs beslutning
om at Norge rammes av EUs beskyttelsestiltak mot import av ferrolegeringer
uheldig både for Norge og for EU, og disse
medlemmer er uenige i EUs vedtak. Disse
medlemmer understreker allikevel at alle disse faktorene synliggjør
at konsekvensen av norsk utenforskap vårt blir større, og at sårbarhetene
våre øker.
Disse medlemmer ser
med bekymring på at vi opplever økt ustabilitet og stadig økende
press mot forpliktende internasjonalt samarbeid. Som et lite land med
en åpen økonomi er Norge avhengig av tillit på tvers av landegrensene
og en regelstyrt verdensorden.
Disse medlemmer mener
at Norge har et internasjonalt ansvar for, og en betydelig egeninteresse
i, at verdens fattige land oppnår en mer bærekraftig utvikling enn
i dag. Fattigdom, sult, klimaendringer og manglende tilgang på arbeidsplasser,
energi, utdanning og helsetjenester er viktige årsaker til krig,
konflikt og migrasjon. En verden med mindre fattigdom og mer samarbeid
gir mindre internasjonal spenning og uro. Det er i Norges interesse
at ulikhetene i og mellom land reduseres. Derfor vil disse medlemmer videreføre et høyt nivå
på norsk bistand, og samtidig gjøre bistanden mer effektiv og resultatorientert. Disse medlemmer viser i den forbindelse
til Høyres alternative budsjett, hvor det foreslås et bistandsbudsjett
på 55,8 mrd. kroner, som er 815 mill. kroner lavere enn regjeringens forslag.
Ingen av Høyres foreslåtte kutt innebærer brudd på juridisk forpliktende
avtaler. Disse medlemmer mener at utdanning,
helse, klima jobbskapende investeringer og menneskerettigheter bør
være de viktigste innsatsområdene for norsk utviklingsbistand. Disse medlemmer er særlig bekymret over
de omfattende kuttene som regjeringen Støre de siste fem årene har gjort
i bevilgningene til utdanningsbistand.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at vi står i en global
krisetid. Krig herjer mange steder og sivile lidelser er historisk
høye. Behovene for nødhjelp er ufattelig store, og stadig flere mennesker
legger på flukt. Dette medlem mener Norge
må stå opp for mennesker i nød og støtte de kreftene som kjemper
mot krig, undertrykking og urettferdighet.
Dette medlem mener
vår erfaring med diplomati og vår uavhengige posisjon utenfor EU
gir Norge en mulighet til å bidra til fred, folkerett og nedrustning. Sosialistisk
Venstreparti vil styrke dette arbeidet. Dette
medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett
der vi øker innsatsen for norsk og internasjonalt fredsarbeid. En
opplyst debatt om sikkerhetspolitikk, de humanitære konsekvensene
av atomvåpen og behov for nedrusting og kontroll med nye våpensystemer
er viktigere enn på lenge. Sosialistisk Venstreparti prioriterer
selvfølgelig støtte til organisasjoner som bidrar til dette.
Vi skal bistå det ukrainske folket uten å kutte
i støtte til det globale sør. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der bistandsbudsjettet
tilføres friske midler og mange av de kuttene regjeringen har gjort
reverseres. Dette medlem merker seg at
regjeringen kutter mye i langsiktig bistand til områder der behovene
er størst. Når regionbevilgning til Afrika kuttes samtidig som den
betydelige innsatsen på matsikkerhet og klimatilpasning reduseres
så er det de fattigste menneskene som rammes.
Dette medlem mener
FN spiller en svært viktig rolle i en urolig verden der stormakter
tar seg stadig mer til rette. I Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett verner vi om den viktige kjernestøtten og vrir penger fra internasjonale
finansinstitusjoner over til FN.
Dette medlem ser
med stor bekymring på krigen og den katastrofale humanitære situasjonen
i Sudan. Det er brei politisk enighet om at de humanitære prinsippene
skal ligge til grunn for norsk bistandsinnsats. Sosialistisk Venstreparti
setter derfor av betydelige midler i sitt alternative budsjett til
Sudan.
Dette medlem mener
at vi burde forplikte oss med samme engasjement og langsiktighet
i gjenoppbyggingen av Gaza som vi gjør i Ukraina. En større støttepakke
bør finansieres over Oljefondet og Stortinget må inviteres med i
programmets innretning.
Dette medlem merker
seg at utviklingsbudsjettet har over tid blitt uthulet. I vårt alternative
budsjett starter vi en nødvendig opprydding, tar Klimainvesteringsfondet
ut og dropper unødvendig risikokapital til lønnsomme fond. Dette
frigjør midler slik at vi kan styrke sivilsamfunn, menneskerettighetsforkjempere
og de kreftene som kjemper for demokrati og rettferdighet.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett
for 2026 der det er lagt frem et helhetlig forslag til endringer
på regjeringas budsjettforslag.
Dette medlem viser
til at Senterpartiet er tydelig på at vi vil bygge samfunnet nedenfra
– med sterke lokalsamfunn, tjenester nært folk og små forskjeller.
Senterpartiet prioriterer hele Norge, en trygg hverdagsøkonomi,
beredskap, nasjonal kontroll over naturressursene og grep for å
bevare og utvikle et livskraftig næringsliv.
Dette medlem er
tydelig på at Norge fortsatt skal være en solidarisk aktør internasjonalt,
som bidrar i kampen mot fattigdom, sykdommer og klimaendringer i
tråd med FNs bærekraftsmål. I Senterpartiets alternative budsjett
styrker vi den tradisjonelle bistanden samlet sett, omprioriterer
fra mindre til mer effektiv bistand innenfor både tradisjonell bistand
og klimabistand og løfter frem matsikkerhet, flyktninger, likestilling
og kvinnehelse.
Dette medlem er
klar på at Senterpartiet står fast i støtten til Ukrainas kamp for
frihet og selvstendighet. Norge skal bidra med militær, økonomisk
og humanitær støtte. Russlands angrepskrig mot Ukraina er et brudd
på folkeretten og en trussel mot europeisk sikkerhet.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at den internasjonale situasjonen har nådd
kokepunktet. Etter flere års folkemord fortsetter Israel å okkupere
Palestina med støtte fra USA. Russland bomber skoler og barnehager
i Ukraina, mens NATO-landet Tyrkia herjer i Irak og Syria. Donald
Trump truer med å gjenoppta atomprøvesprengninger i USA. Til tross
for dette har ikke verden brukt mindre penger på fred og konfliktløsning
på 15 år.
Dette medlem viser
at atomnedrustningens tid er forbi og verdens kjernevåpenmakter
nå øker sine lagre. Moderniseringen av verdens atomvåpenarsenaler, samtidig
som atommakter trekker seg fra kontrollavtaler, fører verden inn
i et nytt atomvåpenkappløp. Det fins ingen vinnere av en atomkrig.
Dette medlem viser
til Rødts alternative budsjett, som øker bevilgningene til fred
og kjernefysisk nedrustningsarbeid med totalt 395 mill. kroner.
Dette medlem mener
Norge må gjøre mer for å stanse forbrytelsene mot menneskeheten
som foregår i Palestina og slutte opp om folkeretten. Dette medlem viser til Rødts alternative
budsjett, som gir økte tilskudd både til Den internasjonale domstolen
og Den internasjonale straffedomstolen.
Dette medlem viser
til den humanitære krisen og grusomhetene som begås i Sudan, samtidig
som bistandsbudsjettene kuttes i flere vestlige land. Dette medlem viser til Rødts alternative
budsjett, som øker bevilgningene til nødhjelp og flyktningarbeid
med 529 mill. kroner, reverserer kutt i regionbevilgningen for Afrika
på 355 mill. kroner, styrker bevilgningen til utdanning med 200
mill. kroner og bevilgninger til miljø og klima med 300 mill. kroner.
Dette medlem viser
til at risikokapital til utviklingsmandatet og Klimainvesteringsfondet
under Norfund kvalifiserer som statlige lånetransaksjoner i og med
at kapitalen investeres i et marked og leverer avkastning. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett,
som flytter påfyll av risikokapital til Norfund ut av bistandsbudsjettet
for å frigjøre mer midler til reell bistand.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkeparti sitt
alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning av bistandsbudsjettet
på 4 476 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.
Dette medlem viser
til sivilsamfunnsorganisasjoners viktige arbeid for langsiktig utvikling
og mer rettferdige samfunn, og at nettopp disse aktørene er svært
viktig for å nå sårbare og marginaliserte grupper.
Dette medlem anser
det som viktig å styrke sivilsamfunnsorganisasjonenes arbeid generelt,
og ikke minst deres innsats for sårbare grupper gjennom inkludering
av personer med nedsatt funksjonsevne, i kampen mot slaveri og arbeidet
mot skadelige skikker som barneekteskap, kjønnslemlestelse og preferanse
for sønner.
Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett både
foreslår å styrke sivilsamfunnsposten med 300 mill. kroner ut over
regjeringens forslag og gjenoppretter kap. 164 post 73 «Sårbare grupper»,
og fyller den på med 200 mill. kroner.
Dette medlem viser
til at utdanning er en viktig nøkkel til å redusere fattigdom, og
forskningen viser også en klar sammenheng mellom utdanning og økonomisk
vekst i et land. Utdanning er også grunnleggende for barns trygghet
og muligheter. Dette medlem viser til
at verden står midt i en global læringskrise. Omtrent 250 millioner
barn har ikke mulighet til å gå på skole i dag. I tillegg er over
600 millioner barn ute av stand til å forstå en enkel skriftlig
tekst eller enkel matematikk. I Afrika sør for Sahara kan kun 1/10
tiåringer lese en enkel setning. Dette medlem merker
seg at regjeringen i Prop. 1 S (2025–2026) nok en gang har valgt
å redusere utdanningsbistanden. Siden regjeringsskiftet i 2021 har
Støreregjeringen kuttet 1,372 mrd. kroner til utdanning – tilsvarende
over 2,6 mill. skoleplasser i de fattigste landene, ifølge beregninger
fra Verdensbanken.
Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås
å øke utdanningsbistanden med 1 000 mill. kroner.
Dette medlem viser
videre til at det ikke vil være bærekraftig om rike land nedprioriterer
fattigdomsbekjempelse for å innfri egne globale forpliktelser innen klimafinansiering.
Dersom all klimafinansiering hentes innenfor bistandsrammen, er
det de mest sårbare, som har bidratt minst til utslipp av klimagasser,
som betaler vår klimaregning. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås
å flytte kapitalinnskuddet i Klimainvesteringsfondet, som ble etablert
av regjeringen Solberg og administreres av Norfund, ut av bistandsbudsjettet.
Klimainvesteringsfondet investerer i utbygging av fornybar energi
i utviklingsland. Kun tre år etter oppstart, rapporterer Norfund
at Klimainvesteringsfondets har investert i prosjekter som årlig
bidrar til 17,6 millioner tonn CO2 i unngåtte utslipp.
Det tilsvarer 40 pst. av hele Norges årlige utslipp.
Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
å mer enn 6-doble kapitalinnskuddet til Norfund, slik at kapitalinnskuddet
blir på 5 000 mill. kroner. Hele kapitalinnskuddet finansiert under
streken. Foruten en andel risikokapital, kommer disse midlene da
tillegg til og ut over bistandsprosenten. Videre foreslås det i
Kristelig Folkepartis alternative budsjett å flytte tapsavsetningen
for den statlige garantiordningen for fornybar energi ut av bistandsbudsjettet.
Regjeringen har i dag valgt å subsidiere garantipremier med en bistandsfinansiert
tapsavsetning på 15 pst., tilsvarende 375 mill. kroner. Kristelig
Folkeparti mener dette er uhensiktsmessig og foreslår at tapsavsetningen
i stedet finansieres av garantipremier fra garantimottakerne. Denne
endringen vil øke garantirammen fra 5 000 mill. kroner til 25 mill.
kroner, takket være Norges AAA-kredittrating.
Dette medlem har
videre merket seg at prognoser viser at stadig flere av verdens
ekstremt fattige vil finnes i Afrika sør for Sahara, og at de mest
sårbare og fattigste landene vil falle enda lengre etter om utviklingen fortsetter
som i dag. Dette medlem mener Norge
må prioritere mer bistand til de fattigste landene, og særlig langsiktig
utviklingsbistand til land i Afrika sør for Sahara. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til med
1 000 mrd. kroner. Global bistand til Afrika har blitt svekket som
følge av Ukraina-krigen. Kristelig Folkeparti ønsker en sterkere
fattigdomsorientering i bistanden.
Dette medlem viser
til at stabile kjernebidrag til FN-institusjonene er viktig for
å nå de mest utsatte gruppene i verden. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
statsbudsjett foreslår å reversere regjeringens kutt i kjernestøtten
til UNICEF og FNs utviklingsprogram (UNDP) med 100 mill. kroner
til hver av organisasjonene.
Dette medlem mener
det er nødvendig at den norske støtten til Ukraina økes i 2026 gjennom
forhandlinger mellom partiene på Stortinget. Når støtten til Ukraina
holdes på kronemessig likt nivå i 2026 som i 2025 innebærer det
et reelt kutt. I tillegg er 10,9 mrd. kroner fra neste års Ukraina-støtte
allerede forsert til bruk før jul d.å. Det var en fornuftig beslutning,
men det gjør også at støttenivået for neste år blir over 20 mrd. kroner
lavere enn for inneværende år. Krigen utkjempes nå, og den kan vinnes
eller tapes nå. Derfor må støtten, i samarbeid med våre allierte,
opp raskt. Å støtte det ukrainske folket i deres forsvarskamp mot
Russlands ulovlige og brutale invasjon er ikke bare moralsk riktig
– det er også i klar norsk egeninteresse at Ukraina vinner en fred
hvor de selv får bestemme over sin egen framtid. Kristelig Folkeparti
står urokkelig med Ukraina, og mener Norge, i lys av vårt økonomiske
handlingsrom og store ekstrainntekter som følge av krigen, også
bør ta en lederrolle i gjenoppbyggingen etter krigen.
Komiteens medlem
fra Venstre vil innledningsvis understreke at verden står
i en brytningstid. Den illiberale utviklingen i USA preger nært
sagt alle forhold ved norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk.
Fra det som handler om å ivareta vår egen suverenitet og handlefrihet,
til det som handler om folkerettens kneling. Dette
medlem mener at Norge må justere sin politikk i lys av denne
utviklingen. Det er ikke nok å snakke om utenrikspolitikk som om
alt er som før; vi må ta nye valg.
Dette medlem understreker
at Russlands angrepskrig mot Ukraina på den ene siden og USAs demokratiske
tilbakegang på den andre har endret både Norge og Europas sikkerhetspolitiske
landskap fundamentalt. Samtidig viser EUs beslutning om å ikke gi
Norge unntak fra deres beskyttelsestiltak for ferrolegeringer hvor
høy kostnaden ved å ikke være EU-medlem faktisk kan være. Når Europas
fremtid formes, må Norge stille seg spørsmålet: Har vi den beste
tilknytningen til Europa for å ivareta våre interesser og verdier? Dette medlem mener at svaret på dette
er nei, og viser i den forbindelse til Dokument 8:54 S (2025–2026),
et representantforslag hvor Venstre argumenterer for at det er på tide
å utrede norsk EU-medlemskap. Dette medlem understreker
at et norsk EU-medlemskap kan og skal aldri erstatte NATO, men at
det er nødvendig å styrke Norges posisjon i Europas politiske og
økonomiske fellesskap. En eventuell utredning må belyse hvorvidt
norsk EU-medlemskap kan bidra til å håndtere risikoen knyttet til
USA endrede posisjon.
Dette medlem vil
videre understreke den sikkerhetspolitiske betydningen av at Ukraina
ikke taper krigen mot Russland. Ukrainas kamp er en kamp for europeisk
sikkerhet, folkeretten og den regelstyrte verdensordenen Norge er
avhengig av. Et vellykket ukrainsk forsvar av suverenitet og territorium
er det mest kostnadseffektive sikkerhetspolitiske tiltak for Norge
på lang sikt. Alternativet – en aggressor som lykkes med maktendring
av grenser – vil gjøre Europa farligere, dyrere og mer uforutsigbart
i tiår framover. Støtten til Ukraina må derfor være tilstrekkelig,
forutsigbar, raskt tilgjengelig og målrettet for å dekke både militære, sivile
og økonomiske behov. I den forbindelse viser dette
medlem til Representantforslag 9 S (2025–2026) om styrket
norsk støtte til Ukraina, for frihet, rettsstat og europeisk sikkerhet,
hvor Venstre argumenterer for å øke og bedre Norges støtte til Ukraina.
Dette medlem vil
videre vise til at det internasjonale systemet som skulle forebygge
konflikter og sikre fred, vakler. Folkeretten er under press fordi
mektige stater ikke lenger ser det som i sin interesse å holde den i
hevd. Autoritære ledere setter seg over lover og regler, og konsekvensene
er dramatiske. I Midtøsten har Israel fått drive en ulovlig krig
med gjentatte og dypt alvorlige folkerettsbrudd i nesten to år,
helt straffefritt. Tvert imot har USA lagt sterkt press på Den internasjonale
straffedomstolen og blant annet innført sanksjoner mot domstolens
ansatte. Dette medlem mener Norge må være
tydelig: Vi skal stå opp for folkeretten, fordømme brudd uansett
hvem som begår dem, og bidra til at humanitære prinsipper respekteres.
Det innebærer å støtte sivile i Gaza med nødhjelp, arbeide for en
varig løsning basert på internasjonal rett i denne konflikten og arbeid
for respekt for og etterlevelse av folkeretten i alle konflikter.
På denne bakgrunn fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen øke antallet
pasienter som tilbys medisinsk evakuering fra Gaza fra 2025 til 2026.»
«Stortinget ber regjeringen sikre
at stortingsvedtak til sak ’Debatt om finansministerens redegjørelse
om Oljefondets investeringer i israelske selskaper’ om oppfølging
av selskaper gjennom Norges Banks ordinære eierskapsutøvelse raskt
fører til en intensivering av Norges Banks eierskapsutøvelse, slik
at dialogen med selskaper for å øve påvirkning på porteføljeselskaper som
medvirker til brudd på folkeretten, intensiveres.»
Dette medlem viser
til at vi globalt ser en drastisk nedgang i bistand: USA har kuttet
over 80 pst., Storbritannia er nede på 0,3 pst., Frankrike har redusert
med 35 pst. OECD anslår at Afrika sør for Sahara kan miste 28 pst.
av støtten allerede i 2025. Når verden svikter, mener dette medlem at Norge burde gå foran.
Det finnes ingen realisme i at Norge skal kompensere for summen av
andre lands bistandskutt, men som et minimum burde Norge unngå drastiske
reduksjoner i bistand utenom Ukraina. Dette
medlem er i denne forbindelse svært kritisk til regjeringens
kutt i bistand til Afrika, i en tid hvor det blant annet pågår en
krig med alvorlige humanitære konsekvenser i Sudan. Dette medlem vil også understreke at
solidaritet og sikkerhet henger sammen. Når vestlige land trekker
seg ut, får autoritære regimer som Russland og Kina mer rom. Derfor
må Norge holde bistanden på et høyt nivå – minst én prosent av statsbudsjettet
– og gjøre den bedre. Dette medlem viser i
den forbindelse til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås
å øke bistandsbudsjettet med 721,3 mill. kroner, som kommer i tillegg
til et økt kapitalinnskudd i Klimainvesteringsfondet på 1 mrd. kroner.
Dette medlem understreker
at krisen i internasjonal bistand også kan og må ses på som en mulighet
til å gjøre bistanden bedre, mer effektiv, mer strategisk og mer
relevant. All den tid rammevilkårene for den norske utviklingspolitikken
er så pass alvorlig endret som de er blitt på kort tid, mener dette medlem at det er på tide med en
ny stortingsmelding om norsk utviklingspolitikk.
På denne bakgrunn fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
en stortingsmelding om norsk utviklingspolitikk for en ny tid.»