2. Rammeområde 4 under Utenriksdepartementet

2.1 Regjeringens forslag

Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 4

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2025–2026) Gul bok
Utgifter
Utenriksdepartementet
100		Utenriksdepartementet
	1	Driftsutgifter	5 035 834 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	17 410 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	113 804 000
	70	Erstatning av skader på utenlandske ambassader	1 395 000
	71	Hjelp til norske borgere i utlandet	162 000
103		Regjeringens representasjon
	1	Driftsutgifter	61 354 000
104		Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet
	1	Driftsutgifter	8 790 000
105		Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner
	1	Driftsutgifter	66 451 000
115		Næringsfremme, kultur og informasjon
	21	Spesielle driftsutgifter – kulturfremme, kan overføres, kan nyttes under post 70	10 988 000
	22	Spesielle driftsutgifter – næringsfremme, kan overføres, kan nyttes under post 71	15 186 000
	70	Kultur- og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 21	32 241 000
	71	Næringsfremme, kan overføres, kan nyttes under post 22	15 936 000
116		Internasjonale organisasjoner
	70	Pliktige bidrag	1 772 894 000
117		EØS-finansieringsordningene
	79	EØS-finansieringsordningen 2021–2028, kan overføres	819 000 000
	80	Den norske finansieringsordningen 2021–2028, kan overføres	747 000 000
118		Utenrikspolitiske satsinger
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 71, 72, 73 og 76	72 776 000
	71	Globale sikkerhetsspørsmål, kan overføres, kan nyttes under post 21	6 450 000
	72	Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv., kan overføres, kan nyttes under post 21	22 190 000
	73	Klima, miljøtiltak og hav mv., kan overføres, kan nyttes under post 21	11 778 000
	74	Forskning, dialog og menneskerettigheter mv.	24 444 000
	76	Russland, kan overføres, kan nyttes under post 21	39 600 000
	77	Norges forskningsråd – utenriksområdet, kan overføres	60 000 000
140		Utenriksdepartementet
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	99 506 000
141		Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)
	1	Driftsutgifter	442 386 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	30 541 000
144		Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)
	1	Driftsutgifter	79 009 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	13 468 000
	70	Utvekslingsordninger, kan overføres	153 477 000
	71	Rekruttering til internasjonale organisasjoner, kan overføres	75 000 000
150		Humanitær bistand
	70	Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres	4 836 481 000
	71	Verdens matvareprogram (WFP)	430 000 000
	72	FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)	630 000 000
151		Fred, sikkerhet og globalt samarbeid
	70	Fred og konfliktløsning, kan overføres	395 260 000
	71	Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning, kan overføres	103 420 000
	73	FNs innsats for reform og fredsbygging, kan overføres	238 138 000
	74	Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv.	417 386 000
152		Menneskerettigheter
	70	Menneskerettigheter, kan overføres	683 993 000
	71	FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR)	197 000 000
159		Regionbevilgninger
	70	Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres	1 028 815 000
	71	Europa og Sentral-Asia, kan overføres	343 817 000
	72	Afghanistan, kan overføres	316 241 000
	73	Ukraina og naboland, kan overføres	14 413 100 000
	75	Afrika, kan overføres	1 859 022 000
	76	Asia, kan overføres	421 503 000
	77	Latin-Amerika og Karibia, kan overføres	143 432 000
160		Helse
	70	Helse, kan overføres	3 598 381 000
	71	Verdens helseorganisasjon (WHO)	255 000 000
161		Utdanning, forskning og offentlige institusjoner
	70	Utdanning, kan overføres	646 798 000
	71	Forskning, kan overføres	67 196 000
	73	Styresett og offentlige institusjoner, kan overføres	628 363 000
	74	Norges forskningsråd – utviklingsområdet, kan overføres	182 300 000
162		Næringsutvikling, matsystemer og fornybar energi
	70	Bærekraftig jobbskaping, næringsutvikling og handel, kan overføres	124 536 000
	71	Matsikkerhet, fisk og landbruk, kan overføres	1 427 966 000
	72	Fornybar energi, kan overføres	1 019 358 000
163		Klima, miljø og hav
	70	Miljø og klima, kan overføres	1 543 811 000
	71	Bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling, kan overføres	232 100 000
164		Likestilling
	70	Likestilling, kan overføres	273 319 000
	71	FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women)	140 300 000
	72	FNs befolkningsfond (UNFPA)	589 600 000
165		Norfund
	70	Risikokapital utviklingsmandatet	413 288 000
	71	Risikokapital Klimainvesteringsfondet	250 000 000
	72	Risikokapital Ukraina-fondet	250 000 000
	73	Bedriftsstøtte og selskapsutvikling	35 000 000
170		Sivilt samfunn
	70	Sivilt samfunn, kan overføres	2 570 665 000
171		FNs utviklingsarbeid
	70	FNs utviklingsprogram (UNDP)	354 400 000
	71	FNs barnefond (UNICEF)	380 600 000
	73	FN og multilateralt samarbeid, kan overføres	11 200 000
172		Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette
	70	Verdensbanken, kan overføres	1 271 109 000
	71	Regionale banker og fond, kan overføres	1 143 100 000
	73	Gjeldslette, kan overføres	482 730 000
179		Flyktningtiltak i Norge
	21	Spesielle driftsutgifter	2 703 135 000
Justis- og beredskapsdepartementet
480		Svalbardbudsjettet
	50	Tilskudd	569 562 000
481		Samfunnet Jan Mayen
	1	Driftsutgifter	64 559 000
		Sum utgifter rammeområde 4	57 535 054 000
Inntekter
Inntekter under departementene
3100		Utenriksdepartementet
	1	Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene	33 344 000
	2	Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene	275 500 000
	5	Refusjon spesialutsendinger mv.	45 040 000
3481		Samfunnet Jan Mayen
	1	Refusjoner og andre inntekter	7 675 000
		Sum inntekter rammeområde 4	361 559 000
		Netto rammeområde 4	57 173 495 000

2.2 Stortingets rammevedtak

Komiteen viser til Stortingets vedtak 5. desember 2025, der netto utgiftsramme for rammeområde 4 (Utenriks) er fastsatt til 57 184 995 000 kroner.

2.3 Komiteens merknader

2.3.1 Komiteens generelle merknader – rammeområde 4

Komiteen viser til regjeringens innledende del til budsjettet for Utenriksdepartementet, og komiteen slutter seg til regjeringens beskrivelse av en verden i rask endring og økende uforutsigbarhet. Den sikkerhetspolitiske situasjonen preges av Russlands brutale og folkerettsstridige angrepskrig mot Ukraina, økt stormaktsrivalisering og vedvarende konflikter i Midtøsten, Afrika og andre deler av verden. Disse utviklingstrekkene utgjør et alvorlig bakteppe for norsk utenriks-, sikkerhets- og utviklingspolitikk.

Komiteen merker seg regjeringens vektlegging av at Norges trygghet og frihet best ivaretas gjennom tett internasjonalt samarbeid, og at NATO er hjørnesteinen i norsk sikkerhetspolitikk, samtidig som det nordiske og europeiske samarbeidet styrkes. Komiteen merker seg at regjeringen understreker betydningen av et samlet Norden i NATO, sterk støtte til Ukraina og et nært og helhetlig samarbeid med både EU og våre øvrige allierte.

Komiteen viser til at folkeretten må være grunnlaget for norsk utenrikspolitikk og at stater følger internasjonale regler og respekterer suverenitet og menneskerettigheter er avgjørende for global stabilitet. Komiteen merker seg regjeringens mål om å bidra aktivt til å styrke multilaterale institusjoner, ikke minst FN, som er under betydelig press. Komiteen merker seg at Norge ønsker å ta en sentral rolle i arbeidet med FN80-reformen.

Komiteen merker seg regjeringens gjennomgang av utviklingen i global økonomi, teknologi og geopolitikk, der en mer fragmentert verden med økte avhengigheter til autoritære stater gir nye utfordringer for Norge. Komiteen understreker behovet for å redusere sårbarheter knyttet til kritisk infrastruktur og verdikjeder, og støtter arbeidet med å sikre ansvarlig teknologiutvikling, herunder hensiktsmessig regulering av ny teknologi.

Komiteen merker seg at regjeringen viderefører énprosentmålet for bistand og at de humanitære behovene øker globalt. Komiteen viser til regjeringens vurdering av betydningen av langsiktig utviklingssamarbeid koblet med humanitær innsats og forebygging av konflikt. Komiteen merker seg at regjeringen vil prioritere innsats for demokrati, menneskerettigheter, likestilling, arbeidstakerrettigheter og sivilsamfunnets rolle, og at dette trekkes frem som særlig viktige prioriteringer i en tid der autoritære strømninger er på fremmarsj.

Komiteen viser til proposisjonens omtale av nordområdene som Norges viktigste strategiske satsningsområde, der sammenhengen mellom innenriks- og utenrikspolitikk er særlig tydelig. Komiteen understreker betydningen av stabilitet, bærekraftig ressursforvaltning og tilstedeværelse i nord.

Komiteen merker seg regjeringens prioriteringer knyttet til klimaendringer, global helse og forebygging av pandemier.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, deler vurderingen av at disse utfordringene krever styrket internasjonalt samarbeid og langsiktige, forutsigbare bidrag.

Flertallet merker seg at regjeringens utenriks-, sikkerhets- og utviklingspolitikk bygger på målet om et trygt Norge i en mer urolig verden, og at budsjettforslaget gjenspeiler en helhetlig tilnærming til norske interesser, internasjonalt ansvar og globale utfordringer.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og inngått avtale mellom partene 3. desember 2025. Dette flertallet er enige om at eventuelle endringer i forliket ikke skal gjennomføres uten full tilslutning fra alle forlikspartnerne og viser til Innst. 2 S (2025–2026). Det er enighet om at forliket binder partene i det videre arbeidet med statsbudsjettet for 2026. Dette flertallet viser til at forliket medfører endringer under rammeområde 4 sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026.

Dette flertallet viser til anmodningsvedtakene omtalt i proposisjonen og understreker at dette flertallet ikke tar stilling til regjeringens rapportering på disse i denne innstillingen om det ikke er nevnt i merknader, men vil vise til Stortingets behandling av anmodningsvedtak i Meld. St. 4 (2025–2026).

Dette flertallet viser til tidligere vedtak i Stortinget hvor regjeringen er bedt om å komme med forslag til nytt klimafinansieringsmål og en opptrappingsplan for klimainnsatsfinansiering (KIF) og bes om at dette følges opp raskt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Russlands invasjon av Ukraina har understreket betydningen av et sterkt sikkerhetspolitisk samarbeid med våre allierte. Norsk utenrikstjenestes fremste oppgave er å ivareta nasjonale interesser og nasjonal handlingsfrihet. Forholdene mellom stormaktene er i endring og rivaliseringen kan føre til væpnede konflikter. Norge må posisjonere seg sammen med våre allierte og samarbeidspartnere, slik at vår nasjonale sikkerhet og økonomiske interesser ivaretas.

Disse medlemmer mener utenrikstjenesten bør konsentreres om å styrke relasjonene med allierte i NATO og gjennom internasjonal handel. En svakhet ved dagens utenrikspolitikk er at den i for stor grad prioriterer Norges rolle som forhandler og tilrettelegger i ulike regionale konflikter verden over.

Disse medlemmer mener norsk bistandspolitikk bidrar til å øke faren for korrupsjonen i mottakerlandene, samtidig som den svekker landenes mulighet til å gjøre seg uavhengig av internasjonale pengeoverføringer.

Disse medlemmer mener en av kjerneoppgavene i utenrikspolitikken er å bistå norsk næringsliv og norske statsborgere i utlandet. Målsettingen med en aktiv utenrikspolitikk er styrket norsk eksport og verdiskaping, samt økt nasjonal sikkerhet og handlingsrom.

Disse medlemmer mener det er mange nasjonale utfordringer som krever styrket økonomisk innsats. Det økonomiske handlingsrommet krymper, samtidig har Stortinget tidligere bestemt at én pst. av BNI hvert år, skal gå til bistand. De årlige bevilgningene gjør Norge til ett av verdens mest generøse land. Budsjettforslaget viser innretningen av bistanden slik disse medlemmer mener den ivaretar bistandspolitikkens hovedformål på best mulig måte.

I dag fordeles milliardene ut over en lang rekke formål og mottakere, som fører til lite kontroll, og fremvekst av en stor bistandsindustri. Disse medlemmer ønsker å kutte i antall land og organisasjoner som mottar bistand. Dette for å få bedre kontroll med midlene og stimulere til at mottakerlandene ser seg tjent med å bygge fungerende økonomier. Disse medlemmer ser svakheter i måten disponerte bistandsmidler blir rapportert tilbake til Stortinget. Disse medlemmer ønsker en bedre oversikt over hvorledes midlene som bevilges til ulike bistandsformål nyttes og hvilke resultater som oppnås gjennom bevilgningen. Disse medlemmer mener det må være et krav for mottakerland av norsk bistand, at det er på plass en returavtale.

Bistandsmidlene er gjerne bundet opp i programmer som strekker seg over flere år. Det innebærer at det må jobbes målrettet for å redusere de prosjektene Norge har forpliktet seg til å delta i. De store overføringene til FN og andre store bistandsaktører må reduseres kraftig over tid. Nødhjelp skal prioriteres, hjelp skal gis til de som trenger det mest.

Utenriksdepartementet virker ikke å ha en overordnet strategi for bistandsmidlene som gis. Disse medlemmer mener det er viktig å få kontroll med bistandsmidlenes nytte og hensikt. Det er også viktig å innrette bistanden slik at det er målbart om bistanden har effekt og virker der den skal. Bistandsmidler må gis for en begrenset periode og ha klare kriterier for måloppnåelse.

Høy inflasjon og økonomiske nedgangstider rammer fattige land kraftig. Derfor må bistandsmidlene i stor grad gå til humanitær hjelp og tiltak. Hovedmålet for all bistand må på sikt være at land blir i stand til å klare seg uten hjelp utenfra.

Flukt og massemigrasjon er blant de største utfordringene globalt. I dag ser vi at Europa opplever et stort antall flyktninger grunnet krigen i Ukraina.

Situasjonen i Ukraina kombinert med andre flyktninger legger et stort press på mottakerland og lokalsamfunn. Hvis flest mulig skal hjelpes, er det både tryggere og mer kostnadseffektivt å hjelpe i nærområdene, der det er mulig. Da slipper flyktninger å utsettes for unødvendige farer på lange reiser, som menneskesmuglere profitterer på. Behovet for finansiering er stort, og mottakerlandene i nærområdene sitter ofte igjen med både ansvaret og regningen. Derfor mener disse medlemmer at hjelp til flyktninger i nærområdene skal prioriteres over bistandsbudsjettet.

De palestinske selvstyremyndighetene prioriterer å gi betydelige summer til forbrytere som er fengslet i Israel, og selvstyremyndighetene indoktrinerer barn med hat og vold. De palestinske selvstyremyndighetene bør derfor ikke motta norsk bistand.

Russlands krig mot Ukraina er et grovt brudd på krigens folkerett, og det er daglige menneskerettighetsbrudd som begås gjennom krigshandlingene. Dette er handlinger alle må ta sterk avstand fra, og vise at det ikke er akseptabelt å gjøre denne typer overgrep mot en annen part. Dessverre ser vi at flere land som mottar bistand fra Norge ikke klart har tatt avstand fra Russlands ulovlige krig mot Ukraina. Dette må få konsekvenser for bistandsmottakerne. Disse medlemmer vil stanse all støtte til land som ikke tydelig tar avstand fra Russlands invasjon av Ukraina.

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at den sikkerhetspolitiske situasjonen for Norge er den mest dramatiske siden andre verdenskrig. Russlands brutale og folkerettsstridige angrepskrig mot Ukraina har vart siden 2014, da Russland annekterte Krym og startet invasjonen av Donbas. Krigen eskalerte dramatisk ved Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022. Vi kan ikke lenger ta fred i våre nærområder for gitt.

Disse medlemmer mener det er bra at regjeringen etter påtrykk fra Høyre og andre opposisjonspartier valgte å øke støtten til Ukraina betydelig. Seier for Russland betyr at Ukraina slutter å eksistere som land. Seier for Ukraina betyr at Ukraina selv kan bestemme over sin egen fremtid. Norsk innsats i Ukraina må skje i nært samarbeid med våre allierte og nærstående land i NATO, EU og Europa for øvrig, og med multilaterale organisasjoner. Vi må ta innover oss at USA de neste årene vil redusere sitt nærvær i Europa, samtidig som det er viktig å jobbe for at USA fortsatt stiller til rådighet materiell og etterretning som er avgjørende for Ukrainas muligheter til å hindre russisk seier.

Disse medlemmer mener det er helt avgjørende at Norge bidrar til samhold med våre allierte for å øke vår felles sikkerhet, og at Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet i en urolig verden. Disse medlemmer understreker at vi må være forberedt på at krigen i Ukraina vil bli langvarig og at krigens konsekvenser vil være med oss i svært lang tid.

Disse medlemmer viser til at norsk utenrikspolitikk både skal bygge på realpolitikk og være verdiforankret. Det er etter disse medlemmers syn viktig at Norge er en troverdig alliert i NATO, en pålitelig samarbeidspartner og har et tettest mulig samarbeid med EU. Sveriges og Finlands inntreden i NATO har ytterligere forsterket sikkerhetspolitisk samarbeid i Norden, og økt vår felles trygghet i NATO. I desember har Norden også formelt blitt lagt under samme NATO-kommando i Norfolk, og de nordiske landene utgjør derfor nå også i praksis ett felles operasjonsområde.

Norges interesser er globale, men Norge kan ikke gjøre alt alltid. I en tilspisset sikkerhetspolitisk situasjon som nå, mener disse medlemmer at det er naturlig at utenrikspolitikken prioriterer Ukraina, vår alliansetilknytning i NATO og et tettest mulig samarbeid med EU og europeiske land for øvrig.

Disse medlemmer vil samtidig påpeke at Sveriges og Finlands NATO-medlemskap medfører at Norge og Island nå er de eneste nordiske og baltiske landene som ikke er medlemmer av både NATO og EU, og at Islands regjering har varslet at den innen 2027 vil gjennomføre en folkeavstemning om å gjenoppta medlemskapsforhandlinger med EU. Dette gjør det sannsynlig at flere utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål som angår Norge vil bli diskutert på arenaer der vi ikke er inkludert. Disse medlemmer minner også om at Danmark har opphevet sitt mangeårige forsvarsforbehold i EU, og fremover vil koordinere sin utenriks- og forsvarspolitikk med EU som alle andre medlemsland.

Disse medlemmer viser til at samarbeidet og integrasjonen i EU går stadig raskere, også på områder som tidligere ikke har vært like sentrale for EU og som faller helt eller delvis utenfor EØS-avtalen. Videre gir EU klart uttrykk for at land som har valgt å ikke delta fullt ut i unionen, heller ikke kan forvente å dra full nytte av fordelene et medlemskap gir. Etter disse medlemmers syn er EUs beslutning om at Norge rammes av EUs beskyttelsestiltak mot import av ferrolegeringer uheldig både for Norge og for EU, og disse medlemmer er uenige i EUs vedtak. Disse medlemmer understreker allikevel at alle disse faktorene synliggjør at konsekvensen av norsk utenforskap vårt blir større, og at sårbarhetene våre øker.

Disse medlemmer ser med bekymring på at vi opplever økt ustabilitet og stadig økende press mot forpliktende internasjonalt samarbeid. Som et lite land med en åpen økonomi er Norge avhengig av tillit på tvers av landegrensene og en regelstyrt verdensorden.

Disse medlemmer mener at Norge har et internasjonalt ansvar for, og en betydelig egeninteresse i, at verdens fattige land oppnår en mer bærekraftig utvikling enn i dag. Fattigdom, sult, klimaendringer og manglende tilgang på arbeidsplasser, energi, utdanning og helsetjenester er viktige årsaker til krig, konflikt og migrasjon. En verden med mindre fattigdom og mer samarbeid gir mindre internasjonal spenning og uro. Det er i Norges interesse at ulikhetene i og mellom land reduseres. Derfor vil disse medlemmer videreføre et høyt nivå på norsk bistand, og samtidig gjøre bistanden mer effektiv og resultatorientert. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Høyres alternative budsjett, hvor det foreslås et bistandsbudsjett på 55,8 mrd. kroner, som er 815 mill. kroner lavere enn regjeringens forslag. Ingen av Høyres foreslåtte kutt innebærer brudd på juridisk forpliktende avtaler. Disse medlemmer mener at utdanning, helse, klima jobbskapende investeringer og menneskerettigheter bør være de viktigste innsatsområdene for norsk utviklingsbistand. Disse medlemmer er særlig bekymret over de omfattende kuttene som regjeringen Støre de siste fem årene har gjort i bevilgningene til utdanningsbistand.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at vi står i en global krisetid. Krig herjer mange steder og sivile lidelser er historisk høye. Behovene for nødhjelp er ufattelig store, og stadig flere mennesker legger på flukt. Dette medlem mener Norge må stå opp for mennesker i nød og støtte de kreftene som kjemper mot krig, undertrykking og urettferdighet.

Dette medlem mener vår erfaring med diplomati og vår uavhengige posisjon utenfor EU gir Norge en mulighet til å bidra til fred, folkerett og nedrustning. Sosialistisk Venstreparti vil styrke dette arbeidet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der vi øker innsatsen for norsk og internasjonalt fredsarbeid. En opplyst debatt om sikkerhetspolitikk, de humanitære konsekvensene av atomvåpen og behov for nedrusting og kontroll med nye våpensystemer er viktigere enn på lenge. Sosialistisk Venstreparti prioriterer selvfølgelig støtte til organisasjoner som bidrar til dette.

Vi skal bistå det ukrainske folket uten å kutte i støtte til det globale sør. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der bistandsbudsjettet tilføres friske midler og mange av de kuttene regjeringen har gjort reverseres. Dette medlem merker seg at regjeringen kutter mye i langsiktig bistand til områder der behovene er størst. Når regionbevilgning til Afrika kuttes samtidig som den betydelige innsatsen på matsikkerhet og klimatilpasning reduseres så er det de fattigste menneskene som rammes.

Dette medlem mener FN spiller en svært viktig rolle i en urolig verden der stormakter tar seg stadig mer til rette. I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett verner vi om den viktige kjernestøtten og vrir penger fra internasjonale finansinstitusjoner over til FN.

Dette medlem ser med stor bekymring på krigen og den katastrofale humanitære situasjonen i Sudan. Det er brei politisk enighet om at de humanitære prinsippene skal ligge til grunn for norsk bistandsinnsats. Sosialistisk Venstreparti setter derfor av betydelige midler i sitt alternative budsjett til Sudan.

Dette medlem mener at vi burde forplikte oss med samme engasjement og langsiktighet i gjenoppbyggingen av Gaza som vi gjør i Ukraina. En større støttepakke bør finansieres over Oljefondet og Stortinget må inviteres med i programmets innretning.

Dette medlem merker seg at utviklingsbudsjettet har over tid blitt uthulet. I vårt alternative budsjett starter vi en nødvendig opprydding, tar Klimainvesteringsfondet ut og dropper unødvendig risikokapital til lønnsomme fond. Dette frigjør midler slik at vi kan styrke sivilsamfunn, menneskerettighetsforkjempere og de kreftene som kjemper for demokrati og rettferdighet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2026 der det er lagt frem et helhetlig forslag til endringer på regjeringas budsjettforslag.

Dette medlem viser til at Senterpartiet er tydelig på at vi vil bygge samfunnet nedenfra – med sterke lokalsamfunn, tjenester nært folk og små forskjeller. Senterpartiet prioriterer hele Norge, en trygg hverdagsøkonomi, beredskap, nasjonal kontroll over naturressursene og grep for å bevare og utvikle et livskraftig næringsliv.

Dette medlem er tydelig på at Norge fortsatt skal være en solidarisk aktør internasjonalt, som bidrar i kampen mot fattigdom, sykdommer og klimaendringer i tråd med FNs bærekraftsmål. I Senterpartiets alternative budsjett styrker vi den tradisjonelle bistanden samlet sett, omprioriterer fra mindre til mer effektiv bistand innenfor både tradisjonell bistand og klimabistand og løfter frem matsikkerhet, flyktninger, likestilling og kvinnehelse.

Dette medlem er klar på at Senterpartiet står fast i støtten til Ukrainas kamp for frihet og selvstendighet. Norge skal bidra med militær, økonomisk og humanitær støtte. Russlands angrepskrig mot Ukraina er et brudd på folkeretten og en trussel mot europeisk sikkerhet.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at den internasjonale situasjonen har nådd kokepunktet. Etter flere års folkemord fortsetter Israel å okkupere Palestina med støtte fra USA. Russland bomber skoler og barnehager i Ukraina, mens NATO-landet Tyrkia herjer i Irak og Syria. Donald Trump truer med å gjenoppta atomprøvesprengninger i USA. Til tross for dette har ikke verden brukt mindre penger på fred og konfliktløsning på 15 år.

Dette medlem viser at atomnedrustningens tid er forbi og verdens kjernevåpenmakter nå øker sine lagre. Moderniseringen av verdens atomvåpenarsenaler, samtidig som atommakter trekker seg fra kontrollavtaler, fører verden inn i et nytt atomvåpenkappløp. Det fins ingen vinnere av en atomkrig.

Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, som øker bevilgningene til fred og kjernefysisk nedrustningsarbeid med totalt 395 mill. kroner.

Dette medlem mener Norge må gjøre mer for å stanse forbrytelsene mot menneskeheten som foregår i Palestina og slutte opp om folkeretten. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, som gir økte tilskudd både til Den internasjonale domstolen og Den internasjonale straffedomstolen.

Dette medlem viser til den humanitære krisen og grusomhetene som begås i Sudan, samtidig som bistandsbudsjettene kuttes i flere vestlige land. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, som øker bevilgningene til nødhjelp og flyktningarbeid med 529 mill. kroner, reverserer kutt i regionbevilgningen for Afrika på 355 mill. kroner, styrker bevilgningen til utdanning med 200 mill. kroner og bevilgninger til miljø og klima med 300 mill. kroner.

Dette medlem viser til at risikokapital til utviklingsmandatet og Klimainvesteringsfondet under Norfund kvalifiserer som statlige lånetransaksjoner i og med at kapitalen investeres i et marked og leverer avkastning. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, som flytter påfyll av risikokapital til Norfund ut av bistandsbudsjettet for å frigjøre mer midler til reell bistand.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkeparti sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning av bistandsbudsjettet på 4 476 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem viser til sivilsamfunnsorganisasjoners viktige arbeid for langsiktig utvikling og mer rettferdige samfunn, og at nettopp disse aktørene er svært viktig for å nå sårbare og marginaliserte grupper.

Dette medlem anser det som viktig å styrke sivilsamfunnsorganisasjonenes arbeid generelt, og ikke minst deres innsats for sårbare grupper gjennom inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne, i kampen mot slaveri og arbeidet mot skadelige skikker som barneekteskap, kjønnslemlestelse og preferanse for sønner.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett både foreslår å styrke sivilsamfunnsposten med 300 mill. kroner ut over regjeringens forslag og gjenoppretter kap. 164 post 73 «Sårbare grupper», og fyller den på med 200 mill. kroner.

Dette medlem viser til at utdanning er en viktig nøkkel til å redusere fattigdom, og forskningen viser også en klar sammenheng mellom utdanning og økonomisk vekst i et land. Utdanning er også grunnleggende for barns trygghet og muligheter. Dette medlem viser til at verden står midt i en global læringskrise. Omtrent 250 millioner barn har ikke mulighet til å gå på skole i dag. I tillegg er over 600 millioner barn ute av stand til å forstå en enkel skriftlig tekst eller enkel matematikk. I Afrika sør for Sahara kan kun 1/10 tiåringer lese en enkel setning. Dette medlem merker seg at regjeringen i Prop. 1 S (2025–2026) nok en gang har valgt å redusere utdanningsbistanden. Siden regjeringsskiftet i 2021 har Støreregjeringen kuttet 1,372 mrd. kroner til utdanning – tilsvarende over 2,6 mill. skoleplasser i de fattigste landene, ifølge beregninger fra Verdensbanken.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke utdanningsbistanden med 1 000 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til at det ikke vil være bærekraftig om rike land nedprioriterer fattigdomsbekjempelse for å innfri egne globale forpliktelser innen klimafinansiering. Dersom all klimafinansiering hentes innenfor bistandsrammen, er det de mest sårbare, som har bidratt minst til utslipp av klimagasser, som betaler vår klimaregning. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å flytte kapitalinnskuddet i Klimainvesteringsfondet, som ble etablert av regjeringen Solberg og administreres av Norfund, ut av bistandsbudsjettet. Klimainvesteringsfondet investerer i utbygging av fornybar energi i utviklingsland. Kun tre år etter oppstart, rapporterer Norfund at Klimainvesteringsfondets har investert i prosjekter som årlig bidrar til 17,6 millioner tonn CO₂ i unngåtte utslipp. Det tilsvarer 40 pst. av hele Norges årlige utslipp.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å mer enn 6-doble kapitalinnskuddet til Norfund, slik at kapitalinnskuddet blir på 5 000 mill. kroner. Hele kapitalinnskuddet finansiert under streken. Foruten en andel risikokapital, kommer disse midlene da tillegg til og ut over bistandsprosenten. Videre foreslås det i Kristelig Folkepartis alternative budsjett å flytte tapsavsetningen for den statlige garantiordningen for fornybar energi ut av bistandsbudsjettet. Regjeringen har i dag valgt å subsidiere garantipremier med en bistandsfinansiert tapsavsetning på 15 pst., tilsvarende 375 mill. kroner. Kristelig Folkeparti mener dette er uhensiktsmessig og foreslår at tapsavsetningen i stedet finansieres av garantipremier fra garantimottakerne. Denne endringen vil øke garantirammen fra 5 000 mill. kroner til 25 mill. kroner, takket være Norges AAA-kredittrating.

Dette medlem har videre merket seg at prognoser viser at stadig flere av verdens ekstremt fattige vil finnes i Afrika sør for Sahara, og at de mest sårbare og fattigste landene vil falle enda lengre etter om utviklingen fortsetter som i dag. Dette medlem mener Norge må prioritere mer bistand til de fattigste landene, og særlig langsiktig utviklingsbistand til land i Afrika sør for Sahara. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til med 1 000 mrd. kroner. Global bistand til Afrika har blitt svekket som følge av Ukraina-krigen. Kristelig Folkeparti ønsker en sterkere fattigdomsorientering i bistanden.

Dette medlem viser til at stabile kjernebidrag til FN-institusjonene er viktig for å nå de mest utsatte gruppene i verden. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å reversere regjeringens kutt i kjernestøtten til UNICEF og FNs utviklingsprogram (UNDP) med 100 mill. kroner til hver av organisasjonene.

Dette medlem mener det er nødvendig at den norske støtten til Ukraina økes i 2026 gjennom forhandlinger mellom partiene på Stortinget. Når støtten til Ukraina holdes på kronemessig likt nivå i 2026 som i 2025 innebærer det et reelt kutt. I tillegg er 10,9 mrd. kroner fra neste års Ukraina-støtte allerede forsert til bruk før jul d.å. Det var en fornuftig beslutning, men det gjør også at støttenivået for neste år blir over 20 mrd. kroner lavere enn for inneværende år. Krigen utkjempes nå, og den kan vinnes eller tapes nå. Derfor må støtten, i samarbeid med våre allierte, opp raskt. Å støtte det ukrainske folket i deres forsvarskamp mot Russlands ulovlige og brutale invasjon er ikke bare moralsk riktig – det er også i klar norsk egeninteresse at Ukraina vinner en fred hvor de selv får bestemme over sin egen framtid. Kristelig Folkeparti står urokkelig med Ukraina, og mener Norge, i lys av vårt økonomiske handlingsrom og store ekstrainntekter som følge av krigen, også bør ta en lederrolle i gjenoppbyggingen etter krigen.

Komiteens medlem fra Venstre vil innledningsvis understreke at verden står i en brytningstid. Den illiberale utviklingen i USA preger nært sagt alle forhold ved norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk. Fra det som handler om å ivareta vår egen suverenitet og handlefrihet, til det som handler om folkerettens kneling. Dette medlem mener at Norge må justere sin politikk i lys av denne utviklingen. Det er ikke nok å snakke om utenrikspolitikk som om alt er som før; vi må ta nye valg.

Dette medlem understreker at Russlands angrepskrig mot Ukraina på den ene siden og USAs demokratiske tilbakegang på den andre har endret både Norge og Europas sikkerhetspolitiske landskap fundamentalt. Samtidig viser EUs beslutning om å ikke gi Norge unntak fra deres beskyttelsestiltak for ferrolegeringer hvor høy kostnaden ved å ikke være EU-medlem faktisk kan være. Når Europas fremtid formes, må Norge stille seg spørsmålet: Har vi den beste tilknytningen til Europa for å ivareta våre interesser og verdier? Dette medlem mener at svaret på dette er nei, og viser i den forbindelse til Dokument 8:54 S (2025–2026), et representantforslag hvor Venstre argumenterer for at det er på tide å utrede norsk EU-medlemskap. Dette medlem understreker at et norsk EU-medlemskap kan og skal aldri erstatte NATO, men at det er nødvendig å styrke Norges posisjon i Europas politiske og økonomiske fellesskap. En eventuell utredning må belyse hvorvidt norsk EU-medlemskap kan bidra til å håndtere risikoen knyttet til USA endrede posisjon.

Dette medlem vil videre understreke den sikkerhetspolitiske betydningen av at Ukraina ikke taper krigen mot Russland. Ukrainas kamp er en kamp for europeisk sikkerhet, folkeretten og den regelstyrte verdensordenen Norge er avhengig av. Et vellykket ukrainsk forsvar av suverenitet og territorium er det mest kostnadseffektive sikkerhetspolitiske tiltak for Norge på lang sikt. Alternativet – en aggressor som lykkes med maktendring av grenser – vil gjøre Europa farligere, dyrere og mer uforutsigbart i tiår framover. Støtten til Ukraina må derfor være tilstrekkelig, forutsigbar, raskt tilgjengelig og målrettet for å dekke både militære, sivile og økonomiske behov. I den forbindelse viser dette medlem til Representantforslag 9 S (2025–2026) om styrket norsk støtte til Ukraina, for frihet, rettsstat og europeisk sikkerhet, hvor Venstre argumenterer for å øke og bedre Norges støtte til Ukraina.

Dette medlem vil videre vise til at det internasjonale systemet som skulle forebygge konflikter og sikre fred, vakler. Folkeretten er under press fordi mektige stater ikke lenger ser det som i sin interesse å holde den i hevd. Autoritære ledere setter seg over lover og regler, og konsekvensene er dramatiske. I Midtøsten har Israel fått drive en ulovlig krig med gjentatte og dypt alvorlige folkerettsbrudd i nesten to år, helt straffefritt. Tvert imot har USA lagt sterkt press på Den internasjonale straffedomstolen og blant annet innført sanksjoner mot domstolens ansatte. Dette medlem mener Norge må være tydelig: Vi skal stå opp for folkeretten, fordømme brudd uansett hvem som begår dem, og bidra til at humanitære prinsipper respekteres. Det innebærer å støtte sivile i Gaza med nødhjelp, arbeide for en varig løsning basert på internasjonal rett i denne konflikten og arbeid for respekt for og etterlevelse av folkeretten i alle konflikter.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke antallet pasienter som tilbys medisinsk evakuering fra Gaza fra 2025 til 2026.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at stortingsvedtak til sak ’Debatt om finansministerens redegjørelse om Oljefondets investeringer i israelske selskaper’ om oppfølging av selskaper gjennom Norges Banks ordinære eierskapsutøvelse raskt fører til en intensivering av Norges Banks eierskapsutøvelse, slik at dialogen med selskaper for å øve påvirkning på porteføljeselskaper som medvirker til brudd på folkeretten, intensiveres.»

Dette medlem viser til at vi globalt ser en drastisk nedgang i bistand: USA har kuttet over 80 pst., Storbritannia er nede på 0,3 pst., Frankrike har redusert med 35 pst. OECD anslår at Afrika sør for Sahara kan miste 28 pst. av støtten allerede i 2025. Når verden svikter, mener dette medlem at Norge burde gå foran. Det finnes ingen realisme i at Norge skal kompensere for summen av andre lands bistandskutt, men som et minimum burde Norge unngå drastiske reduksjoner i bistand utenom Ukraina. Dette medlem er i denne forbindelse svært kritisk til regjeringens kutt i bistand til Afrika, i en tid hvor det blant annet pågår en krig med alvorlige humanitære konsekvenser i Sudan. Dette medlem vil også understreke at solidaritet og sikkerhet henger sammen. Når vestlige land trekker seg ut, får autoritære regimer som Russland og Kina mer rom. Derfor må Norge holde bistanden på et høyt nivå – minst én prosent av statsbudsjettet – og gjøre den bedre. Dette medlem viser i den forbindelse til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å øke bistandsbudsjettet med 721,3 mill. kroner, som kommer i tillegg til et økt kapitalinnskudd i Klimainvesteringsfondet på 1 mrd. kroner.

Dette medlem understreker at krisen i internasjonal bistand også kan og må ses på som en mulighet til å gjøre bistanden bedre, mer effektiv, mer strategisk og mer relevant. All den tid rammevilkårene for den norske utviklingspolitikken er så pass alvorlig endret som de er blitt på kort tid, mener dette medlem at det er på tide med en ny stortingsmelding om norsk utviklingspolitikk.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en stortingsmelding om norsk utviklingspolitikk for en ny tid.»

2.3.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler innenfor ramme 4 (utenriks)

Kap. 100 og 3100 Utenriksdepartementet

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 5035,8 mill. kroner på kap. 100 og en inntekt på 354,3 mill. kroner på kap. 3100 for 2026.

Komiteen gjør oppmerksom på at Utenriksdepartementet forvalter to programområder, program område 02 Utenriksforvaltning og programområde 03 Internasjonal bistand. I 2025 ble Utenriksdepartementets driftsbevilgninger samlet på kap. 100 Utenriksdepartementet under programområde 02 Utenriksforvaltning. Komiteen viser til at andelen av Utenriksdepartementets drift som gjelder bistand, utgjør om lag 40 pst. og telles og rapporteres som en del av det totale bistandsbudsjettet, jf. omtale under programarbeidet 03 internasjonal bistand.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 100 post 1 foreslås redusert med 5 mill. kroner for et kutt i byråkrati i UD.

Komiteens medlem fra Venstre understreker den radikalt forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen for Norge og viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å utrede konsekvensene av norsk EU-medlemskap, med en bokført kostnad på 5 mill. kroner.

Kap. 103 Regjeringens representasjon

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 61,3 mill. kroner på kap. 103 for 2026.

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke regjeringens fellesrepresentasjon for offisielle besøk på stats-, regjeringssjefs- og utenriksministernivå og er økt med 4 mill. kroner.

Kap. 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 8,8 mill. kroner på kap. 104 for 2026.

Komiteen merker seg at kongefamilien i 2024 gjennomførte flere offisielle besøk til utlandet. Besøkene ble foretatt på oppdrag fra regjeringen med fokus på å fremme norske interesser i utlandet, spesielt innenfor næring, kultur og bilateralt samarbeid. Landene som ble besøkt, var USA, Egypt, Frankrike, Litauen, Sverige og Tyskland.

Kap. 105 Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 66,451 mill. kroner til Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA).

Komiteen viser til at Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA) ble etablert 9. februar 2024, og tok over forvaltningsoppgavene fra Utenriksdepartementet 1. januar 2025.

Komiteen støtter regjeringens mål om å styrke det nasjonale og internasjonale arbeidet på området, og særlig kapasitet til saksbehandling og veiledning overfor næringsliv og akademia. DEKSA skal bidra til norsk forsvars- og sikkerhetssamarbeid, bl.a. gjennom oppfølging av internasjonale forpliktelser.

Komiteen understreker viktigheten av at etaten skal bidra til mer forutsigbare rammer og konkurransedyktige vilkår for næringsliv og kunnskapssektoren, og jobbe for aktiv etterlevelse av eksportkontroll- og sanksjonsregelverket.

Komiteen merker seg at antall sanksjoner som er tatt inn i norsk rett har økt, spesielt etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. Behovet for veiledning er omfattende, både når det gjelder eksportkontroll og den økende mengden internasjonale sanksjoner norsk næringsliv må forholde seg til.

Kap. 115 Næringsfremme, kultur og informasjon

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 74,4 mill. kroner på kap. 115 for 2026.

Komiteen viser til at bevilgningene under dette kapittelet har som mål å fremme norsk nærings- og kulturlivs internasjonale muligheter og at næringsfremmearbeidet i stor grad vil følge de strategiske eksportsatsingene regjeringen beslutter på grunnlag av forslag fra Nasjonalt eksportråd.

Komiteen merker seg at regjeringen ser politikk, økonomi og kultur i sammenheng, og at bevilgningene under dette kapittelet bidrar til å fremme norske synspunkter og samfunnsinteresser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 115 post 70 foreslås økt med 6 mill. kroner til kultur i nordområdesatsingen.

Flertallet viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 115 post 71 foreslås redusert med 3 mill. kroner for å redusere støtten til næringsfremme i utenrikstjenesten.

Flertallet viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 115 post 22 foreslås redusert med 2 mill. kroner for å redusere støtten til spesielle driftsutgifter til næringsfremme i utenrikstjenesten.

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke viktigheten av internasjonal kultur- og næringsfremme, både for å utvide markedsmulighetene for norske aktører og øke informasjon om Norge, norsk kultur, samfunn og næringsliv i utlandet. I den forbindelse viser dette medlem til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 16,3 mill. kroner til disse formålene.

Dette medlem vil peke på at PAHN – Senter for scenekunst Norge og Norwegian Crafts er de klart minste aktørene blant de som mottar støtte på dette kapittelet, og at kutt i deres bevilgninger kan komme til å få betydelige konsekvenser for deres arbeid og for norsk kunst og kultur internasjonalt.

Kap. 116 Internasjonale organisasjoner

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 1772,9 mill. kroner på kap. 116 for 2026.

Komiteen mener internasjonalt samarbeid og multilaterale organisasjoner er av betydelig interesse for Norge. Som et lite land er vi avhengige av en regelstyrt verden.

Komiteen merker seg at målet med det norske bidraget er et effektivt, relevant, samordnet og resultatorientert multilateralt system.

Kap. 117 EØS-finansieringsordningene

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 1566 mill. kroner på kap. 117 for 2026.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgninger under kap. 117 post 79 EØS-finansieringsordningen 2021–2028 og post 80 Den norske finansieringsordningen 2021–2028, samt tilhørende fullmakter. Ordningene utgjør en sentral del av Norges samlede europapolitikk og følger av Norges avtaler med EU om EØS-midlene i perioden 2021–2028.

Komiteen viser til at regjeringen understreker at EØS-midlene er et viktig virkemiddel for å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Europa, styrke rettsstatsprinsipper, demokrati og menneskerettigheter, og for å videreutvikle det brede samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene. Ordningene bidrar samtidig til å styrke norske fagmiljøer, arbeidslivsaktører, sivilsamfunn og næringsliv gjennom partnerskap og prosjektbasert samarbeid.

Komiteen merker seg at regjeringen for 2026 legger til grunn de overordnede målene som er nedfelt i avtalene med EU:

Sosiale og økonomiske forskjeller i EØS-området skal reduseres.
Bilaterale forbindelser mellom Norge og mottakerlandene skal styrkes.

Komiteen viser til regjeringens vurdering av at 2026 blir et nøkkelår for å komme videre i gjennomføringen av perioden 2021–2028. Hovedprioriteringene er å ferdigstille gjenværende rammeavtaleforhandlinger (MOU) med mottakerland der avtalene ikke blir undertegnet i løpet av 2025, og å sikre en programutvikling i tråd med inngåtte avtaler og regelverk slik at midlene faktisk blir gjort tilgjengelige for prosjektgjennomføring.

Komiteen viser til at regjeringen understreker betydningen av at fondene for sivilt samfunn sikres forutsigbarhet og kan gjennomføre åpne utlysninger slik at prosjekter kan starte opp. Det uavhengige sivile samfunn spiller en avgjørende rolle for demokrati, rettsstat og sosial dialog i flere mottakerland. Komiteen merker seg at regjeringen derfor mener at framdrift og kapasitet i disse fondene må følges tett.

Komiteen merker seg videre at det planlegges med utlysninger fra fondet for sosial dialog i 2026. Komiteen framhever at samarbeid mellom partene i arbeidslivet er en grunnpilar i den norske samfunnsmodellen, og ser det som positivt at norske erfaringer på dette området videreføres og styrkes gjennom EØS-midlene.

Komiteen merker seg at regjeringen for 2026 foreslår følgende bevilgninger:

819 mill. kroner under kap. 117, post 79 EØS-finansieringsordningen 2021–2028.
747 mill. kroner under kap. 117, post 80 Den norske finansieringsordningen 2021–2028.

Komiteen viser til at bevilgningene inngår som delbetalinger av Norges samlede avtalefestede forpliktelser for perioden 2021–2028.

Komiteen merker seg videre forslaget om tilsagnsfullmakter, jf. forslag til romertallsvedtak VI punkt 1, på 18 436 mill. kroner under post 79 og 15 962 mill. kroner under post 80. Dette reflekterer Norges gjenstående forpliktelser under avtalene med EU i kommende år.

Komiteen viser til at regjeringen påpeker at Norges forpliktelser under EØS-avtalen og de tilhørende finansieringsordningene er langsiktige, og mener at det er viktig å legge til rette for en stabil og ansvarlig håndtering av disse, også i lys av økt geopolitisk usikkerhet, vedvarende ulikhet og demokratiske utfordringer i deler av Europa.

Komiteen viser til at regjeringen fremhever at EØS-midlene og den norske finansieringsordningen er viktige utenriks og europapolitiske verktøy for Norge.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at ordningene bidrar til å styrke sosial og økonomisk utjevning, rettsstat og demokrati i Europa, samtidig som de gir betydelig merverdi for norske samarbeidspartnere i arbeidsliv, forvaltning, forskning, næringsliv og sivilt samfunn.

Post 77 EØS-finansieringsordningen 2014–2022

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen til EØS-finansieringsordningen og den norske finansieringsordningen foreslås redusert. Disse medlemmer ønsker med forslaget å sende et signal om at Norges bidrag til EØS-finansieringsordningene bør reduseres, fordi dette er feil prioritering av midler.

Kap. 118 Utenrikspolitiske satsinger

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 237,2 mill. kroner på kap. 118 for 2026.

Komiteen viser til at størstedelen av bevilgningene til spesielle driftsutgifter går til andre departementer og etater som forvalter tilskuddsordninger på vegne av Utenriksdepartementet.

Komiteen merker seg at regjeringen anser nordområdene for å være Norges viktigste strategiske satsingsområde, og at regjeringen som et ledd i oppfølgingen av sin nordområdestrategi foreslår å flytte nordområdemidler fra Utenriksdepartementets budsjett til Kommunal- og distriktdepartementet og andre departementer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, vil understreke betydningen av kompetanse om sikkerhetsutfordringer og tiltak for styrket transatlantisk samarbeid om sikkerhetspolitiske spørsmål. Gitt dagens sikkerhetspolitiske situasjon, er NATO-samarbeidet viktigere enn på svært mange år, og flertallet støtter tiltak som sikrer forsvarsalliansens politiske og militære relevans.

Komiteen merker seg at verifikasjon av kjernefysisk nedrustning er et satsingsområde for Norge, og at Norge viderefører et initiativ for irreversibilitet i kjernefysisk nedrustning.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å finansiere tiltak som bidrar til gjennomføring av Paris-avtalen, også slike tiltak som ikke utelukkende inkluderer utviklingsland. Videre merker komiteen seg det fortsatte norske bidraget til det internasjonale Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi. Komiteen mener at Norge på grunn av vår beliggenhet og gode forvaltningstradisjon har særlige fortrinn når det gjelder å fremme en bærekraftig havøkonomi.

Komiteen støtter målsettingen om å stimulere til mer kunnskap og samfunnsdebatt om sentrale europapolitiske og internasjonale spørsmål med relevans for Norge. Komiteen mener at verden som helhet beveger seg i mer autokratisk og mindre demokratisk retning og at det derfor er viktig å fremme demokrati, rettsstatsprinsipper, ytringsfrihet, tros- og livssynsfrihet og likestilling og å verne om menneskerettighetene og menneskerettighetsforsvarere. Komiteen merker seg særlig at det liberale demokratiet har vært under press i lengre tid – også i Europa og Nord-Amerika. Komiteen ser med bekymring på den økende antisemittismen som brer seg i Europa, og mener det er viktig å være særlig oppmerksom på dette.

Komiteen er enig i at Norges beliggenhet innebærer et vedvarende behov for kompetanse om Russland. Komiteen merker seg at regjeringen vil bevare og videreutvikle russlandskompetanse og relevante kompetansemiljøer og støtte russisk sivilsamfunn og frie medier, i den grad det er mulig.

Post 71 Globale sikkerhetsspørsmål

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 118 post 71 foreslås redusert med 3 mill. kroner for å redusere støtte til tenketanker innen sikkerhetspolitikk i Washington DC.

Post 72 Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 118 post 72 foreslås økt med 9 mill. kroner. Midlene skal benyttes til Norske fredsorganisasjoner og Norske organisasjoner som arbeider for kjernefysisk nedrustning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å redusere bevilgningen på denne posten med 4 mill. kroner og ikke lyse ut prosjektmidler til organisasjoner som jobber med nedrustning. Norge skal jobbe i multilaterale fora for et langsiktig mål om en verden uten atomvåpen. Norges lederrolle i FN i arbeidet med verifikasjon og irreversibilitet er svært viktig. Norge er også tilsluttet NATOs strategiske konsept, hvor det er nedfelt at NATO skal være en kjernefysisk allianse så lenge atomvåpen finnes.

Post 74 Forskning, dialog og menneskerettigheter mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 118 post 74 foreslås økt med 3 mill. kroner for å økte støtten til Europa-opplysning. Bevilgningen fordeles likt mellom Nei til EU og Europabevegelsen.

Flertallet viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 118 post 74 foreslås økt med 10 mill. kroner for å øke støtten til Den internasjonale straffedomstolen (ICC).

Post 76 Russland, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 118 post 76 foreslås redusert med 10 mill. kroner for å redusere bevilgningen til Russlandskompetanse.

Flertallet mener et sterkt russisk sivilsamfunn og frie medier utgjør en motvekt til den autoritære utviklingen i Russland og at vi må ta vare på den Russlandkompetansen som er bygd opp gjennom flere tiår i samarbeid mellom norske og russiske organisasjoner. Flertallet viser til et langvarig samarbeid mellom norske og russiske miljøvernorganisasjoner. Tilskuddsordningen skal omfatte dette samarbeidet også i 2026 slik at kompetansen og samarbeidet mellom norsk og russisk miljøbevegelse opprettholdes.

Kap. 140 Utenriksdepartementet

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 99,5 mill. kroner på kap. 140.

Komiteen merker seg at bevilgningen til spesielle driftsutgifter dekker tiltak innenfor utviklingssamarbeidet med mål om å styrke kvaliteten i bistandsforvaltningen. Komiteen registrerer at bevilgningen dekker kostnader til freds- og konfliktløsningsinnsats, fredsmeglersamlingen Oslo Forum, samt andre konferanser og arrangementer med utviklingspolitisk og bistandsfaglig innhold. Komiteen noterer at en del av bevilgningen tildeles Norad og Norfund til blant annet forvaltning av den statlige garantiordningen for fornybar energi i utviklingsland.

Kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 472,9 mill. kroner på kap. 141 for 2026.

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke driftsutgifter til Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad), og at den foreslåtte bevilgningen til generelle driftsutgifter er foreslått økt med 23,1 mill. kroner, hovedsakelig som følge av lønns- og prisjusteringer og overføring av midler til forvaltning av den sivile støtten under Nansen-programmet for Ukraina.

Komiteen viser til at Norad siden 2024 har hatt systemansvaret for bistandsforvaltningen og at direktoratet i dag forvalter litt over halvparten av bistandsbudsjettet. Dette omfatter både tilskudd til langsiktig bistand i utviklingsland og til humanitær innsats. Komiteen viser også til Norads rolle som fagorgan og formidler av resultater av norsk bistand og utviklingssamarbeid, herunder utgivelsen av det uavhengige fagbladet Panorama nyheter.

Komiteen merker seg at arbeidet med evaluering av norsk utviklingssamarbeid fra 1. januar 2025 er flyttet til Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec). Komiteen understreker viktigheten av åpenhet om resultater av norsk bistand og et robust system for varsling og kontroll.

Kap. 144 Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 320,95 mill. kroner på kap. 144 for 2026.

Komiteen viser til at den foreslåtte bevilgningen skal dekke utgiftene tilknyttet virksomheten til norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec), både driftsmidler, tilskuddsmidler til utvekslingsordninger, finansiering av norske eksperter og praktikanter til internasjonale organisasjoner, samt midler til å dekke utgifter til uavhengige evalueringer av norsk bistand. I den nåværende situasjonen hvor internasjonalt samarbeid er under press, understreker komiteen betydningen av at flere norske borgere deltar i internasjonale organisasjoner og av at det bygges tillit mellom land og organisasjoner gjennom utvekslingene og erfaringsdelingene som Norec bidrar til.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 144 post 71 foreslås redusert med 5 mill. kroner for å redusere støtten for nordmenn valgt til internasjonale verv.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å redusere bevilgningen på denne posten med 25 mill. kroner og ikke lyse ut nye samarbeidsprosjekter i 2026. Disse medlemmer vil prioritere bistand til utdanning, Norfunds klimainvesteringsfond, et velfungerende FN på landnivå og rene hav.

Kap. 150 Humanitær bistand

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 5 896,5 mill. kroner på kap. 150 for 2026.

Komiteen viser til at verden står overfor flere store kriser samtidig, og at FN anslår at over 300 millioner mennesker har behov for humanitær hjelp. Mye tyder på at behovene også vil være store i 2026. Komiteen fremhever at denne utviklingen er et resultat av flere konflikter, klimaendringer og økonomisk ustabilitet i flere regioner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Ukraina, Midtøsten, Sudan, DR Kongo, Burkina Faso, Myanmar, Mali, Niger, Honduras, Kamerun og Den sentralafrikanske republikk er alle eksempler på land og områder der millioner av innbyggere trenger humanitær hjelp.

Post 70 Nødhjelp og humanitær bistand

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 4 836,5 mill. kroner på kap. 150 post 70 for 2026.

Post 71 Verdens matvareprogram (WFP)

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 430 mill. kroner på kap. 150 post 71 for 2026.

Kap. 151 Fred, sikkerhet og globalt samarbeid

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 1 154,2 mill. kroner på kap. 151 for 2026.

Komiteen understreker at initiativ for avspenning, fred og forsoning er viktig i dagens spente verdenssituasjon, og viser til at dette kapittelet skal dekke norsk innsats for fred og konfliktløsning, globale sikkerhetsutfordringer og nedrustning, frivillige bidrag til FNs innsats for fred og støtte til FNs generalsekretærs reformagenda.

Post 70 Fred og konfliktløsning, kan overføres

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 395,3 mill. kroner på kap. 151 post 70 for 2026.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å redusere bevilgningen på denne posten med 150 mill. kroner for å prioritere bistand til utdanning, Norfunds klimainvesteringsfond, et velfungerende FN på landnivå og rene hav.

Post 71 Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 103,4 mill. kroner på kap. 151 post 71 for 2026.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å redusere bevilgningen på denne posten med 50 mill. kroner for å prioritere bistand til utdanning, Norfunds klimainvesteringsfond, et velfungerende FN på landnivå og rene hav.

Post 73 FNs innsats for reform og fredsbygging, kan overføres

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 238,1 mill. kroner på kap. 151 post 73 for 2026.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen på denne posten med 20 mill. kroner til fondet for FNs stedlige koordinatorer. Når FN-organisasjonene nå opplever betydelig press på sine budsjetter, mener disse medlemmer at det er viktigere enn noen gang å unngå dobbeltarbeid og å sørge for effektiv innsats på landnivå i tråd med vertslandenes prioriteringer. De stedlige koordinatorene har også en unik tilgang til vertsmyndighetene på høyt nivå, og har gode forutsetninger for å fremme fredelige og demokratiske politiske prosesser.

Post 74 Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv.

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 417,4 mill. kroner på kap. 151 post 74 for 2026.

Kap. 152 Menneskerettigheter

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 880,9 mill. kroner på kap. 152 for 2026.

Komiteen viser til at det foreslås 683,9 mill. kroner til arbeidet for globale menneskerettighetsutfordringer og 197 mill. kroner til FNs høykommissær for menneskerettigheter. Det er en økning på 12,4 mill. sammenlignet med saldert budsjett for 2025. Komiteen vil påpeke at menneskerettighetsarbeid som gis bevilgning etter dette kapitlet, både kan være nasjonale og internasjonale aktører og både sivilsamfunnsorganisasjoner, mellom statlige organisasjoner og nasjonale myndigheter.

Post 70 Menneskerettigheter

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 671,6 mill. kroner på kap. 152 post 70 for 2026.

Post 71 FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR)

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 197 mill. kroner på kap. 152 post 71 for 2026.

Kap. 153 Flyktninger, fordrevne og vertssamfunn

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å avvikle kap. 153 og flytte kapittelets formål til kap. 150 Humanitær bistand og kap. 159 Regionbevilgninger.

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen som tidligere lå under post 70 Flyktninger og internt fordrevne med 510 mill. kroner og overføre gjenværende midler på 490 mill. kroner til kap. 150 Humanitær bistand, post 70 Nødhjelp og humanitær bistand. Regjeringen foreslår å videre å flytte hele bevilgningen på 630 mill. til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) til ny post 72 under kap. 150. Bevilgningene under post 72 Bærekraftige løsninger og vertssamfunn på 429,5 mill. kroner foreslås fordelt på kap. 159 Regionbevilgninger, post 70 Midtøsten og Nord-Afrika, post 76 Asia, kap. 150 Humanitær bistand, post 70 Nødhjelp og humanitær bistand, samt Nansen-programmet.

Komiteen viser til at det ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) er 117,3 mill. mennesker på flukt i verden ved utgangen av juni 2025 og at hele 71 pst. av disse befinner seg i lav- og mellominntektsland. Komiteen registrerer at regjeringens forslag innebærer en reduksjon til formålet på 510 mill. kroner.

Kap. 159 Regionbevilgninger

Komiteen viser til at regjeringen foreslår en bevilgning på 18 525,9 mill. kroner på kap. 159 for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteen registrerer at dette er en økning på 1 832,10 mill. kroner fra saldert budsjett for 2025 og at det er postene for «Ukraina og naboland» og «Midtøsten og Nord-Afrika» som står for denne økningen. Brorparten av økningen på post 70 «Midtøsten og Nord-Afrika» er imidlertid knyttet til at midler til innsats i Midtøsten blir overført fra kap. 153 Flyktninger og fordrevne fordi denne kapittelet foreslås avviklet.

Komiteen viser videre til at bevilgningene på kap. 159 skal dekke sivil støtte til Ukraina og naboland over Nansen-programmet og langsiktig bilateral bistand til land i Midtøsten, Afrika, Asia, Latin-Amerika og Karibia, land på Vest-Balkan og i Øst-Europa. Støtten er et viktig virkemiddel i norsk utenriks- og utviklingspolitikk og forvaltes i hovedsak fra Norges utenriksstasjoner. Bevilgningene bidrar til helhetlig tilnærming med formål om å styrke sammenhengene mellom utvikling, humanitær bistand og fredsbygging. Bevilgningene skal også styrke de prioriterte tematiske områdene klimatilpasning og tiltak som fremmer seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

Post 70 Midtøsten

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 1028,8 mill. kroner på kap. 159 post 70 for 2026.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at under bevilgningen på kap. 159 post 70 skal det øremerkes 5 mill. kroner til opplæring og kompetanseheving av palestinske selvstyremyndigheter.

Flertallet viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 159 post 70 foreslås økt med 10 mill. kroner til organisasjoner som jobber med bosettervoldproblematikk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor denne posten foreslås kuttet.

Disse medlemmer mener gulfstatene må ta hovedansvaret for oppbyggingen av de palestinske områdene og Gaza. Gulfstatene har store økonomiske reserver og inntekter, noe som bør tilsi at de ivaretar hjelp og oppbygging i sine nærområder.

Disse medlemmer er bekymret for utviklingen i Midtøsten og den skjøre våpenhvilen mellom Israel og Hamas. De palestinske selvstyremyndighetene har, etter disse medlemmers oppfatning, ikke gjort nok for å bidra til forsoning mellom partene i konflikten. Disse medlemmer er bekymret over de signaler som har kommet fra palestinske selvstyremyndigheter og lærere på en rekke skoler etter at Hamas angrep Israel 7. oktober 2023. De reaksjonene som har vært ytret i ulike medier, vitner om at det er liten grunn til å tro at palestinske selvstyremyndigheter ønsker fred og forsoning med Israel.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at innholdet i palestinske skolebøker har vært gjenstand for komiteens oppmerksomhet både i Innst. 7 S (2019–2020) og Innst. 7 S (2020–2021). Det har i senere tid fremkommet at innholdet i en del av undervisningsmateriellet ikke holder den standarden som er forutsatt. Det er uakseptabelt at barn utsettes for politisk propaganda som bygger opp under konflikten med Israel.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er behov for å holde tilbake midler til de palestinske selvstyremyndighetene frem til myndigheten endrer sin praksis med propaganda i skolene med forherligelse av terrorister og godtgjørelse til terroristenes familier. Disse medlemmer ser også at midler bevilget til de palestinske selvstyremyndighetene vil kunne gå til videre terrorvirksomhet mot Israel.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å redusere bevilgningen på denne posten med 200 mill. kroner for å prioritere bistand til utdanning, Norfunds klimainvesteringsfond, et velfungerende FN på landnivå og rene hav.

Komiteens medlem fra Venstre ser med bekymring på det store gjenoppbyggingsbehov på Gaza etter to år med ulovlig krigføring som har gått hardt ut over infrastrukturen og bygningsmassen på landområdet. Dette medlem anerkjenner viktigheten av støttepakken på 1 mrd. kroner som er avtalt utbetalt i forbindelse med nysalderingen for 2025, men mener det er nødvendig med økt støtte for Gaza også på statsbudsjettet for 2026 for å sikre langsiktighet. Dette medlem viser i den forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås en støttepakke til gjenoppbygging av Gaza til 200 mill. kroner.

Post 71 Europa og Sentral-Asia

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 343,8 mill. kroner i områdebevilgning til Europa og Sentral-Asia. Dette inkluderer støtte til tiltak på Vest-Balkan, Øst-Europa og Sentral-Asia.

Post 72 Afghanistan

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 316,2 mill. kroner til regionbevilgning til Afghanistan. Bevilgningen dekker langsiktig bistand til Afghanistan for å begrense omfanget av den humanitære krisen og hindre at økonomi og samfunnsstrukturer kollapser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor denne posten foreslås kuttet. Disse medlemmer ser ingen positiv utvikling i Afghanistan etter at Taliban overtok makten i landet. Disse medlemmer mener Afghanistan har utviklet seg raskt i negativ retning og dette ser ut til å fortsette. Særlig kvinner og jenter blir forhindret fra å ta del i utdanning og arbeidsliv. Regjeringens samtaler med Taliban har ikke hatt noen positiv innvirkning på utviklingen i landet. Disse medlemmer mener at Norges kontakt med Taliban bidrar til å legitimere ekstremisme og at den forringer Norges anseelse internasjonalt. Disse medlemmer ønsker derfor å stanse bistanden til Afghanistan.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å redusere bevilgningen på denne posten med 100 mill. kroner for å prioritere bistand til utdanning, Norfunds klimainvesteringsfond, et velfungerende FN på landnivå og rene hav.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Afghanistan er blant et av verdens aller fattigste land og at halve befolkningen har behov for humanitær hjelp. Norges engasjement i Afghanistan over 20 år forplikter til fortsatt oppmerksomhet og arbeid for og i landet. I den forbindelse viser dette medlem til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til Afghanistan med 20 mill. kroner.

Post 73 Ukraina og naboland

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 1 4413,1 mill. kroner på kap. 159 post 73 for 2026.

Post 75 Afrika

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 1 859 mill. kroner i områdebevilgning til Afrika. Bevilgningen dekker bilaterale tematiske satsinger og multisektorinnsats i Afrika, med hovedvekt på langsiktig utviklingssamarbeid med utvalgte land.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å redusere bevilgningen på denne posten med 1 mrd. kroner for å prioritere bistand til utdanning, Norfunds klimainvesteringsfond, et velfungerende FN på landnivå og rene hav.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at sikkerhet og stabilitet på det afrikanske kontinentet fortsatt er en stor utfordring, og at flere land preges av krig og konflikt. Videre er store deler av Afrika blant de mest sårbare områdene i verden for klimaenderinger, med omfattende tørke, flom og sand- og støvstormer. Disse medlemmer er spesielt bekymret for krigen i Sudan og de store negative humanitære konsekvensene av den. Det er etter disse medlemmers mening nødvendig at Norge styrker sitt utviklingsengasjement overfor det afrikanske kontinent, ikke svekker det.

Komiteens medlem fra Venstre viser i den den forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning i regionbevilgningen til Afrika i størrelsesorden 400 mill. kroner.

Post 76 Asia

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 421,5 mill. kroner på denne posten som dekker bistand til land i Asia og Oseania med hovedvekt på langsiktig utviklingssamarbeid, særlig i partnerlandene Indonesia og Nepal, samt Myanmar, hvor norsk innsats er lagt om som følge av militærkuppet i 2021.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å redusere bevilgningen på denne posten med 170 mill. kroner for å prioritere bistand til utdanning, Norfunds klimainvesteringsfond, et velfungerende FN på landnivå og rene hav.

Post 77 Latin-Amerika og Karibia

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 143,4 mill. kroner på denne posten som inkluderer bistand til Latin-Amerika og Karibia med særlig vekt på tiltak av langsiktig karakter i Colombia, Haiti og Guatemala. I tillegg støtter bevilgningen enkelte regionale satsinger i Karibia, bl.a. på miljø, klima og marin forsøpling.

Kap. 160 Helse

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 3 853,4 mill. kroner på kap. 160 for 2026.

Komiteen vil fremheve at en helhetlig og aktiv politikk for global helse er viktig og støtter opp om at bekjempelse av smittsomme sykdommer er en hovedprioritet.

Komiteen viser i denne sammenhengen også til at globalt helsesamarbeid bidrar til å forebygge, tidlig oppdage og gir større mulighet for å raskt kunne respondere på nye eller vedvarende infeksjonstrusler og resistensutviklinger. Komiteen støtter opp om at internasjonalt helsesamarbeid er et virkemiddel i dette globale arbeidet.

Komiteen viser også til at denne støtten til fellesgoder for helseberedskap hovedsakelig vil gå gjennom CEPI, WHO og Pandemifondet.

Post 70 Helse, kan overføres

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 3 598,4 mill. kroner på kap. 160 post 70 for 2026.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre ser med bekymring på at Hiv og Aids fortsatt tar rundt 630 000 liv i året. I 2024 var det ca. 1,3 millioner nye hivinfeksjoner, det samme som året før. Det er viktig å fortsette det verdensomspennende arbeidet mot hiv. Den norske bevilgningen til UNAIDS gå ned fra 130 mill. kroner i 2019 til 20 mill. kroner de siste årene.

Komiteens medlem fra Venstre mener dette er feil utvikling, og i den forbindelse vises det til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å øke støtten til UNAIDS med 50 mill. kroner.

Post 71 Verdens helseorganisasjon (WHO)

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 255 mill. kroner på kap. 160 post 71 for 2026.

Post 72 FNs aidsprogram (UNAIDS)

Posten avvikles fra 2025. Formål og bevilgning foreslås flyttet til kap. 160, post 70 Helse.

Kap. 161 Utdanning, forskning og offentlige institusjoner

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 1 524,6 mill. kroner mot saldert budsjett 2025 kr. 1646,4 mill. kroner på kap. 161 for 2026.

Komiteen merker seg videre regjeringens prioriteringer på det utenrikspolitiske området, med fokus på kunnskapsbasert utviklingspolitikk, styrking av offentlige institusjoner og tiltak for å sikre bærekraftig ressursmobilisering og likestilling i utviklingsland.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker betydningen av å bevare norske forskningsmiljøers høye kompetanse og mulighet for internasjonalt samarbeid, herunder partnerskap med ledende forskningsmiljøer i utviklingsland og institusjoner.

Komiteen merker seg at bevilgningene dekker bredden fra grunnopplæring til høyere utdanning og forskning, og at tiltakene bidrar til å bekjempe sosial ulikhet, fremme likestilling, og styrke kapasitet og kvalitet i sektoren i utviklingsland.

Komiteen påpeker viktigheten av norsk innsats for utdanning i krise- og konfliktsituasjoner, inkludert målrettet støtte til særlig jenters utdanning og tiltak for å sikre grunnleggende ferdigheter og trygg overgang til arbeidslivet for ungdom.

Komiteen støtter utsagnet om at utdanning er en menneskerett og understreker regjeringens prioritering av lik tilgang til kvalitetsutdanning for alle, uavhengig av kjønn, krise eller funksjonsevne.

Komiteen noterer at midler til Norges forskningsråd på utviklingsområdet kan benyttes til forskning som strekker seg utover ODA-rammeverket, og merker seg prioriteringene om konfliktløsning, demokratiutvikling, global helse, og forskning på Ukraina.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker avslutningsvis betydningen av helhetlig og langsiktighet i norsk utenrikspolitisk innsats for utdanning, forskning og institusjonsbygging.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at verden står midt i en global læringskrise. Omtrent 250 millioner barn har ikke mulighet til å gå på skole i dag. I tillegg er over 600 millioner barn ute av stand til å forstå en enkel skriftlig tekst eller enkel matematikk. I Afrika sør for Sahara kan kun 1/10 tiåringer lese en enkel setning. Siden regjeringsskiftet i 2021 har regjeringen Støre kuttet 1,372 mrd. kroner til utdanning, tilsvarende over 2,6 mill. skoleplasser i de fattigste landene, ifølge beregninger fra Verdensbanken. Disse medlemmer mener utdanning er en nøkkelfaktor for samfunnsutvikling og barns fremtid.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til utdanning med 1 mrd. kroner. Utdanning er nødvendig for å satse på fremtidens ledere og må også sees i sammenheng med den store satsningen på jobbskaping i dette budsjettet på det afrikanske kontinentet.

Post 50 Norges forskningsråd – utviklingsområdet

Posten foreslås avviklet fra 2025 i forbindelse med etableringen av ny budsjetteringsmodell i Norges forskningsråd. Bevilgningen til Norges forskningsråd – utviklingsområdet flyttes til kap. 161, post 74 Norges forskningsråd – utviklingsområdet.

Post 70 Utdanning

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 646,8 mill. kroner på kap. 161 post 70 for 2026.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen på denne posten med 325 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at utdanning er en grunnleggende forutsetning for at mennesker kan bygge gode liv for seg selv. Regjeringen Støre har kuttet drastisk i bevilgningen til utdanning over bistandsbudsjettet fem år på rad. Det går hardest utover jenter. Jenter som går ut av grunnskolen og har lært seg å lese, skrive og regne er mindre utsatt for barneekteskap og tidlig graviditet og har bedre forutsetninger for å få jobb og dermed kunne få økt selvbestemmelse i egne liv. I dagens situasjon med svært mange kriger og konflikter, er også utdanning et viktig bidrag til å redusere radikalisering og opprettholde en form for normalitet for barn og unge som opplever krig. Disse medlemmer vil snu kuttene til utdanning og starte jobben med å øke bevilgningen igjen.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av global utdanning. Det globale læringsgapet i verden vokser. Ifølge UNESCO står 250 millioner barn fremdeles utenfor skole i verden. 70 pst. av 10-åringene i lav- og mellominntektsland er i dag ikke i stand til å forstå en enkel skriftlig tekst. Videre viser disse medlemmer til UNICEFs høringsinnspill hvor det heter at «bare de siste fem årene har norske kutt ført til at 2,6 millioner skoleplasser står tomme». Disse medlemmer mener dette er spesielt uforståelig når utdanning er en menneskerettighet, det forebygger barneekteskap og det fører også til økonomisk vekst.

Komiteens medlem fra Venstre viser i den forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke støtten til utdanning med 150 mill. kroner.

Post 71 Forskning

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 67,2 mill. kroner på kap. 161 post 71 for 2026.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å redusere bevilgningen på denne posten med 47,2 mill. kroner for å prioritere bistand til utdanning, Norfunds klimainvesteringsfond, et velfungerende FN på landnivå og rene hav.

Post 73 Styresett og offentlige institusjoner

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 628,4 mill. kroner på kap. 161 post 73 for 2026.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å redusere bevilgningen på denne posten med 120 mill. kroner for å prioritere bistand til utdanning, Norfunds klimainvesteringsfond, et velfungerende FN på landnivå og rene hav.

Kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 2571,9 mill. kroner på kap. 162 for 2026.

Komiteen merker seg at bærekraftig økonomisk vekst, jobbskaping, et velorganisert arbeidsliv og rettferdig fordeling er avgjørende for fattigdomsreduksjon. Videre merker komiteen seg behovet for å mobilisere flere finansieringskilder, særlig privat kapital.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at garantiordningen for fornybar energi i utviklingsland, og Norfunds investeringer, er gode eksempler i så måte.

Post 70 Bærekraftig jobbskaping, næringsutvikling og handel

Komiteen viser til at det foreslås en bevilgning 124,5 mill. kroner til dette formålet for 2026. Målet for bevilgningen er å støtte opp under bærekraftsmål 8, 9 og 17. Prioriteringene for neste år skal bidra til å forbedre rammevilkårene for privat sektor, redusere risikoen ved investeringer i utviklingsland, samt bygge utviklingslands kapasitet til å forhandle avtaler som er i tråd med landenes prioriteringer og interesser.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å redusere bevilgningen på denne posten med 60 mill. kroner. Midlene foreslås omprioritert til jobbskapende investering gjennom Norfunds klimainvesteringsfond.

Post 71 Matsikkerhet, fisk og landbruk

Komiteen merker seg at det foreslås en bevilgning på 1428 mill. kroner til dette formålet for 2026. Målet for bevilgningen er å støtte opp under bærekraftsmål 2, og dekker tiltak som styrker lokal og nasjonal matproduksjon, bygger lokale verdikjeder og markeder, og bidrar til økt klimarobusthet i matproduksjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å redusere bevilgningen på denne posten med 59,4 mill. kroner for å prioritere bistand til utdanning, Norfunds klimainvesteringsfond, et velfungerende FN på landnivå og rene hav.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å omprioritere 500 mill. kroner bort fra denne posten til fordel for andre bistandsformål slik som Afghanistan, regionbevilgning til Afrika, utdanning, FN-organisasjoner og Verdensbankens fond for de fattigste.

Post 72 Fornybar energi

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 1 019,4 mill. kroner til dette formålet. Bevilgningene dekker tiltak som skal øke tilgangen til bærekraftig energi og redusere fremtidige klimagassutslipp i utviklingsland.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å redusere bevilgningen på denne posten med 270 mill. kroner. Midlene foreslås omprioritert til utslippsreduserende investeringer gjennom Norfunds klimainvesteringsfond.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett det det foreslås å flytte tapsavsetningen for den statlige garantiordningen for fornybar energi ut av bistandsbudsjettet. Regjeringen har i dag valgt å subsidiere garantipremier med en bistandsfinansiert tapsavsetning på 15 pst., tilsvarende 375 mill. kroner. Dette medlem mener dette er uhensiktsmessig og foreslår at tapsavsetningen i stedet finansieres av garantipremier fra garantimottakerne. Denne endringen vil kunne øke garantirammen fra 5 til 25 mrd. kroner, takket være Norges AAA-kredittrating.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å finansiere garantiordningen for fornybar energi med garantipremier, ikke med tapsavsetning, i tråd med hovedregelen i økonomiregelverket. I den forbindelse omprioriteres 375 mill. kroner fra denne posten til annen bistand.

Kap. 163 Klima, miljø og hav

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 1 775,9 mill. kroner på kap. 163 for 2026.

Posten dekker kjerneområder i Norges internasjonale klima- og miljøinnsats, herunder klimatilpasning, naturmangfold, tiltak for utslippsreduksjoner i utviklingsland og arbeidet mot marin forsøpling.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at proposisjonen viser at Norge fortsatt står et stykke unna målet om at halvparten av klimafinansieringen skal gå til klimatilpasning. Flertallet understreker at klimatilpasning er avgjørende for å redusere risiko for tap av liv, ødeleggelser i kritisk infrastruktur og voksende tap og skade i sårbare land. Flertallet mener derfor at innsatsen bør styrkes og rettes tydeligere inn mot lokalt forankrede tiltak som bygger beredskap, motstandskraft og langsiktig risikoreduksjon i utsatte samfunn.

Flertallet viser videre til at fordelingen av klimafinansiering mellom offentlig og privat kapital varierer betydelig fra år til år. Flertallet understreker at privat kapital er et helt nødvendig supplement, men at robust og forutsigbar offentlig klimafinansiering også må til for å sikre stabile investeringer i utslippsreduksjoner, klimatilpasning og naturrestaurering.

Komiteen merker seg at hav- og miljøinnsatsen fortsatt omfatter arbeid mot marin forsøpling, styrking av marine økosystemer og kapasitetsbygging for bedre havforvaltning i utviklingsland. Som maritim kompetansenasjon har Norge særlige fortrinn på dette området. Komiteen mener at kunnskapsoverføring, teknologi og partnerskap bør brukes systematisk for å støtte utviklingslands arbeid for å sikre rene og produktive hav.

Post 70 Miljø og klima

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 1 543,8 mill. kroner på kap. 163 post 70 for 2026.

Post 71 Bærekraftig hav og tiltak mot marin forsøpling, kan overføres

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 232,1 mill. kroner på kap. 163 post 71 for 2026.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen på denne posten med 15 mill. kroner. Plastforurensing i havet er et stort og økende problem. Disse medlemmer vil løfte ambisjonsnivået på et område hvor Norge har naturlige fortrinn, og som samtidig betyr veldig mye for mange land, særlig små øystater. Med vår lange maritime tradisjon, har Norge gode forutsetninger for å utgjøre en forskjell på dette området. Disse medlemmer minner om at regjeringen Solberg startet arbeidet med Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi og mener det er viktig at Norge fortsetter å ta internasjonalt lederskap for bærekraftige hav.

Kap. 164 Likestilling

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2025–2026) foreslår å bevilge 1 003,2 mill. kroner på kap. 164 for 2026.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker viktigheten av innsatsen for likestilling i en tid der kvinners rettigheter og kjønnslikestilling møter stadig økende motstand globalt. Kvinners rett til å bestemme over egen kropp, og LHBT+ personers rettigheter er særlig utsatt. Flertallet understreker viktigheten av at Norge fortsatt skal være en pådriver for jenters og kvinners rettigheter i utviklingssamarbeidet.

Komiteen vil fremheve at regjeringen styrker innsatsen for kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter, inkludert retten til å bestemme over egen kropp, og bekjempelse av kjønnsbasert vold.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at norsk lederskap og finansiering på dette området har blitt enda viktigere når andre land kutter støtten.

Post 70 Likestilling, kan overføres

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 273,3 mill. kroner på kap. 164 post 70 for 2026.

Post 71 FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women)

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 140,3 mill. kroner på kap. 164 post 71 for 2026.

Post 72 FNs befolkningsfond (UNFPA)

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 589,6 mill. kroner på kap. 164 post 72 for 2026.

Kap. 165 Norfund

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 3 188,2 mill. kroner på kap. 165 for 2026.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å samle alle bevilgninger til Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (Norfund) under et eget kapittel for å tydeligere synliggjøre formålene og resultatene fra Norfunds investeringsvirksomhet i utviklingsland.

Komiteen viser til at Norfund er et verktøy for utvikling av privat sektor i utviklingsland ved at det tilbyr risikovillig kapital til direkte investeringer og gjennom banker og finansinstitusjoner som låner ut til mindre bedrifter. Komiteen vil også omtale Norfunds arbeid med å bidra til økt produksjon og tilgang på rimelig energi.

Komiteen viser til at kapittelet dekker risikokapital og kapitalinnskudd til Klimainvesteringsfondet, risikokapital og kapitalinnskudd til Norfunds Ukraina-fond. Videre viser komiteen til at tilskuddsordningene «Business Support Facility» og «Frontier Facility» foreslås lagt innunder dette nye kapittelet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen på denne posten med 1 220 mill. kroner. Disse medlemmer merker seg at fondet oppnår god lønnsomhet samtidig som det finansierer prosjekter som vil unngå 17,6 millioner tonn CO₂ årlig, tilsvarende mer enn en tredjedel av Norges årlige utslipp. Fornybar energi krever store investeringer. Dersom utviklingsland velger å investere i fossil energi, får det konsekvenser for utslipp i flere tiår fremover. Disse medlemmer mener derfor at Klimainvesteringsfondet gir et svært viktig bidrag for å begrense klimautslipp. Disse medlemmer viser for øvrig til anmodningsvedtak nr. 984 (2024–2025) hvor Stortinget ber regjeringen om å legge frem en plan for opptrapping av Klimainvesteringsfondet for perioden 2026–2030, og mener det er beklagelig at regjeringen ikke har foreslått en økning i bevilgningen for 2026 og ikke har lagt frem en opptrappingsplan.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Klimainvesteringsfondet ble etablert av regjeringen Solberg og administreres av Norfund. Klimainvesteringsfondet investerer i utbygging av fornybar energi i utviklingsland. Kun tre år etter oppstarten, rapporterer Norfund at Klimainvesteringsfondets har investert i prosjekter som årlig bidrar til 17,6 millioner tonn CO₂ i unngåtte utslipp. Det tilsvarer 40 pst. av hele Norges årlige utslipp.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å mer enn seksdoble kapitalinnskuddet til Norfund, slik at kapitalinnskuddet blir på 5 000 mill. kroner. Hele kapitalinnskuddet finansiert under streken. Foruten en andel risikokapital, kommer disse midlene da tillegg til og utover bistandsprosenten. Dette er viktig for å styrke satsingen på fornybar energi i utviklingsland. Ettersom fondets hovedfokus ikke er direkte rettet mot fattigdomsbekjempelse, er det hensiktsmessig å holde dette utenfor bistandsandelen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke risikokapital i Klimainvesteringsfondet med 350 mill. kroner samt å øke kapitalinnskuddet med 1 mrd. kroner.

Kap. 170 Sivilt samfunn

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 2 570,7 mill. kroner på kap. 170 for 2026.

Komiteen viser til at bevilgningen omfatter tiltak som skal styrke sivilt samfunn i utviklingsland, inkludert deres evne og kapasitet til å fremme utvikling og samfunnsendring.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at bevilgningen omfatter den viktigste tilskuddsordningen for langsiktig bistand via norsk sivilsamfunn. Flertallet slutter seg til at et mangfoldig og dynamisk sivilt samfunn bidrar til å korrigere myndighetsutøvelse på sentrale områder, og er viktig for å realisere menneskerettighetene, fremme demokrati og deltakelse, bekjempe korrupsjon og støtte opp om kampen mot klimaendringene. Sivilsamfunnet spiller også en avgjørende rolle for å bekjempe fattigdom og ulikhet.

Flertallet slutter seg videre til at lokale organisasjoner, herunder trosbaserte organisasjoner, spiller en nøkkelrolle i krise- og konfliktområder, der de ofte kombinerer humanitær innsats med langsiktig utvikling.

Flertallet merker seg at det i 2026 skal opprettes et kunnskapssenter for bistand, med mål om å styrke kapasiteten, kvaliteten og evnen til læring blant sivilsamfunnsorganisasjoner.

Flertallet merker seg at bevilgningen i regjeringens forslag er videreført på samme nominelle nivå som i saldert budsjett for 2025.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å redusere bevilgningen på denne posten med 40 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår å ikke opprette et kunnskapssenter for bistand, men i stedet å forbedre informasjonen om resultater av norsk bistand gjennom Norads resultatportal, som kan gjøres innenfor rammene av foreslått driftsbudsjett for Norad.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er beklagelig at regjeringen ikke har fulgt opp utviklingen av resultatportalen, som ble igangsatt av regjeringen Solberg. Resultatportalen er viktig for at skattebetalerne skal kunne få innsikt i hva vi oppnår med de store investeringene i utviklingsbistand, at vi skal kunne forbedre det som ikke fungerer og kunne bruke gode erfaringer fra bistand som fungerer også i andre bistandsprosjekter.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår videre å redusere informasjonsstøtten til norske organisasjoner. Disse medlemmer vil prioritere bistand til utdanning, Norfunds klimainvesteringsfond, et velfungerende FN på landnivå og rene hav.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at sivilt samfunn spiller en avgjørende rolle i å fremme utvikling og samfunnsendring. Et mangfoldig og dynamisk sivilt samfunn er avgjørende for å fremme demokrati, menneskerettigheter og bekjempe korrupsjon. Ofte kan trosbaserte aktører spille en nøkkelrolle for å nå inn i ulike kontekster. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke støtten til sivilt samfunn med 200 mill. kroner.

Kap. 171 FNs utviklingsarbeid

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 746,2 mill. kroner på kap. 171 for 2026.

Komiteen viser til at bevilgningene over kapittelet i hovedsak går til kjernestøtte til FNs utviklingsprogram (UNDP) og FNs barnefond (UNICEF). Komiteen er innforstått med at kjernestøtte er viktig for at FN-organisasjonene skal levere utviklingshjelp effektivt og fleksibelt, men at FNs utviklingsarbeid likevel mottar stadig lavere andel kjernestøtte. Komiteen merker seg at Norge støtter «Funding Compact», som skal bidra til å vri finansieringen av FNs utviklingssystem over fra øremerkede midler med prosjektfokus til kjernestøtte og fellesfond for å fremme samhandling og strategisk støtte til landene. «Funding Compact» pålegger FN på sin side å bedre resultatrapportering og synlighet for giverne.

Post 70 FNs utviklingsprogram (UNDP)

Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 354,4 mill. kroner på post 70 FNs utviklingsprogram (UNDP).

Komiteen merker seg at bevilgningen skal bidra til at UNDP når sine mål for den nye strategiske perioden 2026–2029: Velstand for alle, Effektivt styresett, Motstandsdyktighet mot kriser, og En sunn planet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at FNs utviklingsprogram (UNDP) er en nøkkelaktør i helhetlig innsats i utviklingssammenhenger og en ledende institusjon i arbeidet for fattigdomsreduksjon og demokratiske styresett. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der kjernestøtten til FNs utviklingsprogram (UNDP) styrkes med 100 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til UNICEF Norges høringsinnspill der det kommer fram at siden 2021 er FNs utviklingsarbeid i norske bistandsbudsjett redusert med 20,6 pst. Når FN-systemet svekkes, svekkes også verdens evne til å håndtere sult, konflikt og klimakrise. I den forbindelse viser dette medlem til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til kjernestøtte for UNDP med 100 mill. kroner.

Post 71 FNs barnefond (UNICEF)

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 380,6 mill. kroner på post 71 FNs barnefond (UNICEF).

Komiteen merker seg at UNICEF arbeider globalt med utvikling og humanitær innsats og samarbeider med et bredt spekter av private, sivilsamfunn, multilaterale og statlige aktører for å sikre barns rettigheter. Komiteen merker seg at bevilgningen skal bidra til at UNICEF når sine strategiske mål for perioden 2026–2029, og at UNICEF har et tredelt mandat, da organisasjonen arbeider med både humanitær nødhjelp, langsiktig utvikling og normativt arbeid.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at pandemien har svekket barns rettigheter globalt, og UNICEF spiller en avgjørende rolle i arbeidet for å snu denne negative utviklingen. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett det det foreslås en økning på 100 mill. kroner i kjernestøtten til UNICEF.

Komiteens medlem fra Venstre understreker at kjernestøtte er avgjørende for at FN-organisasjonene skal kunne planlegge langsiktig, reagere raskt på kriser og prioritere ressursene der behovene er størst. Dette medlem viser i den forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke kjernestøtten til UNICEF med 100 mill. kroner.

Post 73 FN og multilateralt samarbeid

Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 11,2 mill. kroner på post 73 FN og multilateralt samarbeid.

Bevilgningen skal bidra til å nå følgende mål: Multilateralt samarbeid for å oppnå bærekraftsmålene er styrket.

Kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldsslette

Komiteen viser til at det bevilges 1 271 mill. kroner til Verdensbankens utviklingsfond i 2026. Komiteen merker seg videre at det ikke bevilges penger til strategisk samarbeid under post 72 i 2026, men at norske bidrag til regionale banker og fond styrkes. Komiteen viser til den omfattende gjeldskrisen mange utviklingsland befinner seg i og merker seg at Norges bidrag til gjeldsletteinitiativ økes i 2026.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre understreker at Verdensbankens fond for de fattigste (IDA) har vist seg som en av de mest effektive kanalene for bistand. Støtten går til de fattigste landene i Afrika sør for Sahara. I 2024 gikk imidlertid kun 31 pst. av Norges landspesifiserte bistand til de fattigste landene. Dette er historisk lavt. Fattige land har størst behov og rammes hardest når USA og andre kutter i sine bidrag.

Komiteens medlem fra Venstre viser i den forbindelse til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til IDA med 200 mill. kroner.

Post 70 Verdensbanken, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2025–2026) foreslår totalt 1 271,1 mill. kroner til denne posten. Bevilgningen dekker Norges kjernestøtte til Verdensbankgruppen.

Komiteen merker seg at denne posten har som mål å redusere ekstrem fattigdom og økonomiske ulikheter, skape en inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, redusere klimagassutslipp og styrke klimatilpasning samt være en langsiktig og bærekraftig finansiering for utvikling.

Komiteen noterer seg at Verdensbanken er den største kilden til multilateral utviklings- og klimafinansiering, ikke minst til lavinntektsland gjennom IDA.

Post 71 Regionale banker og fond, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2025–2026) foreslår totalt 1 143,1 mill. kroner til denne posten. Bevilgningen dekker Norges kjernestøtte til kjøp av eierandeler i utviklingsbankene og gavebidrag til de respektive bankers fond for de fattigste landene.

Komiteen merker seg at denne posten har som mål at de regionale utviklingsbankene og fond vil redusere ekstrem fattigdom og økonomiske ulikheter, redusere klimagassutslipp og styrke klimatilpasning, mobilisere langsiktig og bærekraftig finansiering for utvikling samt å oppnå inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst.

Post 73 Gjeldsslette, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2025–2026) foreslår totalt 482,7 mill. kroner til denne posten. Bevilgningen dekker Norges forpliktelser under de multilaterale gjeldssletteinitiativene «Heavily Indebted Poor Countries Initiative» (HIPC) fra 1996 og «Multilateral Debt Relief Initiative» (MDRI) fra 2005 for sletting av fattige lands gjeld til multilaterale utviklingsbanker og finansinstitusjoner.

Komiteen merker seg at bevilgningen støtter alle bærekraftsmålene. Spesielt relevant på overordnet nivå er bærekraftsmål 1: Utrydde alle former for fattigdom i hele verden. Bevilgningen skal bidra til å nå Norges mål om å oppfylle sine juridisk bindende forpliktelser til tidligere vedtatte multilaterale gjeldssletteinitiativer (HIPC og MDRI).

Kap. 179 Flyktningtiltak i Norge

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2025–2026) foreslår å bevilge i overkant av 2,7 mrd. kroner på kap. 179 for flyktningtiltak i Norge, og at dette er en nedgang fra saldert budsjett for 2025 med over 1,4 mrd. kroner. Komiteen merker seg at dette er et utslag av lavere prognoser for antall asylankomster, men at det er stor usikkerhet knyttet til disse anslagene. Komiteen viser videre til at noen av utgiftene knyttet til flyktninger og asylsøkeres opphold i løpet av det første året i Norge, kan klassifiseres som offisiell utviklingsbistand (ODA) i henhold til OECDs utviklingskomité (DAC) sine retningslinjer.

Kap. 481 og 3481 Samfunnet Jan Mayen

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 64,6 mill. kroner på kap. 481 og en inntektsramme på 7,7 mill. kroner for 2026.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 480 post 50 foreslås økt med 1,5 mill. kroner for å øke støtten til Den norske kirke på Svalbard.

2.4 Oversikt over partienes forslag under rammeområde 4

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 4

Tabellen viser forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster der det er avvik fra regjeringens forslag. Avvik i parentes.

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne er komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2025–2026)	A, SV, Sp, R og MDG	H	FrP	SV	R	MDG	KrF	V
Utgifter (i tusen kroner)
100		Utenriksdepartementet
	1	Driftsutgifter	5 035 834	5 030 834 (-5 000)	5 035 834 (0)	2 517 917 (-2 517 917)	5 035 834 (0)	5 035 834 (0)	4 935 834 (-100 000)	5 035 834 (0)	5 035 834 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	17 410	17 410 (0)	17 410 (0)	17 410 (0)	17 410 (0)	17 410 (0)	17 410 (0)	17 410 (0)	22 410 (+5 000)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	113 804	113 804 (0)	113 804 (0)	68 282 (-45 522)	113 804 (0)	113 804 (0)	113 804 (0)	113 804 (0)	113 804 (0)
103		Regjeringens representasjon
	1	Driftsutgifter	61 354	61 354 (0)	61 354 (0)	41 354 (-20 000)	61 354 (0)	61 354 (0)	61 354 (0)	61 354 (0)	61 354 (0)
115		Næringsfremme, kultur og informasjon
	21	Spesielle driftsutgifter – kulturfremme	10 988	10 988 (0)	10 988 (0)	10 988 (0)	10 988 (0)	10 988 (0)	10 988 (0)	10 988 (0)	15 988 (+5 000)
	22	Spesielle driftsutgifter – næringsfremme	15 186	13 186 (-2 000)	15 186 (0)	15 186 (0)	15 186 (0)	0 (-15 186)	15 186 (0)	0 (-15 186)	20 186 (+5 000)
	70	Kultur- og informasjonsformål	32 241	38 241 (+6 000)	32 241 (0)	0 (-32 241)	32 241 (0)	32 241 (0)	40 000 (+7 759)	0 (-32 241)	38 541 (+6 300)
	71	Næringsfremme	15 936	12 936 (-3 000)	15 936 (0)	15 936 (0)	15 936 (0)	0 (-15 936)	15 936 (0)	0 (-15 936)	15 936 (0)
116		Internasjonale organisasjoner
	70	Pliktige bidrag	1 772 894	1 772 894 (0)	1 772 894 (0)	1 772 894 (0)	1 772 894 (0)	1 802 894 (+30 000)	1 772 894 (0)	1 772 894 (0)	1 772 894 (0)
117		EØS-finansieringsordningene
	79	EØS-finansieringsordningen 2021–2028	819 000	819 000 (0)	819 000 (0)	719 000 (-100 000)	819 000 (0)	819 000 (0)	819 000 (0)	0 (-819 000)	819 000 (0)
	80	Den norske finansieringsordningen 2021–2028	747 000	747 000 (0)	747 000 (0)	647 000 (-100 000)	747 000 (0)	747 000 (0)	747 000 (0)	0 (-747 000)	747 000 (0)
118		Utenrikspolitiske satsinger
	21	Spesielle driftsutgifter	72 776	72 776 (0)	72 776 (0)	43 666 (-29 110)	72 776 (0)	72 776 (0)	72 776 (0)	72 776 (0)	72 776 (0)
	70	Kultur i nordområdesatsinga	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	6 000 (+6 000)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
	71	Globale sikkerhetsspørsmål	6 450	3 450 (-3 000)	6 450 (0)	6 450 (0)	6 450 (0)	6 450 (0)	10 000 (+3 550)	6 450 (0)	6 450 (0)
	72	Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv.	22 190	31 190 (+9 000)	18 190 (-4 000)	22 190 (0)	28 190 (+6 000)	112 190 (+90 000)	44 390 (+22 200)	22 190 (0)	22 190 (0)
	73	Klima, miljøtiltak og hav mv.	11 778	11 778 (0)	11 778 (0)	6 778 (-5 000)	11 778 (0)	11 778 (0)	18 000 (+6 222)	11 778 (0)	11 778 (0)
	74	Forskning, dialog og menneskerettigheter mv.	24 444	37 444 (+13 000)	24 444 (0)	4 892 (-19 552)	28 444 (+4 000)	29 511 (+5 067)	28 444 (+4 000)	24 444 (0)	24 444 (0)
	75	Fredsorganisasjoner	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	10 000 (+10 000)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
	75	Opplysningsarbeid for fred i Norge	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	30 000 (+30 000)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
	76	Russland	39 600	29 600 (-10 000)	39 600 (0)	0 (-39 600)	39 600 (0)	49 600 (+10 000)	55 000 (+15 400)	42 600 (+3 000)	39 600 (0)
	77	Norges forskningsråd – utenriksområdet	60 000	60 000 (0)	60 000 (0)	12 000 (-48 000)	60 000 (0)	60 000 (0)	60 000 (0)	60 000 (0)	60 000 (0)
	78	Humanitært initiativ mot atomvåpen	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	15 000 (+15 000)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
140		Utenriksdepartementet
	21	Spesielle driftsutgifter	99 506	99 506 (0)	99 506 (0)	9 951 (-89 555)	99 506 (0)	99 506 (0)	99 506 (0)	99 506 (0)	99 506 (0)
141		Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)
	1	Driftsutgifter	442 386	442 386 (0)	442 386 (0)	176 954 (-265 432)	442 386 (0)	442 386 (0)	542 386 (+100 000)	442 386 (0)	442 386 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	30 541	30 541 (0)	30 541 (0)	30 541 (0)	30 541 (0)	30 541 (0)	35 000 (+4 459)	30 541 (0)	30 541 (0)
144		Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)
	1	Driftsutgifter	79 009	79 009 (0)	79 009 (0)	31 604 (-47 405)	79 009 (0)	79 009 (0)	79 009 (0)	79 009 (0)	79 009 (0)
	70	Utvekslingsordninger	153 477	153 477 (0)	128 477 (-25 000)	53 477 (-100 000)	153 477 (0)	153 477 (0)	153 477 (0)	153 477 (0)	153 477 (0)
	71	Rekruttering til internasjonale organisasjoner	75 000	70 000 (-5 000)	75 000 (0)	0 (-75 000)	75 000 (0)	75 000 (0)	75 000 (0)	75 000 (0)	75 000 (0)
150		Humanitær bistand
	70	Nødhjelp og humanitær bistand	4 836 481	4 836 481 (0)	4 836 481 (0)	7 336 481 (+2 500 000)	6 036 481 (+1 200 000)	5 365 481 (+529 000)	8 836 481 (+4 000 000)	4 836 481 (0)	4 836 481 (0)
	71	Verdens matvareprogram (WFP)	430 000	430 000 (0)	430 000 (0)	430 000 (0)	430 000 (0)	430 000 (0)	1 000 000 (+570 000)	430 000 (0)	430 000 (0)
	72	FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)	630 000	630 000 (0)	630 000 (0)	630 000 (0)	630 000 (0)	630 000 (0)	800 000 (+170 000)	630 000 (0)	630 000 (0)
151		Fred, sikkerhet og globalt samarbeid
	70	Fred og konfliktløsning	395 260	395 260 (0)	245 260 (-150 000)	59 289 (-335 971)	460 260 (+65 000)	495 260 (+100 000)	550 000 (+154 740)	395 260 (0)	395 260 (0)
	71	Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning	103 420	103 420 (0)	53 420 (-50 000)	103 420 (0)	153 420 (+50 000)	213 420 (+110 000)	180 000 (+76 580)	103 420 (0)	103 420 (0)
	73	FNs innsats for reform og fredsbygging	238 138	238 138 (0)	258 138 (+20 000)	47 628 (-190 510)	238 138 (0)	302 738 (+64 600)	1 400 000 (+1 161 862)	238 138 (0)	238 138 (0)
152		Menneskerettigheter
	70	Menneskerettigheter	683 993	683 993 (0)	683 993 (0)	136 799 (-547 194)	783 993 (+100 000)	683 993 (0)	900 000 (+216 007)	683 993 (0)	683 993 (0)
	71	FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR)	197 000	197 000 (0)	197 000 (0)	39 400 (-157 600)	317 000 (+120 000)	197 000 (0)	250 000 (+53 000)	197 000 (0)	197 000 (0)
159		Regionbevilgninger
	70	Midtøsten og Nord-Afrika	1 028 815	1 038 815 (+10 000)	828 815 (-200 000)	102 882 (-925 933)	1 228 815 (+200 000)	1 528 815 (+500 000)	4 781 178 (+3 752 363)	1 028 815 (0)	1 228 815 (+200 000)
	71	Europa og Sentral-Asia	343 817	343 817 (0)	343 817 (0)	34 382 (-309 435)	343 817 (0)	343 817 (0)	500 000 (+156 183)	383 817 (+40 000)	343 817 (0)
	72	Afghanistan	316 241	316 241 (0)	216 241 (-100 000)	15 813 (-300 428)	356 241 (+40 000)	316 241 (0)	550 000 (+233 759)	316 241 (0)	336 241 (+20 000)
	73	Ukraina og naboland	14 413 100	14 413 100 (0)	14 413 100 (0)	14 413 100 (0)	14 413 100 (0)	14 413 100 (0)	19 000 000 (+4 586 900)	14 413 100 (0)	14 413 100 (0)
	75	Afrika	1 859 022	1 859 022 (0)	859 022 (-1 000 000)	185 903 (-1 673 119)	2 359 022 (+500 000)	2 214 022 (+355 000)	3 000 000 (+1 140 978)	2 859 022 (+1 000 000)	2 259 022 (+400 000)
	76	Asia	421 503	421 503 (0)	251 503 (-170 000)	42 151 (-379 352)	521 503 (+100 000)	421 503 (0)	600 000 (+178 497)	421 503 (0)	421 503 (0)
	77	Latin-Amerika og Karibia	143 432	143 432 (0)	43 432 (-100 000)	14 344 (-129 088)	243 432 (+100 000)	143 432 (0)	200 000 (+56 568)	143 432 (0)	143 432 (0)
160		Helse
	70	Helse	3 598 381	3 598 381 (0)	3 598 381 (0)	3 598 381 (0)	3 598 381 (0)	3 598 381 (0)	5 000 000 (+1 401 619)	3 598 381 (0)	3 648 381 (+50 000)
	71	Verdens helseorganisasjon (WHO)	255 000	255 000 (0)	255 000 (0)	216 750 (-38 250)	255 000 (0)	255 000 (0)	405 000 (+150 000)	255 000 (0)	255 000 (0)
161		Utdanning, forskning og offentlige institusjoner
	70	Utdanning	646 798	646 798 (0)	971 798 (+325 000)	646 798 (0)	646 798 (0)	846 798 (+200 000)	1 400 000 (+753 202)	1 646 798 (+1 000 000)	796 798 (+150 000)
	71	Forskning	67 196	67 196 (0)	20 014 (-47 182)	20 196 (-47 000)	67 196 (0)	67 196 (0)	100 000 (+32 804)	67 196 (0)	67 196 (0)
	73	Styresett og offentlige institusjoner	628 363	628 363 (0)	508 363 (-120 000)	125 363 (-503 000)	628 363 (0)	628 363 (0)	800 000 (+171 637)	628 363 (0)	628 363 (0)
	74	Norges forskningsråd – utviklingsområdet	182 300	182 300 (0)	182 300 (0)	73 300 (-109 000)	182 300 (0)	182 300 (0)	200 000 (+17 700)	182 300 (0)	182 300 (0)
162		Næringsutvikling, matsystemer og fornybar energi
	70	Bærekraftig jobbskaping, næringsutvikling og handel	124 536	124 536 (0)	64 536 (-60 000)	31 134 (-93 402)	124 536 (0)	124 536 (0)	150 000 (+25 464)	124 536 (0)	124 536 (0)
	71	Matsikkerhet, fisk og landbruk	1 427 966	1 427 966 (0)	1 368 583 (-59 383)	1 427 966 (0)	1 427 966 (0)	1 427 966 (0)	3 000 000 (+1 572 034)	1 427 966 (0)	927 966 (-500 000)
	72	Fornybar energi	1 019 358	1 019 358 (0)	749 358 (-270 000)	101 936 (-917 422)	644 358 (-375 000)	1 019 358 (0)	1 019 358 (0)	644 358 (-375 000)	644 358 (-375 000)
	76	Tapsavsetning klimainvesteringsfondet	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	-250 000 (-250 000)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
	77	Sosiale sikkerhetsnett	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	1 500 000 (+1 500 000)	0 (0)	0 (0)
163		Klima, miljø og hav
	70	Miljø og klima	1 543 811	1 543 811 (0)	1 543 811 (0)	308 763 (-1 235 048)	1 543 811 (0)	1 843 811 (+300 000)	7 000 000 (+5 456 189)	1 543 811 (0)	1 543 811 (0)
	71	Bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling	232 100	232 100 (0)	247 100 (+15 000)	232 100 (0)	232 100 (0)	232 100 (0)	1 000 000 (+767 900)	232 100 (0)	232 100 (0)
164		Likestilling
	70	Likestilling	273 319	273 319 (0)	273 319 (0)	27 332 (-245 987)	273 319 (0)	273 319 (0)	1 000 000 (+726 681)	273 319 (0)	273 319 (0)
	71	FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women)	140 300	140 300 (0)	140 300 (0)	35 075 (-105 225)	140 300 (0)	140 300 (0)	200 000 (+59 700)	140 300 (0)	140 300 (0)
	72	FNs befolkningsfond (UNFPA)	589 600	589 600 (0)	589 600 (0)	117 600 (-472 000)	589 600 (0)	589 600 (0)	800 000 (+210 400)	589 600 (0)	589 600 (0)
	73	Sårbare grupper	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	200 000 (+200 000)	0 (0)
165		Norfund
	70	Risikokapital utviklingsmandatet	413 288	413 288 (0)	413 288 (0)	413 288 (0)	413 288 (0)	0 (-413 288)	826 576 (+413 288)	413 288 (0)	413 288 (0)
	71	Risikokapital Klimainvesteringsfondet	250 000	250 000 (0)	555 000 (+305 000)	250 000 (0)	250 000 (0)	0 (-250 000)	0 (-250 000)	1 916 700 (+1 666 700)	600 000 (+350 000)
	72	Risikokapital Ukraina-fondet	250 000	250 000 (0)	250 000 (0)	250 000 (0)	250 000 (0)	250 000 (0)	250 000 (0)	416 700 (+166 700)	250 000 (0)
170		Sivilt samfunn
	70	Sivilt samfunn	2 570 665	2 570 665 (0)	2 530 665 (-40 000)	257 067 (-2 313 598)	2 970 665 (+400 000)	2 570 665 (0)	3 570 665 (+1 000 000)	2 770 665 (+200 000)	2 570 665 (0)
171		FNs utviklingsarbeid
	70	FNs utviklingsprogram (UNDP)	354 400	354 400 (0)	354 400 (0)	35 440 (-318 960)	554 400 (+200 000)	354 400 (0)	554 400 (+200 000)	454 400 (+100 000)	454 400 (+100 000)
	71	FNs barnefond (UNICEF)	380 600	380 600 (0)	380 600 (0)	380 600 (0)	580 600 (+200 000)	380 600 (0)	580 600 (+200 000)	480 600 (+100 000)	480 600 (+100 000)
	73	FN og multilateralt samarbeid	11 200	11 200 (0)	11 200 (0)	0 (-11 200)	11 200 (0)	11 200 (0)	12 000 (+800)	11 200 (0)	11 200 (0)
172		Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette
	70	Verdensbanken	1 271 109	1 271 109 (0)	1 271 109 (0)	671 109 (-600 000)	771 109 (-500 000)	635 554 (-635 555)	2 500 000 (+1 228 891)	1 271 109 (0)	1 471 109 (+200 000)
	71	Regionale banker og fond	1 143 100	1 143 100 (0)	1 143 100 (0)	571 550 (-571 550)	643 100 (-500 000)	571 550 (-571 550)	1 750 000 (+606 900)	1 143 100 (0)	1 143 100 (0)
	73	Gjeldslette	482 730	482 730 (0)	482 730 (0)	96 546 (-386 184)	482 730 (0)	482 730 (0)	482 730 (0)	482 730 (0)	482 730 (0)
179		Flyktningtiltak i Norge
	21	Spesielle driftsutgifter	2 703 135	2 703 135 (0)	2 703 135 (0)	270 314 (-2 432 821)	2 703 135 (0)	2 703 135 (0)	2 703 135 (0)	1 921 135 (-782 000)	2 703 135 (0)
480		Svalbardbudsjettet
	50	Tilskudd	569 562	571 062 (+1 500)	569 562 (0)	569 562 (0)	571 562 (+2 000)	569 562 (0)	569 562 (0)	570 962 (+1 400)	574 562 (+5 000)
		Sum utgifter	57 535 054	57 546 554 (+11 500)	55 804 489 (-1 730 565)	41 151 443 (-16 383 611)	59 228 054 (+1 693 000)	57 957 206 (+422 152)	90 351 290 (+32 816 236)	59 226 491 (+1 691 437)	58 256 354 (+721 300)
Inntekter (i tusen kroner)
		Sum inntekter	361 559	361 559 (0)	361 559 (0)	361 559 (0)	361 559 (0)	361 559 (0)	361 559 (0)	361 559 (0)	361 559 (0)
		Sum netto	57 173 495	57 184 995 (+11 500)	55 442 930 (-1 730 565)	40 789 884 (-16 383 611)	58 866 495 (+1 693 000)	57 595 647 (+422 152)	89 989 731 (+32 816 236)	58 864 932 (+1 691 437)	57 894 795 (+721 300)

Forrige kapittel

Neste kapittel

Stortinget.no