3.1 Regjeringens forslag

Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 8

3.2 Stortingets rammevedtak

Komiteen viser til Stortingets vedtak 5. desember 2025, der netto utgiftsramme for rammeområde 8 (Forsvar) er fastsatt til 165 809 653 000 kroner.

3.3 Komiteens merknader

3.3.1 Komiteens generelle merknader – rammeområde 8

Komiteen viser til proposisjonen.

Komiteen understreker at den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er svært alvorlig, og mange områder i verden preges av krig, konflikt og humanitære kriser.

Komiteen merker seg at regjeringen i proposisjonen blant annet fremhever følgende:

«Russlands krigføring mot Ukraina representerer en direkte trussel mot vår sikkerhet. Vi må være for beredt på at krig kan ramme Norge. Vi må være forberedt på at alvorlige hendelser, som sabotasje, også kan ramme Norge. En farligere og mer uforutsigbar verden krever at vi raskt styrker forsvarsevnen nasjonalt og i samarbeid med allierte. (…) Det gir liten mening å se sikkerheten og forsvarsevnen til Norge isolert. Den militære kraften må ses, vurderes og veies opp mot slagkraften til en motstander, hva vi selv kan stille opp med, og mot hva vi kan forvente av militær støtte fra våre allierte».

Komiteen deler disse vurderingene.

Komiteen slutter seg til regjeringens beskrivelse av Forsvarets syv hovedoppgaver, slik disse er gjengitt i proposisjonen og i den gjeldende langtidsplanen for forsvarssektoren, Innst. 426 S (2023–2024), jf. Prop. 87 S (2023–2024).

Overordnet skal Forsvaret forebygge og avskrekke trusler, overvåke norske interesseområder, forsvare Norge og allierte, hevde norsk suverenitet, ivareta myndighetsutøvelse og bidra til krisehåndtering nasjonalt og internasjonalt. Komiteen viser til at Forsvaret skal løse disse oppgavene innenfor et definert ambisjonsnivå og fastlagte rammer. Forsvarets organisasjon og styrkestruktur skal innrettes for å løse de militære kjerneoppgavene.

Komiteen viser til det nasjonale forsvarskonseptet, som stadfester at Norge forsvares på grunnlag av tre gjensidig avhengige elementer: Forsvarets egenevne, forsvarsevnen gjennom alliert og regionalt samarbeid og kollektiv avskrekkings- og forsvarsevne i rammen av NATO, og den støtten som kan ytes fra det sivile samfunn, også i rammen av totalforsvaret.

Komiteen viser til at den gjeldende langtidsplanen for forsvarssektoren er resultatet av et historisk forlik. Langtidsplanen ble enstemmig vedtatt av partiene på Stortinget og legger opp til at det skal brukes totalt 1 635 mrd. kroner på forsvarssektoren i perioden 2025–2036. Dette er en klar og tverrpolitisk forpliktelse som strekker seg over flere stortingsperioder og bygger på anbefalingene til blant annet Forsvarskommisjonen, forsvarssjefens fagmilitære råd, sikkerhetsfaglig råd og Totalberedskapskommisjonen.

Det tverrpolitiske ønsket om mer personell og økte investerings- og driftsbudsjetter reflekterer det sikkerhetspolitiske alvoret Norge befinner seg i. Opptrappingen i forsvarssektoren skal ifølge langtidsplanen realiseres i tre markante løft i hhv. 2024/2025, 2028 og 2031, på om lag 15 mrd. kroner hver, med en jevnest mulig opptrapping mellom årene. Gjennom planperioden skal mangler utbedres, personell rekrutteres og omfattende moderniserings- og anskaffelsesprosjekter gjennomføres. Det settes av mer midler til drift, vedlikehold, reservedeler og ammunisjon.

Komiteen merker seg at regjeringen i proposisjonen budsjetterer i henhold til langtidsplanen, med et forsvarsbudsjett for 2026 på om lag 112 mrd. kroner ekskludert støtten til Ukraina. Regjeringens proposisjon legger samtidig opp til en lavere investeringsandel i 2026 enn forutsatt i langtidsplanen, og regjeringen advarer om at dette over tid vil «redusere det økonomiske handlingsrommet for den planlagte strukturutviklingen».

Komiteen merker seg at regjeringen i proposisjonen og i Meld. St. 33 (2024–2025) varsler at den vil dele informasjon og faglige vurderinger med Stortinget, som grunnlag for å behandle eventuelle justeringer og endringer i langtidsplanen.

Komiteen understreker at den til enhver tid sittende regjering i planperioden har ansvar for å forvalte forsvarsforliket på en ansvarlig måte i tråd med Stortingets vedtak og intensjoner. De omfattende bevilgningene til forsvarsformål må fortløpende omsettes i bedret forsvarsevne, i tråd med vedtatte ambisjoner. Dette er viktig både av operative hensyn og for å opprettholde den parlamentariske og folkelige oppslutningen rundt forsvarsforliket.

Komiteen understreker at det er i Norges sikkerhetspolitiske interesse å støtte Ukraina i deres frihetskamp, og at Nansen-programmet er et viktig bidrag også til norsk sikkerhet. Den tverrpolitiske støtten til Ukraina og det ukrainske folkets frihetskamp er uttrykk for en bred og sterk støtte til Ukraina i det norske folk. Ukraina kjemper en kamp for egen frihet, men også for verdier og interesser som er avgjørende for Norge.

Alle partiene på Stortinget understreker at Norge fortsatt vil støtte Ukrainas forsvarskamp og gjenoppbygging så lenge Ukraina har behov for det. Da Nansen-programmet ble lansert, var støtten på 15 mrd. kroner hvert år i tidsrommet 2023–2027, totalt 75 mrd. kroner i perioden. Siden har den årlige støtten blitt utvidet ved flere anledninger, og tidsrammen for programmet har blitt utvidet frem til 2030.

For 2023 utgjorde støtten i Nansen-programmet 20 mrd. kroner, og for 2024 27 mrd. kroner. Støtten for 2025 ble utvidet i to omganger, først fra 15 mrd. kroner til 35 mrd. kroner og siden fra 35 mrd. kroner til 85 mrd. kroner, hvorav militær støtte utgjør 70 mrd. kroner. Komiteen merker seg at regjeringen i proposisjonen foreslår at størrelsen på støtten fra 2025 videreføres også i 2026.

Regjeringen omtaler i proposisjonen at dialogen med partiene på Stortinget vil videreføres, og komiteen legger dette til grunn, både om situasjonen i Ukraina og oppfølgingen av Nansen-programmet. Komiteen understreker betydningen av god kontroll med og revisjon av store bevilgninger til et land i krig med betydelige utfordringer knyttet til korrupsjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og inngått avtale mellom partene 3. desember 2025. Flertallet er enige om at eventuelle endringer i forliket ikke skal gjennomføres uten full tilslutning fra alle forlikspartnerne, og viser til Innst. 2 S (2025–2026). Det er enighet om at forliket binder partene i det videre arbeidet med statsbudsjettet for 2026. Flertallet viser til at forliket medfører endringer under rammeområde 8 sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026.

Flertallet viser til anmodningsvedtakene omtalt i proposisjonen og understreker at disse medlemmer ikke tar stilling til regjeringens rapportering på disse i denne innstillingen om det ikke er nevnt i merknader, men vil vise til Stortingets behandling av anmodningsvedtak i Meld. St. 4 (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener en av statens viktigste oppgaver er å sikre innbyggere mot trusler utenfra. Uten trygghet mot påvirkning og trusler fra aktører som vil skade Norge, vil folk flest føle at hverdagen blir usikker og demokratiets forankring vil smuldre opp.

Russlands ulovlige invasjon av Ukraina har vist oss at fred og frihet ikke kan tas for gitt. Alliansetilknytningen Norge har til NATO, er viktigere enn noen gang. Med Sverige og Finland som medlemmer i NATO kan det nordiske samarbeidet styrkes og utvikles ytterligere. Dette gir Norden sterkere sikkerhetspolitisk tyngde, og det vil styrke forsvarsevnen betraktelig.

Disse medlemmer vil sikre nasjonal suverenitet gjennom et sterkt nasjonalt forsvar, bygget på allmenn verneplikt og bred alliansebygging i NATO. Disse medlemmer mener at Norge skal være en konstruktiv bidragsyter i NATO. NATO er den viktigste arenaen for deltakelse og samarbeid når det gjelder sikkerhet. Disse medlemmer ser NATO som en god arena for materiellsamarbeidsprosjekter. Med stadig endrede politiske forhold og ulike perspektiver på utfordringene NATO står overfor, er det viktig å sikre et sterkt bånd til våre fremste allierte, USA og Storbritannia. Det norske forsvaret er helt avhengig av nære allierte i forsvaret av Norge. Oppbyggingen av Forsvaret tar tid, nedbyggingen av Forsvaret de siste tiårene har resultert i at de totalt tilgjengelige styrkene er begrenset. Derfor ønsker disse medlemmer å åpne opp for etablering av allierte baser på norsk jord, også i fredstid.

Disse medlemmer mener det er viktig at Norge deltar i felles materiell- og utviklingsprogram i EU. Dette er viktig for å styrke norsk forsvarsindustris muligheter til å være del av felles europeiske anskaffelsesprogrammer, og det vil bidra til bedre felles løsninger for logistikk, opplæring og vedlikehold. Disse samarbeidene vil også styrke norsk forsvarsevne og bidra til bedre integrasjon med våre allierte.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet var en del av grunnlaget for den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret. Disse medlemmer forutsatte at regjeringens bevilgningsforslag skulle ivareta den vedtatte planen. Disse medlemmer oppfatter at det nå er et avvik mellom behov og bevilgninger, særlig for drift i Forsvaret. Det er avgjørende at fremdriften i planen og økonomistyringen sikrer vekst i forsvarsevnen og oppbygging av kapasiteter og kapabiliteter. Disse medlemmer forventer at regjeringen vil forsterke norsk forsvarsindustris muligheter til å øke produksjonskapasiteter, gjennom byråkratiske forenklinger, tettere samarbeid og avtaler med industrien.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av norsk forsvars- og verftsindustris muligheter til å bli aktivt med i utvikling og produksjon av marinens nye fartøyer. Det er naturlig at de nye fartøysanskaffelsene er med på å sikre at vedlikehold og oppgraderinger av fartøyene gjennomføres i Norge.

Det er viktig at de nye fregattene blir anskaffet med gjenkjøpsavtale som sikrer minimum 100 pst. gjenkjøp fra norsk industri.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at krigsbildet i Ukraina er i kontinuerlig endring. Disse medlemmer mener derfor at størrelsen og innretningen på Norges støtte fortløpende må vurderes, med mål om å effektivt støtte Ukrainas frihetskamp. Disse medlemmer viser til at støtten i 2025 ble utvidet i to omganger etter press fra Høyre og andre opposisjonspartier, først fra 15 mrd. kroner til 35. mrd. kroner og siden fra 35 mrd. kroner til 85 mrd. kroner, hvorav militær støtte utgjør 70 mrd. kroner.

Disse medlemmer understreker at effektiv støtte ikke bare handler om beløpsstørrelse, men også om målrettet bruk av støtten. Disse medlemmer mener i utgangspunktet at en eventuell ytterligere økning av støtten for 2026 utover regjeringens foreslåtte nivå bør forankres bredt i Stortinget, slik tilfellet har vært ved tidligere utvidelser.

Disse medlemmer mener at Norge bør vurdere å delta som en av garantistene for et lån til Ukraina. Det forutsetter imidlertid at dette har tydelige og avklarte rammer i EU, og at det er kun er aktuelt for Norge å delta sammen med EU-land. Deltakelse må heller ikke skape presedens for Statens pensjonsfond utland. Det er landene i EU som har kontroll på de russiske midlene som skal brukes som sikkerhet, og som dermed kan avgjøre om garantien må utbetales.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i sitt forslag til forsvarsbudsjett for 2026 ønsker å videreføre det lave aktivitetsnivået fra 2025. Disse medlemmer påpeker at det lave aktivitetsnivået i verste fall fører til at operativ kompetanse i avdelingene svekkes, kan gå ut over beredskapen og gjøre det vanskeligere å beholde kompetent personell. Disse medlemmer viser i denne sammenhengen til Høyres alternative budsjett, hvor Forsvarets driftsbudsjett styrkes med 1 mrd. kroner for å øke trenings- og aktivitetsnivået (kap. 1720 post 1).

Disse medlemmer viser til at soldater blant annet i Hæren og Heimevernet opplever utstyrsmangler eller at utstyret de får utlevert er i feil størrelse. I svar på spørsmål fra disse medlemmer svarer departementet at det i Hæren har vært «mangler i utlevert personlig bekledning og utrustning ved hvert innrykk» over flere år, og manglende hørselsvern til soldatene er et økende problem. I svar på et annet spørsmål svarer departementet at soldater i Heimevernet opplever manglende tilgang på materiell, og å få utlevert utstyr i feil størrelse uten mulighet til å bytte.

Disse medlemmer understreker at norske soldater alltid skal ha tilgang på bekledningen, utstyret og ammunisjonen de trenger for å løse oppdragene sine på en god måte. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Høyres alternative budsjett, hvor budsjettene til Forsvarsmateriell styrkes med 100 mill. kroner som skal brukes på utstyr, tjenestevåpen og ammunisjon til soldatene (kap. 1760 post 45).

Disse medlemmer understreker at Forsvaret ikke kan håndtere kriser eller krig alene, men er avhengig av bistand fra og nært samvirke med resten av samfunnet. Disse medlemmer viser til at det i 2025 gjennomføres et pilotprosjekt med beredskapskurs ved videregående skoler i Finnmark, med opplæring blant annet i førstehjelp, egenberedskap og brannvern. Elevene får også en innføring i den sikkerhetspolitiske situasjonen, og reflekterer over hvordan den enkelte kan bidra til å håndtere krevende situasjoner. Disse medlemmer ønsker å bygge videre på erfaringene fra Finnmark og legge til rette for at beredskapskurs kan gjennomføres ved videregående skoler i hele landet. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2026, hvor det er satt av 35,5 mill. kroner til dette formålet (KDD, kap. 572 post 60).

Disse medlemmer viser til at en svært stor andel av fellesskapets midler skal brukes på anskaffelser og drift i forsvarssektoren i løpet av gjeldende langtidsplanperiode og videre. Disse medlemmer mener at den viktigste målsettingen i anskaffelsesprosessene må være å realisere faktiske kapasiteter i henhold til vedtatte budsjett- og tidsrammer for å oppnå nødvendig operativ effekt. Disse kapasitetene vil spille en avgjørende rolle hvis Norge må håndtere krise eller krig.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i proposisjonen budsjetterer med en lavere investeringsandel i 2026 enn forutsatt i langtidsplanen, og at regjeringen advarer om at dette over tid vil «redusere det økonomiske handlingsrommet for den planlagte strukturutviklingen». Disse medlemmer viser videre til den pågående prosessen for å reprioritere langtidsplanen, og understreker at det er viktig at regjeringen fortsetter å dele informasjon og faglige vurderinger med Stortinget, som grunnlag for å behandle eventuelle justeringer og endringer i langtidsplanen.

Disse medlemmer understreker at det forplikter å være del av forsvarsforliket alle partiene sluttet seg til i 2024. Den enstemmig vedtatte langtidsplanen for forsvarssektoren har flere bestanddeler, inkludert en fremtidig styrkestruktur (tabell 4.1, Prop. 87 S (2023–2024)). Kampflysystemet F-35 utgjør en svært viktig del av denne styrkestrukturen, og samtlige forliksparter har stilt seg bak følgende merknad i behandlingen av ny langtidsplan: «Luftforsvaret skal styrkes for å utnytte det fellesoperative potensialet i femtegenerasjons systemer, inkludert F 35 kampfly». Disse medlemmer viser til de alternative budsjettene for 2026 fra regjeringens budsjettpartnere Sosialistisk Venstreparti og Rødt, hvor begge partiene budsjetterer med kutt i F-35-programmet. Begge partiene gjorde også dette i sine alternative budsjetter for 2025.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det norske forsvaret har blitt bygd ned de siste tiåra, og vi er i ferd med å miste verdifull kompetanse fordi erfarne folk forlater Forsvaret. I vårt alternative budsjett styrker Sosialistisk Venstreparti satsinga på Forsvarets viktigste ressurs: personellet. Dette medlem ønsker et sterkt nasjonalt forsvar med evne til å hevde suvereniteten vår både på land, i lufta og til havs. Det vil bidra til å dempe spenning og stormaktrivalisering i nærområdet vårt. Norge må bli mindre avhengig av USA og ikke delta i USAs kriger rundt om i verden. Forsvaret skal forsvare landet vårt, ikke drive krig mot andre. I vårt alternative budsjett kutter derfor Sosialistisk Venstreparti i bidragene til NATOs militæroperasjoner utenfor Europa.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i langtidsplanen for Forsvaret fikk gjennomslag for tiltak som skal stoppe personellflukten. Spesielt viktig er det å få på plass en god pensjonsordning. I vårt alternative budsjett følger vi opp med penger til å løse pensjonsfloken og få flere årsverk i Forsvaret, både militære og sivile. Samtidig øker vi satsinga på øving, trening og seiling i Hæren og Sjøforsvaret. I tillegg til å beholde den verdifulle kompetansen vi har i Forsvaret, trenger vi å rekruttere flere. Sosialistisk Venstreparti styrker Heimevernet og innkaller flere til førstegangstjeneste. Vi trenger flere fast ansatte og å stoppe den sløsete pengebruken på konsulenter.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2026 der det er lagt frem et helhetlig forslag til endringer på regjeringas budsjettforslag.

Dette medlem viser til at Senterpartiet er tydelig på at vi vil bygge samfunnet nedenfra – med sterke lokalsamfunn, tjenester nært folk og små forskjeller. Senterpartiet prioriterer hele Norge, en trygg hverdagsøkonomi, beredskap, nasjonal kontroll over naturressursene og grep for å bevare og utvikle et livskraftig næringsliv.

Dette medlem er tilhenger av et folkeforsvar som er til stede i hele landet. For at folkene i Forsvaret skal ønske å bosette seg i hele landet, er det helt avgjørende med en kraftig styrking av kommuneøkonomien, og hverdagsnære tjenester som barnehage, skole, sykehjem og tilstrekkelig kollektivtransport må være tilgjengelige. Derfor styrker Senterpartiet kommunene betydelig i vårt alternative budsjett.

Dette medlem viser videre til at beredskap og forsvar bør styrkes ytterligere. Senterpartiet foreslår midler til økt bemanning i Heimevernet, Sivilforsvaret, Forsvaret, politiet og Tolletaten, samt flere andre satsinger som i sum bedrer totalberedskapen. For å møte dagens sikkerhetspolitiske utfordringer må vi styrke beredskapen lokalt, investere i infrastruktur og sikre at hele landet er med i forsvarsløftet. Dette medlem viser til at for å lykkes med forsvarsløftet er det avgjørende at det satses mer på folkene i Forsvaret. Dette medlem prioriterer derfor å øke investeringene i personellrelatert eiendom, bygg og anlegg, samt styrke bevilgningene til øving og trening. Målet er å sikre en meningsfylt arbeidshverdag og legge til rette for mer trening i en tid hvor den sikkerhetspolitiske situasjonen er tilspisset.

Dette medlem er klar på at Senterpartiet står fast i støtten til Ukrainas kamp for frihet og selvstendighet. Norge skal bidra med militær, økonomisk og humanitær støtte. Russlands angrepskrig mot Ukraina er et brudd på folkeretten og en trussel mot europeisk sikkerhet.

Komiteens medlem fra Rødt viser til urolige tider i verden. Geografisk sett befinner Norge seg i en posisjon som stormakter som Russland og USA har sterke strategiske interesser av å kontrollere. Derfor må vi styrke det nasjonale forsvaret og gjøre det klart at det er Norge, og ikke noen andres, interesser som skal ivaretas av den norske forsvarspolitikken.

Rødt sier nei til amerikanske baser og kjernefysisk mobilisering i norske nærområder, samt at luftoperativ kommando skal legges under NATO-kontroll i Bodø. I stedet skal forsvarsinnsatsen innrettes mot å forebygge og motvirke konflikt.

Dette medlem viser til at selv om det er enighet på Stortinget om å styrke det norske forsvaret, inneholder budsjettet en rekke punkter som flytter fokus bort fra Norge og over til amerikansk-ledede utenlandsoppdrag. Å knytte oss tett opp til USA undergraver Norges troverdighet som en forsvarer av folkeretten og kan føre til at vi bidrar til å destabilisere en allerede utrygg verdenssituasjon.

Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett som til sammen bevilger ytterligere 1 281 mill. kroner til nye stillinger, heving av pensjoner og styrkede personelltiltak for å styrke personellsituasjonen i Forsvaret, samt 900 mill. kroner til å framskynde anskaffelse av nødvendig luftvern som vil bedre den nasjonale forsvarsevnen. Rødts budsjett øker også tilskuddene til oppfølging av krigsveteraner, og styrker tiltak for å bekjempe seksuell trakassering og mobbing i forsvarsgrenene, samtidig som det kutter i bevilgningene til menneskerettsstridig overvåking, bruk av eksterne konsulenter, militæroperasjoner i utlandet og bidrag til NATOs internasjonale driftsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at krigen i Ukraina og de ringvirkninger den har, ikke må undervurderes. Russlands folkerettsstridige fullskala invasjon av Ukraina er brutal, tar mange liv og vil i lang tid fremover sette dype spor i befolkningen. Dette medlem mener at det er viktig at Norge står opp for Ukrainas suverenitet og at vi er en trofast partner i støtten. Kampen på bakken i Ukraina tilsier at norsk støtte må opp. Det er både riktig og nødvendig. Krigen utkjempes nå, og den kan vinnes eller tapes nå. Det vises til avtalen om Nansen-progammet i denne forbindelse.

Dette medlem viser til den tverrpolitiske enigheten om langtidsplanen for Forsvaret. Det er svært viktig at regjeringen realiserer faktiske kapasiteter i henhold til vedtatte budsjett- og tidsrammer. I tillegg til dette vil dette medlem understreke at det må gjøres mer for å rekruttere og beholde personell i sektoren. For at langtidsplanen skal lykkes, er dette helt avgjørende. Det vises for øvrig til komiteens behandling av langtidsplanen for Forsvaret og den pågående prosessen.

Dette medlem viser til at stadig mer is smelter i nordområdene, og at dette sammenholdt med det nye trusselbilde, gjør at det norske forsvaret må være rustet for de konflikter og den hybride krigføringen som kan komme i Arktis. Dette bør være en av prioritetene i den langsiktige oppbyggingen av Forsvaret de neste årene.

Komiteens medlem fra Venstre understreker at den illiberale utviklingen i USA preger nært sagt alle forhold ved norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk. NATO er og skal fortsatt være bærebjelken i Norges alliansepolitikk, men det er nødvendig å på den ene siden styrke den europeiske pilaren i NATO og på den andre siden styrke forsvars- og sikkerhetspolitiske relasjoner i bi- og multilaterale konstellasjoner i tillegg til NATO.

Dette medlem understreker videre at det viktigste for Norges sikkerhet her og nå er at vi ikke får en løsning på krigen i Ukraina der Putin erfarer at han kan gå til angrepskrig mot et naboland uten at det får konsekvenser. Dette medlem peker i den forbindelse på at USA ikke lenger vedtar ny militær støtte til Ukraina og at det er usikkerhet rundt den amerikanske presidentens forpliktelse til europeisk sikkerhet og fremme av frihet og demokrati i Europa. Dette medlem er av den klare oppfatning at den mest hensiktsmessige måten for Norge og Europa å håndtere denne situasjonen på, er å øke støtten til Ukraina slik at de kan fortsette sin kamp og styrke sin forhandlingsposisjon. Norge må ta en lederrolle og øke vår økonomiske og militære bistand til Ukraina – fordi det er riktig og fordi vi har råd til det. I den forbindelse viser dette medlem til Representantforslag 9 S (2025–2026) Representantforslag om styrket norsk støtte til Ukraina, for frihet, rettsstat og europeisk sikkerhet, hvor Venstre foreslår å doble Norges støtte til Ukraina og at Norge skal tilby seg å stille som medgarantist for EU-landenes lån til Ukraina for å utløse støtte til Ukraina i en størrelsesorden som monner. Dette medlem anerkjenner at Norge allerede har gitt Ukraina stor støtte, men peker like fullt på at Norge fortsatt er det nordiske landet som har allokert minst i støtte til Ukraina som andel av BNP. Etter dette medlems syn er det ikke godt nok, all den tid Norge samtidig har hatt store merinntekter som følge av Putins gasskrig mot Europa, som igjen henger direkte sammen med krigen mot Ukraina. Dette medlem viser i den forbindelse til at støtten i 2025 ble utvidet i to omganger etter press fra Venstre og andre opposisjonspartier, først fra 15 mrd. kroner til 35 mrd. kroner og siden fra 35 mrd. kroner til 85 mrd. kroner.

Samtidig vil dette medlem understreke at Norges militære støtte til Ukraina ikke først og fremst handler om solidaritet, men om å ivareta egen sikkerhet.

I lys av situasjonen beskrevet over slår dette medlem fast at det er viktigere enn noen gang at vi er i stand til å forsvare vårt eget demokrati og de liberale verdiene vi bygger samfunnet vårt på. Derfor må vi styrke forsvaret vårt og øke beredskapsevnen. Vi må kunne stå imot angrep og avskrekke fiender av demokratiet. Dette medlem slutter seg i den forbindelse til forsvarsforliket og Langtidsplanen for forsvarssektoren, men understreker viktigheten av at vi hele tiden ser etter om opprustningen av det norske forsvaret kan gå raskere og skje mer effektivt. Dette medlem viser til at man på NATO-toppmøtet i juni vedtok å bruke 3,5 pst. av BNP for å styrke den tradisjonelle forsvarsevnen og 1,5 pst. til formål som understøtter den militære evnen og sivil motstandskraft innen 2035, og legger til grunn at man i rammen av forsvarsforliket må vurdere om det må gjøres justeringer i LTP for å nå disse målene. Dette medlem understreker videre at det i høringsinnspillene er uttrykt flere bekymringer knyttet til driftssituasjonen i Forsvaret, og viser til høringsinnspill fra Norges offisers- og spesialistforbund, hvor det heter at:

«Styrkingen av driftsbudsjettet er nødvendig, men det er en kortsiktig løsning å hente midler fra investeringsbudsjettet. Skal vi klare den nødvendige oppbyggingen av Forsvaret må det være forutsigbarhet på begge kapitler, slik at det er mulig å planlegge for kompetanseheving, innfasing av nytt materiell, og økt operativ evne og effekt over flere år.»

og til høringsinnspill fra Luftmilitært samfunn, hvor det heter at:

«selv om driftsbevilgningen til Forsvaret ble økt med nærmere 2,4 mrd. kroner i revidert nasjonalbudsjett for i år, opplever vi at driftsbudsjettet er for stramt. Det hemmer aktivitet og rekruttering. Den foreslåtte driftsøkningen i 2026 er nødvendig, men vi er usikre på om den er tilstrekkelig.»

3.3.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler innenfor ramme 8 (Forsvar)

3.4 Oversikt over partienes forslag under rammeområde 8

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 8

Tabellen viser forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster der det er avvik fra regjeringens forslag. Avvik i parentes.