Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Merknad
2. Utgangspunkt
2.1 Regjeringens forslag
Tabellen viser regjeringens forslag på budsjettkapitler og poster under rammeområde 21:
|
Kap. |
Post |
Formål |
Prop. 1 S (2025–2026) Gul bok |
|
Inntekter |
|||
|
Skatter og avgifter |
|||
|
5501 |
Skatter på formue og inntekt |
||
|
|
70 |
Trinnskatt og formuesskatt mv. |
157 737 000 000 |
|
|
72 |
Fellesskatt mv. fra personlige skattytere |
206 452 750 000 |
|
|
74 |
Selskapsskatter mv. fra upersonlige skattytere utenom petroleum |
129 450 000 000 |
|
|
76 |
Kildeskatt på utbytte |
14 100 000 000 |
|
|
77 |
Kildeskatt på rentebetalinger |
20 000 000 |
|
|
78 |
Kildeskatt på royaltybetalinger |
500 000 |
|
|
79 |
Kildeskatt på leiebetalinger for visse fysiske eiendeler |
20 000 000 |
|
5502 |
|
Finansskatt |
|
|
|
70 |
Skatt på lønn |
3 100 000 000 |
|
|
71 |
Skatt på overskudd |
3 900 000 000 |
|
5507 |
|
Skatt og avgift på utvinning av petroleum |
|
|
|
71 |
Ordinær skatt på formue og inntekt |
93 300 000 000 |
|
|
72 |
Særskatt på oljeinntekter |
198 200 000 000 |
|
|
74 |
Arealavgift mv. |
1 600 000 000 |
|
5508 |
|
Avgift på utslipp av CO2i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen |
|
|
|
70 |
CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen |
9 400 000 000 |
|
5509 |
|
Avgift på utslipp av NOXi petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen |
|
|
|
70 |
Avgift |
1 000 000 |
|
5511 |
|
Tollavgiftsinntekter |
|
|
|
70 |
Tollavgift |
3 300 000 000 |
|
|
71 |
Auksjonsinntekter fra tollkvoter |
300 000 000 |
|
5521 |
|
Merverdiavgift |
|
|
|
70 |
Merverdiavgift |
420 970 000 000 |
|
5526 |
|
Avgift på alkohol |
|
|
|
70 |
Avgift på alkohol |
16 300 000 000 |
|
5531 |
|
Avgift på tobakksvarer mv. |
|
|
|
70 |
Avgift på tobakksvarer mv. |
7 700 000 000 |
|
5536 |
|
Avgift på motorvogner mv. |
|
|
|
71 |
Engangsavgift |
7 180 000 000 |
|
|
72 |
Avgift på trafikkforsikring |
9 290 000 000 |
|
|
73 |
Vektårsavgift |
300 000 000 |
|
|
75 |
Omregistreringsavgift |
1 900 000 000 |
|
5538 |
|
Veibruksavgift på drivstoff |
|
|
|
70 |
Veibruksavgift på bensin |
3 000 000 000 |
|
|
71 |
Veibruksavgift på autodiesel |
6 570 000 000 |
|
|
72 |
Veibruksavgift på naturgass og LPG |
3 000 000 |
|
5541 |
|
Avgift på elektrisk kraft |
|
|
|
70 |
Avgift på elektrisk kraft |
4 770 000 000 |
|
5542 |
|
Avgift på mineralolje mv. |
|
|
|
71 |
Avgift på smøreolje mv. |
125 000 000 |
|
5543 |
|
Miljøavgift på mineralske produkter mv. |
|
|
|
70 |
CO2-avgift |
19 538 000 000 |
|
|
71 |
Svovelavgift |
2 000 000 |
|
5546 |
|
Avgift på avfallsforbrenning |
|
|
|
70 |
Avgift på avfallsforbrenning |
690 000 000 |
|
5548 |
|
Miljøavgift på visse klimagasser |
|
|
|
70 |
Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) |
540 000 000 |
|
|
71 |
Avgift på SF6 |
170 000 000 |
|
5549 |
|
Avgift på NOX |
|
|
|
70 |
Avgift på NOX |
45 000 000 |
|
5550 |
|
Miljøavgift på plantevernmidler |
|
|
|
70 |
Miljøavgift på plantevernmidler |
65 000 000 |
|
5551 |
|
Avgifter knyttet til mineralvirksomhet |
|
|
|
70 |
Avgift på undersjøisk utnyttelse mv. av kalkstein |
1 000 000 |
|
|
71 |
Årsavgift knyttet til mineraler |
22 500 000 |
|
5552 |
|
Avgift på oppdrettsfisk |
|
|
|
70 |
Avgift på oppdrettsfisk |
1 510 000 000 |
|
5553 |
|
Avgift på viltlevende marine ressurser |
|
|
|
70 |
Avgift på viltlevende marine ressurser |
130 000 000 |
|
5554 |
|
Avgift på vindkraft |
|
|
|
70 |
Avgift på vindkraft |
385 000 000 |
|
5557 |
|
Avgift på sukker mv. |
|
|
|
70 |
Avgift på sukker mv. |
220 000 000 |
|
5559 |
|
Avgift på drikkevareemballasje |
|
|
|
70 |
Grunnavgift på engangsemballasje |
3 100 000 000 |
|
|
71 |
Miljøavgift på kartong |
65 000 000 |
|
|
72 |
Miljøavgift på plast |
50 000 000 |
|
|
73 |
Miljøavgift på metall |
15 000 000 |
|
|
74 |
Miljøavgift på glass |
5 000 000 |
|
5561 |
|
Flypassasjeravgift |
|
|
|
70 |
Flypassasjeravgift |
1 900 000 000 |
|
5565 |
|
Dokumentavgift |
|
|
|
70 |
Dokumentavgift |
15 500 000 000 |
|
5568 |
|
Sektoravgifter under Kultur- og likestillingsdepartementet |
|
|
|
71 |
Årsavgift – stiftelser |
31 850 000 |
|
|
73 |
Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS |
47 882 000 |
|
|
75 |
Kino- og videogramavgift |
29 500 000 |
|
5572 |
|
Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet |
|
|
|
70 |
Legemiddeldetaljistavgift |
75 985 000 |
|
|
72 |
Avgift utsalgssteder utenom apotek |
3 000 000 |
|
|
73 |
Legemiddelleverandøravgift |
240 000 000 |
|
|
74 |
Tilsynsavgift |
3 770 000 |
|
|
75 |
Sektoravgift tobakk |
18 952 000 |
|
5574 |
|
Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet |
|
|
|
71 |
Avgifter immaterielle rettigheter |
225 000 000 |
|
|
72 |
Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur |
33 100 000 |
|
|
73 |
Årsavgift Merkeregisteret |
3 900 000 |
|
|
74 |
Fiskeriforskningsavgift |
416 400 000 |
|
|
75 |
Tilsynsavgift Justervesenet |
35 700 000 |
|
|
76 |
Kontrollavgift fiskeflåten |
54 200 000 |
|
|
77 |
Sektoravgifter Kystverket |
1 275 122 000 |
|
5576 |
|
Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet |
|
|
|
70 |
Forskningsavgift på landbruksprodukter |
245 000 000 |
|
|
72 |
Jeger- og fellingsavgifter |
97 500 000 |
|
5578 |
|
Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet |
|
|
|
70 |
Sektoravgifter under Svalbards miljøvernfond |
19 307 000 |
|
|
72 |
Fiskeravgifter |
17 129 000 |
|
5579 |
|
Sektoravgifter under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet |
|
|
|
70 |
Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet |
312 377 000 |
|
5580 |
|
Sektoravgifter under Finansdepartementet |
|
|
|
70 |
Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene |
670 980 000 |
|
5582 |
|
Sektoravgifter under Energidepartementet |
|
|
|
70 |
Bidrag til kulturminnevern i regulerte vassdrag |
24 000 000 |
|
|
71 |
Konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging |
200 400 000 |
|
|
72 |
Sektoravgifter under Norges vassdrags- og energidirektorat |
167 000 000 |
|
|
73 |
Påslag på nettariffen til Klima- og energifondet |
690 000 000 |
|
|
74 |
Sektoravgifter under Sokkeldirektoratet |
90 000 000 |
|
|
75 |
Sektoravgifter under Havindustritilsynet |
145 000 000 |
|
5583 |
|
Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser |
|
|
|
70 |
Frekvens- og nummeravgift |
430 000 000 |
|
Folketrygden |
|||
|
5700 |
|
Folketrygdens inntekter |
|
|
|
71 |
Trygdeavgift |
231 189 440 000 |
|
|
72 |
Arbeidsgiveravgift |
283 011 000 000 |
|
|
|
Sum inntekter rammeområde 21 |
1 862 746 244 000 |
|
|
|
Netto rammeområde 21 |
-1 862 746 244 000 |
2.2 Stortingets rammevedtak
Stortinget vedtok 5. desember 2025 sum inntekter for rammeområde 21 på 1 862 955 244 000 kroner.
2.3 Hovedtrekk
2.3.1 Sammendrag
Hovedtrekk i skatte- og avgiftspolitikken og oversikt over skatte- og avgiftssystemet er omtalt i proposisjonen del I.
2.3.2 Komiteens merknader
2.3.2.1 Innledning
Komiteen viser til fraksjonenes respektive merknader i Innst. 2 S (2025–2026), nedenfor i denne innstillingen, i Innst. 4 L (2025–2026) og i Innst. 5 S (2025–2026).
2.3.2.2 Budsjettforlik
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og inngått avtale mellom disse partiene 3. desember 2025. Flertallet er enige om at eventuelle endringer i forliket ikke skal gjennomføres uten full tilslutning fra alle forlikspartnerne, og viser til Innst. 2 S (2025–2026). Det er enighet om at forliket binder partene i det videre arbeidet med statsbudsjettet for 2026. Flertallet viser til at forliket medfører endringer under rammeområde 21 sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026.
2.3.2.3 Arbeiderpartiets hovedmerknad
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026, herunder forslaget for skatter og avgifter i 2026, samt til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.
2.3.2.4 Fremskrittspartiets hovedmerknad
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett og Innst. 2 S (2025–2026) for nærmere omtale av sine forslag til skatte- og avgiftspolitikken for 2026.
2.3.2.5 Høyres hovedmerknad
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett og Innst. 2 S (2025–2026) for nærmere omtale av sine forslag til skatte- og avgiftspolitikken for 2026.
2.3.2.6 Sosialistisk Venstrepartis hovedmerknad
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og Innst. 2 S (2025–2026) for sine primære forslag til skatte- og avgiftspolitikken for 2026.
2.3.2.7 Senterpartiets hovedmerknad
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett og Innst. 2 S (2025–2026) for sine primære forslag til skatte- og avgiftspolitikken for 2026.
2.3.2.8 Rødts hovedmerknad
Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett og Innst. 2 S (2025–2026) for sine primære forslag til skatte- og avgiftspolitikken for 2026.
2.3.2.9 Miljøpartiet De Grønnes hovedmerknad
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett og Innst. 2 S (2025–2026) for sine primære forslag til skatte- og avgiftspolitikken for 2026.
2.3.2.10 Kristelig Folkepartis hovedmerknad
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett og Innst. 2 S (2025–2026) for nærmere omtale av sine forslag til skatte- og avgiftspolitikken for 2026.
2.3.2.11 Venstres hovedmerknad
Komiteens medlem fra Venstre mener at skatte- og avgiftssystemet både skal være omfordelende, bidra til grønne og verdiskapende valg og gi forutsigbarhet både for personer og bedrifter. Dette medlem vil innrette skatte- og avgiftssystemet slik at det skal lønne seg å arbeide, eie og investere i norske bedrifter og arbeidsplasser og å ta grønne valg.
Derfor foreslår Venstre å gi skattelette på 2 500 kroner for alle arbeidsinntekter over 200 000 (grensen for å betale skatt, ut over trygdeavgift) og å innføre et arbeidsfradrag på 50 000 kroner både for unge og eldre arbeidstakere. Dette medlem foreslår videre lettelser i formuesskatten både for «vanlige» formuer og ikke minst rettet mot gründere, investorer og eier av norsk næringsliv. Dette medlem forslår betydelige omlegginger innenfor merverdiavgiftssystemet som bidrar til å gjøre det enklere å ta grønne valg og vi priser utslipp høyere gjennom økte klima- og miljøavgifter og avgifter på fossile kjøretøy.
Regjeringen har de siste 3 årene tappet norsk næringsliv for mer enn 50 mrd. kroner i form av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften og gjennom øvrig økt nærings- og eierbeskatning og økt utbytteskatt, samtidig som det i beste fall er gitt moderate skattelettelser til vanlig folk. Det er verken forutsigbart eller god næringspolitikk. Regjeringens selvpålagte frys av samlet nivå på skatte- og avgiftssiden gjør det umulig å ta store grep og/eller det fører til uforutsigbarhet, slik den brå reduksjon av mva.-fritak for el-biler medfører i årets forslag. Dette for å kunne finansiere lettelser i el-avgift som regjeringen allerede hadde lovet før valget.
Skatt på inntekt
Dette medlem viser til at Venstre i sum foreslår lettelser i inntektsskatt på 11,1 mrd. kroner (ikke medregnet redusert utbytteskatt). De viktigste grepene er å øke personfradraget med ca. 11 500 kroner, som medfører en lettelse i alle inntekter over 200 000 kroner på 2 500 kroner. I tillegg foreslår dette medlem å øke frikortgrensen (inntektsgrense for å betale trygdeavgift) med 50 000 kroner til 150 000 kroner. Det betyr at ingen som tjener under 150 000 kroner betaler skatt og en skattelettelse på 11 700 kroner for inntekter på 150 000 kroner i forhold til dagens regler, og en lettelse på om lag 2 700 kroner på en inntekt mellom 150 000 og 200 000 kroner. Dette grepet vil spesielt gi lettelser for studenter og andre som jobber deltid.
Dette medlem foreslår videre å innføre et skattefradrag for alle unge mellom 18 og 35 år på 50 000 kroner, som trappes ned mot inntekt med 30 prosent. Det betyr at det på samme måte som regjeringens «skattelotteri» er inntekter som er nærmest det nye nivået for å betale skatt (ut over trygdeavgift) som får den største lettelsen, mens fradraget trappes ned mot inntekter med 30 prosent deretter. I Venstres modell vil inntekter rundt 300 000 kroner (litt avhengig av omfang av skattefradrag ut over standardfradrag) få de største lettelsene, mens fradraget vil bli trappet helt ned for inntekter over ca. 500 000 kroner. Dette vil spesielt stimulere unge som ikke er i jobb eller som jobber deltid til å jobbe mer. Dette er også Venstres motsvar til regjeringens «skattelotteri». Vi synes det er svært spesielt at en regjering som på inn- og utpust sier at de er «mot å veie og måle» eller behovsprøve, og tilhengere av like universelle løsninger for alle, velger å innføre et skattelotteri, der noen utvalgte kan få en skattelette på over 30 000 kroner, mens andre med samme inntekt ikke får noe.
Dette medlem foreslår i tillegg et «flatt» skattefradrag for arbeidstakere over 70 år på 50 000 kroner. Det betyr at alle over 70 år som har en samlet inntekt over 250 000 (igjen litt avhengig av fradrag) vil få en skattelette på 11 000 kroner. Dette vil, sammen med forslagene om å gi rett til sykepenger (70 år) og pensjonsopptjening (75 år), gjøre det mer attraktivt for eldre arbeidstakere å stå lenger i jobb.
Dette medlem foreslår i tillegg en rekke andre endringer i skattesystemet når det gjelder personinntekt som både gjør det mer attraktivt å spare til egen pensjon, eie og investere i egen bedrift. Dette medlem foreslår bl.a. å redusere den skattbare «fordelen» av bruk av mobiltelefon og bredbånd betalt av arbeidsgiver og heve den skattefrie kilometergodtgjørelsen til samme nivå som statens satser. Det siste er både forenklende for arbeidsliv og skatteetaten, noe som kan frigjøre ressurser til andre og viktige oppgaver.
Skatt på næringsliv og norsk eierskap
Det er behov for et skattesystem som er innrettet slik at det stimulerer til omstilling og til investeringer i nye og fremvoksende næringer, og som spesielt underbygger potensialet i vekstbedrifter. Et unødig høyt skattenivå, brå endringer og nye dårlig funderte og mangelfullt utredede skatteendringer, i tillegg til særnorske skattearter og -satser bidrar til det motsatte.
Konsekvensen av en slik politikk svekker etableringstakten i det private næringslivet generelt og er effektive investeringshindre i den type selskaper vi trenger for å omstille norsk næringsliv i en mer bærekraftig og innovativ retning.
Dette gjelder ikke minst endringene i formuesskatt og utbytteskatt som er foretatt etter regjeringsskiftet høsten 2021. De rammer særlig kapitaltilgangen til virksomheter som har høye oppstarts- og driftskostnader, og som er avhengige av kontinuerlig kapitalinnhenting for å vokse, noe som bl.a. påpekes av Kapitaltilgangsutvalget (NOU 2018:5). Og det rammer gründere som tar ut liten lønnsinntekt i en oppstartsfase, men som samtidig foretar store investeringer med betydelige tekniske verdier, men som ikke kan realiseres. Dette medlem foreslår derfor lettelser i nærings- og eierbeskatning på om lag 6 mrd. kroner (inkl. lavere utbytteskatt. Dette medlem foreslår både å senke formuesskatten på «arbeidende kapital», dvs. å senke verdsettelsesrabatten på aksjer mv. fra 80 til 70 prosent, og å senke den statlige satsen i trinn 1 med 0,1 prosentpoeng. Disse endringene vil bety lettelser for alle som i dag betaler formuesskatt.
Endringer i momssystemet
Dette medlem viser til at Venstre foreslår flere endringer i mva.-systemet som gjør det enklere å ta grønne og sunne valg, bl.a. å fjerne moms på all frukt og grønt, samtidig som momsen på kjøtt økes, i tråd med både kostholdsråd og klimaråd. Dette medlem vil fjerne moms på reparasjoner og salg av brukte klær, fritidsartikler og elektronikk, korttidsleie av el-biler og på elektroniske nyheter, og gjøre utfasingen av mva.-fritaket på el-biler mer forutsigbart enn det regjeringen foreslår, og som både bilbransjen og interesseorganisasjoner har reagert sterkt på.
Samtidig foreslår dette medlem å avvikle det ulogiske momsfritaket for elektrisk kraft i Nord-Norge. Venstre støttet heller ikke regjeringens og stortingsflertallets vedtak om lavere moms på vann- og avløpsgebyr fra 1.7 i år og foreslår å videreføre denne på ordinært nivå, i tråd med anbefalingene fra regjeringens Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser.
|
Momsfritak på all frukt og grønt |
- 4 800,0 |
|
Momsfritak på reparasjon og omsetning av brukte klær, elektronikk mv. |
- 680,0 |
|
Momsfritak på kortidsutleie av el-bil |
- 80,0 |
|
Reduksjon i mva.-fritak for el-bil skjer fra 1. april og trappes ned med 100 000 kroner per år |
-875,0 |
|
Ordinær sats (25 pst.) på kjøtt |
3 200,0 |
|
Avvikle fritak for mva. på elektrisk kraft i Nord-Norge |
670,0 |
|
Videreføre ordinær sats på vann- og avløpsgebyr |
3 700,0 |
|
Øvrige endringer (nyhetsmedier, frivillige org. mv.) |
- 430,0 |
|
Sum alle endringer |
705,0 |
For en vanlig familie vil Venstres endringer i mva. for matvarer gi følgende positive utslag, basert på SSBs forbruksundersøkelse og oppjustert til 2025-priser.
-
En husholdning med 1 person vil spare 700 kroner årlig.
-
En husholdning med 2 personer (to voksne) vil spare 1 000 kroner årlig.
-
En husholdning med 4 personer (to voksne, to barn) vil spare 1 500 kroner årlig.
Miljø- og bilavgifter
Dette medlem har i flere tiår vært tilhenger av et grønt skatteskifte. En slik politikk er også støttet opp av flere ulike regjeringsoppnevnte utvalg. Kort fortalt medfører et grønt skatteskifte at det blir dyrere å forurense og å ta miljøfiendtlige valg, mens det blir mer lønnsomt å ta grønne valg. Den meste effektive måten å gjøre dette på er å øke prisen på utslipp gjennom økte avgifter på utslipp og fossile transportmidler, men samtidig gi merinntektene tilbake i form av lavere skatter på personer, eierskap og næringsliv og lavere avgifter på miljøvennlige alternativ. Disse prinsippene følger vi opp i Venstres alternative budsjett. Avgiftene på utslipp og fossile transportformer øker med 9,5 mrd. kroner, mens skatter for personer og næringsliv reduseres med 16 mrd. kroner. I sum medfører Venstres samlede skatte- og avgiftsopplegg netto lettelser på om lag 7 mrd. kroner.
|
|
Påløpt (mill. kr) |
Bokført (mill. kr) |
|
Fjerne fradrag i særskatt for CO2-avgift for petroleumsnæringen og øke CO2-avgiften tilsvarende ordinær sats. Overføres til SPU og påvirker ikke budsjettbalansen. |
10 000,0 |
5 050,0 |
|
Øke grensene i ny engangsavgift for biler med forbrenningsmotor |
260,0 |
240,0 |
|
Sette CO2-komponenten i engangsavgiften for varebiler til 50 pst. av personbiler |
620,0 |
570,0 |
|
Fritak for trafikkforsikringsavgift for alle elektriske varebiler |
40,0 |
20,0 |
|
Redusert trafikkforsikringsavgift for el-biler |
350,0 |
170,0 |
|
Reversere lettelser i veibruksavgiften 2022–2025 |
2 250,0 |
2 100,0 |
|
Redusert el-avgift til 6 øre kWh |
1 290,0 |
900,0 |
|
Gjeninnføre grunnavgiften på mineralolje |
1 950,0 |
1 750,0 |
|
Trappe opp CO2-avgiften til 3000 kroner per tonn i 2030 (2020–kroner) |
2 080,0 |
1 905,0 |
|
Ikke innføre et generelt fritak fra CO2-avgift for kvotepliktige virksomheter |
526,0 |
482,0 |
|
Innføre en ordning med negativ CO2-avgift |
370,0 |
370,0 |
|
Avgift på mineralgjødsel, 200 kr/kg |
217,7 |
217,7 |
|
Ultra-fastfashion-avgift (verbalforslag) |
0,0 |
0,0 |
|
Økt avgift på avfallsforbrenning |
615,0 |
565,0 |
|
Trappe opp avgiften på HFK og PFK tilsvarende avgiften på CO2 |
65,0 |
60,0 |
|
Avvikle fritaket i NOX-avgiften for enheter omfattet av miljøavtale med staten om reduksjon av NOX-utslipp |
850,0 |
650,0 |
|
Videreføre flypassasjeravgiften på 2024-nivå |
640,0 |
580,0 |
|
Sum endringer i bil- og miljøavgifter |
10 603,7 |
9 459,7 |
I sum utgjør endringene Venstre foreslår i skatte- og avgiftssystemet, en netto skatte- og avgiftslettelse på om lag 7 mrd. kroner.
|
Påløpt (mill. kr) |
Bokført (mill. kr) |
|
|
Personbeskatning (ekskl. utbytteskatt) |
12 006,0 |
11 152,0 |
|
Formues- og utbytteskatt |
5 760,0 |
5 460,0 |
|
Øvrig næringsbeskatning |
682,0 |
217,0 |
|
Momssystemet |
652,5 |
705,0 |
|
Bil- og miljøavgifter |
10 603,7 |
9 459,7 |
|
Øvrige endringer (netto) |
222,5 |
242,2 |
|
Sum alle endringer (netto skatt- og avgiftslettelse) |
7 414,3 |
6 906,5 |
I tillegg til forslagene i tabellene over viser dette medlem til at Venstre har stilt en rekke spørsmål til Finansdepartementet om endringer i skatte- og avgiftssystemet som Finansdepartementet har svart at «det ikke er mulig å foreta en beregning innenfor tidsrammen for besvarelse av spørsmålet». Dette gjelder bl.a. natur og areal-avgift, avgift på ultrafastfashion-produkter fra bl.a. Temu og Shein, plattformnøytralt momsfritak for mediene, lærlingefond etter britisk modell, en mer forutsigbar utfasing av momsfritaket på nullutslippsbiler, forbedringer i opsjonsskatteordningen, endringer i utflytterskatten som sikrer nødvendig ekspertkompetanse for norsk næringsliv og bevegelsesfrihet for norske gründere. I tillegg ønsker dette medlem å forbedre formuesskatten når det gjelder utsatt formuesbeskatning for selskaper i vekstfase og innføre en gjennomsnittsberegning av formuesgrunnlaget for unoterte aksjer, endre reglene når det gjelder dokumentavgift og avskrivningsregler for å stimulere til gjenbruk og energieffektivisering. Dette medlem ønsker også å innføre miljøavgifter på omsetning av torv og deponi av gruveavfall og endre skatte- og avgiftssystemet i tråd med anbefalingene fra ekspertgruppen for sirkulær økonomi.
Dette medlem viser til forslag fremmet i kapittel 19 i denne innstillingen.