2.3.2.11 Venstres hovedmerknad
Komiteens medlem fra Venstre mener
at skatte- og avgiftssystemet både skal være omfordelende, bidra
til grønne og verdiskapende valg og gi forutsigbarhet både for personer
og bedrifter. Dette medlem vil innrette
skatte- og avgiftssystemet slik at det skal lønne seg å arbeide,
eie og investere i norske bedrifter og arbeidsplasser og å ta grønne
valg.
Derfor foreslår Venstre å gi skattelette på
2 500 kroner for alle arbeidsinntekter over 200 000 (grensen for
å betale skatt, ut over trygdeavgift) og å innføre et arbeidsfradrag
på 50 000 kroner både for unge og eldre arbeidstakere. Dette medlem foreslår videre lettelser
i formuesskatten både for «vanlige» formuer og ikke minst rettet
mot gründere, investorer og eier av norsk næringsliv. Dette medlem forslår betydelige omlegginger
innenfor merverdiavgiftssystemet som bidrar til å gjøre det enklere
å ta grønne valg og vi priser utslipp høyere gjennom økte klima-
og miljøavgifter og avgifter på fossile kjøretøy.
Regjeringen har de siste 3 årene tappet norsk
næringsliv for mer enn 50 mrd. kroner i form av den midlertidig
økte arbeidsgiveravgiften og gjennom øvrig økt nærings- og eierbeskatning
og økt utbytteskatt, samtidig som det i beste fall er gitt moderate
skattelettelser til vanlig folk. Det er verken forutsigbart eller
god næringspolitikk. Regjeringens selvpålagte frys av samlet nivå
på skatte- og avgiftssiden gjør det umulig å ta store grep og/eller
det fører til uforutsigbarhet, slik den brå reduksjon av mva.-fritak
for el-biler medfører i årets forslag. Dette for å kunne finansiere
lettelser i el-avgift som regjeringen allerede hadde lovet før valget.
Skatt på inntekt
Dette medlem viser
til at Venstre i sum foreslår lettelser i inntektsskatt på 11,1
mrd. kroner (ikke medregnet redusert utbytteskatt). De viktigste
grepene er å øke personfradraget med ca. 11 500 kroner, som medfører
en lettelse i alle inntekter over 200 000 kroner på 2 500 kroner.
I tillegg foreslår dette medlem å øke frikortgrensen
(inntektsgrense for å betale trygdeavgift) med 50 000 kroner til
150 000 kroner. Det betyr at ingen som tjener under 150 000 kroner
betaler skatt og en skattelettelse på 11 700 kroner for inntekter
på 150 000 kroner i forhold til dagens regler, og en lettelse på
om lag 2 700 kroner på en inntekt mellom 150 000 og 200 000 kroner.
Dette grepet vil spesielt gi lettelser for studenter og andre som
jobber deltid.
Dette medlem foreslår
videre å innføre et skattefradrag for alle unge mellom 18 og 35
år på 50 000 kroner, som trappes ned mot inntekt med 30 prosent.
Det betyr at det på samme måte som regjeringens «skattelotteri»
er inntekter som er nærmest det nye nivået for å betale skatt (ut
over trygdeavgift) som får den største lettelsen, mens fradraget
trappes ned mot inntekter med 30 prosent deretter. I Venstres modell
vil inntekter rundt 300 000 kroner (litt avhengig av omfang av skattefradrag
ut over standardfradrag) få de største lettelsene, mens fradraget
vil bli trappet helt ned for inntekter over ca. 500 000 kroner.
Dette vil spesielt stimulere unge som ikke er i jobb eller som jobber
deltid til å jobbe mer. Dette er også Venstres motsvar til regjeringens
«skattelotteri». Vi synes det er svært spesielt at en regjering
som på inn- og utpust sier at de er «mot å veie og måle» eller behovsprøve,
og tilhengere av like universelle løsninger for alle, velger å innføre
et skattelotteri, der noen utvalgte kan få en skattelette på over
30 000 kroner, mens andre med samme inntekt ikke får noe.
Dette medlem foreslår
i tillegg et «flatt» skattefradrag for arbeidstakere over 70 år
på 50 000 kroner. Det betyr at alle over 70 år som har en samlet
inntekt over 250 000 (igjen litt avhengig av fradrag) vil få en
skattelette på 11 000 kroner. Dette vil, sammen med forslagene om
å gi rett til sykepenger (70 år) og pensjonsopptjening (75 år),
gjøre det mer attraktivt for eldre arbeidstakere å stå lenger i
jobb.
Dette medlem foreslår
i tillegg en rekke andre endringer i skattesystemet når det gjelder
personinntekt som både gjør det mer attraktivt å spare til egen pensjon,
eie og investere i egen bedrift. Dette medlem foreslår
bl.a. å redusere den skattbare «fordelen» av bruk av mobiltelefon
og bredbånd betalt av arbeidsgiver og heve den skattefrie kilometergodtgjørelsen
til samme nivå som statens satser. Det siste er både forenklende
for arbeidsliv og skatteetaten, noe som kan frigjøre ressurser til
andre og viktige oppgaver.
Skatt på næringsliv
og norsk eierskap
Det er behov for et skattesystem som er innrettet slik
at det stimulerer til omstilling og til investeringer i nye og fremvoksende
næringer, og som spesielt underbygger potensialet i vekstbedrifter.
Et unødig høyt skattenivå, brå endringer og nye dårlig funderte
og mangelfullt utredede skatteendringer, i tillegg til særnorske skattearter
og -satser bidrar til det motsatte.
Konsekvensen av en slik politikk svekker etableringstakten
i det private næringslivet generelt og er effektive investeringshindre
i den type selskaper vi trenger for å omstille norsk næringsliv
i en mer bærekraftig og innovativ retning.
Dette gjelder ikke minst endringene i formuesskatt og
utbytteskatt som er foretatt etter regjeringsskiftet høsten 2021.
De rammer særlig kapitaltilgangen til virksomheter som har høye
oppstarts- og driftskostnader, og som er avhengige av kontinuerlig
kapitalinnhenting for å vokse, noe som bl.a. påpekes av Kapitaltilgangsutvalget
(NOU 2018:5). Og det rammer gründere som tar ut liten lønnsinntekt
i en oppstartsfase, men som samtidig foretar store investeringer
med betydelige tekniske verdier, men som ikke kan realiseres. Dette medlem foreslår derfor lettelser
i nærings- og eierbeskatning på om lag 6 mrd. kroner (inkl. lavere
utbytteskatt. Dette medlem foreslår
både å senke formuesskatten på «arbeidende kapital», dvs. å senke
verdsettelsesrabatten på aksjer mv. fra 80 til 70 prosent, og å
senke den statlige satsen i trinn 1 med 0,1 prosentpoeng. Disse
endringene vil bety lettelser for alle som i dag betaler formuesskatt.
Endringer i momssystemet
Dette medlem viser
til at Venstre foreslår flere endringer i mva.-systemet som gjør
det enklere å ta grønne og sunne valg, bl.a. å fjerne moms på all
frukt og grønt, samtidig som momsen på kjøtt økes, i tråd med både
kostholdsråd og klimaråd. Dette medlem vil fjerne
moms på reparasjoner og salg av brukte klær, fritidsartikler og
elektronikk, korttidsleie av el-biler og på elektroniske nyheter,
og gjøre utfasingen av mva.-fritaket på el-biler mer forutsigbart
enn det regjeringen foreslår, og som både bilbransjen og interesseorganisasjoner
har reagert sterkt på.
Samtidig foreslår dette
medlem å avvikle det ulogiske momsfritaket for elektrisk kraft
i Nord-Norge. Venstre støttet heller ikke regjeringens og stortingsflertallets
vedtak om lavere moms på vann- og avløpsgebyr fra 1.7 i år og foreslår
å videreføre denne på ordinært nivå, i tråd med anbefalingene fra
regjeringens Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser.
|
Momsfritak
på all frukt og grønt
|
- 4 800,0
|
|
Momsfritak
på reparasjon og omsetning av brukte klær, elektronikk mv.
|
- 680,0
|
|
Momsfritak
på kortidsutleie av el-bil
|
- 80,0
|
|
Reduksjon
i mva.-fritak for el-bil skjer fra 1. april og trappes ned med 100 000
kroner per år
|
-875,0
|
|
Ordinær
sats (25 pst.) på kjøtt
|
3 200,0
|
|
Avvikle
fritak for mva. på elektrisk kraft i Nord-Norge
|
670,0
|
|
Videreføre
ordinær sats på vann- og avløpsgebyr
|
3 700,0
|
|
Øvrige endringer (nyhetsmedier,
frivillige org. mv.)
|
- 430,0
|
|
Sum alle endringer
|
705,0
|
For en vanlig familie vil Venstres endringer
i mva. for matvarer gi følgende positive utslag, basert på SSBs forbruksundersøkelse
og oppjustert til 2025-priser.
-
En husholdning med
1 person vil spare 700 kroner årlig.
-
En husholdning med 2 personer (to voksne)
vil spare 1 000 kroner årlig.
-
En husholdning med 4 personer (to voksne,
to barn) vil spare 1 500 kroner årlig.
Miljø- og bilavgifter
Dette medlem har
i flere tiår vært tilhenger av et grønt skatteskifte. En slik politikk
er også støttet opp av flere ulike regjeringsoppnevnte utvalg. Kort
fortalt medfører et grønt skatteskifte at det blir dyrere å forurense
og å ta miljøfiendtlige valg, mens det blir mer lønnsomt å ta grønne
valg. Den meste effektive måten å gjøre dette på er å øke prisen
på utslipp gjennom økte avgifter på utslipp og fossile transportmidler,
men samtidig gi merinntektene tilbake i form av lavere skatter på
personer, eierskap og næringsliv og lavere avgifter på miljøvennlige
alternativ. Disse prinsippene følger vi opp i Venstres alternative
budsjett. Avgiftene på utslipp og fossile transportformer øker med
9,5 mrd. kroner, mens skatter for personer og næringsliv reduseres
med 16 mrd. kroner. I sum medfører Venstres samlede skatte- og avgiftsopplegg
netto lettelser på om lag 7 mrd. kroner.
|
|
Påløpt
(mill. kr)
|
Bokført
(mill. kr)
|
|
Fjerne
fradrag i særskatt for CO2-avgift for petroleumsnæringen
og øke CO2-avgiften tilsvarende ordinær sats. Overføres
til SPU og påvirker ikke budsjettbalansen.
|
10 000,0
|
5 050,0
|
|
Øke
grensene i ny engangsavgift for biler med forbrenningsmotor
|
260,0
|
240,0
|
|
Sette
CO2-komponenten i engangsavgiften for varebiler til 50
pst. av personbiler
|
620,0
|
570,0
|
|
Fritak
for trafikkforsikringsavgift for alle elektriske varebiler
|
40,0
|
20,0
|
|
Redusert
trafikkforsikringsavgift for el-biler
|
350,0
|
170,0
|
|
Reversere
lettelser i veibruksavgiften 2022–2025
|
2 250,0
|
2 100,0
|
|
Redusert
el-avgift til 6 øre kWh
|
1 290,0
|
900,0
|
|
Gjeninnføre
grunnavgiften på mineralolje
|
1 950,0
|
1 750,0
|
|
Trappe
opp CO2-avgiften til 3000 kroner per tonn i 2030 (2020–kroner)
|
2 080,0
|
1 905,0
|
|
Ikke
innføre et generelt fritak fra CO2-avgift for kvotepliktige
virksomheter
|
526,0
|
482,0
|
|
Innføre
en ordning med negativ CO2-avgift
|
370,0
|
370,0
|
|
Avgift
på mineralgjødsel, 200 kr/kg
|
217,7
|
217,7
|
|
Ultra-fastfashion-avgift
(verbalforslag)
|
0,0
|
0,0
|
|
Økt
avgift på avfallsforbrenning
|
615,0
|
565,0
|
|
Trappe
opp avgiften på HFK og PFK tilsvarende avgiften på CO2
|
65,0
|
60,0
|
|
Avvikle
fritaket i NOX-avgiften for enheter omfattet av miljøavtale
med staten om reduksjon av NOX-utslipp
|
850,0
|
650,0
|
|
Videreføre flypassasjeravgiften
på 2024-nivå
|
640,0
|
580,0
|
|
Sum endringer i bil- og miljøavgifter
|
10 603,7
|
9 459,7
|
I sum utgjør endringene Venstre foreslår i skatte-
og avgiftssystemet, en netto skatte- og avgiftslettelse på om lag 7
mrd. kroner.
|
Påløpt
(mill. kr)
|
Bokført
(mill. kr)
|
|
Personbeskatning
(ekskl. utbytteskatt)
|
12 006,0
|
11 152,0
|
|
Formues-
og utbytteskatt
|
5 760,0
|
5 460,0
|
|
Øvrig
næringsbeskatning
|
682,0
|
217,0
|
|
Momssystemet
|
652,5
|
705,0
|
|
Bil-
og miljøavgifter
|
10 603,7
|
9 459,7
|
|
Øvrige endringer (netto)
|
222,5
|
242,2
|
|
Sum alle endringer (netto skatt- og avgiftslettelse)
|
7 414,3
|
6 906,5
|
I tillegg til forslagene i tabellene over viser dette medlem til at Venstre har stilt
en rekke spørsmål til Finansdepartementet om endringer i skatte-
og avgiftssystemet som Finansdepartementet har svart at «det ikke er
mulig å foreta en beregning innenfor tidsrammen for besvarelse av
spørsmålet». Dette gjelder bl.a. natur og areal-avgift, avgift på
ultrafastfashion-produkter fra bl.a. Temu og Shein, plattformnøytralt
momsfritak for mediene, lærlingefond etter britisk modell, en mer
forutsigbar utfasing av momsfritaket på nullutslippsbiler, forbedringer
i opsjonsskatteordningen, endringer i utflytterskatten som sikrer
nødvendig ekspertkompetanse for norsk næringsliv og bevegelsesfrihet
for norske gründere. I tillegg ønsker dette
medlem å forbedre formuesskatten når det gjelder utsatt formuesbeskatning
for selskaper i vekstfase og innføre en gjennomsnittsberegning av
formuesgrunnlaget for unoterte aksjer, endre reglene når det gjelder
dokumentavgift og avskrivningsregler for å stimulere til gjenbruk
og energieffektivisering. Dette medlem ønsker
også å innføre miljøavgifter på omsetning av torv og deponi av gruveavfall
og endre skatte- og avgiftssystemet i tråd med anbefalingene fra
ekspertgruppen for sirkulær økonomi.
Dette medlem viser
til forslag fremmet i kapittel 19 i denne innstillingen.