4.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet
De Grønne, bemerker at SPU og SPN bruker sine eierposisjoner aktivt
i sitt arbeid med ansvarlig forvaltning. Kriteriene i de etiske
retningslinjene fungerer godt, og er viktige for å gi et forutsigbart
grunnlag for Etikkrådets arbeid med utelukkelser av selskaper. Etikkrådets
gjennomgang har vist at utelukkelseskriteriene er effektive, og
at kombinasjonen av adferd- og produktkriterier bidrar til at selskaper
som ikke oppfyller de strenge etiske kravene, utelukkes.
Flertallet merker
seg at rådet har en systematisk og prinsipiell tilnærming til utelukkelser,
og støtter dette. Utvikling av de etiske retningslinjene bør skje
etter brede gjennomganger, der de ulike kriteriene vurderes i sammenheng.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne viser til finanskomiteens muntlige høring om Meld.
St. 22 (2024–2025) Statens pensjonsfond 2025, som ble avholdt 13. mai
2025. Flere organisasjoner var der kritiske til den ansvarlige forvaltningen
i SPU, herunder Etikkrådets praktisering av de etiske retningslinjene.
Organisasjonene mener blant annet at Etikkrådet har en for høy terskel
for utelukkelse av selskaper med tilknytning til den ulovlige okkupasjonen
av Vestbredden. Disse medlemmer legger til
grunn at Etikkrådets oppfølging av de etiske retningslinjene og
Norges Banks arbeid for ansvarlig forvaltning baseres på internasjonalt
anerkjente prinsipper og standarder som FNs veiledende prinsipper
for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer
for flernasjonale selskaper.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser også til at disse prinsippene er
tatt inn i mandatet for Statens pensjonsfond utland (§ 4-2 tredje ledd),
hvor det fremkommer tydelig at prinsippene for ansvarlig forvaltningsvirksomhet
skal baseres på blant annet UNGP og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper:
«Prinsippene skal baseres på hensynene
til god selskapsstyring, miljø og samfunnsmessige forhold i forvaltningen
i tråd med internasjonalt anerkjente prinsipper og standarder som
FNs Global Compact, FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter
(UNGP), G20/OECDs retningslinjer for selskapsstyring og OECDs retningslinjer
for flernasjonale selskaper. Prinsippene skal også reflektere hensynet
til god håndtering av klimarisiko i tråd med internasjonalt anerkjente
prinsipper og standarder.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti støtter at Etikkrådet
fortsatt skal være uavhengig og ha ansvaret for vurderinger opp
mot de etiske retningslinjene. Det vil være uklokt å gjøre SPU til
en aktiv del av norsk utenriks- eller klimapolitikk.
Disse medlemmer mener
det er uheldig at stadig flere forsøker å bruke fondet som pressmiddel
for ulike politiske formål, og advarer mot en utvikling der avkastningen
kan svekkes gjennom politiske føringer.
Komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
til at det i meldingen for 2025 fremgår at mandatet for Statens
pensjonsfond Norge (SPN) nå er endret for å ta inn tilsvarende bestemmelser
om klimarisiko som ble innført for SPU i 2022. Disse
medlemmer anser dette som et positivt skritt, men påpeker
at Folketrygdfondet selv i sin vurdering fremhever at de mer detaljerte
kravene til rapportering og oppfølging av klimarisiko vil medføre
økte kostnader til systemer og ressurser. Disse
medlemmer vil understreke at når det gjelder eksistensielle
trusler som klimaendringer, er grundig rapportering og oppfølging
en nødvendig investering for å sikre fondets langsiktige avkastning.
Disse medlemmer merker
seg at NBIM i 2024 har oppdatert sitt forventningsdokument om menneskerettigheter
med mer detaljerte forventninger til selskaper med virksomhet i
høyrisiko- og konfliktområder, samt til interessentdialog og aktsomhetsvurderinger.
Videre har NBIM publisert nye dokumenter i serien «Våre synspunkt»
om selskapers myndighetskontakt og globale standarder for bærekraftsrelatert
finansiell rapportering. Disse medlemmer anser
dette som positive skritt, men etterlyser mer konkrete resultater
av dette arbeidet.
Disse medlemmer konstaterer
at den ansvarlige forvaltningen av SPU ifølge meldingen skal baseres på
et langsiktig mål om at selskapene i investeringsporteføljen innretter
virksomheten slik at den er forenlig med globale netto nullutslipp
i tråd med Parisavtalen. Disse medlemmer viser
imidlertid til at NBIM i sin rapportering om klimarisiko anvender
ulike scenarioanalyser, uten at det fremgår tydelig hvilke
konkrete grep som tas for å sikre at porteføljen faktisk beveger
seg mot netto null-målet. Når NBIM i sin rapportering for 2024 har
offentliggjort informasjon i tråd med TCFD, TNFD og PCAF, forventer disse medlemmer at dette også fører til
konkrete endringer i investeringspraksis.
Disse medlemmer merker
seg at SPU i 2024 har investert i fire nye prosjekter innen fornybar
energi, deriblant sol- og landbasert vindkraft i Spania og Portugal og
havvind utenfor Storbritannia. Disse medlemmer konstaterer
imidlertid at den samlede verdien av SPUs unoterte infrastrukturinvesteringer
for fornybar energi ved utgangen av 2024 kun utgjør 25 mrd. kroner, eller
omtrent 0,1 pst. av fondets totale verdi. Dette står i sterk kontrast
til fondets fortsatte betydelige investeringer i fossil energi. Disse medlemmer påpeker at avkastningen
for disse fornybarinvesteringene var -9,8 pst. i 2024, noe som understreker
behovet for en langsiktig tilnærming til bærekraftige investeringer,
og at kortsiktige resultatsvingninger ikke må hindre en nødvendig omstilling
av porteføljen.
Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
sikre at investeringene i fornybar energi og annen klimavennlig
infrastruktur trappes betydelig opp som andel av SPUs portefølje, med
mål om at minst 5 pst. av fondet er investert i slike aktiviteter
innen 2030.»
Disse medlemmer viser
til at sentrale finansinstitusjoner som KLP, Storebrand og DNB samt
en rekke internasjonale fond har fattet beslutninger om å tilpasse
sine investeringsporteføljer for at de skal være i overensstemmelse
med Parisavtalen og netto nullutslipp. Mer enn 70 institusjonelle
investorer som til sammen forvalter over 12 000 mrd. dollar, er
nå medlemmer i Net-Zero Asset Owner Alliance. Disse
medlemmer påpeker at NBIMs tilnærming med et netto nullmål
for selskapene i porteføljen, men ikke for porteføljen som helhet,
fremdeles avskjærer fondet fra å delta i denne viktige alliansen.
Disse medlemmer viser
til at klima- og naturrisiko i praksis henger uløselig sammen. I
fondsmeldingen for 2025 fremgår det at NBIM nå rapporterer i tråd med
rammeverket fra TNFD (Task Force on Nature-related Financial Disclosures),
noe som er et positivt steg. Disse medlemmer konstaterer
imidlertid at mens klimarisiko er tydelig regulert i mandatet under
§ 3-4, mangler tilsvarende regulering for naturrisiko, til tross for
at naturtap representerer en betydelig finansiell risiko for fondet.
Det internasjonale naturrammeverket (Kunming-Montreal) vedtatt i
2022 setter klare mål om å stanse og reversere tap av natur innen
2030, og flere finansinstitusjoner har nå begynt å implementere
disse målene i sine investeringsbeslutninger.
Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
styrke håndteringen av naturrisiko i fondets mandat på lik linje
med klimarisiko, med mål om at selskapene i investeringsporteføljen skal
innrette sin virksomhet i tråd med målene i det internasjonale naturrammeverket
om å stanse og reversere tap av natur innen 2030.»
Disse medlemmer konstaterer
at avskoging fortsatt utgjør en betydelig naturrisiko globalt, og
viser til at NBIM allerede for flere år siden satte seg et mål om at
selskapene fondet er investert i, skal være avskogingsfrie innen
2025. Ved utgangen av 2024 tyder det ikke på at dette målet nådd. Disse medlemmer viser til at meldingen
ikke gir noen detaljert rapportering om status for dette arbeidet,
og etterlyser en konkret tiltaksplan for hvordan målet skal oppnås.
Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
intensivere arbeidet for å unngå investeringer i avskoging slik
at Statens pensjonsfond utland (SPU) når målet om en avskogingsfri portefølje,
og om nødvendig vedtar planer for hvordan dette målet skal nås.»
Disse medlemmer har
merket seg at NBIM i 2024 i økende grad har brukt stemmeretten sin
på selskapers generalforsamlinger, men at terskelen for å stemme
for aksjonærforslag som omhandler klimarapportering og -målsettinger,
fortsatt fremstår som høy. Disse medlemmer mener
at når NBIM vegrer seg for å stemme for forslag som de anser for
«detaljstyrende», går fondet glipp av muligheter til å påvirke selskaper
i en mer bærekraftig retning. Disse medlemmer vil
understreke at NBIM har stor påvirkningskraft både direkte
gjennom sin stemmegivning og indirekte ved at NBIMs stemmebeslutninger
påvirker andre aksjonærer, og at denne makten bør utnyttes mer aktivt
i klimaarbeidet.
Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
sikre at NBIM senker terskelen for å stemme for klimaforslag på
generalforsamlinger som er i tråd med Parisavtalen og fondets egne
klimaforventninger og -målsettinger.»
Disse medlemmer vil
understreke behovet for økt transparens i NBIMs arbeid med ansvarlig
forvaltning. Disse medlemmer viser til
at det i meldingen fremgår at NBIM benytter tre tilnærminger for
å avdekke og håndtere finansiell risiko knyttet til miljø, samfunnsforhold
og selskapsstyring: forhåndsfiltrering av selskaper på vei inn i
fondets referanseindeks, kontinuerlig overvåking av selskaper i
porteføljen og aktsomhetsvurderinger av selskapene. Disse medlemmer etterspør mer åpenhet
om kriteriene som benyttes i disse vurderingene, og særlig om hvordan
dette arbeidet omsettes i praktiske beslutninger.
Disse medlemmer viser
særlig til at i motsetning til selskapene som er under observasjon
eller utelukket basert på anbefalinger fra Etikkrådet, er det ingen offentlig
tilgang til informasjon om hvilke selskaper Norges Bank selv velger
å gjøre risikobaserte nedsalg i. Disse medlemmer mener
større åpenhet på dette området ville styrket fondets rolle som
standardsetter innen ansvarlig forvaltning. Ettersom meldingen viser at
risikobaserte nedsalg er et aktivt virkemiddel for å redusere fondets
eksponering mot «særlig høy risiko», er det viktig at det rapporteres
grundigere om bruken av dette verktøyet.
Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
sikre at NBIM årlig rapporterer detaljert om sine risikobaserte
nedsalg knyttet til klima- og naturrisiko, inkludert hvilke sektorer
og bærekraftstema som har vært avgjørende for beslutningene.»
Disse medlemmer merker
seg at kullkriteriet i de etiske retningslinjene fortsatt er satt
til 30 pst. for inntekter og virksomhet, 20 millioner tonn for utvinning
og 10 000 MW for kraftkapasitet. Disse medlemmer mener
disse grensene er for høye, sett i lys av den globale nedtrappingen
av kullkraft som er nødvendig for å nå klimamålene. Disse medlemmer påpeker at meldingen
ikke inneholder noen vurdering av om disse grensene er tilstrekkelige
for å nå fondets klimamål, og etterlyser en mer ambisiøs tilnærming
på dette området.
Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
foreta endringer i retningslinjer for observasjon og utelukkelse
av selskaper fra Statens pensjonsfond utland slik at § 3 annet ledd
lyder:
(2) Observasjon eller utelukkelse kan besluttes
for gruveselskaper og kraftprodusenter som selv eller konsolidert
med enheter de kontrollerer enten:
a) får 10 pst. eller mer av sine inntekter fra
termisk kull,
b) baserer 10 pst. eller mer av sin virksomhet
på termisk kull,
c) utvinner mer enn 10 millioner tonn termisk
kull per år, eller
d) har en kraftkapasitet på mer enn 5 000 MW
fra termisk kull.»
«Stortinget ber regjeringen
sikre at selskaper som planlegger nyinvesteringer i kullrelatert
virksomhet, blir utelukket fra fondets investeringsunivers.»
Disse medlemmer viser
til at fagforbundet IF Metall har vært i streik ved Teslas verksteder
i Sverige siden 27. oktober 2023. Streiken gjelder kravet om tariffavtale,
og har fortsatt inn i 2025 uten løsning. Konflikten har fått bred
nasjonal og internasjonal støtte, og en rekke fagforbund både i
og utenfor Sverige har iverksatt sympatiaksjoner. Situasjonen har
utviklet seg til å bli en prinsipiell kamp for organisasjonsfrihet
og kollektive forhandlingsrettigheter i møte med et stort multinasjonalt
konsern.
Disse medlemmer viser
til at Tesla ved utgangen av 2024 fortsatt var blant de største
enkeltinvesteringene i Statens pensjonsfond utland (SPU), og utgjorde den
9. største aksjeposten i fondet med rundt 1,11 pst. av markedsverdien.
Disse medlemmer viser
til at Teslas toppleder og største aksjonær, Elon Musk, har uttrykt
sterk motstand mot fagorganisering, og at selskapets vedvarende avvisning
av å inngå tariffavtale i Sverige føyer seg inn i et mønster av
fagforeningsfiendtlig praksis. Det er også velkjent at Tesla-ansatte
i Norge i liten grad våger å organisere seg åpent, av frykt for
sanksjoner eller tap av ansettelse. Tesla har i dag over 140 000
ansatte globalt, og har fortsatt ingen tariffavtaler inngått i noe
land, til tross for virksomhet i flere regulerte arbeidsmarkeder.
Disse medlemmer mener
det er tydelig at Tesla driver med systematisk fagforeningsknusing,
og nekter sine ansatte grunnleggende arbeidstakerrettigheter. Slik
praksis strider med internasjonale menneskerettighetsstandarder,
særlig ILOs kjernekonvensjoner som Norge har forpliktet seg til,
og bør utløse reaksjon fra investorer med etisk forvaltningsmandat.
Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
endre retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra SPU slik
at det i § 4 eksplisitt fremgår at systematisk motarbeidelse av
fagorganisering og kollektive forhandlinger er å anse som grove
eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene.»
Disse medlemmer viser
til uttalelse fra Etikkrådets fagsjef Aslak Skancke til NTB 29. januar
2025:
«Det er utenfor rådets mandat å vurdere
eventuelle folkerettslige forpliktelser som Norge måtte ha med henhold
til fondets investeringer.»
Disse medlemmer viser
til at Etikkrådet tolker sitt mandat stikk motsatt av det som var
ment å være rådets oppgave, og som skulle utgjøre grunnlag for utelukkelse
da regjeringen Stoltenberg etablerte mekanismen for uttrekk. Disse medlemmer understreker at omleggingen
ikke har blitt grundig behandlet i Stortinget, men har kommet til
som en følgefeil i forbindelse med at beslutningen om uttrekk ble
flyttet fra Finansdepartementet til Norges Bank.
Disse medlemmer viser
til Finansdepartementets forskrift av 28. september 2001:
«Finansdepartementet kan endre Fondets
investeringsmuligheter ved å utelukke finansielle instrumenter utstedt
av nærmere angitte utstedere, dersom plassering i slike instrumenter
kan være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser.»
Etter Graverutvalgets rapport (NOU 2003:22)
ble dette innlemmet i fondets etiske retningslinjer, som Stortinget
ga sin tilslutning til i behandlingen av Budsjett-innst. S. II (2003–2004):
«4.4 Rådet gir tilrådning om hvorvidt
en investering er i strid med Norges folkerettslige forpliktelser
etter anmodning fra Finansdepartementet.»
Disse medlemmer viser
videre til at retningslinjene ble evaluert i St.meld. nr. 20 (2008–2009),
og at Finansdepartementet der for første gang etablerte overordnede
mål for ansvarlig forvaltning av Statens pensjonsfond utland, som
omfattet:
«Virkemidlene fondet har til rådighet
skal anvendes med sikte på: (…) å avskjære fondet fra å ha investeringer som
strider mot Norges folkerettslige forpliktelser.»
Også i de reviderte retningslinjene fra 2010
skulle Etikkrådet eksplisitt vurdere fondets investeringer opp mot
staten Norges folkerettslige forpliktelser.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg 30. desember 2014 vedtok nye retningslinjer
for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland,
hvor bestemmelsen om Norges folkerettslige forpliktelser ikke ble
videreført. Daværende regjering grunnga i Meld. St. 21 (2014–2015)
dette med at bestemmelsens ordlyd viste til Finansdepartementet,
mens beslutning om uttrekk og andre virkemidler fra nå ville ligge
hos Norges Bank. Denne endringen i retningslinjene ble ikke omtalt
i finanskomiteens behandling, verken i det tekniske sammendraget
eller i komiteens merknader (Innst. 290 S (2014–2015)).
Tvert imot understreket komiteens flertall i
Innst. 200 S (2013–2014) at det uavhengig av oppgavefordeling mellom
Finansdepartementet og Norges Bank skulle være kontinuitet i kriteriene
for utelukkelse og observasjon:
«Flertallet vil understreke at uansett
organiseringen av SPUs ansvarlige investeringspraksis, så vil kriteriene for
hvilke selskaper som utelukkes av etiske hensyn fortsatt være fastsatt
av politiske myndigheter. Flertallet har merket seg at det er lagt
opp til å videreføre de etiske kriteriene for utelukkelse og observasjon.»
Disse
medlemmer viser til at Etikkrådet i sin årsmelding for 2024
bekrefter at det snevrer inn sin tolkning av folkeretten ut fra
ordlyden i de etiske retningslinjene og forarbeidene til disse,
og dermed ikke kan sies å vurdere Norges folkerettslige forpliktelser
direkte. Det gjelder blant annet Etikkrådets anvendelse av retningslinjenes
§ 4 c, som sier at observasjon eller utelukkelse kan besluttes for
selskaper der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker
til eller er ansvarlige for salg av våpen til stater i væpnede konflikten som
benytter våpnene til å begå alvorlige og systematiske brudd på folkerettens
regler for stridighetene. Etikkrådet skriver:
«Etter retningslinjenes ordlyd må det
dreie seg om brudd på humanitærretten som både er alvorlige og systematiske.
Av forarbeidene fremgår det at kriteriet skal gjelde våpen som særlig
kan ramme sivile. Med andre ord åpner ikke kriteriet for en generell
utelukkelse av selskaper som selger våpen til stater som bryter
humanitærretten i en væpnet konflikt.»
Etikkrådet slutter seg videre til at de israelske
bosetningene på Vestbredden strider mot folkeretten, men at retningslinjenes
ordlyd og forarbeider åpner for at Statens pensjonsfond utland likevel
kan være investert i selskaper som har aktivitet eller annen tilknytning
til bosetningene:
«De fleste tilfellene hvor Etikkrådet
ikke har anbefalt utelukkelse kan forklares med at rådet ikke anser
at selskapenes virksomhet rammes av fondets etiske retningslinjer.»
Disse medlemmer understreker
at det har utviklet seg en kløft mellom staten Norges forpliktelser, slik
disse framgår av konvensjoner Norge har sluttet seg til, internasjonal
sedvanerett, bindende resolusjoner i FNs sikkerhetsråd og rettsanvendelse
i Den internasjonale domstolen (ICJ) på den ene siden og hva oljeformuen
tillates investert i på den andre siden. ICJ har i sin rådgivende
uttalelse av 19. juli 2024 funnet at alle stater er forpliktet til
å ikke gi hjelp eller assistanse til å opprettholde Israels ulovlige
tilstedeværelse på de okkuperte palestinske områder:
«The court (…) is of the opinion that
all States are under an obligation not to recognize as legal the
situation arising from the unlawful presence of the State of Israel
in the Occupied Palestinian Territory and not to render aid or assistance
in maintaining the situation created by the continued presence of
the State of Israel in the Occupied Palestinian Territory.»
Disse medlemmer viser
til at FNs spesialrapportør til de okkuperte palestinske områder,
Francesca Albanese, i brev til Finansdepartementet av 30. april 2025
har vist til ICJs rettstolkning og andre folkerettslige forpliktelser
Norge har påtatt seg, herunder forpliktelsen til å hindre folkemord,
og sammenlignet disse med oljefondets investeringer. Spesialrapportøren
viser til at «intet selskap kan gjøre forretninger i de okkuperte
palestinske områder uten å bryte internasjonal lov». I brevet ber
spesialrapportøren bla. om en redegjørelse for hvilke grep regjeringen
har fattet for å samkjøre fondets etiske retningslinjer med Norges
folkerettslige forpliktelser.
Disse medlemmer mener
avstanden mellom staten Norges ansvar og Statens pensjonsfond utlands investeringsvirksomhet
tjener til å underminere legitimiteten til forvaltningen av det
norske folks pensjonsformue både nasjonalt og internasjonalt, og
at situasjonen snarest må rettes opp i av Stortinget. Disse medlemmer foreslår derfor å presisere
i de etiske retningslinjene at fondets investeringer skal vurderes
direkte opp mot Norges folkerettslige forpliktelser, slik intensjonen
var siden mekanismen for uttrekk ble etablert, Etikkrådet ble opprettet
og fondet fikk sitt etiske regelverk.
Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
presisere i retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper
fra Statens pensjonsfond utland at fondets investeringer ikke skal være
i strid med Norges folkerettslige forpliktelser, herunder forpliktelsen
om å ikke medvirke til folkerettsstridig okkupasjon.»
Disse medlemmer viser
til at rammeverket for den ansvarlige forvaltningen av oljeformuen
ikke bare er nedfelt i «Retningslinjer for observasjon og utelukkelse
av selskaper fra Statens pensjonsfond utland», som Etikkrådet anvender,
men også i «Mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland»,
hvor Finansdepartementet setter føringer for Norges Bank direkte.
Disse medlemmer viser
til at Norges Bank i henhold til mandatet har et selvstendig ansvar
for forvaltningen av fondet, herunder at ansvarlig forvaltningsvirksomhet
skal være en integrert del av forvaltningen av investeringsporteføljen
(§ 1-3 tredje ledd). Disse medlemmer understreker
at dette ansvaret ikke begrenser seg til å følge tilrådinger fra
Etikkrådet, som i motsetning til Norges Bank er et rådgivende organ uten
beslutningsmyndighet over fondets investeringsportefølje. Disse medlemmer viser til at finansministeren
har det øverste, politiske ansvaret for forvaltningen av fondet,
noe finansminister Jens Stoltenberg bekreftet i spørretimen 9. april
2025:
«Det følger av lov om Statens pensjonsfond
at det er Finansdepartementet som har ansvaret for Statens pensjonsfond,
og det er finansministeren, dvs. jeg, som står til ansvar overfor
Stortinget.»
Disse medlemmer viser
til regjeringens beslutning om å trekke Statens pensjonsfond utland
ut av Russland som respons på Russlands folkerettsstridige invasjon
av Ukraina, en beslutning disse medlemmer helhjertet
støtter. Disse medlemmer viser til at
regjeringen i denne saken ikke overlot til Etikkrådet å vurdere,
og Norges Bank å beslutte, hvilke russiske selskaper som kvalifiserte
til brudd på fondets etiske retningslinjer, og som skulle utelukkes
fra investeringsporteføljen. Finansdepartementet instruerte i stedet
Norges Bank til å fryse alle sine investeringer i Russland og lage
en plan for nedsalg. Beslutningen var ikke vedtatt i noen internasjonal
sanksjonspakke fra FN eller EU, men ble gjort unilateralt fra Norges
side. Finansdepartementet avskar så Norges Bank fra å gjøre investeringer
i Russland ved å endre fondets mandat 19. desember 2024, § 2-1 annet
ledd, som lyder:
«Banken kan ikke plassere investeringsporteføljen
i:
(...)
h. Verdipapirer utstedt av russiske myndigheter eller
foretak, verdipapirer utstedt i russiske rubler, russiske rubler,
fast eiendom eller infrastruktur lokalisert i Russland eller i eiendomsselskaper,
infrastrukturselskaper, eiendomsfond, infrastrukturfond eller liknende konstruksjoner
som har som primært formål å investere i Russland.»
Disse medlemmer viser
til arrestordre utstedt 21. november 2024 av Den internasjonale
straffedomstolen (ICC) på Israels statsminister Benjamin Netanyahu
og daværende forsvarsminister Yoav Gallant for krigsforbrytelser
og forbrytelser mot menneskeheten begått mot den palestinske befolkning
på Gaza, herunder beordring av angrep på sivile og utsulting som
våpen.
Disse medlemmer viser
videre til resolusjon ES-10/24 fra FNs generalforsamling, som Norge
støttet og senere signerte et opprop fra 52 land til FNs generalsekretær
som understreket viktigheten av, og som ber alle stater, i tråd
med sine folkerettslige forpliktelser, å ta grep for å stanse leveranser
eller overføringer av våpen til Israel i alle tilfeller hvor det
er rimelig grunn til å tro at disse vil bli brukt på de okkuperte
palestinske områder. Resolusjonen understreket også ICJs uttalelse
om at alle stater er forpliktet til å ikke gi hjelp eller assistanse til
å opprettholde Israels okkupasjon.
Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
fastsette i mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland
at Norges Bank ikke kan plassere investeringsporteføljen i selskaper
som selger våpen til Israel og i selskaper med folkerettsstridig
virksomhet på okkuperte områder.»
Disse medlemmer viser
videre til at FNs resolusjon ES-10/24 satte en frist for Israel
å avslutte sin okkupasjon av palestinske områder innen ett år, og
at denne fristen utløper i september i år. Disse
medlemmer mener Norge bør avstå fra å gjøre statlige investeringer i
Israel så lenge okkupasjonen vedvarer.
Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
fastsette i mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland
at Norges Bank ikke kan plassere investeringsporteføljen i israelske
myndigheter eller foretak, verdipapirer utstedt i israelsk valuta,
fast eiendom eller infrastruktur lokalisert i Israel eller i eiendomsselskaper,
infrastrukturselskaper, eiendomsfond, infrastrukturfond eller liknende konstruksjoner
som har som primært formål å investere i Israel.»