4. Ansvarlig forvaltning

4.1 Sammendrag

Statens pensjonsfond skal forvaltes ansvarlig. I mandatene for forvaltningen av SPU og SPN er det lagt til grunn at god avkastning på lang sikt er avhengig av en bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand, og av velfungerende, legitime og effektive markeder. Hensyn til miljø, samfunnsforhold og selskapsstyring er derfor en integrert del av forvaltningen.

Mandatene fra Finansdepartementet stiller krav om at Norges Bank og Folketrygdfondet skal fastsette prinsipper for ansvarlig forvaltning i tråd med internasjonalt anerkjente standarder, blant annet fra FN og OECD. Den ansvarlige forvaltningen av Statens pensjonsfond anses å understøtte det overordnede finansielle målet om høyest mulig avkastning til en akseptabel risiko, gjennom å fremme langsiktig verdiskaping i selskapene og et ansvarlig næringsliv.

Arbeidet med ansvarlig forvaltning består blant annet i å fremme prinsipper om god selskapsstyring og stille forventninger til et ansvarlig næringsliv, bidra til utvikling av internasjonale standarder og beste praksis, støtte akademisk forskning på området samt å ha dialog med selskaper og stemme på generalforsamlinger. Norges Bank har som del av arbeidet på dette området utarbeidet forventningsdokumenter innenfor forskjellige områder, blant annet om barns rettigheter, menneskerettigheter, klima, biologisk mangfold og humankapital. Tilsvarende har Folketrygdfondet utarbeidet forventninger til selskapene om ulike temaer. Dokumentene er rettet mot styrene i selskapene der SPU og SPN er investert, og benyttes blant annet som utgangspunkt for eierskapsdialog og arbeidet opp mot standardsettere.

Finansdepartementet har fastsatt retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra SPU (de etiske retningslinjene). Også for SPN er det fastsatt i mandatet at fondet ikke skal investeres i selskaper som er utelukket i henhold til de etiske retningslinjene for SPU. Retningslinjene har både produktbaserte og atferdsbaserte utelukkelseskriterier. De produktsbaserte utelukkelseskriteriene omfatter blant annet produksjon av tobakk, cannabis til rusformål, kull og flere våpentyper. De atferdsbaserte utelukkelseskriteriene omfatter blant annet alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner, alvorlig miljøskade, uakseptable utslipp av klimagasser og grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene, herunder grunnleggende arbeidstakerrettigheter. Et faglig uavhengig etikkråd, oppnevnt av Finansdepartementet, avgir råd om observasjon eller utelukkelse til Norges Banks hovedstyre, som tar beslutninger i slike saker. Før det tas stilling til utelukkelse, skal hovedstyret vurdere om andre virkemidler kan være egnet til å redusere risikoen for fortsatt normbrudd. Dette kan bety at fondet forblir investert og forsøker å påvirke selskapet til å endre atferd gjennom særskilt eierskapsutøvelse.

Fondets investeringer er gjenstand for betydelig oppmerksomhet. Investeringsstrategien innebærer at fondet er investert i et stort antall selskaper, også i land og regioner med andre normer og verdisyn. Selv med et godt rammeverk for risikohåndtering, ansvarlig forvaltning og etiske retningslinjer, kan det oppstå kritikkverdige situasjoner i markeder og selskaper der fondet er investert. Det er ikke mulig å legge opp forvaltningen med sikte på at fondet ikke skal kunne bli eksponert mot uønskede forhold. Departementet legger samtidig vekt på at arbeidet med ansvarlig forvalting videreutvikles i takt med fondets størrelse og kompleksitet, med utgangspunkt i at fondet er en langsiktig finansiell investor.

Det er stor oppmerksomhet om SPUs investeringer i selskaper som opererer i områder med krig og konflikt. Flere av kriteriene i de etiske retningslinjene omhandler selskaper med virksomhet i konfliktområder og selskapers produksjon eller salg av våpen.

I 2024 har en stor del av Etikkrådets virksomhet vært å vurdere selskaper med virksomhet i tilknytning til Vestbredden og de israelske bosettingene der, men rådet har også behandlet saker som gjelder selskaper med virksomhet i Myanmar. Det er bred internasjonal enighet om at bosettingene på okkupert område på Vestbredden er folkerettsstridige. Utgangspunktet for Etikkrådets vurderinger er at de israelske bosettingene på Vestbredden er ulovlige. Etter anbefaling fra Etikkrådet er til sammen ti selskaper så langt utelukket fra SPU på grunnlag av virksomhet på Vestbredden. Etikkrådet legger til grunn at retningslinjene ikke er ment å føre til utelukkelse fra SPU av selskaper med enhver form for tilknytning til folkerettsbrudd, hverken på Vestbredden eller i andre konfliktområder. Et viktig moment er om selskapenes aktivitet har betydning for at folkerettsbruddet kan finne sted. Det må videre være sannsynlig at selskapenes aktivitet eller tilknytning som kan danne grunnlag for utelukkelse, vil vedvare. Rådet legger også vekt på om selskapenes bidrag er sporadiske eller om de har en permanent tilstedeværelse i det okkuperte området. I tillegg vurderer rådet om selskapene produserer og selger rent generiske produkter, eller om det er produkter eller tjenester som er spesielt tilpasset bruk i området. Det har vært viktig for Etikkrådet å etablere en praksis som er konsistent med hvordan rådet vurderer selskapers medvirkning til liknende normbrudd andre steder.

Etikkrådet har i 2024 også vurdert om kriteriet om salg av våpen til stater i væpnede konflikter som benytter våpnene på måter som utgjør alvorlige og systematiske brudd på folkerettens regler for stridighetene, kan anvendes på selskaper med tilknytning til krigen i Gaza. Etikkrådets gjennomgang viste at selskapene som hadde pågående leveranser av våpentyper som særlig kan ramme sivile, allerede var utelukket fra SPU etter det produktbaserte våpenkriteriet.

Ansvarlig forvaltning i SPU og SPN er omtalt i henholdsvis avsnitt 2.3 og 4.3 i meldingen.

4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, bemerker at SPU og SPN bruker sine eierposisjoner aktivt i sitt arbeid med ansvarlig forvaltning. Kriteriene i de etiske retningslinjene fungerer godt, og er viktige for å gi et forutsigbart grunnlag for Etikkrådets arbeid med utelukkelser av selskaper. Etikkrådets gjennomgang har vist at utelukkelseskriteriene er effektive, og at kombinasjonen av adferd- og produktkriterier bidrar til at selskaper som ikke oppfyller de strenge etiske kravene, utelukkes.

Flertallet merker seg at rådet har en systematisk og prinsipiell tilnærming til utelukkelser, og støtter dette. Utvikling av de etiske retningslinjene bør skje etter brede gjennomganger, der de ulike kriteriene vurderes i sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til finanskomiteens muntlige høring om Meld. St. 22 (2024–2025) Statens pensjonsfond 2025, som ble avholdt 13. mai 2025. Flere organisasjoner var der kritiske til den ansvarlige forvaltningen i SPU, herunder Etikkrådets praktisering av de etiske retningslinjene. Organisasjonene mener blant annet at Etikkrådet har en for høy terskel for utelukkelse av selskaper med tilknytning til den ulovlige okkupasjonen av Vestbredden. Disse medlemmer legger til grunn at Etikkrådets oppfølging av de etiske retningslinjene og Norges Banks arbeid for ansvarlig forvaltning baseres på internasjonalt anerkjente prinsipper og standarder som FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser også til at disse prinsippene er tatt inn i mandatet for Statens pensjonsfond utland (§ 4-2 tredje ledd), hvor det fremkommer tydelig at prinsippene for ansvarlig forvaltningsvirksomhet skal baseres på blant annet UNGP og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper:

«Prinsippene skal baseres på hensynene til god selskapsstyring, miljø og samfunnsmessige forhold i forvaltningen i tråd med internasjonalt anerkjente prinsipper og standarder som FNs Global Compact, FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP), G20/OECDs retningslinjer for selskapsstyring og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Prinsippene skal også reflektere hensynet til god håndtering av klimarisiko i tråd med internasjonalt anerkjente prinsipper og standarder.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti støtter at Etikkrådet fortsatt skal være uavhengig og ha ansvaret for vurderinger opp mot de etiske retningslinjene. Det vil være uklokt å gjøre SPU til en aktiv del av norsk utenriks- eller klimapolitikk.

Disse medlemmer mener det er uheldig at stadig flere forsøker å bruke fondet som pressmiddel for ulike politiske formål, og advarer mot en utvikling der avkastningen kan svekkes gjennom politiske føringer.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at det i meldingen for 2025 fremgår at mandatet for Statens pensjonsfond Norge (SPN) nå er endret for å ta inn tilsvarende bestemmelser om klimarisiko som ble innført for SPU i 2022. Disse medlemmer anser dette som et positivt skritt, men påpeker at Folketrygdfondet selv i sin vurdering fremhever at de mer detaljerte kravene til rapportering og oppfølging av klimarisiko vil medføre økte kostnader til systemer og ressurser. Disse medlemmer vil understreke at når det gjelder eksistensielle trusler som klimaendringer, er grundig rapportering og oppfølging en nødvendig investering for å sikre fondets langsiktige avkastning.

Disse medlemmer merker seg at NBIM i 2024 har oppdatert sitt forventningsdokument om menneskerettigheter med mer detaljerte forventninger til selskaper med virksomhet i høyrisiko- og konfliktområder, samt til interessentdialog og aktsomhetsvurderinger. Videre har NBIM publisert nye dokumenter i serien «Våre synspunkt» om selskapers myndighetskontakt og globale standarder for bærekraftsrelatert finansiell rapportering. Disse medlemmer anser dette som positive skritt, men etterlyser mer konkrete resultater av dette arbeidet.

Disse medlemmer konstaterer at den ansvarlige forvaltningen av SPU ifølge meldingen skal baseres på et langsiktig mål om at selskapene i investeringsporteføljen innretter virksomheten slik at den er forenlig med globale netto nullutslipp i tråd med Parisavtalen. Disse medlemmer viser imidlertid til at NBIM i sin rapportering om klimarisiko anvender ulike scenarioanalyser, uten at det fremgår tydelig hvilke konkrete grep som tas for å sikre at porteføljen faktisk beveger seg mot netto null-målet. Når NBIM i sin rapportering for 2024 har offentliggjort informasjon i tråd med TCFD, TNFD og PCAF, forventer disse medlemmer at dette også fører til konkrete endringer i investeringspraksis.

Disse medlemmer merker seg at SPU i 2024 har investert i fire nye prosjekter innen fornybar energi, deriblant sol- og landbasert vindkraft i Spania og Portugal og havvind utenfor Storbritannia. Disse medlemmer konstaterer imidlertid at den samlede verdien av SPUs unoterte infrastrukturinvesteringer for fornybar energi ved utgangen av 2024 kun utgjør 25 mrd. kroner, eller omtrent 0,1 pst. av fondets totale verdi. Dette står i sterk kontrast til fondets fortsatte betydelige investeringer i fossil energi. Disse medlemmer påpeker at avkastningen for disse fornybarinvesteringene var -9,8 pst. i 2024, noe som understreker behovet for en langsiktig tilnærming til bærekraftige investeringer, og at kortsiktige resultatsvingninger ikke må hindre en nødvendig omstilling av porteføljen.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at investeringene i fornybar energi og annen klimavennlig infrastruktur trappes betydelig opp som andel av SPUs portefølje, med mål om at minst 5 pst. av fondet er investert i slike aktiviteter innen 2030.»

Disse medlemmer viser til at sentrale finansinstitusjoner som KLP, Storebrand og DNB samt en rekke internasjonale fond har fattet beslutninger om å tilpasse sine investeringsporteføljer for at de skal være i overensstemmelse med Parisavtalen og netto nullutslipp. Mer enn 70 institusjonelle investorer som til sammen forvalter over 12 000 mrd. dollar, er nå medlemmer i Net-Zero Asset Owner Alliance. Disse medlemmer påpeker at NBIMs tilnærming med et netto nullmål for selskapene i porteføljen, men ikke for porteføljen som helhet, fremdeles avskjærer fondet fra å delta i denne viktige alliansen.

Disse medlemmer viser til at klima- og naturrisiko i praksis henger uløselig sammen. I fondsmeldingen for 2025 fremgår det at NBIM nå rapporterer i tråd med rammeverket fra TNFD (Task Force on Nature-related Financial Disclosures), noe som er et positivt steg. Disse medlemmer konstaterer imidlertid at mens klimarisiko er tydelig regulert i mandatet under § 3-4, mangler tilsvarende regulering for naturrisiko, til tross for at naturtap representerer en betydelig finansiell risiko for fondet. Det internasjonale naturrammeverket (Kunming-Montreal) vedtatt i 2022 setter klare mål om å stanse og reversere tap av natur innen 2030, og flere finansinstitusjoner har nå begynt å implementere disse målene i sine investeringsbeslutninger.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke håndteringen av naturrisiko i fondets mandat på lik linje med klimarisiko, med mål om at selskapene i investeringsporteføljen skal innrette sin virksomhet i tråd med målene i det internasjonale naturrammeverket om å stanse og reversere tap av natur innen 2030.»

Disse medlemmer konstaterer at avskoging fortsatt utgjør en betydelig naturrisiko globalt, og viser til at NBIM allerede for flere år siden satte seg et mål om at selskapene fondet er investert i, skal være avskogingsfrie innen 2025. Ved utgangen av 2024 tyder det ikke på at dette målet nådd. Disse medlemmer viser til at meldingen ikke gir noen detaljert rapportering om status for dette arbeidet, og etterlyser en konkret tiltaksplan for hvordan målet skal oppnås.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen intensivere arbeidet for å unngå investeringer i avskoging slik at Statens pensjonsfond utland (SPU) når målet om en avskogingsfri portefølje, og om nødvendig vedtar planer for hvordan dette målet skal nås.»

Disse medlemmer har merket seg at NBIM i 2024 i økende grad har brukt stemmeretten sin på selskapers generalforsamlinger, men at terskelen for å stemme for aksjonærforslag som omhandler klimarapportering og -målsettinger, fortsatt fremstår som høy. Disse medlemmer mener at når NBIM vegrer seg for å stemme for forslag som de anser for «detaljstyrende», går fondet glipp av muligheter til å påvirke selskaper i en mer bærekraftig retning. Disse medlemmer vil understreke at NBIM har stor påvirkningskraft både direkte gjennom sin stemmegivning og indirekte ved at NBIMs stemmebeslutninger påvirker andre aksjonærer, og at denne makten bør utnyttes mer aktivt i klimaarbeidet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at NBIM senker terskelen for å stemme for klimaforslag på generalforsamlinger som er i tråd med Parisavtalen og fondets egne klimaforventninger og -målsettinger.»

Disse medlemmer vil understreke behovet for økt transparens i NBIMs arbeid med ansvarlig forvaltning. Disse medlemmer viser til at det i meldingen fremgår at NBIM benytter tre tilnærminger for å avdekke og håndtere finansiell risiko knyttet til miljø, samfunnsforhold og selskapsstyring: forhåndsfiltrering av selskaper på vei inn i fondets referanseindeks, kontinuerlig overvåking av selskaper i porteføljen og aktsomhetsvurderinger av selskapene. Disse medlemmer etterspør mer åpenhet om kriteriene som benyttes i disse vurderingene, og særlig om hvordan dette arbeidet omsettes i praktiske beslutninger.

Disse medlemmer viser særlig til at i motsetning til selskapene som er under observasjon eller utelukket basert på anbefalinger fra Etikkrådet, er det ingen offentlig tilgang til informasjon om hvilke selskaper Norges Bank selv velger å gjøre risikobaserte nedsalg i. Disse medlemmer mener større åpenhet på dette området ville styrket fondets rolle som standardsetter innen ansvarlig forvaltning. Ettersom meldingen viser at risikobaserte nedsalg er et aktivt virkemiddel for å redusere fondets eksponering mot «særlig høy risiko», er det viktig at det rapporteres grundigere om bruken av dette verktøyet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at NBIM årlig rapporterer detaljert om sine risikobaserte nedsalg knyttet til klima- og naturrisiko, inkludert hvilke sektorer og bærekraftstema som har vært avgjørende for beslutningene.»

Disse medlemmer merker seg at kullkriteriet i de etiske retningslinjene fortsatt er satt til 30 pst. for inntekter og virksomhet, 20 millioner tonn for utvinning og 10 000 MW for kraftkapasitet. Disse medlemmer mener disse grensene er for høye, sett i lys av den globale nedtrappingen av kullkraft som er nødvendig for å nå klimamålene. Disse medlemmer påpeker at meldingen ikke inneholder noen vurdering av om disse grensene er tilstrekkelige for å nå fondets klimamål, og etterlyser en mer ambisiøs tilnærming på dette området.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta endringer i retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland slik at § 3 annet ledd lyder:

(2) Observasjon eller utelukkelse kan besluttes for gruveselskaper og kraftprodusenter som selv eller konsolidert med enheter de kontrollerer enten:

a) får 10 pst. eller mer av sine inntekter fra termisk kull,

b) baserer 10 pst. eller mer av sin virksomhet på termisk kull,

c) utvinner mer enn 10 millioner tonn termisk kull per år, eller

d) har en kraftkapasitet på mer enn 5 000 MW fra termisk kull.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at selskaper som planlegger nyinvesteringer i kullrelatert virksomhet, blir utelukket fra fondets investeringsunivers.»

Disse medlemmer viser til at fagforbundet IF Metall har vært i streik ved Teslas verksteder i Sverige siden 27. oktober 2023. Streiken gjelder kravet om tariffavtale, og har fortsatt inn i 2025 uten løsning. Konflikten har fått bred nasjonal og internasjonal støtte, og en rekke fagforbund både i og utenfor Sverige har iverksatt sympatiaksjoner. Situasjonen har utviklet seg til å bli en prinsipiell kamp for organisasjonsfrihet og kollektive forhandlingsrettigheter i møte med et stort multinasjonalt konsern.

Disse medlemmer viser til at Tesla ved utgangen av 2024 fortsatt var blant de største enkeltinvesteringene i Statens pensjonsfond utland (SPU), og utgjorde den 9. største aksjeposten i fondet med rundt 1,11 pst. av markedsverdien.

Disse medlemmer viser til at Teslas toppleder og største aksjonær, Elon Musk, har uttrykt sterk motstand mot fagorganisering, og at selskapets vedvarende avvisning av å inngå tariffavtale i Sverige føyer seg inn i et mønster av fagforeningsfiendtlig praksis. Det er også velkjent at Tesla-ansatte i Norge i liten grad våger å organisere seg åpent, av frykt for sanksjoner eller tap av ansettelse. Tesla har i dag over 140 000 ansatte globalt, og har fortsatt ingen tariffavtaler inngått i noe land, til tross for virksomhet i flere regulerte arbeidsmarkeder.

Disse medlemmer mener det er tydelig at Tesla driver med systematisk fagforeningsknusing, og nekter sine ansatte grunnleggende arbeidstakerrettigheter. Slik praksis strider med internasjonale menneskerettighetsstandarder, særlig ILOs kjernekonvensjoner som Norge har forpliktet seg til, og bør utløse reaksjon fra investorer med etisk forvaltningsmandat.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra SPU slik at det i § 4 eksplisitt fremgår at systematisk motarbeidelse av fagorganisering og kollektive forhandlinger er å anse som grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene.»

Disse medlemmer viser til uttalelse fra Etikkrådets fagsjef Aslak Skancke til NTB 29. januar 2025:

«Det er utenfor rådets mandat å vurdere eventuelle folkerettslige forpliktelser som Norge måtte ha med henhold til fondets investeringer.»

Disse medlemmer viser til at Etikkrådet tolker sitt mandat stikk motsatt av det som var ment å være rådets oppgave, og som skulle utgjøre grunnlag for utelukkelse da regjeringen Stoltenberg etablerte mekanismen for uttrekk. Disse medlemmer understreker at omleggingen ikke har blitt grundig behandlet i Stortinget, men har kommet til som en følgefeil i forbindelse med at beslutningen om uttrekk ble flyttet fra Finansdepartementet til Norges Bank.

Disse medlemmer viser til Finansdepartementets forskrift av 28. september 2001:

«Finansdepartementet kan endre Fondets investeringsmuligheter ved å utelukke finansielle instrumenter utstedt av nærmere angitte utstedere, dersom plassering i slike instrumenter kan være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser.»

Etter Graverutvalgets rapport (NOU 2003:22) ble dette innlemmet i fondets etiske retningslinjer, som Stortinget ga sin tilslutning til i behandlingen av Budsjett-innst. S. II (2003–2004):

«4.4 Rådet gir tilrådning om hvorvidt en investering er i strid med Norges folkerettslige forpliktelser etter anmodning fra Finansdepartementet.»

Disse medlemmer viser videre til at retningslinjene ble evaluert i St.meld. nr. 20 (2008–2009), og at Finansdepartementet der for første gang etablerte overordnede mål for ansvarlig forvaltning av Statens pensjonsfond utland, som omfattet:

«Virkemidlene fondet har til rådighet skal anvendes med sikte på: (…) å avskjære fondet fra å ha investeringer som strider mot Norges folkerettslige forpliktelser.»

Også i de reviderte retningslinjene fra 2010 skulle Etikkrådet eksplisitt vurdere fondets investeringer opp mot staten Norges folkerettslige forpliktelser.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg 30. desember 2014 vedtok nye retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland, hvor bestemmelsen om Norges folkerettslige forpliktelser ikke ble videreført. Daværende regjering grunnga i Meld. St. 21 (2014–2015) dette med at bestemmelsens ordlyd viste til Finansdepartementet, mens beslutning om uttrekk og andre virkemidler fra nå ville ligge hos Norges Bank. Denne endringen i retningslinjene ble ikke omtalt i finanskomiteens behandling, verken i det tekniske sammendraget eller i komiteens merknader (Innst. 290 S (2014–2015)).

Tvert imot understreket komiteens flertall i Innst. 200 S (2013–2014) at det uavhengig av oppgavefordeling mellom Finansdepartementet og Norges Bank skulle være kontinuitet i kriteriene for utelukkelse og observasjon:

«Flertallet vil understreke at uansett organiseringen av SPUs ansvarlige investeringspraksis, så vil kriteriene for hvilke selskaper som utelukkes av etiske hensyn fortsatt være fastsatt av politiske myndigheter. Flertallet har merket seg at det er lagt opp til å videreføre de etiske kriteriene for utelukkelse og observasjon.»

Disse medlemmer viser til at Etikkrådet i sin årsmelding for 2024 bekrefter at det snevrer inn sin tolkning av folkeretten ut fra ordlyden i de etiske retningslinjene og forarbeidene til disse, og dermed ikke kan sies å vurdere Norges folkerettslige forpliktelser direkte. Det gjelder blant annet Etikkrådets anvendelse av retningslinjenes § 4 c, som sier at observasjon eller utelukkelse kan besluttes for selskaper der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller er ansvarlige for salg av våpen til stater i væpnede konflikten som benytter våpnene til å begå alvorlige og systematiske brudd på folkerettens regler for stridighetene. Etikkrådet skriver:

«Etter retningslinjenes ordlyd må det dreie seg om brudd på humanitærretten som både er alvorlige og systematiske. Av forarbeidene fremgår det at kriteriet skal gjelde våpen som særlig kan ramme sivile. Med andre ord åpner ikke kriteriet for en generell utelukkelse av selskaper som selger våpen til stater som bryter humanitærretten i en væpnet konflikt.»

Etikkrådet slutter seg videre til at de israelske bosetningene på Vestbredden strider mot folkeretten, men at retningslinjenes ordlyd og forarbeider åpner for at Statens pensjonsfond utland likevel kan være investert i selskaper som har aktivitet eller annen tilknytning til bosetningene:

«De fleste tilfellene hvor Etikkrådet ikke har anbefalt utelukkelse kan forklares med at rådet ikke anser at selskapenes virksomhet rammes av fondets etiske retningslinjer.»

Disse medlemmer understreker at det har utviklet seg en kløft mellom staten Norges forpliktelser, slik disse framgår av konvensjoner Norge har sluttet seg til, internasjonal sedvanerett, bindende resolusjoner i FNs sikkerhetsråd og rettsanvendelse i Den internasjonale domstolen (ICJ) på den ene siden og hva oljeformuen tillates investert i på den andre siden. ICJ har i sin rådgivende uttalelse av 19. juli 2024 funnet at alle stater er forpliktet til å ikke gi hjelp eller assistanse til å opprettholde Israels ulovlige tilstedeværelse på de okkuperte palestinske områder:

«The court (…) is of the opinion that all States are under an obligation not to recognize as legal the situation arising from the unlawful presence of the State of Israel in the Occupied Palestinian Territory and not to render aid or assistance in maintaining the situation created by the continued presence of the State of Israel in the Occupied Palestinian Territory.»

Disse medlemmer viser til at FNs spesialrapportør til de okkuperte palestinske områder, Francesca Albanese, i brev til Finansdepartementet av 30. april 2025 har vist til ICJs rettstolkning og andre folkerettslige forpliktelser Norge har påtatt seg, herunder forpliktelsen til å hindre folkemord, og sammenlignet disse med oljefondets investeringer. Spesialrapportøren viser til at «intet selskap kan gjøre forretninger i de okkuperte palestinske områder uten å bryte internasjonal lov». I brevet ber spesialrapportøren bla. om en redegjørelse for hvilke grep regjeringen har fattet for å samkjøre fondets etiske retningslinjer med Norges folkerettslige forpliktelser.

Disse medlemmer mener avstanden mellom staten Norges ansvar og Statens pensjonsfond utlands investeringsvirksomhet tjener til å underminere legitimiteten til forvaltningen av det norske folks pensjonsformue både nasjonalt og internasjonalt, og at situasjonen snarest må rettes opp i av Stortinget. Disse medlemmer foreslår derfor å presisere i de etiske retningslinjene at fondets investeringer skal vurderes direkte opp mot Norges folkerettslige forpliktelser, slik intensjonen var siden mekanismen for uttrekk ble etablert, Etikkrådet ble opprettet og fondet fikk sitt etiske regelverk.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen presisere i retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland at fondets investeringer ikke skal være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser, herunder forpliktelsen om å ikke medvirke til folkerettsstridig okkupasjon.»

Disse medlemmer viser til at rammeverket for den ansvarlige forvaltningen av oljeformuen ikke bare er nedfelt i «Retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland», som Etikkrådet anvender, men også i «Mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland», hvor Finansdepartementet setter føringer for Norges Bank direkte.

Disse medlemmer viser til at Norges Bank i henhold til mandatet har et selvstendig ansvar for forvaltningen av fondet, herunder at ansvarlig forvaltningsvirksomhet skal være en integrert del av forvaltningen av investeringsporteføljen (§ 1-3 tredje ledd). Disse medlemmer understreker at dette ansvaret ikke begrenser seg til å følge tilrådinger fra Etikkrådet, som i motsetning til Norges Bank er et rådgivende organ uten beslutningsmyndighet over fondets investeringsportefølje. Disse medlemmer viser til at finansministeren har det øverste, politiske ansvaret for forvaltningen av fondet, noe finansminister Jens Stoltenberg bekreftet i spørretimen 9. april 2025:

«Det følger av lov om Statens pensjonsfond at det er Finansdepartementet som har ansvaret for Statens pensjonsfond, og det er finansministeren, dvs. jeg, som står til ansvar overfor Stortinget.»

Disse medlemmer viser til regjeringens beslutning om å trekke Statens pensjonsfond utland ut av Russland som respons på Russlands folkerettsstridige invasjon av Ukraina, en beslutning disse medlemmer helhjertet støtter. Disse medlemmer viser til at regjeringen i denne saken ikke overlot til Etikkrådet å vurdere, og Norges Bank å beslutte, hvilke russiske selskaper som kvalifiserte til brudd på fondets etiske retningslinjer, og som skulle utelukkes fra investeringsporteføljen. Finansdepartementet instruerte i stedet Norges Bank til å fryse alle sine investeringer i Russland og lage en plan for nedsalg. Beslutningen var ikke vedtatt i noen internasjonal sanksjonspakke fra FN eller EU, men ble gjort unilateralt fra Norges side. Finansdepartementet avskar så Norges Bank fra å gjøre investeringer i Russland ved å endre fondets mandat 19. desember 2024, § 2-1 annet ledd, som lyder:

«Banken kan ikke plassere investeringsporteføljen i:

(...)

h. Verdipapirer utstedt av russiske myndigheter eller foretak, verdipapirer utstedt i russiske rubler, russiske rubler, fast eiendom eller infrastruktur lokalisert i Russland eller i eiendomsselskaper, infrastrukturselskaper, eiendomsfond, infrastrukturfond eller liknende konstruksjoner som har som primært formål å investere i Russland.»

Disse medlemmer viser til arrestordre utstedt 21. november 2024 av Den internasjonale straffedomstolen (ICC) på Israels statsminister Benjamin Netanyahu og daværende forsvarsminister Yoav Gallant for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten begått mot den palestinske befolkning på Gaza, herunder beordring av angrep på sivile og utsulting som våpen.

Disse medlemmer viser videre til resolusjon ES-10/24 fra FNs generalforsamling, som Norge støttet og senere signerte et opprop fra 52 land til FNs generalsekretær som understreket viktigheten av, og som ber alle stater, i tråd med sine folkerettslige forpliktelser, å ta grep for å stanse leveranser eller overføringer av våpen til Israel i alle tilfeller hvor det er rimelig grunn til å tro at disse vil bli brukt på de okkuperte palestinske områder. Resolusjonen understreket også ICJs uttalelse om at alle stater er forpliktet til å ikke gi hjelp eller assistanse til å opprettholde Israels okkupasjon.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fastsette i mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland at Norges Bank ikke kan plassere investeringsporteføljen i selskaper som selger våpen til Israel og i selskaper med folkerettsstridig virksomhet på okkuperte områder.»

Disse medlemmer viser videre til at FNs resolusjon ES-10/24 satte en frist for Israel å avslutte sin okkupasjon av palestinske områder innen ett år, og at denne fristen utløper i september i år. Disse medlemmer mener Norge bør avstå fra å gjøre statlige investeringer i Israel så lenge okkupasjonen vedvarer.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fastsette i mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland at Norges Bank ikke kan plassere investeringsporteføljen i israelske myndigheter eller foretak, verdipapirer utstedt i israelsk valuta, fast eiendom eller infrastruktur lokalisert i Israel eller i eiendomsselskaper, infrastrukturselskaper, eiendomsfond, infrastrukturfond eller liknende konstruksjoner som har som primært formål å investere i Israel.»