Komiteens merknader
Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Tom Einar Karlsen og Marte
Mjøs Persen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Kristin Ørmen Johnsen
og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, lederen Sigbjørn Gjelsvik,
Nancy P. Anti og Geir Inge Lien, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen
og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås,
og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Representantforslag
223 S (2024–2025) fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås, Lars
Haltbrekken, Ingrid Fiskaa, Marian Hussein, Birgit Oline Kjerstad,
Kari Elisabeth Kaski og Grete Wold om å nedskalere miljøfiendtlige firefelts
motorveiprosjekter. Komiteen viser videre
til statsrådens svarbrev av 7. mai 2025. Komiteen viser til
at forslagsstillerne ønsker å stoppe eller nedskalere en rekke utbygginger
av europaveistrekninger og heller ruste opp eksisterende veiinfrastruktur. Komiteen viser videre til at forslagsstillerne
ønsker å stramme inn veinormalene og muligheten for å bygge nye
firefelts veier samt etablere en ny utbedringsstandard i veinormalene. Komiteen merker seg at det i statsrådens svarbrev
fremkommer at det vil være uheldig dersom nye veier bygges underdimensjonert
slik at de etter få år må bygges på ny. Dette vil gi både høyere
kostnader, mer utslipp og større arealinngrep enn dersom nye veier dimensjoneres
med riktig standard. Komiteen viser til
at det er gjennomført en skriftlig høring til saken.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at forslagsstillerne
ønsker å stanse eller nedskalere viktige hovedveiprosjekter. Disse medlemmer viser videre til at forslagsstillerne
vil endre veinormalene for å gjøre det enda vanskeligere å få bygget
nye hovedveier med trafikksikker og effektiv firefeltsstandard. Disse medlemmer mener at forslagene vil
svekke trafikksikkerheten og at et veisystem med for dårlig kapasitet
rammer både person- og næringstrafikken. Disse
medlemmer mener videre at når det skal investeres i ny vei
må det bygge på realistiske fremskrivninger av trafikkøkning. Disse medlemmer er bekymret for en utvikling
der vi går tilbake til å bygge veier med for lav kapasitet som gjør
at det etter få år må gjennomføres en ny veiutbygging. Disse medlemmer viser til statsrådens
svarbrev på spørsmål fra komiteen datert 14. mai 2025. Disse medlemmer mener at oversikten over
både beregnet fremtidig trafikkmengde og antallet ulykker i siste
tiårsperiode gir grunn til bekymring for både trafikksikkerhet og
veikapasitet dersom planlagte utbygginger på strekningene enten
stoppes eller nedskaleres.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Venstre mener det er riktig å vri noe
av pengebruken fra investeringer over mot drift og vedlikehold. Disse medlemmer viser til arbeidet med NTP
2025–2036, hvor målsettingen har vært å få på plass en realistisk
plan, tilpasset de økonomiske rammebetingelsene, klimaendringer
som allerede gjør seg gjeldende, samt behovet for å redusere nedbygging
av naturen og bevare mer av matjorden. Disse
medlemmer viser til at målet med NTP er å ta bedre vare på
det vi har, utbedre der vi kan, og bygge nytt der vi må.
Disse medlemmer ser
behov for å ta nye politiske grep for å redusere de store naturinngrepene
og bevare mer av matjorden. Vi kan ikke fortsette nedbyggingen av
norsk natur i det samme tempoet som før, men må i større grad satse
på å ruste opp og vedlikeholde eksisterende infrastruktur. Disse medlemmer erkjenner at dette betyr
noe mindre penger til nye store prosjekter, men også mer penger
til mindre prosjekter og dessuten mer penger til drift og vedlikehold.
Disse medlemmer peker
på viktigheten av forutsigbarhet i samferdselspolitikken, som tilsier
at vi må holde oss til den planen vi har. For disse
medlemmer betyr dette at bevilgningene til igangsatte prosjekter
skal følges opp, og at fremdriften holdes på det ambisjonsnivået
som er vedtatt.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet vil vise til at Senterpartiet har vært en
aktiv pådriver for å ta vare på det vi har, utbedre der vi kan,
og bygge nytt der vi må. I en del sammenhenger vil nedskalering av
motorveiprosjekter kunne være hensiktsmessig (eksempelvis gjennom
redusert hastighet fra 110 til 100 km/t), men Stortinget bør være
svært varsom med å detaljstyre standarden i og utviklingen av enkeltprosjekter.
Nødvendige tilpasninger og endringer i prosjekter bør for øvrig
følge ordinære prosesser og ikke vedtas gjennom et representantforslag
i Stortinget.
Disse medlemmer vil
videre vise til at veinormalene ble endret for å legge til rette
for bedre tilpasning av prosjektene mens Senterpartiet satt i regjering. Disse medlemmer mener de endrede veinormalene
gir veiselskapene den nødvendige fleksibiliteten til å tilpasse
prosjektene til de reelle behovene, samtidig som de legger til rette
for mer gjenbruk av eksisterende trasé og mindre nedbygging av matjord
og naturverdier.
Disse medlemmer viser
til at innføringen av en utviklingsportefølje i Nasjonal transportplan
var et viktig grep for å bidra til større forutsigbarhet i fremdrift
og prioriteringer av Statens vegvesens større veiprosjekter i planen.
Gjennom å plassere prosjekter i en planportefølje og utviklingsportefølje
angir man hvilke prosjekter som er tenkt gjennomført innenfor planporteføljen,
og hvilke prosjekter man i utgangspunktet ser for seg å jobbe med
over lengre tid innenfor de rammer som er gitt i planen.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at Statens vegvesen og Nye Veier legger relevante miljømål,
trafikksikkerhetsmål og mål fastsatt i byvekstavtalene til grunn
for trafikkprognoser som brukes i prosjektutvikling.»
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at Statens vegvesen og Nye Veier ser planlegging av nye veiprosjekter i
sammenheng med planlegging av kollektivtrafikk og jernbaneprosjekter
og forventet vekst for kollektiv- og togreiser på samme strekning.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener at det skal bygges ut et effektivt
høyhastighetsveinett som binder landsdelene sammen. I Fremskrittspartiets
regjeringstid ble det bygd mye ny hovedvei, dagens regjering går
motsatt vei ved å nedskalere både antall veiprosjekter og standarden
på de veiene som bygges. Disse medlemmer viser
til at bilen er vårt viktigste og mest fleksible transportmiddel, og
til at mer enn 80 pst. av persontransporten foregår med bil. Disse medlemmer viser til at bilen er
viktig for transporten i både by og bygd, og disse
medlemmer mener at alle skal ha mulighet til å kunne velge
bilen som transportmiddel. Disse medlemmer mener
at myndighetenes oppgave er å legge til rette for et trafikksikkert
og effektivt transportsystem, og vil avslutte den politiske og byråkratiske
motarbeidelsen av bilen som transportvalg.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at nye firefelts motorveier
er blant de største inngrepene i norsk natur, og fører til nedbygging
og oppsplitting av verdifull natur, matjord og friluftsområder i
stor skala. Dette medlem mener det er
mange gode grunner til å stanse eller nedskalere flere av de store
firefelts motorveiprosjektene som nå er under planlegging i Norge,
og heller utbedre eksisterende vei og nedskalere til to-/trefelts
vei med midtdeler der det er hensiktsmessig. Det vil spare oss for
store arealinngrep, gi reduserte utslipp, redusert energi- og drivstofforbruk,
mindre luftforurensing, støy og mikroplastutslipp, og ikke minst
sparte kostnader for samfunnet. Dette medlem viser
til analyser fra Statens vegvesen som peker på at det kan koste
mer enn det dobbelte å bygge firefelts vei sammenlignet med å bygge
to-/trefelts vei. Dette medlem mener
at det mange steder er nødvendig med oppgraderinger av veinettet
for å bedre fremkommelighet, trafikksikkerhet m.m. Dette
medlem vil heller bruke samfunnets ressurser til å bygge langt
og trygt enn bredt og dyrt og vil vise til det enorme vedlikeholdsetterslepet
som er på både fylkesveier og riksveier i dag. Det er også på fylkesveiene
det skjer flest ulykker.
Dette medlem viser
for øvrig til høringsinnspill fra Trygg Trafikk:
«Det kan legges til grunn at en to/tre
feltsvei med midtdeler og fartsgrense 90 km/t har tilsvarende høy trafikksikkerhetsstandard
som en firefeltsmotorvei med full skulderbredde (2,75 meter) og
fartsgrense 90–110 km/t. Valget mellom disse løsningene handler
derfor primært om veikapasitet, ressursbruk, samt klima/miljø (dvs.
ikke trafikksikkerhet).»
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen nedskalere
planene for E39 Lyngdal vest–Ålgård til to-/trefelts vei, med midtdeler
der det er hensiktsmessig.»
«Stortinget ber regjeringen stanse
planene for E18 Grimstad–Arendal.»
«Stortinget ber regjeringen nedskalere
planene for E18 Tvedestrand–Gjerstad til to-/trefelts vei, med midtdeler
der det er hensiktsmessig.»
«Stortinget ber regjeringen nedskalere
planene for E18 Retvet–Vinterbro med utgangspunkt i tilpasninger til
eksisterende trasé og videreutvikle 0-alternativet.»
«Stortinget ber regjeringen nedskalere
planene for gjenstående del av E16 Kongsvinger–E6 gjennom Sør-Odal
og Nes, gjenbruke dagens vei og oppgradere den med utgangspunkt
i 0+-alternativet og Valdresmodellen.»
«Stortinget ber regjeringen nedskalere
planene for E134 Saggrenda–Elgsjø til to-/trefelts vei, med midtdeler
der det er hensiktsmessig.»
«Stortinget ber regjeringen nedskalere
planene for E16 Skaret–Hønefoss til to-/trefelts vei, med midtdeler der
det er hensiktsmessig, innenfor rammene av vedtatt hovedprosjekt.»
«Stortinget ber regjeringen nedskalere
planene for E16/E39 Vågsbotn– Klauvaneset til to-/trefelts vei,
med midtdeler der det er hensiktsmessig.»
«Stortinget ber regjeringen nedskalere
planene for E39 Knarvik og nordover til to-/trefelts vei, med midtdeler
der det er hensiktsmessig.»
«Stortinget ber regjeringen stanse
planene om ny firefelts motorveitrasé for E39 Bokn–Bømlafjorden
og heller utbedre eksisterende vei på strekningen.»
«Stortinget ber regjeringen nedskalere
planene for E6 Moelv–Roterud, med unntak av Mjøsbrua, til to-/trefelts
vei, med midtdeler der det er hensiktsmessig.»
«Stortinget ber regjeringen nedskalere
planene for rv. 4 Hunndalen (Gjøvik)– Mjøsbrua til to-/trefelts
vei, med midtdeler der det er hensiktsmessig.»
«Stortinget ber regjeringen sørge
for utbedring og sikring av rv. 25 Hamar–Løten uten å anlegge firefelts motorvei.»
«Stortinget ber regjeringen
nedskalere planene for E39 Figgjo–Ålgård og velge løsningen med
lang tunnel med to felt Ålgård–Osli, og heller ruste opp eksisterende vei
for strekningen Figgjo–Ålgård.»
«Stortinget ber regjeringen nedskalere
planene for E39 Smiene–Harestad til to-/trefelts vei, med midtdeler der
det er hensiktsmessig.»
«Stortinget ber regjeringen nedskalere
planene for E18 Kragerø–Bamble til to-/trefelts vei, med midtdeler der
det er hensiktsmessig.»
«Stortinget ber regjeringen nedskalere
planene for E6 Åsen–Steinkjer til to-/trefelts vei, med midtdeler
der det er hensiktsmessig.»
«Stortinget ber regjeringen nedskalere
planene for E6 Korporalsbrua–Gyllan–Kvål til to-/trefelts vei, med midtdeler
der det er hensiktsmessig.»
«Stortinget ber regjeringen nedskalere
planene for E6 Nedgård–Berkåk til to-/trefelts vei, med midtdeler der
det er hensiktsmessig.»
Dette medlem viser
til at Sosialistisk Venstreparti i Rogaland har tatt til orde for
to-/trefelts vei og å vurdere vekselsfelt på E39-utbyggingene, som
innebærer at en kan endre retning på det tredje feltet avhengig av
hvilken retning det er mest trafikk fra. Dette
medlem viser til forslag 14 (E39 Figgjo–Ålgård), der Sosialistisk
Venstreparti lokalt tidligere har foreslått lang tunnel fra Ålgård
til Osli med to felt, og viser til at lokaltrafikken til og fra
Figgjo og Ålgård kan bruke eksisterende vei, og at det ikke er behov
for ny firefelts vei med en slik løsning.
Dette medlem viser
til at samfunnet bruker store beløp på planlegging av veiprosjekter,
også prosjekter som ikke er prioritert i NTP. Dette
medlem viser til statsrådens svar på skriftlig spørsmål Dokument
nr. 15:1698 (2024–2025). Eksempelvis er det brukt over to mrd. kroner
bare på planleggingsmidler for Hordfast-prosjektet, og pengebruken
fortsetter selv om prosjektet er lagt i utviklingsporteføljen i
NTP og ikke har prioritet de neste 12 årene.
Dette medlem mener
det er feil å bruke store planleggingsmidler på prosjekter som ikke
har prioritet i NTP.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen stanse
bruken av planleggingsmidler for prosjekter som ikke har prioritet
i Nasjonal transportplan 2025–2036, herunder prosjekter i utviklingsporteføljen.»
Dette medlem viser
til at veinormalene ble endret i 2022, slik at det nå kan planlegges
to-/trefelts med trafikk opptil 15 000 biler i døgnet (årsdøgntrafikk
– ÅDT). Samtidig er det mulig å gjøre unntak fra regelen og bygge
firefelts vei på strekninger med ÅDT 12 000–15 000. Dette medlem viser til at flere av strekningene
omtalt i forslaget har ÅDT under 15 000. Dette medlem er
opptatt av å unngå overdimensjonerte motorveier, noe vi har sett
flere eksempler på, og mener unntaksregelen bør fjernes.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fjerne
åpningen i veinormalene for å bygge ny firefelts vei ved årsdøgntrafikk
under 15 000.»
Dette medlem vil
vise til at forskning viser at mer vei gir økt trafikk og flere
som velger bilen, noe som kan undergrave satsingen på kollektiv
og jernbane. Dette medlem mener det
er viktig at planlegging av vei, jernbane og kollektivtrafikk sees
i sammenheng, slik at man i prognoser og planlegging tar høyde for
passasjer og trafikkvekst i ulike transportformer. Dette medlem viser
til statsrådens svarbrev 7. mai 2025, hvor statsråden viser til
at «I planlegging av nye veiprosjekter skal det samlede transporttilbudet
vurderes». Dette medlem mener at føringene
må bli enda tydeligere, slik at vedtatte mål knyttet til miljø,
trafikksikkerhet og i byvekstavtaler legges til grunn og man ikke planlegger
veiprosjekter som bidrar til at disse målene ikke nås eller gjør
det svært vanskelig å nå målene uten andre kostbare tiltak. Dette medlem viser til høringsinnspill
fra Naturvernforbundet som peker på at dette er viktig for å bidra
til effektiv planlegging, og at det også kan bidra til å frigjøre
investeringsmidler til å utbedre og vedlikeholde det veinettet vi
har.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at Statens vegvesen og Nye Veier legger relevante miljømål,
trafikksikkerhetsmål og mål fastsatt i byvekstavtalene til grunn
for trafikkprognoser som brukes i prosjektutvikling.»
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at Statens vegvesen og Nye Veier ser planlegging av nye veiprosjekter i
sammenheng med planlegging av kollektivtrafikk og jernbaneprosjekter
og forventet vekst for kollektiv- og togreiser på samme strekning.»