Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik
Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra
Høyre, Kari Sofie Bjørnsen, Michael Tetzschner, Bård Ludvig Thorheim
og Ove Trellevik, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Lisa Marie Ness
Klungland og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, May Helen
Hetland Ervik og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen,
fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti,
Kjell Ingolf Ropstad, viser til at mikroplast er et kjent
og viktig miljøproblem. Mikroplast er små plastfragmenter som har
vært tilsatt i produkter, eller som dannes når større plastbiter
brytes ned av sollys, vær og slitasje. Mikroplast finnes særlig
i havet og er funnet i alle verdens havområder. Den finnes i vannoverflaten,
i vannsøylen, i is, på strender og i marine sedimenter. I Norge
finner man mikroplast også i ferskvann, jord og avløpsslam.
Komiteen understreker
at det finnes mange kilder til mikroplast i Norge. En stor kilde
til mikroplast er slitasje fra bildekk, og en annen er gummigranulat
fra kunstgressbaner.
Mikroplast fra en rekke andre kilder havner
i avløpet og kommer seg gjennom renseanlegget og ut i havet. Dette
er gjerne mikroplast som stammer fra kosmetikk, maling og tekstiler.
Om denne mikroplasten ikke havner i havet, havner den gjerne i avløpsslammet
som brukes på grøntarealer og i jordbruket. Miljødirektoratet skriver
at anslag fra 2020 viser at det slippes ut omtrent 19 000 tonn mikroplast
fra ulike prosesser på land i Norge hvert år.
Komiteen viser til
at forslagsstillerne fra Miljøpartiet De Grønne fremmer ti forslag
for å styrke innsatsen mot mikroplast. Forslagene dreier seg blant
annet om å få bedre oversikt over omfanget og om å innføre støtteordninger
mot mikroplast, økt statlig planlegging mot mikroplast, mer forskning,
nasjonale godkjenningsordninger og strengere pålegg til produsenter.
Komiteen viser til
vurdering av forslagene fra klima- og miljøministeren av 6. mai
2025. Statsråden understreker sin store bekymring for mikroplastproblemet.
Komiteen merker
seg at statsråden mener kunnskapen om omfanget av mikroplast har
blitt mye større siden innføringen av et overvåkningsprogram i 2021. Når
det kommer til regulering og ordninger for godkjenning av produkter,
lener regjeringen seg i stor grad på samarbeidet med de andre landene
i EØS-området, men det ses også på nasjonale tiltak i blant annet
utslippstillatelser.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, merker seg videre
at grunnlaget for et fond, etter modell av NOX-fondet,
i dag ikke er der fordi man har for dårlig oversikt over kildene
til mikroplast.
Flertallet merker
seg også at regjeringen jobber med en handlingsplan for å gå vekk
fra gummigranulat på kunstgressbaner, og at det deles ut store midler
til kunstgressanlegg gjennom spillemidlene.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne, registrerer at statsråden mener at det på nåværende tidspunkt
ikke er hensiktsmessig å utarbeide en egen stortingsmelding om temaet,
og viser til en eksisterende strategi for plast.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet deler forslagsstillernes bekymring for
mikroplast som miljø- og helseproblem og viser til regjeringen,
som arbeider bredt og systematisk for å redusere utslipp og styrke
kunnskapsgrunnlaget. Disse medlemmer viser
til eksisterende strategier og pågående arbeid gjennom nasjonale
tiltak og internasjonalt samarbeid og mener det ikke er hensiktsmessig
å vedta flere av de foreslåtte tiltakene før kunnskapsgrunnlaget er
styrket, da dette vil føre til økt byråkrati og mer arbeid på de
samme folkene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet
De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at gjeldende plaststrategi
ble lagt frem av regjeringen Solberg i 2021. I brev til komiteen fra
klima- og miljøministeren av 6. mai 2025 skriver statsråden:
«Regjeringens politikk for å få ned utslippene
av mikroplast er beskrevet i Norges plaststrategi. De fleste tiltakene
er fulgt opp eller under arbeid.»
Disse medlemmer mener
derfor at det er behov for å fornye og forsterke strategien slik
at vi kan få mer kunnskap, bedre oversikt og forsterkede tiltak
i årene som kommer.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fornye
og forsterke plaststrategien fra 2021.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig
Folkeparti understreker viktigheten av og behovet for å få
på plass en total oversikt over utslipp av mikroplast i Norge. Mikroplast
er overalt, i lufta vi puster inn, vannet vi drikker, og maten vi spiser.
Mikroplast tas opp i kroppen vår og transporteres til ulike organer
via blodet. Plastpartikler er funnet i organer som lunger, lever,
lymfesystemet, reproduktive organer, hjerte og hjerne samt i morsmelk.
Plasten kan inneholde titusenvis av forskjellige kjemikalier, der mange
kan ha helseskadelige effekter. Forskningen på feltet er likevel
flere steder i startgropen og må styrkes for å få enda mer inngående
kunnskap om mulige konsekvenser og om virkningsfulle tiltak for
å redusere utslipp.
En oversikt over totale utslipp fra ulike kilder
i Norge vil gi et langt bedre kunnskapsgrunnlag enn i dag for å
forstå hvilke tiltak som vil være mest virkningsfulle overfor ulike
sektorer som i dag er kilder til mikroplastutslipp. Det vil også
gi et bedre kunnskapsgrunnlag for alt fra eventuell skattlegging
av utslipp og til andre tiltak for å få redusert utslipp. I dag
er det store kunnskapshull for hvor utslipp kommer fra, og hvilke
aktører som er ansvarlige. Kunnskapen som eksisterer, er i stor
grad fra forskningsmiljøer eller konsulentselskaper som arbeider
med problematikken, men som mangler både systematisk metodikk og
politisk mandat til å ta tak i problemet. Til sammenligning har
staten gjennom underliggende etater i dag solide tall på utslipp
av klimagasser i Norge. Det er liten grunn til at staten ikke skal
utarbeide oversikt over andre typer utslipp som kan ha svært negative
effekter for mennesker og miljø om det ikke tas tak i, på lik linje
med klimakrisen. En overordnet oversikt bør også på plass for å
videre kunne skape et kunnskapsgrunnlag for et fremtidig nasjonalt
mål om utslippsreduksjon, som disse medlemmer mener
må på plass for å sette tydelige nasjonale ambisjoner om å redusere
utslipp. Mikroplast kan utgjøre en stor trussel ved at partiklene
aldri brytes helt ned, noe som på sikt kan medføre at mengdene i
sirkulasjon kun øker når det tilføres stadig mer forurensning fra
nye plastprodukter som selges. Et slikt nasjonalt mål kan også bidra
til at andre land følger Norges eksempel og innfører lignende mål
og påfølgende virkemidler.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en oversikt over det totale omfanget av utslipp av mikroplast i
Norge og fremsette et forpliktende mål om en betydelig utslippsreduksjon.»
Komiteen fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid
med relevante aktører, styrke forskningen på tiltak for å redusere utslipp
av og menneskelig eksponering for plast og plastkjemikalier.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne
og Kristelig Folkeparti vil påpeke at bildekk, maling og tekstiler
er de mest betydelige kildene til utslipp, ifølge forskning fra
de siste årene. I dag finnes det svært få planer og virkemidler
for å få ned utslippene fra disse kildene, og næringene som lager
slike produkter, har få reguleringer, virkemidler og insentiver å
forholde seg til for å få til en omstilling der utslippsnivåene
reduseres. Det er ingen tydelige mål og tiltak i dag innenfor disse
næringene for å kutte utslippene. Disse medlemmer mener
at disse utslippene i særlig grad bør prioriteres raskt som følge
av de store kvantitetene med utslipp som havner i natur og levende
vesener, også før det foreligger mer kunnskap om totale utslipp.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge
frem en plan for å få ned mikroplastutslippet fra de mest betydelige
kildene, slik som bildekk, maling og tekstiler.»
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser videre til at NOX-fondet er
en norsk ordning som ble opprettet i 2008 for å redusere utslipp
av nitrogenoksider (NOX) fra næringslivet. Fondet ble
etablert som et samarbeid mellom staten og flere næringsorganisasjoner
for å hjelpe bedrifter med å finansiere tiltak som reduserer NOX-utslipp.
Modellen har vært vellykket, og siden oppstarten i 2008 og fram
til 2023 har fondet bidratt til at NOX-utslippene i Norge
er redusert med 38 pst., ifølge SSB. Forslagsstillerne mener en
tilsvarende modell bør vurderes for mikroplast, ved at næringslivet
som er ansvarlig for utslipp, betaler midler til et mikroplastfond
som brukes til å finansiere tiltak for å redusere utslipp fra næringslivet.
Det er både en rettferdig måte å få forurensere som i dag ikke betaler
for utslipp til å betale, og et målrettet virkemiddel for å gjøre utslippsfrie
alternativer mer lønnsomme.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og legge fram forslag om et mikroplastfond etter modell av NOX-fondet.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig
Folkeparti viser til at EU har vedtatt et forbud mot gummigranulat
fra 2031 som påfører norske breddeidrettsklubber store utgifter.
Totalkostnaden for å rehabilitere alle landets kunstgressbaner innen 2031
er anslått til 7,3 mrd. kroner. Driftskostnadene etter omlegging
kan også øke. Norsk fotball ønsker selv å ta en aktiv del i omstillingen,
men mener også at økt statlig finansiering må til for å dekke fotballklubbenes
merkostnader. Hvis staten ikke tar deler av ansvaret, kan idretten selv
bli skadelidende over hele landet. Stortinget vedtok enstemmig høsten
2023 å gå inn for en handlingsplan som skulle hjelpe norsk fotball
å omstille seg vekk fra gummigranulat, der regjeringen skulle legge
frem virkemidler for omstillingen. Planen har uteblitt så langt,
men ventes før sommeren 2025. Da det er uvisst hvilke virkemidler
handlingsplanen vil ha, ønsker disse medlemmer at
Stortinget uansett får tatt stilling til opprettelsen av et gummigranulatfond.
Et slikt fond kan da inngå som et tilleggsvirkemiddel til regjeringens handlingsplan
hvis dette ikke blir en del av den. Fondet kan også finansieres
direkte av forurensere, eller f.eks. som et spleiselag bestående
av næringsliv, kommuner, stat og idretten selv.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om å opprette et gummigranulatfond der fotballklubber og kommuner
kan søke om midler til ombygging og rehabilitering av kunstgressbaner
til mikroplastfrie systemer.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne mener at plastbruk i mange tilfeller er nødvendig der
det er få eller ingen alternativer, men vil samtidig også understreke
at plast i en rekke tilfeller enkelt kan erstattes av andre produkter
og materialer. Særlig gjelder dette produkter folk er i kontakt
med daglig, hvor alternativer i alt fra trevirke, metall og glass
er tilgjengelig. Forskning viser at mange forbrukerprodukter lekker
mikroplast og helseskadelige kjemikalier fra plast over i mennesker
og dyr som er i kontakt med disse. Mange av disse produktene er
i folks hjem og tilhører produktgrupper innenfor mat- og drikkesegmentet som
fører til direkte eksponering. Skjærebrett og vannkokere i plast
er to av mange eksempler på produkter som fører til direkte utslipp
av plast fra mat og drikke til menneskekroppen, men der det finnes
en rekke alternativer. Disse medlemmer mener
at myndighetene raskt bør sørge for at produkter som fører til utslipp av
mikroplast med påfølgende mulige helseskader, må fases ut når dette
heller ikke vil føre til særlige ulemper for forbrukere og næringslivet.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag som vil føre til rask utfasing av ikke-essensiell plast,
prioritert etter farepotensial for natur og mennesker.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om å fase ut salget av produkter som lekker mikroplast og plastkjemikalier,
slik som plastleker, matemballasje og husholdningsprodukter som
skjærefjøler og kjøkkenredskap.»
Disse medlemmer mener
dagens tilstand, hvor nye og ukjente kjemikaliegrupper i plast og
andre mulige miljøgifter i produkter kommer ut på markedet uten å
aktivt godkjennes som trygge først, er uholdbar. Dagens praksis
fører til at aktører i bl.a. kjemisk industri og plastindustrien
kontinuerlig lager nye kjemikaliesammensetninger. Dette gjør også
at regelverk og forbud enkelt kan omgås om noen kjemikaliegrupper forbys.
Det fører til en omvendt bevisbyrde der forskere og myndigheter
må bruke ressurser på å påvise at noe er utrygt, fremfor at det
er næringsaktørene selv som må bevise at deres produkter er trygge.
Konsekvensen av at dette ikke reguleres i riktig rekkefølge, er
at vi ikke vet hva svært mange av produktene som folk er i kontakt med
daglig, inneholder. Dette kan skape såkalte «cocktaileffekter» av
ulike utrygge stoffer som påvirker og forsterker hverandre, og som
kan utgjøre en stadig større helserisiko. Et forskningsprosjekt
ved NTNU klarte kun å identifisere rundt 600 av ca. 50 000 ulike
kjemiske komponenter som ble identifisert i rundt 30 forbrukerprodukter
i plast som svært mange er i kontakt med daglig. Forskeren Martin
Wagner ved NTNU understreket alvoret ved funnene: «Å finne såpass
mange kjemiske stoffer i så få produkter, er ganske sykt.» Prosjektet viste
også at stoffene kunne ha en sammenheng med manglende forbrenning
og påfølgende overvekt og fedme. Dette er kun ett av mange eksempler
på ulike negative helseeffekter plast kobles til.
Disse medlemmer vil
påpeke at de viktigste reguleringene på sikt må være overnasjonale
for å sikre at det etableres bedre rutiner for godkjenning av produkter
og kjemikalier internasjonalt, men mener også at Norge kan og må
gå foran for å beskytte norske innbyggere raskere enn overnasjonale
reguleringsprosesser vil gjøre. Dette kan også gjøres i samråd med
andre land som ønsker å gå foran i samråd med Norge.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at nye kjemikalier alltid må godkjennes før produkter som inneholder
kjemikaliene, selges på markedet, fremfor dagens praksis, hvor man
må forby farlige kjemikalier først når de er identifisert som farlige.»
Disse medlemmer uttrykker
bekymring for at det for norske forbrukere virker vanskelig å forstå
hvilke produkter som slipper ut mikroplast og miljøgifter, selv
om mange ønsker å ta sunne valg i hverdagen. Man trenger et betydelig
kunnskapsgrunnlag for å kunne være sikker på at man velger produkter
uten skadelige helseeffekter i dag. Denne kompetansen har de færreste. Disse medlemmer mener det er behov for
en fysisk merkeordning som tydelig kan vise om produkter forbrukere
er i kontakt med, fører til utslipp av mikroplast eller ulike miljøgifter,
slik at det blir enklere for de som ønsker å velge vekk slike produkter.
En slik merkeordning kan enten gå inn som del av eksisterende merkeordninger
eller etableres som en egen merking. Disse medlemmer mener
at det er viktig at en slik merkeordning er enkel å se på selve
produktene, og at merkeordninger ikke utelukkende belager seg på
digitale løsninger som kan utestenge enkelte grupper av befolkningen.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen pålegge
alle produsenter av produkter som gjør at folk får i seg mikroplast
og miljøgifter, å merke dette tydelig på produktene.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne mener at mikroplastutfordringen er tverrsektoriell
og treffer samfunnet på flere fronter samtidig. Utfordringene man
står overfor, vil kreve stor innsats i en rekke sektorer og må pågå
parallelt. En rekke departementer vil ha oppgaver og ansvarsområder
som påvirkes negativt av mikroplast, og der de vil være ansvarlige
for ulike løsninger. Det er behov for en overordnet styring og plan
som setter rammene for oppfølging av mikroplastkrisen i sektorene.
En ramme for overordnet styring i ulike sektorer kan settes gjennom
en stortingsmelding som både tar for seg pågående tiltak og fremtidige
tiltak, og som danner kursen for det som bør bli Norges banebrytende
arbeid for å demme opp for skadelige utslipp og konsekvenser av
mikroplast. Disse medlemmer mener også
at et slikt rammeverk kan ha positive følgeeffekter ut over våre
egne landegrenser om andre land ønsker å følge Norges eksempel.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge
fram en stortingsmelding om plast, herunder mikroplast.»