Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Tom Einar Karlsen og Marte Mjøs Persen,
fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen,
fra Senterpartiet, lederen Sigbjørn Gjelsvik, Geir Adelsten Iversen
og Geir Inge Lien, fra Fremskrittspartiet, Gunnhild Meringdal og
Morten Stordalen, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra
Venstre, André N. Skjelstad, viser til Representantforslag
98 S (2024–2025) fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve,
Morten Stordalen, Silje Hjemdal, Helge André Njåstad og Dagfinn
Henrik Olsen om et program for vedlikehold og utbedringer av fylkesveier.
Komiteen viser til
at forslagsstillerne peker på det betydelige etterslepet på fylkesveinettet,
estimert til omtrent 100 mrd. kroner, etter lengre tids nedprioriteringer. Komiteen merker seg at forslagsstillerne
ønsker et statlig vedlikeholdsprogram med øremerkede midler som
skal ta halvparten av kostnadene til utbedring og generelt vedlikehold
på fylkesveiene, under gitte forutsetninger.
Komiteen viser også
til statsrådens svarbrev, datert 6. mars 2025. Brevet ligger vedlagt
innstillingen. Statsråden peker på at regjeringen har lagt fram
en plan for opptrapping av veivedlikeholdet, også for fylkesveier,
samt at Statens vegvesen har fått i oppdrag å følge opp funnene
i Riksrevisjonens rapport Dokument 3:11 (2022–2023) Kvalitet og
effektivitet i drift og vedlikehold av riks- og fylkesveier. Komiteen merker seg at statsråden ikke
ser behov for en egen plan for vedlikehold og utbedringer ut over
dette.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre
en kartlegging av det aller dårligste offentlige veinettet og komme tilbake
til Stortinget med forslag til hvordan man kan bidra til standardhevinger
på disse veiene.»
«Stortinget ber regjeringen bidra
til å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre støtter forslagsstillerne
i at det er helt avgjørende å prioritere vedlikehold og utbedring
av fylkesveier, og at regjeringen her ikke gjør nok. Disse medlemmer vektla dette i behandlingen
av Nasjonal transportplan 2025–2036, og viser til forslaget som
der fikk flertall i Stortinget:
«Stortinget ber regjeringen styrke finansiering
til fylkesvei med fokus på trafikksikkerhet, nærings- og beredskapsveier,
og videreføre den øremerkede tilskuddsordningen for vedlikehold
av fylkesvei.»
Disse medlemmer mener
at denne typen prioriteringer bør diskuteres i arbeidet med Nasjonal
transportplan, og forutsetter at regjeringen oppfyller Stortingets
vedtak fra behandlingen av Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonalt transportplan
2025–2036.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan
2025–2036, som ble behandlet i Stortinget i 2024. Meldingen hadde
en styrket prioritering av midler til fylkesvei i Nasjonal transportplan
som representerer en økning på totalt 15,7 mrd. kroner i planperioden
sammenlignet med en flat videreføring av 2024-budsjettet. Disse medlemmer registrerer at regjeringen
har fulgt opp disse ambisjonene i statsbudsjettet for 2025, hvor
det ble satt av 480,5 mill. kroner mer til fylkesvei.
Disse medlemmer viser
for øvrig til at regjeringen har lagt til rette for økte rammer
til fylkeskommunene, blant annet gjennom at fylkeskommunenes frie inntekter
ble foreslått økt med 700 mill. kroner i statsbudsjettet for 2024
og ytterligere 700 mill. kroner i statsbudsjettet for 2025 som en
varig økning.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til Høyres alternativ til Nasjonal transportplan
2025–2036, der det settes av 6 mrd. kroner mer til fylkesvei i tolvårsperioden
enn regjeringens forslag. Dette ble fulgt opp i Høyres alternative
statsbudsjett for 2025, der bevilgningen til fylkesvei ble økt med
300 mill. kroner.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet vil understreke fylkesveienes avgjørende
betydning for arbeidsplasser, verdiskaping og beredskap. Disse medlemmer vil påpeke viktigheten
av å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene og mener det trengs
en kraftig satsing på fylkesveinettet. Disse medlemmer mener
det må gjennomføres en kartlegging av det aller dårligste offentlige
veinettet, og at det må gis bevilgninger for standardhevinger til
disse og et program for å fjerne flaskehalser på fylkesveiene. Disse medlemmer mener det må gjennomføres
et særlig lokal- og fylkesveiløft hvor staten bidrar med minst 10
mrd. kroner ekstra i kommende stortingsperiode, og vil følge opp
dette gjennom årlige budsjetter.
Disse medlemmer fremmer
med bakgrunn i dette følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre
et lokal- og fylkesveiløft hvor staten bidrar med minst 10 mrd. kroner
ekstra i kommende stortingsperiode.»
Disse medlemmer er
enige i beskrivelsen av tilstanden på fylkesveinettet i Norge i
representantforslaget, men mener det ikke er grunnlag for å påstå
at dette skyldes forvaltningsreformen, men heller underfinansiering
av sektoren over tid. Disse medlemmer minner
om at Fremskrittspartiet satt i regjering syv år og var budsjettpartner
i ett år i perioden etter at forvaltningsreformen ble innført.
Disse medlemmer mener
en ordning med søkbar pott for vedlikeholdsarbeid ikke er effektiv
pengebruk. Disse medlemmer merker seg
at forslagsstillerne verken skisserer størrelse eller innretning
for programmet de foreslår. Disse medlemmer frykter
at programmet vil medføre mer byråkrati sentralt, penger som kunne
vært brukt direkte til vedlikehold av fylkeskommunene. Når finansieringen
er søkbar, gir det også mindre forutsigbarhet for planleggingen
av prosjekter. Uten forutsigbarhet for når finansiering er på plass,
vil prosjekter stoppe opp i påvente av statlig bevilgning.
Disse medlemmer viser
til at Senterpartiet er skeptiske til bruken av øremerking av statlige
midler. Det er lokalt man sitter med best kunnskap om hvor utfordringene
er størst, og hva som bør prioriteres. En øremerking av penger til
veivedlikehold overprøver disse lokale vurderingene og prioriteringene. Disse medlemmer merker seg Høyre og Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjetter, der det de siste årene har blitt kuttet
kraftig i rammeoverføringene til fylkeskommunene. Disse
medlemmer viser til at dette ville medført at fylkene måttet
kuttet kraftig i områder som videregående opplæring, kollektivtransport,
båt- og fergetilbud og investeringer i og vedlikehold av fylkesveier.
Disse medlemmer mener
det er riktig med tre forvaltningsnivå i Norge. Fylkeskommunene
sikrer demokrati på et regionalt nivå med forvalteransvar for regionale
oppgaver med lokal kunnskap og forankring. Fremfor å bygge ned fylkeskommunen
bør den fylkeskommunale økonomien styrkes, slik at behovene for
videregående utdanning, tannhelse, kollektivtrafikk og veivedlikehold
kan løses på en måte som bygger opp under et desentralisert samfunn,
og ikke river det ned.
Disse medlemmer viser
til at Senterpartiet var med på å legge frem Nasjonal transportplan
2025–2036. I planen legges det opp til en økning i bevilgningen
til fylkesveier på ca. 16 mrd. kroner i planperioden. Disse medlemmer vil vise til at dette
gjelder bevilgning til fylkesveier under NTP-formål, og at den varslede
økningen primært vil komme gjennom en særskilt fordelingsnøkkel
under rammeoverføringene (tabell C). Disse
medlemmer vil understreke at Senterpartiet vil styrke den
generelle fylkesøkonomien ut over dette, og at dette også vil styrke
fylkenes mulighet til å prioritere fylkesveier.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at ulykkesstatistikken viser
et stort behov for å gjøre noe med standarden på fylkesveinettet. Disse medlemmer vil også bemerke at fylkesveiene har
en viktig beredskapsfunksjon, også som omkjøringsveier. Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev,
der det fremheves at til tross for ansvarsdeling mellom forvatningsnivåene
så utgjør veinettet en sammenhengende infrastruktur. Disse medlemmer mener at vedlikeholdsetterslepet
på fylkesveinettet er så stort at staten må bidra mer til både utbedringer
og vedlikehold. Disse medlemmer mener
at økte statlige midler til fylkesvei må være øremerket og forutsette at
fylkene selv i større grad bidrar til å heve kvaliteten på eget
veinett. Regjeringen har opphevet øremerking av fylkesveimidler,
noe disse medlemmer mener er uholdbart
og bidrar til dårligere veisikkerhet.
Disse medlemmer viser
videre til vedtak om styrket fylkesveifinansiering og øremerket
tilskudd i forbindelse med behandling av Meld. St. 14 (2023–2024)
Nasjonal transportplan 2025–2036, jf. Innst. 439 S (2023–2024). Disse medlemmer merker seg at regjeringen
hittil ikke har fulgt opp Stortingets vedtak. Disse
medlemmer mener at regjeringen svikter fylkesveinettet, og
at staten må ta et større økonomisk ansvar for utbedringer og vedlikehold
om vedlikeholdsetterslepet skal kunne reduseres.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
et program for vedlikehold og utbedringer av fylkesveier for å redusere
det omfattende vedlikeholdsetterslepet. Det skal etableres en forpliktende
finansieringsmodell med statlige tilskudd, der fylkene selv bidrar,
uten bruk av bompenger.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at det
de siste årene har blitt bevilget enorme summer til å bygge motorveier,
mens de vanlige veiene over hele landet forfaller. Man er nødt til
å snu de store pengene i samferdselssektoren bort ifra firefelts
motorveier til trygge og gode hverdagsveier. I dag brukes kun hver femte
veikrone på å ta vare på de veiene som allerede finnes. Det bør
være selvsagt å prioritere de veiene som er i dårligst forfatning,
men sånn er det ikke i dag. Veiene folk kjører på hver dag, skriker
etter vedlikehold, og tilstanden på fylkesveiene er alvorlig og
etterslepet enormt. Det er fare for ras mange steder i landet, spesielt i
Nord-Norge og på Vestlandet. De norske hverdagsveiene forfaller
mens det bygges rådyre motorveier noen få steder i landet. Bygging
av nye veistrekninger spiser så mye av pengesekken at det er i ferd
med å ta knekken på eksisterende veinett. I regjeringens forslag
til Nasjonal transportplan 2025–2036 la de opp til en økt satsing
på vedlikehold i veisektoren. Disse medlemmer støtter
regjeringens intensjon, men mener det må tas større grep spesielt
på rassikring og fylkesvei, og det må tas større grep skal man nå
det nivået som trengs for å holde forfallet unna. Mange fylkesveier
over hele Norge trenger oppgradering, og rassikring på fylkesvei
har et stort etterslep. Det arbeidet må styrkes, blant annet ved å
legge til rette for teknologiske innovasjoner innenfor skredsikring.
Dette vil kunne sikre flere av veiene våre. Disse
medlemmer er ikke i tvil om at tilstanden på fylkesveiene
har alvorlige konsekvenser for trafikksikkerheten. Riksrevisjonen
har slått fast at dårlige veier er årsaken til at 30 personer mister
livet i snitt per år. Det omkommer dobbelt så mange på fylkesveiene
som på riksveiene (Rapport Trafikksikkerhetsutviklingen 2022).
Det har gjennom årene bygget seg opp et betydelig vedlikeholdsetterslep
på norske veier. Infrastruktur som er viktig i folks hverdag og
for næringsliv og arbeidsplasser over hele landet, forfaller. Vedlikehold
er viktig fordi det sikrer et framkommelig og trafikksikkert veinett.
Manglende vedlikehold av veinettet har flere negative konsekvenser.
Det øker ulykkesrisikoen, gjør at veiene oftere må stenges, og gjør
at veiene forfaller enda raskere. Dårlig vedlikeholdte veier fører
også til økt slitasje på bildekk, som er den største landbaserte
kilden til utslipp av mikroplast i Norge.
Disse medlemmer vil
peke på at det koster å vedlikeholde, men at det er mye dyrere å
la være. Jo lenger man venter med å vedlikeholde, desto større blir regninga.
Det er tverrpolitisk enighet om at det trengs mer penger til veivedlikehold,
men fortsatt er det lite som skjer.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til Venstres prioriteringer i Nasjonal transportplan
2025–2036, der det settes av 18 mrd. kroner mer enn regjeringens
forslag til fylkesvei i tolvårsperioden. Dette medlem viser
videre til Venstres alternative statsbudsjett for 2025, hvor det
foreslås å bevilge 1,5 mrd. kroner mer til fylkesvei sammenlignet
med regjeringens budsjettforslag.