Bakgrunn

Fylkeskommunene har ansvaret for omtrent 80 pst. av veinettet, med store forskjeller både i kvalitet og trafikkgrunnlag. Vedlikeholdsetterslepet er enormt og estimeres til omtrent 100 mrd. kroner. Dette er en uholdbar situasjon for både trafikksikkerheten og kapasiteten på det norske veinettet. Forslagsstillerne mener at veiens kvalitet og beskaffenhet er viktige faktorer for sikkerheten på veinettet. Bilistene må kunne forvente at veiene er trygge å ferdes på og tilpasset trafikkgrunnlaget. Her har det over lang tid vært politisk svikt, men i særlig grad har Statens vegvesen som statens veiforvalter og med ansvar for helheten i veisystemet sviktet sin oppgave.

Den rødgrønne regionreformen gjorde vondt verre for fylkeskommunene og norske bilister da så mye som 17 240 kilometer riksvei ble overlatt til fylkeskommunene uten nødvendig finansiering. Forslagsstillerne viser til at Fremskrittspartiet ved flere anledninger har foreslått å flytte veier med høyt trafikkgrunnlag eller mye næringstrafikk tilbake til riksveiklassifisering.

Forslagsstillerne viser til at det er store variasjoner mellom fylkeskommunene mht. hvordan penger tilført fylkene til veivedlikehold blir brukt. Dagens regjering har fjernet øremerkingen av fylkesveibevilgninger, noe som dessverre gjør at midlene kan bli brukt til helt andre formål. Forslagsstillerne mener at statlige midler til utbedring av fylkesveier skal øremerkes, slik at det er sikkert at pengene brukes til formålet. Forslagsstillerne viser her til Fremskrittspartiets alternative transportplan, der det ble foreslått en fylkesveipakke øremerket til vedlikehold og utbedringer på 12 mrd. kroner i planperioden. Resultatene av regjeringens politikk, der veisektoren tappes for ressurser, er stopp i store investeringer samtidig som vedlikeholdsetterslepet fortsetter å øke. Når veinettet forfaller samtidig som veitrafikken øker, blir det større ulykkesfare, og dårlig veikvalitet gir også mer slitasje på kjøretøy.

Forslagsstillerne mener at vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene nå er så stort at dette forutsetter solide statlige bidrag hvis veikvaliteten skal bli bedre og trafikksikkerheten styrkes. Midler fra staten i et program for å bedre vedlikeholdssituasjonen på fylkesveinettet må være øremerket og det må forutsettes at fylkene selv også bidrar sterkere i veisektoren. Vedlikeholdsprogrammet kan innrettes slik at staten etter søknad fra fylkeskommunene tar 50 pst. av kostnadene for utbedringer eller vedlikehold generelt på fylkesveinettet. Ordningen har som forutsetning at fylkene planlegger for å bygge ut rimelig, med god kvalitet innen fornuftig tid.

Forslagsstillerne viser til at Fremskrittspartiet primært ønsker å legge ned fylkeskommunen som forvaltningsnivå. Inntil dette blir gjennomført, er det viktig at fylkesveiene, som er 80 pst. av det totale veinettet, får et reelt vedlikeholdsløft for bedre trafikksikkerhet.