Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rita Hirsum Lystad, Runar Sjåstad, Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Nikolai Astrup, Olve Grotle, Sveinung Stensland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, Jenny Klinge og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Prop. 89 LS (2024–2025) Endringer i støtteprosessloven (virkeområde) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 219/2024 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2023/2831 om bagatellmessig støtte og EØS-komiteens beslutning nr. 246/2024 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2023/2832 om bagatellmessig støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning.

Komiteen viser til at proposisjonen foreslår endringer i nasjonale saksbehandlingsregler i saker om offentlig støtte (støtteprosessloven) for å gjennomføre forordning (EU) 2023/2832 om bagatellmessig støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning i norsk rett.

Komiteen merker seg at det også blir bedt om Stortingets samtykker til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 219/2024 av 23. september 2024 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning 2023/2831, og EØS-komiteens beslutning nr. 246/2024 av 25. oktober 2024 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2023/2832.

Komiteen viser til at EØS- avtalen inneholder regler om offentlig støtte som setter rammer for hva norske myndigheter kan gi av offentlig støtte til foretak. Med dette menes det etter EØS-avtalen artikkel 61 nr. 1, offentlige midler som brukes til å støtte enkelte foretak eller næringer, og der tiltaket er egnet til å vri konkurransen og påvirke samhandelen.

Komiteen merker seg at de største endringene av de tidligere forordningene er at tidsperioden for beregning av bagatellmessig støtte er endret fra tre regnskapsår til tre løpende år, og at beløpsgrensene for hvor mye støtte som kan gis er hevet. For bagatellmessig støtte er beløpsgrensen hevet fra 200 000 euro til 300 000 euro per foretak, og for bagatellmessig støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning er den hevet fra 500 000 euro til 750 000 euro per foretak.

Komiteen viser til at det fra 1. januar 2026 også er innført en plikt til å registrere all støtte som gis med grunnlag i forordningene, i enten et nasjonalt register eller et sentralt register hos Europakommisjonen.