Komiteens merknader
Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rita Hirsum Lystad, Runar Sjåstad, Rune
Støstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Nikolai Astrup, Olve Grotle,
Sveinung Stensland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Nils
T. Bjørke, Jenny Klinge og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet,
Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti,
Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred
Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser
til Prop. 89 LS (2024–2025) Endringer i støtteprosessloven (virkeområde)
og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 219/2024
om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2023/2831 om bagatellmessig
støtte og EØS-komiteens beslutning nr. 246/2024 om innlemmelse i
EØS-avtalen av forordning (EU) 2023/2832 om bagatellmessig støtte
til tjenester av allmenn økonomisk betydning.
Komiteen viser til
at proposisjonen foreslår endringer i nasjonale saksbehandlingsregler
i saker om offentlig støtte (støtteprosessloven) for å gjennomføre forordning
(EU) 2023/2832 om bagatellmessig støtte til tjenester av allmenn
økonomisk betydning i norsk rett.
Komiteen merker
seg at det også blir bedt om Stortingets samtykker til godkjenning
av EØS-komiteens beslutning nr. 219/2024 av 23. september 2024 om innlemmelse
i EØS-avtalen av forordning 2023/2831, og EØS-komiteens beslutning
nr. 246/2024 av 25. oktober 2024 om innlemmelse i EØS-avtalen av
forordning (EU) 2023/2832.
Komiteen viser til
at EØS- avtalen inneholder regler om offentlig støtte som setter
rammer for hva norske myndigheter kan gi av offentlig støtte til
foretak. Med dette menes det etter EØS-avtalen artikkel 61 nr. 1, offentlige
midler som brukes til å støtte enkelte foretak eller næringer, og
der tiltaket er egnet til å vri konkurransen og påvirke samhandelen.
Komiteen merker
seg at de største endringene av de tidligere forordningene er at
tidsperioden for beregning av bagatellmessig støtte er endret fra
tre regnskapsår til tre løpende år, og at beløpsgrensene for hvor
mye støtte som kan gis er hevet. For bagatellmessig støtte er beløpsgrensen
hevet fra 200 000 euro til 300 000 euro per foretak, og for bagatellmessig
støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning er den hevet
fra 500 000 euro til 750 000 euro per foretak.
Komiteen viser til
at det fra 1. januar 2026 også er innført en plikt til å registrere
all støtte som gis med grunnlag i forordningene, i enten et nasjonalt
register eller et sentralt register hos Europakommisjonen.