3. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes
og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Linda Hofstad Helleland
og Kari-Anne Jønnes, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud
og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati,
fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege
Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.
Komiteen viser til behandlingen av
Prop. 62 L (2023–2024) om endringer i opplæringsloven og privatskoleloven (kompetansekrav,
faglig ansvar og bruk av fysisk inngripen for å avverge skade m.m.)
Prop. 51 L må ses i sammenheng med denne. Komiteen viser
til at departementet har foretatt en grundig vurdering, hvor forslaget
også er vurdert opp mot andre lover og Norges folkerettslige forpliktelser.
Komiteen viser til departementets
forslag, som innebærer en utvidelse av adgangen ansatte har til
å bruke fysisk inngripen i møte med elever. Formålet med lovendringen
er å gi skolene bedre verktøy for å beskytte elever mot psykiske krenkelser
som mobbing, trusler og trakassering, samt å ivareta et trygt og
godt læringsmiljø for alle.
Lovforslagene innebærer en utvidelse av i hvilke tilfeller ansatte
har mulighet til å bruke fysisk makt. Komiteen vil i
den sammenheng understreke viktigheten av forebyggende arbeid.
Komiteen vil understreke viktigheten
av å legge til rette for et trygt klassemiljø. Det er viktig å beskytte
elevene mot psykiske krenkelser som mobbing og å beskytte elevenes opplæring,
læringsmiljø og rett til utdanning. Departementet understreker i
proposisjonen at det vil være en snever adgang med strenge vilkår
som må oppfylles for at fysisk inngripen skal være tillatt.
Komiteen merker seg at flere høringsinstanser
viser til at mobbing, trakassering, trusler og andre psykiske krenkelser
har et alvorlig skadepotensial, og at ansatte derfor bør ha mulighet
til å kunne gripe inn for å avverge slike krenkelser. Komiteen merker seg videre at et flertall
av høringsinstansene støtter forslaget om å lovfeste fysisk inngripen
for å avverge at en elev vesentlig forstyrrer opplæringen til andre elever.
Komiteen merker seg at de andre nordiske
landene har lignende regelverk om trygge læringsmiljøer, som regulerer adgangen
til å gripe inn fysisk for å avverge vold, krenkelser eller ulike
former for undervisningsforstyrrelser.
Komiteen støtter intensjonen om å
styrke elevenes rett til en trygg skolehverdag og sikre at undervisningen
ikke forstyrres i vesentlig grad. Komiteen mener
det er viktig at ansatte har mulighet til å gripe inn når det er
nødvendig for å verne elever og læringsmiljøet. Samtidig understreker komiteen at adgangen til fysisk inngripen
må være snever, regulert av strenge vilkår, og underlagt klare rettslige
rammer. Bruken av fysiske tiltak må alltid være siste utvei, og
gjennomføres på en måte som ivaretar elevens integritet og rettssikkerhet.
Komiteen vil understreke at lovreguleringer
skal være til barnets beste. Barnets beste må vurderes for alle
berørte barn, både barna inngrepet gjøres til fordel for, og barna
inngrepet retter seg mot.
Komiteen legger vekt på at forslagets
klare regler som ivaretar elevens rettigheter og vilkår må være
tydelige og godt kommunisert til skoleeiere og ansatte. Det er avgjørende at
skolene har gode rutiner, nødvendig opplæring og veiledning i håndtering
av krevende situasjoner, slik at tiltak som tas i bruk er faglig
forsvarlige og står i forhold til situasjonen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, vil understreke behovet for tydeliggjøring av regelverket
innenfor denne lovendringen og endringene som ble gjort basert på
Prop. 62 L (2023–2024) (kompetansekrav, faglig ansvar og bruk av
fysisk inngripen for å avverge skade m.m.), jf. Innst. 389 L (2023–2024), Endringer
i opplæringslova og privatskolelova. Endringer som ble gjort under
regjeringen Solberg, skapte en usikker og vanskelig situasjon for
ansatte, foreldre og elever i norsk skole, der praksis ble uklar
og forvirringen ble stor. Med disse to endringene har man ryddet
opp og tydeliggjort reglene. Dette bidrar til en tryggere skolehverdag
med et bedre læringsmiljø.
Flertallet viser til at reglene skal
gjelde både for offentlige skoler, private grunnskoler etter opplæringslova § 22-1
og skoler godkjent etter privatskolelova.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Venstre, viser til at våren 2024 ble endringer i opplæringsloven
– utvidelse av adgangen til fysisk inngripen behandlet på Stortinget,
jf. Innst. 389 L (2023–2024), jf. Prop. 62 L (2023–2024). Den gangen
ble endringene støttet av en samlet komité. I den forbindelse varslet
kunnskapsministeren at man også skulle se på utvidelse av adgangen
til fysisk inngripen ikke bare ved fysiske krenkelser, elever som
utsetter seg selv for fysisk fare, skader eiendom eller utviser
adferd som er sterkt fornedrende for seg selv, men også ved psykiske krenkelser
og for å avverge forstyrrelser i opplæringen.
Dette flertallet mener det er viktig
i denne sammenheng å understreke at barn og unge er definert som
en særlig sårbar gruppe etter norsk rett i tråd med våre menneskerettslige
forpliktelser. Etter Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon artikkel
3 skal barnets beste være et grunnleggende hensyn i alle saker som
berører barn. Barn er avhengige av at voksne skal ivareta deres
behov, og har ikke samme mulighet som voksne til å styre impulser,
forstå og tolke omgivelsene. Fysisk maktbruk kan være traumatisk
og påvirke barnets utvikling på sikt. Det kreves derfor særlig aktsomhet
ved utøvelse av tvang mot barn. Dette flertallet vil
i denne sammenheng også vise til at Grunnloven § 104 tredje ledd
og barnekonvensjonen artikkel 19 gir barn et særlig vern om sin personlige
integritet. Dette må være sentralt i vurderingen av om det er nødvendig
og forholdsmessig å gi ytterligere adgang til å gripe inn fysisk
mot elever.
Dette flertallet viser til at departementet
i 2018 mottok en utredning om rettslig grunnlag for ulike typer tvang
og makt i skolen, Marius Storvik, avgitt til Kunnskapsdepartementet
1. mars 2018. Utredningen konkluderte med at det rettslige grunnlaget
for bruk av tvang og makt overfor elever er uklart og mangelfullt.
Dette gjaldt både regler for å forebygge tvangsbruk, regler om hvordan
eventuell bruk skal skje, og krav til saksbehandling. Det er etter dette flertallets syn alvorlig at det
rettslige grunnlaget for å bruke tvang og makt er mangelfullt. For
å kunne verne om barns rettsikkerhet er man etter dette
flertallets syn avhengig av et regelverk som er klart, kan
etterprøves og gir elevene prosessuelle rettigheter. Dette flertallet merker seg uttalelsen fra
Marius Storvik, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultetet ved
UiT Norges arktiske universitet, da utredningen ble lagt frem:
«Slik jeg ser det har lovgiver to valg. Lovgiver kan enten late
som tvang ikke skjer, eller lovgiver kan underlegge tvangen effektiv
kontroll. Bruk av tvang og makt i skolen bør tenne gule lys. Gule
lys bør utløse effektiv kontroll. All tvangsbruk bør systematisk
evalueres. Det bør fattes vedtak som vurderes av noen utenfor situasjonen.
Ikke minst bør elever og foresatte få prosessuelle rettigheter.
Uten gule lys blir tvangen et internt og skjult anliggende. Skjult
tvang øker risikoen for vilkårlighet og misbruk.»
Dette flertallet tolker regjeringens
forslag i Prop. 62 L (2023–2024) og Prop. 51 L (2024–2025) dithen
at regjeringen følger opp bekymringene fra utredningen fra UiT,
og at formålet med å tydeligere regulere adgangen til å gripe inn fysisk
ikke er at det skal utøves mer makt eller tvang ovenfor elever i
norsk skole, men at regelverket skal ramme inn tvangsbruk og sørge
for at tvang ikke utøves som et internt og skjult anliggende i skolen.
Det er problematisk at det brukes fysisk makt uten at det er regulert
i opplæringsloven, og dette gir usikkerhet og oppfattes som utrygt
for både elever og ansatte.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener
hovedregelen er at fysisk inngripen skal unngås, og at det å bygge
tillitsfulle relasjoner med elevene er beste vei til et godt skolemiljø
uten uro og krenkelser av ulike slag. Disse medlemmer mener
lærere med tid og tillit til å følge opp elevene tett, kan bidra
til å sikre trygge elever med motivasjon for skolen, og håndtere
konflikter på lavest mulig nivå med minst mulig inngrep overfor
hver enkelt elev.
Disse medlemmer vil framheve at både
Sverige, Danmark og Finland har definert regler knyttet til maktmidler og
fysisk inngripen overfor skoleelever. Fysisk inngripen kan ikke
erstatte eller gå på bekostning av faglig-pedagogiske tiltak og
forebygging.
Disse medlemmer viser til at regjeringen
legger frem et forslag om ytterligere muligheter for å gripe inn
fysisk ovenfor elever i undervisningssituasjoner. Lærer og andre
ansatte rundt elevene vil ha behov for trygghet i utøvelsen av yrket
sitt, men også ha støtte rundt seg slik at man kan gjøre jobben
sin til beste for alle elever. Økt vold og forstyrrelser i skolen
oppleves som et økende og gjentakende problem, og et tema som også
må møtes politisk. Disse medlemmer har
forståelse for at psykiske krenkelser kan ha tilsvarende skadepotensiale
som fysiske krenkelser, og dermed kunne kreve fysisk inngripen i
særlig alvorlige tilfeller. Læreren må raskt kunne agere, og være
trygg på hvilket handlingsrom hen har. Samtidig så er det ikke uproblematisk
at sårbare barn utsettes for fysisk maktbruk av voksen i skolen,
en arena de ikke kan velge bort. Det er derfor viktig at skepsisen
fra flere høringsinstanser lyttes til, og at statsråden tar dette
på høyeste alvor i det videre arbeidet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre poengterer at lærer skal bruke det minst inngripende
alternativet av fysisk inngripen, og at inngrepet skal opphøre så
snart den psykiske krenkelsen av andre, eller den vesentlige forstyrrelsen av
opplæringen er over. Disse medlemmer understreker at
tydeliggjøringen av bestemmelsen om fysisk inngripen skal sikre
alle elever en trygg læringssituasjon, hvor utagerende adferd fra
enkeltelever kan avverges eller eskalering forhindres.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet er glad for at det nå foreligger forslag
som styrker lærerens mulighet til fysisk inngripen for å avverge
mobbing, trusler og trakassering, og ordensforstyrrelser som ødelegger
opplæringen for andre elever. Det er viktig å sørge for gode læringsmiljøer
for elevene, og lærere med nødvendig autoritet er en forutsetning
for et velfungerende læringsmiljø. Dette medlem vil
påpeke at det ikke er nok med meldinger og lovfesting av rettigheter
for å løse problemene i norsk skole. Det kreves en rekke praktiske
tiltak og oppfølging av disse for at lærere og elever skal få trygge
og gode arbeids- og læringsmiljøer.
Dette medlem vil påpeke at hovedverneombudet
i utdanningsetaten i Oslo har vært opptatt av volden og uroen i skolen
lenge. Verneombudet trekker blant annet frem som et problem at det
ikke er lov til å tvangsflytte elever. Overføring til en spesialskole
krever samtykke fra eleven. Dette medlem vil
understreke viktigheten av en samlet og helhetlig innsats mot ungdomsvold
og for et godt arbeids- og læringsmiljø i skolen.
Dette medlem vil vise til at utfordringene
med vold og trusler i skolen, og alvorlige forstyrrelser i klasserommet har
eskalert kraftig over flere år. Årsakene til økningen er etter dette medlems oppfatning sammensatt,
men mangelen på tiltak, handlekraft og reaksjoner fra myndighetens
side har latt den negative trenden fortsette i feil retning. Dette medlem vil vise til at samtlige
tiltak, med unntak av ønske om økt statistikk og rapportering, ble
stemt ned da Stortinget behandlet Fremskrittspartiets representantforslag
om tiltak mot vold og trusler våren 2023, jf. Dokument 8:144 S (2022–2023),
jf. Innst. 288 S (2022–2023). Stortinget stemte også ned Fremskrittspartiets
forslag om en handlingsplan, i forbindelse med behandlingen av ny
opplæringslov i mai 2023, jf. Prop. 57 L (2022–2023), jf. Innst.
442 L (2022–2023). Dette medlem vil
trekke frem at Fremskrittspartiet de siste årene har fremmet en
rekke forslag for å få bukt med volds- og ordensproblemene i skolen:
-
Lovverket må ikke stå i veien for
å ta tak i hendelser med vold, mobbing og annen uønsket adferd i
skolen.
-
Regelverksendringer som senker terskelen for å flytte elever
som har utøvd grov og langvarig mobbing til en annen skole.
-
Årlig rapportering om bruken av dette virkemiddelet i skolenes
arbeid for å bekjempe mobbing og bedre tryggheten i skolemiljøet.
-
At elever med svært problematisk adferd kan løftes til egne
skoletilbud av hensyn til seg selv og medelevers læringsmiljø, slik
som blant annet prosjektet «Skolakuten» i Sverige.
-
Innføre forebyggingstiltak etter modell fra sosialagentprosjektet
i Oslo på skoler med særskilte volds- og trusselutfordringer.
-
Rettighetsfeste skoleansattes rett til informasjon om elever
som har en kjent voldshistorikk eller som på annen måte kan utgjøre
en sikkerhetsrisiko.
-
Styrking av lærerens stilling i skolen gjennom økt myndighet
og utvidede fullmakter for bortvisning av elever.
-
Økt fokus på klasseledelse i lærerutdanningen.
-
Økt involvering av foreldre og foresatte ved alvorlige overtramp
av ordensreglementet i skolen.
-
Innføring av oppfølgingsteam ved sterkt belastede skoler.
-
Vurdere innføring av faste rutiner for politianmeldelse fra
skolens side ved alvorlig vold og trusler.
-
At det årlig må rapporteres om statistikk og utviklingen når
det gjelder vold og trusler i norsk skole.
Dette medlem mener lovforslaget som
behandles burde ha kommet betydelig tidligere, men er glad for at
forslaget nå foreligger. Det er et godt lovforslag, som dette medlem stiller seg bak.
Dette medlem fremmer i tillegg følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen
fremme nødvendige lov- og regelverksendringer som gjør det enklere
å flytte elever som gjennom langvarig uønsket atferd har skapt betydelige
forstyrrelser i skolehverdagen for andre elever.»
«Stortinget ber regjeringen sørge
for et tilbud med eget, særskilt oppfølgingsløp for elever med langvarig
uakseptabel adferd på skolen.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå
regelverket og fremme nødvendige endringer som sikrer skoleansatte
en rett til informasjon om elever som har en kjent voldshistorikk,
eller som på annen måte kan utgjøre en sikkerhetsrisiko.»
«Stortinget ber regjeringen sørge
for klare retningslinjer og rutiner for oppfølging, sanksjoner og
politianmeldelse fra skolene ved ulike typer hendelser knyttet til
vold og trusler i skolene.»
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt er opptatt
av at barn som utagerer og skapar uro i undervisinga både skal møta
ein lærar med ei verktøykasse som gjer det mogleg å vera sjefen
i klasserommet og eit apparat rundt som evnar å fanga opp elevar som
slit. Forbygging og tidleg innsats er avgjerande for å sikra at
elevar kjem seg godt gjennom skulen. Ein føresetnad for alt dette
er god nok bemanning, og eit sterkt lag rundt eleven. Det er naudsynt
med fleire yrkesgrupper med ulik kompetanse inn i skulen. Desse medlemene meiner at også dei elevane
som er kjelda til uro, støy og andre problem, skal sjåast og få
eit godt utdanningstilbod som passar dei utfordringane dei har.
Medlemen i
komiteen frå Raudt viser til at Raudt i sitt alternative budsjett
har føreslått ei styrking av laget rundt eleven med over 500 mill.
kroner.