Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Linda Hofstad Helleland og Kari-Anne Jønnes, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.

Komiteen er opptatt av at alle elever skal ha en trygg skole, tuftet på pedagogikk og fri for reklame i tråd med opplæringslova § 27-1. Komiteen merker seg at statsråden i sitt svarbrev viser til allerede pågående arbeider i departementet.

Komiteen merker seg også at det i både sosiale medier og i tradisjonelle medier har vært et stort engasjement hva angår digitalisering i skolen, og at dette er en sak som engasjerer mange foreldre.

Komiteen er enig i at det i dag fremdeles er utfordringer med reklame i norsk skole, jf. NOU 2022:11 Ditt personvern – Vårt felles ansvar – Tid for en personvernpolitikk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er kritiske til om digitaliseringen har gått for fort frem og på bekostning av blant annet beskyttelse av barns personvern, vern mot skadelig innhold og reklame. Disse medlemmer deler forslagsstillernes engasjement for at barns personvern ivaretas og beskyttes mot reklame. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i regjering har iverksatt mange tiltak som i sum vil bidra til å styrke personvernet til barn og elever og hindre at de blir eksponert for uønsket innhold på nett når de arbeider på skolen og hjemme.

Disse medlemmer viser videre til at det i statsbudsjettet for 2023 ble bevilget midler til å utrede hvordan man best kan opprette felles støttetjenester til skoleeiere og skoleledere. Hensikten med å opprette felles støttetjenester er å møte utfordringene kommuner, fylkeskommuner og private barnehage- og skoleeiere har med å etterleve regelverket når de skaffer seg og bruker digitale læremidler, læringsressurser og plattformer, slik at elevenes persondata ikke kommer på avveie og kan brukes kommersielt til profilering og målrettet reklame. Videre har regjeringen tatt initiativ til etableringen av en nasjonal tjenestekatalog. Læremiddelkatalogen skal gi en søkbar oversikt over digitale læremidler, og det er foreslått at katalogen skal kunne vise vurderingene av personvern og universell utforming som felles støttetjenester gjennomfører.

Videre viser disse medlemmer til at regjeringen har varslet innføring av aldergrense på sosiale medier, samt en egen stortingsmelding om trygg digital oppvekst, som vil bli lagt frem våren 2025. På bakgrunn av igangsatt arbeid og tiltak på området støtter ikke disse medlemmer forslagene fremmet i representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil påpeke at man allerede har et lovverk som forbyr reklame som kan skape kommersielt press eller påvirke elevers holdninger, oppførsel og verdier på en uheldig måte. Dette gjelder både på skolens område, i lærebøker og andre læremidler som brukes i undervisningen. Disse medlemmer mener forslagene som fremmes, vil medføre økt byråkrati og i tillegg er unødvendig inngripende og overflødige. Disse medlemmer støtter derfor ikke representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det er viktig med en kritisk tilnærming til digitale enheter i skolen og hvordan digitalisering utfordrer elevenes personvern. Derfor er det viktig med økt bevissthet knyttet til de problematiske sidene med digitale enheter og at barnas særskilte krav på vern ivaretas.

Disse medlemmer viser til at digitalisering i skolen er en sak som engasjerer bredt, og som behøver tiltak som sikrer en trygg skole som også beskytter elevene fra reklame gjennom digitale enheter. Disse medlemmer viser til statsrådens uttalelse, hvor det redegjøres for flere initiativ og grep som allerede er igangsatt av regjeringen. Disse medlemmer mener det er viktig at tiltak ikke bidrar til mer byråkrati, unødvendig detaljstyring og kostbare utredninger.

Medlemen i komiteen frå Raudt er uroa for at kommersielle aktørar får stadig meir plass i norske klasserom. Den ukritiske digitaliseringa har ført til at så og seia alle elevar i skulen har tilgang på ein eller annan form for eiga digital eining. Dette opnar opp for eit hav av reklame og kommersielt press på kvar einskilde elev. Denne medlemen har tidlegare spurt statsråden om dette er i tråd med opplæringslova sitt forbod mot reklame, jf. Dokument nr. 15:1610 (2024–2025). Samstundes har ein også sett, slik avisa Klassekampen, 15. januar 2025, har vist, at nokre skular inngår eigne kontraktar med aktørar som Apple, som så viser seg å bli styrande for kva læremiddel lærarane kan nytta i undervisinga. Slik hamnar også dei kommersielle aktørane i potensiell strid med lærarane sine pedagogiske vurderingar.

Denne medlemen støttar forslaga, fordi det er naudsynt med eit klarare regelverk og gode rammer rundt dette.

Komiteens medlem fra Venstre deler forslagsstillernes bekymring for beskyttelse av barn og unge på digitale flater. Dette medlem viser til at Venstre tidligere har foreslått å nedsette et lovutvalg som skal gjennomgå og foreslå endringer i regelverk for å beskytte barn og unge på digitale flater, forbud mot atferdsbasert markedsføring rettet mot barn, og forbud mot bruk av barns personopplysninger til atferdsbasert markedsføring, uavhengig av om markedsføringen er rettet mot barn eller voksne.

Dette medlem viser til Skolelederforbundets høringsinnspill, der forbundet skriver at:

«[ ] ser positivt på tiltakene som er foreslått, og mener de er viktige for å sikre elevenes personvern og sikkerhet. Vi har likevel noen betenkeligheter og utdyper dette i vårt høringssvar. Skolelederforbundet støtter kravet om annonseblokkering på alle skolens digitale enheter, både på skolens område og dersom enhetene er med elevene hjem. Dette vil bidra til å beskytte elevene mot uønsket kommersiell påvirkning og sikre et trygt digitalt læringsmiljø. Vi erkjenner imidlertid at implementeringen av annonseblokkering kan være teknisk krevende og vil kreve samarbeid med teknologileverandører samt kontinuerlig oppdatering for å sikre effektiv blokkering.»

Dette medlem mener høringsinnspillet viser at arbeidet med å beskytte barn og unge på digitale flater ikke bare handler om det som skjer i skoletiden. Det handler også om tiden utenfor skolen, og krever samarbeid med teknologileverandører og kontinuerlig oppdatering. Dersom man skal nå målet, er det viktig at skoleeier er sitt ansvar bevisst, og at ikke skoleledere og andre ansatte blir stående alene med ansvaret. Dette medlem mener at forslagene i representantforslaget, som i stor grad sammenfaller med Forbrukerrådets anbefalinger i rapporten Kommersiell utnytting av barn og unge på nett, vil være et positivt bidrag til å gi barn og unge bedre beskyttelse på digitale flater, og dette medlem støtter derfor forslagene.

Reklameforbud

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet , Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at det allerede finnes et særskilt krav om at elevene ikke skal bli utsatt for visse typer reklame i opplæringslova § 27-1 og i privatskoleloven § 7-1 a. Forbudet innebærer at skoleeier skal sørge for at elevene ikke blir utsatt for reklame som er egnet til å skape kommersielt press, eller som i stor grad kan påvirke holdninger, oppførsel og verdier, blant annet på skolens område, i lærebøker og andre læremiddel som blir brukt i opplæringen. Flertallet understeker at det er skoleeier sitt ansvar å sørge for at internett og apper som brukes i opplæringen, ikke er i strid med reklamereglene i opplæringsloven. Videre viser flertallet til at det er utarbeidet en veileder om hvordan elever kan beskyttes mot uønsket og skadelig innhold på nett. I denne veilederen fremkommer det tydelig at elever i barneskolen bare skal ha tilgang til utvalgt innhold på sine enheter, og at både ungdomsskolen og videregående må bruke oppdaterte filtre for å stenge ute uønsket og skadelig innhold. Flertallet forventer at skoleeier følger veilederen og beskytter sine elever mot skadelig innhold.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt mener det er viktig at skolens digitale enheter ikke tillater annonser, slik at elevene beskyttes fra reklame i tråd med gjeldende lov.

Disse medlemmer er kjent med veilederen fra Utdanningsdirektoratet som beskriver hvordan elever kan beskyttes mot uønsket og skadelig innhold på nett, men erfarer at det er stor variasjon i hvordan veilederen følges opp fra den enkelte skole og kommune. Disse medlemmer støtter derfor forslaget om annonseblokkering på alle skolens digitale enheter, både på skolens område og dersom enhetene er med elevene hjem. Disse medlemmer mener dette vil bidra til å beskytte elevene mot uønsket kommersiell påvirkning og sikre et trygt digitalt læringsmiljø.

Disse medlemmer fremmer i tillegg følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at barns personvern ivaretas, og at barn ikke utsettes for reklame på skolens enheter og i tjenester elevene benytter som del av undervisningen.»

«Stortinget ber regjeringen utrede et forbud mot avhengighetsskapende mekanismer, samt sikre effektiv og avskrekkende håndheving av regelverket overfor næringsdrivende som bryter barns rettigheter på nett.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at mange digitale tjenester baserer sin forretningsmodell på å samle inn omfattende personopplysninger fra brukerne for å kunne målrette reklame. Når barn benytter seg av disse tjenestene i skolesammenheng, blir de utsatt for omfattende kommersiell overvåkning.

Disse medlemmer viser videre til høringsinnspillet fra Forbrukerrådet:

«I tillegg bør det tas omfattende grep for å redusere det kommersielle presset barn utsettes for på skolen. Et første steg bør være å innføre annonseblokkere på alle skolens enheter, i tråd med kravene i opplæringslova.»

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen straksinnføre krav om annonseblokkering på alle skolens digitale enheter, både på skolens område og dersom enhetene er med elevene hjem.»

Disse medlemmer viser at skoleeier har en stor bestillermakt, men at denne bestillermakten ikke har blitt forvaltet godt nok i flere kommuner. Som resultat har man blant annet sett at norske elever og lærere ved flere Oslo-skoler har blitt brukt i reklame for en stor kommersiell aktør som Apple. Da foreldre ble gjort oppmerksomme på videoen, prøvde en gruppe av foreldre å stoppe innspillingen, uten å nå igjennom med sine innvendinger. Disse medlemmer mener det er svært uheldig at det inngås kontrakter mellom skoleeier og kommersielle aktører, hvor elever og lærere blir brukt i reklameøyemed, eller i kontrakter hvor elevenes personvern ender opp som en handelsvare med internasjonale kommersielle aktører.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede et forbud mot kommersielle kontrakter med skoler der barn blir brukt i reklameøyemed.»

Disse medlemmer viser til høringsinnspillet fra Forbrukerrådet, hvor de skriver følgende:

«Det bør også vurderes om norsk offentlig sektor skal utvikle ikke-kommersielle alternative tjenester til bruk i skolen, og om det generelt bør legges føringer for å ta i bruk digitale tjenester med åpen kildekode. Ikke-kommersielle alternativer kan lages for å være alderstilpasset og med innebygd personvern, og åpen kildekode gjør det enklere å vurdere om tjenestene bryter med barns rettigheter.»

Disse medlemmer deler Forbrukerrådets ønske om å vurdere om norsk offentlig sektor skal utvikle ikke-kommersielle alternative tjenester til bruk i skolen, da dette vil kunne være et viktig grep i å sikre kontroll over barnas personvern og sikkerhet i norsk skolehverdag.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede mulighetene for utvikling av ikke-kommersielle alternative tjenester til bruk i skolen, og vurdere hvorvidt det bør legges føringer for å ta i bruk digitale tjenester med åpen kildekode, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Desse medlemene er opptatt av at det regelverket som i dag eksisterer i opplæringslova, må brukast meir aktivt. Opplæringslova § 27-1 seier tydeleg at kommunen og fylkeskommunen «skal sørgje for at elevane ikkje blir utsette for reklame som er eigna til å skape kommersielt press, eller som i stor grad kan påverke haldningar, oppførsel og verdiar, mellom anna på skolens område, i lærebøker og andre læremiddel som blir nytta i opplæringa». At det då kan vera fritt fram for elevar å bruka nettstader som er fulle av algoritmestyrt reklame, er for desse medlemene uforståeleg.

Medlemen i komiteen frå Raudt fremjar på denne bakgrunnen følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa vurdere kva nettstader og appar som skal rammast av reklameforbodet i opplæringslova § 27-1, og gjera dette tydeleg gjennom forskrifta til lova.»

Elever og barnehagebarns personvern

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter statsrådens vurdering knyttet til etablering av en personvernnorm for barnehage og skole. Statsråden viser i sin uttalelse til komiteen til at erfaringene med normen i helsesektoren er at den er omfattende og ressurskrevende å forvalte. Disse medlemmer er enige med statsråden i at felles støttetjenester og læremiddelkatalog, samt veiledning og rådgiving fra sentrale myndigheter til kommunal sektor, kan være et mer effektivt virkemiddel for å beskytte elevene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at elever i dag utsettes for et enormt kommersielt press i skolen gjennom skolens digitale enheter. Disse medlemmer viser til Forbrukerrådets høringsinnspill, som påpeker at det er

«i praksis svært vanskelig eller umulig for skoleeiere å styre hvordan teknologigantene behandler personopplysninger om barna, og hvilken funksjonalitet som skrus av/på. Dessuten går teknologigantenes forretningsmodell grunnleggende sett på bekostning av barns rettigheter, slik vi viste i rapporten vår ‘Kommersiell utnytting av barn og unge på nett’ fra 2024.»

Disse medlemmer mener at det er et betydelig behov for å styrke barns personvern i norsk skole. Ved å opprette et nasjonalt testsenter som kan bistå kommuner og skoleeiere med å vurdere personvern og sikkerhet i de konkrete digitale tjenestene, og hvor resultatene fra arbeidet til testsenteret inngår i en nasjonal tjenestekatalog som er godkjent med tanke på personvern og sikkerhet, vil man ha større mulighet til å sikre barns personvern. Det er samtidig viktig å øke personvernkompetansen i hele sektoren. Et tiltak for å oppnå dette er ved å etablere en personvernnorm for skolesektoren, etter modell av helsenormen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag i statsbudsjettet for 2026 om midler til å opprette et nasjonalt testsenter som bistår kommuner og skoleeiere med å vurdere personvern og sikkerhet i de konkrete digitale tjenestene som benyttes i skolen.»

«Stortinget ber regjeringen opprette en nasjonal katalog over digitale tjenester for bruk i skolen som er godkjent med tanke på personvern/sikkerhet.»

«Stortinget ber regjeringen opprette en personvernnorm for skolesektoren etter modell av helsenormen (Norm for informasjonssikkerhet og personvern i helse- og omsorgssektoren), og komme tilbake til Stortinget på egnet måte innen juni 2026.»

Lovutvalg

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk venstreparti og Rødt viser til at det i dag er vilkårlig om barn får noen som helst form for beskyttelse mot kommersielle krefter i skolen. Disse medlemmer viser til høringsinnspillet fra Barneombudet, som uttaler at de ser positivt på forslaget om å sette ned et lovutvalg som skal vurdere elevene rettigheter og personvern både i barnehagen og skolen:

«Vi er bekymret for at regelverket som omfatter markedsføring er for fragmentert og uoversiktlig. Når ansvaret for håndheving av regelverket er spredt ut over mange ulike myndighetsorgan, mener vi det blir uoversiktlig både for forbrukere og for de som skal håndheve regelverket. Dette gir barn og unge et svakere forbrukervern. For at myndighetene skal kunne oppfylle sin plikt til å beskytte barn og unge på digitale flater og gi et styrket og mer helhetlig forbrukervern, mener vi det er nødvendig å utrede endringer i regelverket slik at det tilpasses dagens virkelighet.»

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et lovutvalg som skal vurdere elevenes rettigheter og personvern i barnehage og skole, og foreslå reguleringer som skal gjelde for kommersielle aktører som tilbyr digitale tjenester rettet mot barn og unge. Regjeringen bes også foreslå hvordan lovverket skal håndheves.»

Forrige kapittel
Neste kapittel