Sammendrag

Dokument 13 (2024–2025) inneholder årsrapportene for Stortingets delegasjoner til følgende interparlamentariske forsamlinger:

• Det parlamentariske partnerskapet Asia-Europa (ASEP) og ASEANs interparlamentariske forsamling (AIPA)

• Den interparlamentariske union (IPU)

• EFTA- og EØS-parlamentarikerkomiteene

• Europarådets parlamentariske forsamling (PACE)

• Konferansen for arktisk parlamentarisk samarbeid (CPAR)

• NATOs parlamentariske forsamling (NATO PA)

• OSSEs parlamentariske forsamling (OSSE PA)

Årsrapporten til Nordisk råds delegasjon for 2024 behandles separat. Det rapporteres ikke fra Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet og Stortingets delegasjon til Konferansen om EUs utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk, der deltakelsen for begge utgår fra utenriks- og forsvarskomiteen.

Årsrapportene som følger, gir et bilde av omfanget og bredden i Stortingets interparlamentariske delegasjoners virksomhet i 2024. De beskriver arbeidet i de ulike delegasjonene og hvilke temaer som har preget samarbeidet. Delegasjonene har ulike tematiske og geografiske virkeområder. Parlamentarikerforsamlingene har forskjellig tilknytning til de multilaterale foraene de er assosiert med. Noen har tett kontakt med regjeringssidens del av organisasjonen, mens andre har mer indirekte tilknytning. Noen av forsamlingene vedtar resolusjoner gjennom året, mens andre gjør sine vedtak på en årlig sesjon. Parlamentarikerforsamlingene har likevel mange fellestrekk og er viktige for den demokratiske forankringen av multilaterale politiske prosesser.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen, Trine Lise Sundnes og Bente Irene Aaland, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schie Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune, Ola Borten Moe og Trygve Slagsvold Vedum, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, understreker at deltakelse i interparlamentariske forsamlinger er viktig. Deltakelsen gir norske parlamentarikere innsikt i og forståelse for ulike politiske posisjoner, fremmer samarbeid og demokrati i en tid hvor styreformen er i tilbakegang, og bidrar til å synliggjøre norske perspektiver og posisjoner i internasjonale organer. I en tid med stor internasjonal uro mener komiteen det er bra at norske parlamentarikere deltar i internasjonalt samarbeid og bidrar til økt forståelse og enighet om grunnleggende demokratiske verdier.

Komiteen merker seg at arbeidet i de interparlamentariske forsamlingene i 2024 fortsatt var sterkt preget av Russlands pågående angrepskrig mot Ukraina, at flere resolusjoner som fordømmer Russlands angrepskrig, har blitt vedtatt, og at Norges delegasjon til IPU arrangerte et møte om bortførte ukrainske barn.

Videre merker komiteen seg at Israels krigføring i Gaza og situasjonen i Midtøsten har vært et sentralt og kontroversielt tema som har preget agendaen og resolusjonene i flere av forsamlingene. Komiteen registrerer at behandlingen av dette temaet har vist en sterk polarisering når det gjelder hvordan de ulike landene forholder seg til Palestina.

Komiteen merker seg også at andre viktige temaer i Stortingets internasjonale aktivitet i 2024 var vilkårene for demokrati, rettsstat og menneskerettigheter.

Videre merker komiteen seg at geopolitiske spenninger preget samtlige av de interparlamentariske forsamlingene, og at alle forsamlingene diskuterte krigen i Ukraina, krigen i Midtøsten, spenning mellom USA og Kina og effekten av globale klimaendringer.

Avslutningsvis registrerer komiteen at flere representanter deltok som valgobservatører gjennom sine interparlamentariske verv, blant annet i USA, Georgia, Moldova, Aserbajdsjan og Usbekistan.

Komiteens medlem, uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, mener stortingsrepresentantenes roller i ulike internasjonale parlamentariske forsamlinger er uklare og potensielt motstridende. Dette medlem er positiv til at delegasjonene før avreise mottar bakgrunnsinformasjon fra berørte departementer. Det gjelder både generell informasjon og regjeringens politikk på feltet.

Dette medlem mener imidlertid at det er uklart hvem delegasjonene representerer. Dette medlem mener det er åpenbart at delegasjoner utgått av Stortinget ikke representerer regjeringen. Rent objektivt skal delegasjonene representere hele Stortinget. Dette medlem mener at det ikke er mulig i praksis. Delegasjonene består av representanter fra ulike partier, og i de færreste sakene finnes det omforente synspunkter som kan presenteres i de ulike forsamlingene. Dette medlem mener det kan skape «politiske interessekonflikter». Dette medlem mener samtidig at delegasjonene ikke representerer det partiet som lederen av delegasjonen tilhører. Med dette som bakteppe gjenstår kun det personlige standpunktet som den til enhver tid sittende leder måtte ha.

Dette medlem mener dette er et demokratisk problem. I de ulike parlamentarikerforsamlingene er det gjerne debatter om sentrale spørsmål. Basert på egen observasjon er det åpenbart at delegater fra øvrige land fremfører eget budskap. Det inntrykket blir forsterket dersom delegaten har et standpunkt som bryter radikalt med landets offisielle politikk.

Dette medlem mener også at de som utpekes av partiene til å inngå i ulike forsamlinger, bør ha relevant komitéarbeid på Stortinget, alternativt at de som deltar engasjerer seg i den relevante komiteens arbeid og debatter i salen. Dette medlem har erfart at partier nominerer deltakere på bakgrunn av personlig interesse, ansiennitet eller som belønning for annet arbeid i de respektive stortingsgruppene. Dette medlem er klar over at dette har vært etablert praksis i mange år, men mener det er uheldig. Deltakernes arbeid bør være å tilegne seg informasjon, delta i debatter i forsamlingene og overføre innhentet kunnskap til Stortinget.