Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i proposisjonen
endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, i psykisk helsevernloven
og i enkelte andre helselover. Proposisjonen følger opp forslag
fra Samtykkeutvalget, som evaluerte vilkåret om manglende samtykkekompetanse
ved bruk av tvang i psykisk helsevern, og enkelte av forslagene
fra Tvangslovutvalget.
Lovendringene skal blant annet bidra til bedre
balanse mellom pasientens selvbestemmelse og pasientens og andres
rett til liv og helse. I tillegg ønsker departementet å styrke pasientenes
rettssikkerhet og gi bedre pasientforløp.
Departementet foreslår å justere formålsbestemmelsen
i psykisk helsevernloven ved å ta inn at loven skal sikre helsehjelp
av god kvalitet og riktig bruk av tvang og fremme tillitsforholdet
mellom pasient, pårørende og tjenesten.
Videre foreslås det å endre begrepet «samtykkekompetanse»
til «beslutningskompetanse» i pasient- og brukerrettighetsloven
§ 4-3 og øvrig helselovgivning. Slik ønsker departementet å tydeliggjøre
at pasienten som utgangspunkt har rett til både å samtykke til og nekte
å ta imot helsehjelp. Departementet vil tydeliggjøre at beslutningskompetansen
kan falle bort når pasienten ikke er i stand til å forstå hva den
aktuelle beslutningen gjelder, og konsekvensene av beslutningen.
I tillegg foreslås det å oppheve kravet om at den manglende forståelsen
må skyldes sykdom. Departementet foreslår videre å senke beviskravet
for manglende beslutningskompetanse fra åpenbart til overveiende
sannsynlig.
Departementet foreslår også å ta inn en generell
bestemmelse i psykisk helsevernloven som gjør det tydelig at alle
vilkår for tvangsbruk må være oppfylt hele tiden mens vedtaket gjennomføres.
Departementet foreslår videre at adgangen til
å bruke elektrokonvulsiv behandling (ECT) reguleres i psykisk helsevernloven.
Det skal ikke lenger være adgang til å bruke ECT med grunnlag i
ulovfestet nødrett med analogi til straffelovens straffrihetsgrunn.
ECT uten samtykke skal bare kunne brukes dersom unnlatelse av å
gi ECT i løpet av få uker vil føre til alvorlig fare for personens
liv, pasienten mangler beslutningskompetanse og ikke motsetter seg
behandlingen. Det skal bare kunne treffes vedtak om bruk av ECT
i inntil to uker i samme behandlingsserie.
Departementet foreslår videre at helsehjelp
til pasienter med alvorlig sinnslidelse som ikke motsetter seg,
kan gis etter pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6, og ikke som
i dag, bare etter psykisk helsevernloven. Dermed vil noen flere
alvorlig syke pasienter kunne gis behandling for sin psykiske lidelse
med grunnlag i frivillighet.
Departementet foreslår også at vedtak om tvangsbehandling
av alvorlige psykiske lidelser med legemidler skal kunne gjennomføres
i sykehjem, om nødvendig med bruk av fysisk makt. Vilkåret skal
være at tvangsgjennomføring av behandlingen i sykehjemmet er en klart
bedre løsning for pasienten enn å bli hentet til behandling i institusjon
for psykisk helsevern.
Departementet foreslår også å lovfeste at den
faglig ansvarliges vurdering av om en pasient bør overføres til tvungent
psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD), skal skje i samråd med
den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Departementet foreslår at beslutningskompetente pasienter
ikke skal kunne nekte pårørende informasjon og medvirkning når hensynet
til barn pasienten har omsorgsansvar for, taler for pårørendeinvolvering.
Beslutningskompetente pasienter skal heller ikke kunne nekte pårørendeinvolvering
når pasienten utgjør en nærliggende og alvorlig fare for andres
liv eller helse. Departementet foreslår også at det gjøres unntak
fra taushetsplikten i situasjoner der pasienten utgjør en nærliggende
og alvorlig fare for eget liv eller andres liv eller helse, slik
at opplysninger kan deles med annet helsepersonell selv om pasienten
motsetter seg dette.
For en komplett oversikt over alle
forslag til lovendringer vises det til proposisjonen.