Korrespondanse i forkant av høringen

Komiteen sendte 9. januar 2024 brev til statsminister Jonas Gahr Støre der det fremgikk:

«Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til at høringen om Koronakommisjonen og Koronautvalgets rapporter er avsluttet.

Komiteen ber om å få vite hvordan dette arbeidet er fulgt opp, og planlagt ferdigstilt. Komiteen ber videre regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en samlet gjennomgang. Komiteen ber om tilbakemelding på når og hvordan dette kan gjøres.»

Statsminister Jonas Gahr Støre svarte i brev av 26. januar 2024. Det ble vist til flere igangsatte prosesser som ledd i regjeringens samlede evaluerings- og oppfølgingsarbeid. Statsministeren skrev avslutningsvis:

«Gjennom ovennevnte arbeider vil Stortinget bli forelagt regjeringens vurderinger og forslag til oppfølging. Regjeringen ønsker også å gi Stortinget en samlet gjennomgang av regjeringens oppfølging av Koronakommisjonens og Koronautvalgets rapporter. Under henvisning til Stortingets forretningsorden § 45, anmoder jeg derfor Stortingets presidentskap om at justis- og beredskapsministeren og helse- og omsorgsministeren i løpet av vårsesjonen får redegjøre for den samlede oppfølgingen.»

Korrespondansen følger som vedlegg til innstillingen.

Åpen kontrollhøring 2. desember 2024

Som ledd i behandlingen av redegjørelsen, avholdt komiteen en åpen kontrollhøring 2. desember 2024.

Komiteen besluttet at høringen skulle omhandle – men ikke begrense seg til – følgende problemstillinger:

• Hvordan var myndighetenes styring og samhandling under pandemien? Var Stortinget i tilstrekkelig grad involvert?

• Hva er de langsiktige konsekvensene av pandemien og myndighetenes håndtering?

  • helsemessige og sosiale

  • økonomiske og samfunnsmessige

• Hvordan har situasjonen for barn og unge vært under og i etterkant av pandemien?

• Har vi et egnet regelverk som grunnlag for smitteverntiltak?

• Er vi bedre rustet for å møte en ny pandemi?

Følgende personer ble invitert og møtte til høringen:

• Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

• Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl

• Tidl. helse- og omsorgsminister Bent Høie

• Helsedirektoratet v/direktør Bjørn Guldvog

• Direktør i Folkehelseinstituttet, Guri Rørtveit

• Tidl. direktør i Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg

• Norges institusjon for menneskerettigheter v/direktør Adele Matheson Mestad

• Barneombudet v/barneombud Mina Gerhardsen

• Leder av Koronakommisjonen del 1, Stener Kvinnsland

• Leder av Koronakommisjonen, del 2, Egil Matsen

• Leder av Koronautvalget, Øystein Olsen

Referatet fra den åpne kontrollhøringen følger som vedlegg til innstillingen.

Skriftlige innspill i saken

Komiteen åpnet også for skriftlige innspill i saken. Frist for høringsinnspill ble satt til 10. januar 2025. Komiteen har mottatt 10 innspill. Følgende har sendt inn innspill:

• Professor dr. juris Hans Petter Graver, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo.

• Professor Benedikte Moltumyr Høgberg og professor Christoffer Conrad Eriksen, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

• Professor Erik Holmøyvik, Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen

• Norges institusjon for menneskerettigheter

• Grensekomiteer langs den norsk-svenske grensen

• SMB Norge

• Pensjonistforbundet

I tillegg har komiteen mottatt innspill fra tre privatpersoner.

Samtlige innspill er publisert på komiteens sider på Stortinget.no

Korrespondanse i etterkant av den åpne høringen

Komiteen mottok 14. januar 2025 brev fra den daværende justis- og beredskapsminister Emilie Mehl om oppfølging av den åpne høringen 2. desember 2024. I brevet besvarte statsråden spørsmål fra komitélederen om Statsforvalterens rolle i lovlighetskontroll under pandemien og hvorvidt dette hadde vært et tema i regjeringens oppfølging i etterkant av pandemien. Statsråden redegjorde i brevet for at det var variasjon i hvor stor grad kommunene ble påvirket av smittesituasjonen og at noen kommuner hadde mer omfattende oppgaver enn andre. Statsråden viste også til at i den pågående regelverksrevisjonen av smittevernloven og helseberedskapsloven, vil Helse- og omsorgsdepartementet følge opp vurderinger og forslag fra Koronakommisjonen og Koronautvalget. Statsråden viste videre til at statsforvalters rolle i forbindelse med pandemien og ved eventuelle fremtidige pandemier, vil bli vurdert i denne sammenheng.

Komiteen sendte 28. januar 2025 brev til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre som ledd i oppfølgingen etter den åpne høringen 2. desember 2024. I brevet ble det vist til spørsmål fra flere representanter knyttet til kapasiteten på intensivplasser, herunder spørsmål om det på noen måte var mulig å angi dette intervallet. Komiteen etterspurte informasjon både om status under normale forhold og hvilken kapasitet helseforetakene kan oppnå i en krisesituasjon.

Komiteen mottok svar fra helse- og omsorgsministeren 6. februar 2025.

Statsråden viser i sitt svarbrev til at både før og under koronapandemien ble intensivsenger telt ulikt i de ulike helseforetakene, og det var ingen felles enighet om hva som utgjør en intensivplass. Uenighetene om definisjoner i fagmiljøene har vært belyst av Koronakommisjonen, og det har derfor vært vanskelig å angi eksakt antall plasser på en korrekt måte.

Statsråden viser videre til at de regionale helseforetakene i juni 2022 leverte en felles statusrapport hvor det etter en grundig prosess var enighet om felles definisjoner av sengekategorier. Et viktig poeng fra rapporten var at det er hensiktsmessig å se på intensiv- og overvåkingskapasiteten samlet. I svarbrevet blir det redegjort nærmere for de fire sengekategoriene og de to beredskapsscenarioene som er definert av de regionale helseforetakene.

Det fremgår videre:

I en gjennomgang fra november 2023, med noen oppdateringer i mars 2024, ble antall intensivsenger i normal drift oppgitt til 216, mens antall overvåkningssenger ble oppgitt til 246, slik at den samlede intensiv- og overvåkingskapasiteten var på 462.

Korrespondansen følger som vedlegg til innstillingen.