Sammendrag

Regjeringen har opprettet en permanent kommisjon for partnerdrap. Justis- og beredskapsdepartementet fremmer i denne proposisjonen et forslag til lov om Statens kommisjon for partnerdrap som gir rammer for kommisjonens arbeid, organisering og tilgang til opplysninger.

Forslaget legger opp til at kommisjonen skal undersøke offentlige instansers arbeid i saker forut for draps- og andre voldssaker med dødsfølge begått eller medvirket til av fornærmedes daværende eller tidligere ektefelle, samboer eller kjæreste. Undersøkelsene kan omfatte saker hvor vedkommende er rettskraftig dømt, men også saker hvor mistenkt gjerningsperson er frifunnet på grunnlag av manglende skyldevne, samt saker som er henlagt på grunn av manglende skyldevne eller som følge av at den mistenkte gjerningspersonen er død.

Basert på undersøkelsene skal kommisjonen offentliggjøre anonymiserte rapporter som skal bidra til bedre fenomenkunnskap i offentlig virksomhet og til å identifisere forbedringspunkter i arbeidet med å forebygge partnervold og partnerdrap. Effekten av kommisjonens arbeid vil bli evaluert.

Kommisjonens undersøkelser forutsetter tilgang til opplysninger om hvordan saker som har endt med partnerdrap, ble håndtert forut for drapet. Det foreslås at politiet, når straffesaken er avsluttet, skal varsle kommisjonen og låne ut straffesaksdokumentene. I tillegg foreslås det å åpne for at enhver, uten hinder av taushetsplikt, skal kunne gi opplysninger til kommisjonen. For å verne personopplysningene etter overlevering til kommisjonen foreslås streng taushetsplikt for kommisjonen, krav til anonymisering av kommisjonens rapporter og forbud mot bruk av opplysningene i senere straffesak eller sivil sak.

Departementet har i utgangspunktet ikke ønsket å regulere metode og fremgangsmåte for kommisjonens arbeid. Det foreslås likevel enkelte saksbehandlingsregler som skal sikre opplysning av sakene og bidra til kommisjonsrapporter av god kvalitet.

Kommisjonen er administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Den skal imidlertid være faglig uavhengig, noe som foreslås lovfestet. Det foreslås også lovfestet at kommisjonen skal bestå av leder og medlemmer som oppnevnes for en periode på inntil fire år, med mulighet for én forlengelse. Statens sivilrettsforvaltning vil utøve sekretariatsfunksjoner.

Komiteens behandling

Komiteen har hatt muntlig høring om proposisjonen tirsdag 14. januar 2025. Til den muntlige høringen ble det invitert 2 høringsinstanser. Komiteen har også mottatt skriftlige innspill om saken. Disse kan leses på sakens side på stortinget.no.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Male Hartviksen, Benjamin Jakobsen og Hadia Tajik, fra Høyre, Ingunn Foss og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Helge André Njåstad og Johan Aas, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til at regjeringen har opprettet en permanent kommisjon for partnerdrap. Justis- og beredskapsdepartementet fremmer i proposisjonen et forslag til lov om Statens kommisjon for partnerdrap som gir rammer for kommisjonens arbeid, organisering og tilgang til opplysninger.

Komiteen viser til at vold i nære relasjoner er en alvorlig form for kriminalitet og et stort samfunns- og folkehelseproblem. Opprettelsen av Partnerdrapskommisjonen er et av flere tiltak som inngår i regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028), og er et av de forebyggende tiltakene som ble anbefalt av Partnerdrapsutvalget i NOU 2020:17 Varslede drap.

Komiteen merker seg at formålet med kommisjonen er å bedre det forebyggende arbeidet. Opprettelse av en slik kommisjon er også anbefalt av FNs kvinnediskrimineringskomité i dens tiende rapportering om Norge, jf. Concluding observations on the tenth periodic report of Norway 2. mars 2023.

Komiteen viser videre til at forslaget legger opp til at kommisjonen skal undersøke offentlige instansers arbeid i saker forut for draps- og andre voldssaker med dødsfølge begått eller medvirket til av fornærmedes daværende eller tidligere ektefelle, samboer eller kjæreste. Undersøkelsene kan omfatte saker hvor vedkommende er rettskraftig dømt, men også saker hvor mistenkt gjerningsperson er frifunnet på grunnlag av manglende skyldevne, samt saker som er henlagt på grunn av manglende skyldevne eller som følge av at den mistenkte gjerningspersonen er død. Det foreslås at kommisjonen også skal kunne undersøke saker som er inntruffet eller avgjort før lovens ikrafttredelse. Basert på undersøkelsene skal kommisjonen offentliggjøre anonymiserte rapporter som skal bidra til bedre fenomenkunnskap i offentlig virksomhet og til å identifisere forbedringspunkter i arbeidet med å forebygge partnervold og partnerdrap. Komiteen merker seg at effekten av kommisjonens arbeid vil bli evaluert.

Komiteen viser til at kommisjonens undersøkelser forutsetter tilgang til opplysninger om hvordan saker som har endt med partnerdrap, ble håndtert forut for drapet. Det foreslås at politiet, når straffesaken er avsluttet, skal varsle kommisjonen og låne ut straffesaksdokumentene. I tillegg foreslås det å åpne for at enhver, uten hinder av taushetsplikt, skal kunne gi opplysninger til kommisjonen. Tilgang for kommisjonen til sensitive og ellers taushetsbelagte opplysninger utgjør et inngrep i den grunnlovfestede retten til respekt for privatliv og familieliv. Det foreslås derfor at overlevering til kommisjonen vil innebære streng taushetsplikt for kommisjonen, krav til anonymisering av kommisjonens rapporter og forbud mot bruk av opplysningene i senere straffesak eller sivil sak. Lovforslaget inneholder også bestemmelser om kommisjonens behandling av opplysninger, herunder om behandlingsgrunnlag og behandlingsansvar etter personvernforordningen. Departementet foreslår å gjøre unntak fra den registrertes innsynsrett i opplysninger kommisjonen har mottatt fra politiet, og å gjøre unntak fra offentleglovas innsynsbestemmelser for så vidt gjelder utlånte straffesaksdokumenter.

Komiteen vil peke på at departementet i utgangspunktet ikke har ønsket å regulere metode og fremgangsmåte for kommisjonens arbeid. Det foreslås likevel enkelte saksbehandlingsregler som skal sikre opplysning av sakene og bidra til kommisjonsrapporter av god kvalitet. Det foreslås at kommisjonen skal underrette aktuelle offentlige og private instanser ved oppstart av undersøkelsen av en enkeltsak, og at kommisjonen i den forbindelse kan anmode om deling av opplysninger som anses å være relevante for kommisjonens arbeid. Offentlige instanser skal kunne få forelagt utkast til rapporter og skal kunne gi innspill til disse før publisering.

Komiteen merker seg at kommisjonen er administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Den skal imidlertid være faglig uavhengig, noe som foreslås lovfestet. Det foreslås også lovfestet at kommisjonen skal bestå av leder og medlemmer som oppnevnes for en periode på inntil fire år, med mulighet for én forlengelse. Statens sivilrettsforvaltning vil utøve sekretariatsfunksjoner.

Komiteen vil understreke viktigheten av at kommisjonen får tilgang på nødvendig informasjon. Dette er nødvendig for å muliggjøre læring og utvikling av fenomenkunnskap for beskyttelse av andres rettigheter og friheter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, merker seg høringsinnspillet fra Advokatforeningen av 6. desember 2024 som peker på skillet mellom midlertidige kommisjoner og Partnerdrapskommisjonen, som settes ned permanent. Flertallet merker seg særlig innvendingen om at lovforslagets § 7 kan utgjøre et brudd på EMK artikkel 6 og Grunnloven § 95.

Flertallet viser videre til brev fra justis- og beredskapsministeren av 17. februar 2025 (vedlagt), der statsråden foreslår endringer i lovforslagets § 7 for å ivareta de behov Advokatforeningen har tatt opp, og støtter dette.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I lov om Statens kommisjon for partnerdrap skal § 7 første ledd lyde:

Enhver kan uten hinder av taushetsplikt gi kommisjonen opplysninger som er nødvendige for kommisjonens arbeid. Dette gjelder også opplysninger som nevnt i straffeprosessloven § 119 første ledd og tvisteloven § 22-5 første ledd. Opplysninger som noen har fått tilgang til i forbindelse med oppdrag som forsvarer i straffesak, kan likevel ikke utleveres med mindre den som har krav på hemmelighold, samtykker. Det kan ikke utleveres opplysninger som er underlagt taushetsplikt etter ekomloven § 3-10 eller plikt til hemmelighold i medhold av domstolloven § 128.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Senterpartiet viser til det alvorlige bakteppet for denne saken, som er statens plikt til å forebygge drap, og nødvendigheten av at denne kommisjonen raskest mulig kan starte sitt arbeid. Disse medlemmer støtter ikke forslaget om en ny gjennomgang av § 7.

Disse medlemmer viser til departementets vurdering på side 30 i proposisjonen. Unntak fra taushetsplikten er et inngrep i privatlivet for den som opplysningene gjelder, og det må derfor vurderes om det foreligger tilstrekkelig tungtveiende samfunnsinteresser som kan rettferdiggjøre inngrepet. Opplysningene det er snakk om, vurderes som nødvendige for å muliggjøre læring og utvikling av fenomenkunnskap for beskyttelse av andres rettigheter og friheter. Dette er slike formål som i henhold til EMK artikkel 8 nr. 2 kan berettige inngrep i retten til privatliv. Staten har en positiv forpliktelse til å beskytte retten til liv og forebygge kriminalitet, og dette veier tungt i interesseavveiningen.

Disse medlemmer merker seg at departementets vurdering også er at de rammene som foreslås for kommisjonens arbeid, og som bidrar til ivaretakelse av personvernet etter at opplysningene er utlevert til kommisjonen, gjør at en adgang til utlevering av taushetsbelagte opplysninger ikke blir et uforholdsmessig inngrep i retten til privatliv, og til at tilliten til at opplysninger som betros helsepersonell, advokater, prester m.fl. behandles konfidensielt, ivaretas. Det vises særlig til at kommisjonen selv pålegges streng taushetsplikt, og at det kun kan gis nødvendige opplysninger til kommisjonen.

Disse medlemmer forutsetter at lovforslaget står seg opp mot norsk lov og våre internasjonale forpliktelser, og at utlevering av nødvendige taushetsbelagte opplysninger er nødvendig og forholdsmessig i denne type saker.

Disse medlemmer vil også bemerke at endringsforslaget til § 7 som statsråden har sendt til komiteen, kommer sent i behandlingen av saken og på siden av proposisjonen og det helhetlige lovarbeidet som der er lagt ned. Disse medlemmer vil understreke at forslaget i sin form slik det nå foreligger, ikke har vært sendt på høring, og at det dermed er vanskelig å overskue konsekvensene av dette forslaget. Disse medlemmer støtter forslaget om fritak fra taushetsplikt for utlevering av nødvendige opplysninger til kommisjonen, slik det ligger i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at en fjerdedel av alle drap i Norge de siste to tiårene er begått av daværende eller tidligere partner. De fleste ofre for partnerdrap er kvinner, og forskning viser at i syv av ti partnerdrapssaker var det registrert partnervold før drapet. Partnerdrapsutvalget, som ble nedsatt av regjeringen Solberg, kom med sin rapport i 2020 og konkluderte med at deres gjennomgang avdekket utfordringer i det offentlige hjelpeapparatet. Det største problemet var at politi og annet hjelpeapparat ikke tidsnok iverksatte tilgjengelige forebyggende tiltak. Et av forslagene fra Partnerdrapsutvalget var å nedsette en permanent partnerdrapskommisjon. Utvalgets utredning ble sendt på høring 22. februar 2021, med høringsfrist 7. mai 2021.

Disse medlemmer har etterlyst saken flere ganger og mener at arbeidet med å få saken frem til Stortinget har tatt for lang tid. Det er snart fire år siden høringsfristen gikk ut.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre er glade for at det nå vil komme på plass en permanent partnerdrapskommisjon. Disse medlemmer viser til at dette var et av forslagene til tiltak som ble fremmet i Partnerdrapsutvalgets utredning i 2020, og at flere sentrale aktører på voldsfeltet har pekt på behovet for å få en slik kommisjon, både for å følge utviklingen i håndteringen av partnerdrapssaker og for å sørge for oppdatert kunnskap som kan ligge til grunn for ny politikk og nye tiltak for bedre å forebygge både partnervold og partnerdrap. Disse medlemmer viser til Norges forpliktelser etter blant annet FNs kvinnekonvensjon og Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbul-konvensjonen), til å føre en til enhver tid kunnskapsbasert politikk mot vold mot kvinner og i nære relasjoner.

Disse medlemmer understreker viktigheten av at kommisjonen er bredt sammensatt, med medlemmer med ulik yrkesbakgrunn, slik Partnerdrapsutvalget anbefalte. Disse medlemmer mener i likhet med Krisesentersekretariatet at det er en styrke for utvalget at krisesentrene er representert i kommisjonen.

Disse medlemmer mener i likhet med Partnerdrapsutvalget at det er viktig at kommisjonen får tilgang til mest mulig informasjon, og det vises til utvalget, som skrev:

«En full informasjonstilgang kan bare sikres gjennom at en rekke offentlige organer får plikt til å utlevere dokumenter til kommisjonen, og til å bistå med å opplyse de sakene som kommisjonen undersøker.»

Disse medlemmer merker seg at det anerkjennes at det er snakk om sensitive opplysninger, men Partnerdrapsutvalgets formål taler sterkt for at offentlige instanser har en plikt til å bidra i kommisjonens arbeid.

Disse medlemmer vil videre understreke viktigheten av at kommisjonen har de verktøyene som er nødvendige for å kunne oppfylle sitt mandat, samtidig som man sørger for at alle parters rettssikkerhet ivaretas i prosessen.

Disse medlemmer viser også til Advokatforeningens innspillsnotat om de delene av forslaget som gjelder kommisjonens tilgang til opplysninger som er underlagt taushetsplikt, nærmere bestemt lovforslagets § 7. Advokatforeningen uttrykker bekymring for at den nåværende utformingen av forslag til § 7 vil innebære store inngrep, særlig når det gjelder konfidensialitet, som etter deres vurdering ikke vil være i tråd med særlig retten til en rettferdig rettergang etter EMK artikkel 6 og Grunnloven § 95.

Disse medlemmer viser til høringssvaret fra Politijuristene, som mener at mandatet bør utvides til forsøk på partnerdrap og drapsforsøk i andre nære relasjoner. Sakene er i utgangspunktet like alvorlige, ofte er det tilfeldigheter som gjør at fornærmede ikke døde. Forklaringene fra de overlevende vil være spesielt viktige med hensyn til fenomenforståelse om hva som kan ha vært den utløsende faktoren for handlingen. Det er også viktig å få informasjon om hvorfor de eventuelt ikke har oppsøkt hjelp eller ikke fått den hjelpen de har bedt om. Ikke minst er det viktig å forstå hvordan de overlevende bør beskyttes mot vold i fremtiden.

Disse medlemmer er enige med Politijuristene i at politidistriktene bør ha anledning til, og oppfordres til, å sende inn saker til kommisjonen som de opplever som aktuelle for læring, og som kan avdekke feil eller mangler i politiet og samarbeidende aktører.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvide mandatet til Partnerdrapskommisjonen slik at forsøk på partnerdrap og drapsforsøk i andre nære relasjoner også kan behandles av kommisjonen.»