Vernede vassdrag
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti, understreker betydningen av flomdempende
tiltak som kan sikre liv, helse og verdier, samtidig som verneverdiene
i norske vassdrag i størst mulig grad ivaretas. Flertallet er
positive til at meldingen anerkjenner behovet for å vurdere utbygging
av vannkraft i vernede vassdrag der det er et vesentlig potensial
for flomdemping, og hvor verneverdiene ikke blir nevneverdig påvirket.
Flertallet mener
at dagens regelverk for konsesjonsbehandling av inngrep i vernede
vassdrag er for restriktivt og bør revideres. Der samfunnsnytten
er betydelig, bør det i enkelte tilfeller kunne åpnes for konsesjonsbehandling
av vannkraftverk i vernede vassdrag, gitt at miljøkonsekvensene
er akseptable. Det er viktig at det åpnes for konsesjonsbehandling,
for å sikre en kunnskapsbasert vurdering av den samfunnsnytte og
-kostnad en regulering vil medføre. Det er gjennom en grundig konsesjonsbehandling
at en tydelig får frem alle konsekvensene av en regulering og et
fullstendig saksgrunnlag for en endelig avgjørelse. Ved slike vurderinger
må miljøkonsekvensene være akseptable og dokumenterte, slik at det
sikres en balansert avveining mellom miljøhensyn og annen samfunnsnytte.
Flertallet understreker
viktigheten av en grundig konsesjonsbehandling som sikrer et helhetlig
kunnskapsgrunnlag for beslutningstakerne. En slik prosess er avgjørende
for å kartlegge behovet for, og virkningene av, en regulering. Konsesjonsbehandling
gir også mulighet til å kartlegge og synliggjøre konsekvensene for
berørte lokalsamfunn, næringsliv og miljø.
Flertallet viser
til at flere lokalsamfunn som er rammet av gjentatte flomhendelser,
står overfor store utfordringer knyttet til faren for skadeflom
i vernede vassdrag. Eksempelvis har kommuner som Verdal og Aurland
uttrykt et tydelig behov for at det i større grad åpnes for konsesjonsbehandling
av flomdempende tiltak i vernede vassdrag. Slike tiltak vil kunne
bidra til å redusere risikoen for alvorlige flomskader og samtidig ivareta
samfunnssikkerheten i utsatte områder.
På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:
«Det åpnes for konsesjonsbehandling
av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag der samfunnsnytten, for eksempel
i form av flomdempende effekt, vurderes som betydelig, samtidig
som miljøkonsekvensene anses som akseptable.»
Flertallet mener
at vernestatus i seg selv ikke skal være et absolutt hinder for
nødvendige tiltak som kan redde liv og verdier. Det understrekes
imidlertid at slike tiltak kun bør vurderes dersom de miljømessige konsekvensene
er nøye utredet og anses som akseptable.
Flertallet viser
til at vannkraftutbygging, og oppgradering av vannkraft, kan være
et effektivt og kostnadsbesparende tiltak for å redusere flom- og
skredfare. Samtidig kommer dette ofte i konflikt med vernet av vassdrag.
Flertallet merker
seg regjeringens formuleringer omkring denne problematikken i stortingsmeldingen:
-
legge meir
vekt på flaumdemping i konsesjonsbehandling av ny vasskraft.
-
vere restriktiv med å innføre magasinrestriksjonar
i vilkårsrevisjonar der slike restriksjonar svekker evna til flaumdemping.
-
at der andre flaumdempande tiltak ikkje
er tilstrekkeleg, skal kraftutbygging i verna vassdrag kunne vurderast
i tilfelle der det er vesentleg potensial for flaumdemping og verneverdiane
ikkje vil bli påverka nemneverdig. Stortinget vil måtte samtykke
til konsesjonsbehandling i kvart enkelt tilfelle av utbyggingssaker
over 1 MW i verna vassdrag.»
Flertallet understreker
at vernet har en viktig hensikt, men at det i særskilte tilfeller
likevel bør kunne åpnes for konsesjonsbehandling. Flertallet mener
at en god balanse mellom de ulike hensynene ble foreslått i energimeldingen
som ble lagt frem i 2015.
Flertallet ser ikke
behov for at kraftutbygging over 1 MW skal forelegges Stortinget,
og mener at også andre vesentlige samfunnshensyn enn flom og skred må
kunne ligge til grunn i vurderingen av vannkraftprosjekter som kommer
i konflikt med vernet. I en tid med behov for oppgradering av flere
vannkraftverk, og muligheter for ny vannkraft hvor dette kan gjøres
skånsomt, bør rammene åpne mer for vannkraft i særskilte tilfeller.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti understreker
at verneverdien i disse vassdragene fremdeles beskyttes og vil vektlegges
tungt i en konsesjonsbehandling. Blant annet står det i vannressursloven
§ 35 nr. 5 at:
«Nye anlegg kan bare tillates hvis hensynet
til verneverdiene i vassdraget ikke taler imot.»
Disse medlemmer merker
seg at dette er et strengt kriterium som beskytter verneverdiene
i vernede vassdrag mot utbygginger der miljøkonsekvensene av en
utbygging ikke er akseptable med hensyn til verneverdiene.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne viser til kapittel 10 i Meld. St. 27 (2023–2024), hvor
regjeringen åpner opp for kraftutbygging i vernede vassdrag hvis
potensialet for flomdemping er stort nok. Dette vil innebære en
direkte svekkelse av det eksisterende verneregimet.
Disse medlemmer understreker
betydningen og nødvendigheten av flomsikringstiltak, særlig i lys
av akselererende klimaendringer. Det er likevel kritikkverdig at
regjeringen bruker vassdragsregulering og behovet for flomdemping
for å legitimere utbygging av vannkraft i vernede vassdrag.
Disse medlemmer mener
at naturkrisen krever at urørte og inngrepsfrie naturområder i Norge
skjermes fra videre nedbygging. Tall fra Miljødirektoratet fra april
2024 viser at kraftutbygging er den viktigste årsaken til tap av
inngrepsfri natur i Norge de siste årene. Vannkraftverk innebærer
særdeles omfattende arealinngrep med risiko for store konsekvenser
for lokale økosystemer og artsmangfold. Det gjelder spesielt for oppføring
av vannmagasiner som er store nok til å ha flomdempende effekt.
Det er viktig å understreke at to tredjedeler av alle vassdrag i
Norge allerede er bygd ut og regulert for kraftproduksjon.
Disse medlemmer peker
på at villaksen i Norge er i en alvorlig situasjon, og mener det
er behov for en nasjonal kriseplan for villaksen. Stengte lakseelver
gir store tap for samfunnet, mens mer villaks i elvene vil kunne
gi store positive ringvirkninger: økt bolyst, bedre folkehelse,
unike naturopplevelser, attraktiv laksefisketurisme og lokal verdiskaping,
til nytte og glede for Distrikts-Norge. I den seneste statusrapporten
for norske laksebestander (2024), peker Vitenskapelig råd for lakseforvaltning
(VRL) på at fysiske inngrep i vassdrag og vannkraftregulering fremdeles
utgjør en trussel mot laksebestanden.
Disse medlemmer påpeker
at å bygge ned natur ikke en bærekraftig løsning i møte med klimaendringene.
Tvert imot er det nettopp naturbaserte løsninger (NBL) som er de
minst skadelige og samtidig blant de mest effektive tiltakene for
å sikre mot flom og skred.
Disse medlemmer henviser
til et brev oversendt energi- og miljøkomiteen den 11. desember
2024, signert lederne for BirdLife Norge, Den Norske Turistforening
(DNT), Framtiden i våre hender, Greenpeace, Naturvernforbundet,
Natur og Ungdom, Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), Norsk Friluftsliv,
Norske Lakseelver, Sabima, og WWF Verdens naturfond. Disse organisasjonene,
som til sammen representerer over en million medlemskap, stiller
seg sterkt kritiske til uthulningen av vern som regjeringen presenterer
i denne stortingsmeldingen.
Disse medlemmer peker
på at Stortinget gjentatte ganger, bl.a. i Innst. 401 S (2015–2016),
har presisert at:
«[…] kraftutbygging over 1 MW i vernede
vassdrag skal forelegges Stortinget og kun vurderes i de tilfeller der
andre flomdempende tiltak er utprøvd, liv og helse står på spill
og verneverdiene ikke vil påvirkes nevneverdig».
Disse medlemmer mener
denne forståelsen av samfunnskontrakten om de vernede vassdragene
ivaretar nødvendige hensyn, samtidig som vernet respekteres.
Disse medlemmer viser
til at vassdragsnaturen i Norge er mangfoldig og unik i europeisk
sammenheng. Takket være politisk vilje til å prioritere naturvern
i en tid med stor kraftutbygging har vi klart å beholde denne unike
naturarven. Framsynte politikere på 1970-tallet så behovet for en
helhetlig plan for den videre vassdragsutbyggingen som forutsatte
at naturverdier ble sikret gjennom varig vern av utvalgte elver.
Disse elvene er juvelene i norsk vassdragsnatur. De er utvalgt for
å bevare et varig og representativt utsnitt av Norges vassdragsnatur.
De vernede vassdragene rommer et unikt biologisk mangfold og er
hjem for mange truede arter som villaksen, elvemuslingen og fossekallen. Disse medlemmer er sterkt kritisk til
gjentagende forsøk på å så tvil om hva varig vern betyr, og forslag
om å liberalisere dagens regelverk. Folk må kunne stole på at den
naturen som er vernet, forblir vernet og ivaretatt for framtidige
generasjoner.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener
at urørte norske vassdrag trenger et forsterket verneregime snarere
enn et svekket et.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
vernede vassdrag et varig, juridisk bindende og sektorovergripende
vern, og komme tilbake til Stortinget med et lovforslag om dette
senest i løpet av 2025.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
ikke åpne for kraftutbygging som truer verneverdiene, eller som
er større enn 1 MW, i verna vassdrag»