Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Agnete Masternes Hanssen, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik Lauvås og Linda Monsen Merkesdal, fra Høyre, Michael Tetzschner, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Tore Grobæk Vamraak, fra Senterpartiet, Gro-Anita Mykjåland, Hans Inge Myrvold og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Meld. St. 27 (2023–2024) Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred, som er en omfattende gjennomgang av utfordringer og tiltak knyttet til flom og skred i Norge.

Meldingen er strukturert rundt hovedområdene: kartlegging, arealplanlegging, sikringstiltak, overvåking og varsling, beredskap og gjenoppretting. Den omfatter også sektorbaserte perspektiver som landbruk, transport og annen kritisk infrastruktur, samt økonomiske og administrative konsekvenser. Komiteen anser dette som en helhetlig tilnærming til en kompleks utfordring.

Komiteen viser til at flom- og skredhendelser påvirker samfunnet på mange måter, og at det derfor er mange aktører og sektorer involvert i arbeidet med å håndtere og forebygge dette. Regelverk, oppgaver og ansvar knyttet til flom og skred er derfor spredd over flere aktører, og kan til dels være uoversiktlig. Komiteen er derfor positive til at meldingen løfter utfordringene knyttet til samhandling mellom statlige aktører.

Komiteen mener at etatssamarbeidet Naturfareforum er et viktig verktøy for å forbedre den offentlige samordningen. En satsing på Naturfareforum vil kunne styrke koordinering og samhandling, som videre vil bidra til et mer effektivt og informert arbeid med flom og skred i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at stortingsmeldingen dekker alle faser i arbeidet med flom og skred – fra forebygging av hendelser, via håndtering av hendelser til fasen etter en hendelse. Stortingsmeldingen bygger videre på tidligere utredninger og understreker at flom og skred utfordrer hele samfunnet – grunneiere, kommuner, næringsliv og stat. Effektive tiltak for å forebygge, og redusere skadene ved, flom og skred kan spare samfunnet for store kostnader. Disse medlemmer støtter hovedinnretningen i stortingsmeldingen og herunder tiltakene som foreslås i form av styrket statlig innsats, hvor NVE står sentralt i arbeidet. Flere av tiltakene skal sikre bedre oppfølging i kommunene og gi økt kunnskap.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti vil løfte fram viktigheten av å forebygge og gjøre tiltak for å utbedre ras- og skredpunkter langs vei- og banestrekninger. Dette er et viktig arbeid som sikrer trafikanter, infrastruktur og verdier. Disse medlemmer viser til at vi er langt fra å være i mål med arbeidet, og viser i den sammenheng til den nylige avsporingen langs Nordlandsbanen grunnet ras inn i sporet, og andre hendelser.

Disse medlemmer mener at man kan sikre langt flere punkter ved å ta i bruk teknologi og innovative løsninger, og sikringstiltakene kan iverksettes raskere. Dette vil gi økt trygghet langs flere strekninger og økt pålitelighet og forutsigbarhet for folk og næringsliv. Teknologien kan bidra til både raskere tiltak og mer sikring for pengene. Disse medlemmer mener slik teknologi bør vurderes for bruk i flere skredutsatte områder. Disse medlemmer viser i den sammenheng til det gode arbeidet som gjøres av Nasjonal rassikringsgruppe, som jobber for å gjøre det tryggere å ferdes på riks- og fylkesvegene i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av å prioritere forebyggende tiltak for å håndtere flom og skred. Samtidig er det viktig å sikre at ressursene brukes på en mest mulig effektiv måte, med fokus på samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Disse medlemmer er bekymret for økte offentlige utgifter som følge av økt reguleringsgrad og byråkrati, som fremsatt i meldingen. De foreslåtte investeringene i forebygging og beredskap, inkludert sikringstiltak og kartlegging, må være nøye vurdert og finansiert uten at skatter og avgifter økes.

Disse medlemmer mener det også må rettes fokus på gjenreisning etter flom- og skredskader. Det er viktig at skade som følge av ovennevnte håndteres raskt og smidig slik at de rammede parter får forutsigbarheten de behøver for å gjenoppta sin daglige aktivitet.

Det flere områder i Norge som til stadighet rammes av flom og skred, og områdene ligger gjerne geografisk utsatt til. Dette fører med seg en risiko som må vurderes nøye. Gjenoppbygging av disse områdene er svært kostbart og må ses i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Dette må også utredes grundig ved oppføring av nye bygg og boligområder. Det bør så langt det er mulig, unngås å bygge i flomutsatte områder.

For å ha en nyansert klimadebatt er det viktig å unngå å knytte alle værrelaterte hendelser direkte til klimaendringer, da dette ofte fører med seg mange unødvendige klimatiltak. Disse medlemmer mener at det i slike samfunnsovergripende problemstillinger er viktig å sikre gode, langsiktige beslutninger som har støtte i befolkningen, og som forvalter skattebetalernes penger på en optimal måte.

Disse medlemmer viser til at da Fremskrittspartiet satt i regjering, ble det iverksatt flere virkemidler for å forbedre flom- og skredsikringen i landet. Fra 2014 til 2019 ble det bevilget om lag 1,6 mrd. kroner til flom- og skredforebygging gjennom Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Midlene ble brukt til å gjennomføre nødvendige tiltak for å beskytte lokalsamfunn og infrastruktur mot naturkatastrofer.

Omfanget av utfordringer knyttet til flom og skred

Klimaendringer og naturfarer

Komiteen viser til at klimaendringene medfører økt risiko for flom, skred og andre naturfarer. Gjennomsnittlig årstemperatur i Norge har økt med omtrent 1°C det siste århundret, og årsnedbøren har økt med 18 pst. Frem mot år 2100 forventes det ytterligere økning i både temperatur og nedbør, noe som vil forsterke flomrisikoen, særlig ved hyppigere og mer intense regnværsperioder. Endringer i snøsmelting og ekstremvær, som for eksempel stormer og styrtregn, skaper nye utfordringer for områder som tidligere ikke har vært utsatt.

Komiteen viser til at NVE har estimert at mer enn 300 000 personer bor i områder med risiko for ulike typer skred og flom. Dette inkluderer både kvikkleireskred, fjellskred, snøskred og flom i elver og bekker. Hendelser som kvikkleireskredet i Gjerdrum og ekstremværet Hans har illustrert omfanget av skadepotensialet og understreket behovet for en helhetlig og styrket innsats på dette feltet.

Forebygging gjennom kartlegging og arealplanlegging

Kartlegging og kunnskapsgrunnlag

Komiteen viser til at NVE har ansvar for omfattende kartlegging av flom- og skredfare. Dette inkluderer utarbeiding av digitale farekart, analyser av risiko og utvikling av databaser som er tilgjengelige for lokale og regionale myndigheter. Det finnes i dag nasjonale farekart for mange områder, men dekningen er ufullstendig. Komiteen mener dette begrenser muligheten til systematisk risikohåndtering.

Komiteen viser til at for å styrke kartleggingen foreslås det i meldingen å innføre en obligatorisk innmeldingsordning for fareutredninger og grunnundersøkelser. Formålet er å samle eksisterende kunnskap og gjøre den tilgjengelig på tvers av sektorer, noe som vil effektivisere planleggingen og redusere kostnader.

Arealplanlegging

Komiteen viser til at arealplanlegging er et sentralt verktøy for å forebygge skader knyttet til flom og skred. Gjeldende lovverk, inkludert plan- og bygningsloven, stiller strenge krav til sikker byggegrunn ved ny utbygging. Komiteen påpeker at mange kommuner har utfordringer med å oppdatere sine arealplaner og gjennomføre nødvendige analyser.

Meldingen legger vekt på behovet for å inkludere fremtidige klimaendringer i planleggingen og foreslår en gjennomgang av sikkerhetskravene i plan- og bygningsloven og Byggteknisk forskrift (TEK17). Det vurderes også bruk av naturbaserte løsninger som en del av arealplanleggingen, for eksempel skogplanting, våtmarksområder og naturlige flomdempende tiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, er positive til å øke kunnskapen om naturbaserte løsninger. Slike løsninger kan bidra til å løse problemer knyttet til skred, flom og overvann. Et eksempel er effekten god skogforvaltning kan ha på å redusere skredfare. Flertallet mener at naturbaserte løsninger for å dempe flom ikke må gå på bekostning av matjord og landets matberedskap.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at Stortinget høsten 2022 ba regjeringen legge frem et forslag om forbud mot nedbygging av myr. Disse medlemmer viser til at et slikt forbud er et viktig klima- og miljøtiltak som vil ivareta biologisk mangfold samtidig som det vil fungere som et viktig flomdempende tiltak. Disse medlemmer forventer at regjeringen raskt kommer tilbake til Stortinget med et forslag om forbud mot nedbygging av myr, i tråd med Miljødirektoratets utredning.

Sikringstiltak mot flom og skred

Sikringstiltak og finansiering

Komiteen viser til at en stor andel av dagens bebyggelse ikke oppfyller sikkerhetskravene med hensyn til flom- og skredfare. Dette skyldes til dels historiske utbygginger i risikoområder og endrede risikoer som følge av klimaendringer.

Komiteen viser til at staten, gjennom NVE, gir bistand til sikring av eksisterende bosetning. Kommunene har imidlertid en lokal medfinansieringsandel, som normalt ligger på 20 pst. av kostnadene. Meldingen foreslår å redusere denne andelen til 10 pst., samt å sette et tak på 40 mill. kroner per prosjekt for kommunenes andel. Dette tiltaket er ment å lette byrden for mindre kommuner som står overfor store sikringsprosjekter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at det skal være enkelt for grunneiere å gjøre praktiske sikringstiltak som ikke går vesentlig ut over andre interesser, for eksempel i og rundt bekker og elver, for å kunne beskytte egen og andres eiendom mot flom, skred, overvann og erosjon. Det er et grunnleggende prinsipp at hver enkelt person har ansvar for å sikre egen eiendom mot slike farer. Flertallet mener derfor det er viktig at myndighetene legger til rette for at grunneier kan gjøre sikringstiltak. Kommune- og fylkesforvaltning må legge til rette gjennom informasjon og effektiv saksbehandling, og det er nødvendig at statlige myndigheter bidrar med god veiledning. For eksempel kan riktig bruk av lovers samordningsbestemmelser være viktig for å unngå dobbeltbehandling i slike saker. Det vil også være viktig at regelverk og praksis legger til rette for at praktiske sikringstiltak realiseres. Det forutsetter at det kan gjøres på en måte som ikke medfører skade på annen eiendom, og som tar hensyn til naturverdier.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne peker på at NVE tidligere har anslått at det trengs 85 mrd. kroner for å sikre norske boliger mot flom og skred. Gjerdrumutvalget har anbefalt en årlig økning av NVEs budsjett til 1,5 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener det er behov for en sterk opptrapping av innsatsen mot flom og skred fra og med statsbudsjettet for 2026.

Overvåking og varsling

Varslingstjenester

Komiteen viser til at NVE har etablert nasjonale varslingstjenester for flom og skred, som er basert på meteorologiske og hydrologiske data. Disse tjenestene gir regionale varsler, men meldingen påpeker behovet for mer lokalt tilpassede og risikobaserte varsler. Risikobaserte varsler skal inkludere informasjon om sannsynlige konsekvenser, slik at både beredskapsaktører og publikum kan handle på et bedre informasjonsgrunnlag.

Overvåking av ustabile fjellpartier

Komiteen viser til at NVE i dag overvåker ustabile fjellpartier som kan utløse store fjellskred, inkludert områder som Mannen og Åknes. Slike tiltak er avgjørende for å sikre tidlig evakuering og forhindre tap av liv ved større hendelser. Komiteen mener at det er behov for videreutvikling av teknologi og modeller som kan styrke denne overvåkingen.

Beredskap og krisehåndtering

Helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser

Komiteen viser til at kommunene er pålagt å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), men meldingen fremhever at det er behov for bedre oppfølging av disse kravene. Det påpekes også at det er ulik praksis mellom kommuner og sektorer når det gjelder omfang og kvalitet på ROS-analyser. Komiteen viser til at en bedre samordning mellom regelverk kan styrke sammenhengen mellom forebygging og beredskap.

Krisehåndtering

Komiteen viser til at det selv med omfattende forebygging alltid vil være en restrisiko for alvorlige flom- og skredhendelser. Meldingen understreker behovet for et effektivt system for krisehåndtering, som inkluderer evakuering, bistand til berørte og gjenoppretting av samfunnsfunksjoner etter hendelser.

Forsikrings- og erstatningsordninger

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til at Statens naturskadeordning er en viktig ordning som dekker naturskade på eiendeler og eiendom som ikke kan forsikres, for eksempel private veier og dyrket mark. Flertallet mener saksbehandlingen i naturskadeerstatningsordningen må være rask, forutsigbar og effektiv. For brukerne vil det være viktig at saksbehandlingstiden er lav, og at søknadsprosessen er enkel å forholde seg til. Flertallet mener det vil være viktig å opprettholde denne ordningen, og at ordningens innretning jevnlig må vurderes opp mot det forventede behovet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at saksbehandlingen i naturskadeerstatningsordningen må være rask og enkel. Tiden på saksbehandlingen må kortes ned og forenkles for bruker.

Sektorspesifikke utfordringer

Landbruk

Komiteen viser til at flom og skred har betydelige konsekvenser for landbruket, både i form av tap av jordbruksareal og skader på hydrotekniske anlegg, og at mange slike anlegg er gamle og underdimensjonerte. Meldingen foreslår å styrke kartleggingen av disse anleggene og vurdere statlig medfinansiering for oppgraderinger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, er positive til at meldingen viser til at det skal vurderes om og hvordan staten kan bidra til å rette opp flomskader på etablerte flomsikringsanlegg ved dyrket mark. Flom og overvann i jordbruksområder kan føre til skader på jordbruksareal, tapte avlinger, produksjonssvikt og skade på materiell.

Meldingens avsluttende avsnitt i landbrukskapittelet omtaler at det enkelte steder kan være mer effektivt og rimeligere å la vannet flyte fritt over matjorda enn å etablere flomsikringstiltak. Flertallet viser til at matjord er en knapp ressurs, og at denne må forvaltes helhetlig. Matjordens verdi bør nødvendigvis ikke måles direkte opp mot kostnadene ved sikringstiltak, og flertallet mener at et sterkt jordvern må ligge til grunn når forebyggende tiltak mot flom, skred og overvann vurderes.

Flertallet, viser til at regjeringens oppdaterte jordvernstrategi har som mål å styrke jordvernet og å sikre at jordvern blir et overordnet hensyn i arealforvaltningen. Det er viktig å se landbruk i et helhetlig beredskapsperspektiv, der matsikkerhet og forsyningsevne i hele landet står sentralt. Lokale og nasjonale myndigheter må derfor ha bevissthet og kunnskap om viktigheten av matjorden, og se sikringstiltak for jordbruksarealer i dette perspektivet.

Flertallet viser til at flom og skred utgjør en betydelig utfordring for gårdbrukere, både operativt og økonomisk, og den vedvarende risikoen for slike naturhendelser kan påvirke nye investeringer og satsinger i landbruket negativt. Det er derfor viktig å legge til rette for effektive sikringstiltak som beskytter jordbrukseiendommer mot naturfare. Dette vil bidra til å sikre eksisterende driftsgrunnlag, men også styrke rammebetingelsene for framtidig landbruksutvikling.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen i stortingsmeldingen argumenterer for at oversvømmelse av matjord kan være mer effektivt og «rimeligere» enn etablering av flomsikringstiltak. Disse medlemmer mener at et slikt kost-nytte-perspektiv innebærer en nedvurdering av verdien til norsk matproduksjon. Disse medlemmer understreker at landets matproduksjonsgrunnlag er nødvendig for å nå målet om økt selvforsyning og å sikre god matberedskap.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å ikke legge til grunn at jordbruksareal legges under vann som et flomsikringstiltak.»

Disse medlemmer viser til at store jordbruksarealer, ikke minst gode kornarealer, ligger ned mot elver og vassdrag. Under 1 prosent av Norge er godt egnet til kornproduksjon, og disse arealene er derfor viktige for jordbruk og selvforsyning. Disse medlemmer har merket seg at Totalberedskapskommisjonen og Riksrevisjonen har understreket behovet for å sikre Norges matproduksjonsnivå og selvforsyningsgrad.

Disse medlemmer har merket seg høringsinnspillet fra Norges Bondelag, der de peker på at det legges ned en stor innsats for å hindre nedbygging av matjord, samtidig som det mangler innsats for å hindre tap av matjord som følge av flom. Disse medlemmer er enig i at disse områdene trenger bedre beskyttelse enn i dag. Disse medlemmer vil understreke at det er særlig viktig å forebygge permanent tap av matjord som kan skje om jorden eroderes vekk i flomsituasjoner. I områder der strømforhold og topografi tilsier at det er stor risiko for dette, må staten ta grep for å sikre disse arealene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge risikoen for permanent tap av viktige matjordarealer i flomsituasjoner og raskt sikre disse områdene bedre beskyttelse mot flom.»

Disse medlemmer har merket seg at det mangler statlige ordninger som støtter gjenoppbygging, reetablering og nybygging av sikringstiltak i landbruket. Disse medlemmer mener det er viktig med et sterkt jordvern, og mener det er viktig at storsamfunnet tar en andel av kostnadene ved å beskytte matjordressursene mot hyppigere og kraftigere flommer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres en statlig støtteordning til gjenoppbygging, reetablering og nybygging av sikringstiltak i landbruket med særlig sikte på å beskytte matjord mot varig ødeleggelse som følge av flom.»

Disse medlemmer har merket seg at saksbehandlingen i Statens naturskadeordning i mange tilfeller tar urimelig lang tid. Disse medlemmer mener ordningen må styrkes og at saksbehandlingstiden må reduseres, og ber regjeringen snarest ta grep for å bedre situasjonen.

Skog

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at variert skog i bratt terreng kan være forebyggende og ha en dempende effekt på skred. Disse medlemmer viser til at skogsdrift i de samme områdene i mange tilfeller ikke er lønnsomt, og mener statlig støtte til slik skogsdrift, både ut ifra naturhensyn og for å forebygge mot skred, bør avsluttes.

Disse medlemmer vil peke på at flatehogst historisk sett er et relativt nytt fenomen, og at mange bratte skråninger nå flatehogges for første gang samtidig som de utsettes for mer ekstrem nedbør som følge av klimaendringene. Disse medlemmer er bekymret for at slike hogster kan utløse alvorlige skredhendelser, og har merket seg at Landbruksdirektoratet i samarbeid med NVE har vurdert ulike forvaltningsmodeller for å benytte skog og skogforvaltning som sikring mot ras og skred. Disse medlemmer viser til at regjeringen i Meld. St. 26 (2022–2023) om klimatilpasning skriver at:

«Direktoratene anbefaler en løsning der en benytter vernskogbestemmelsen i § 12 i skogbruksloven for å gi forvaltningsregler til hensynssoner som kan opprettes i areal- og reguleringsplaner under plan- og bygningsloven. Landbruks- og matdepartementet vil vurdere forslaget og utrede problemstillingen nærmere».

Disse medlemmer støtter direktoratenes anbefaling og mener regjeringen raskt bør iverksette tiltak i tråd med dette.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem konkrete tiltak for å styrke bruken av skog som sikringstiltak mot flom og skred, herunder tiltak etter § 12 i skogbruksloven.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at det ikke tildeles statlige tilskudd til skogsbilveibygging med sikte på hogst i spesielt skredfarlig terreng.»

Transport og infrastruktur

Komiteen viser til at skader på veier, jernbane og annen kritisk infrastruktur kan ha store samfunnsøkonomiske konsekvenser. Meldingen fremhever behovet for å prioritere skredsikringstiltak og tilpasse infrastrukturen til fremtidige klimautfordringer. Dette inkluderer både vedlikehold av eksisterende anlegg og nyinvesteringer i robust infrastruktur.

Vassdragsregulering

Komiteen viser til at vassdragsregulering i hovedsak etableres for å produsere kraft, men at vassdragsregulering med magasin kan ha en betydelig flomdempende effekt. Komiteen viser til at flomdemping er et viktig hensyn ved konsesjonsbehandling av vannkraft og ved revisjon av konsesjonsvilkår.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, påpeker at stortingsmeldingen viser til at det i enkelte tilfeller bør kunne vurderes utbygging av vannkraft i verna vassdrag der det er vesentlig potensial for flomdemping og verneverdiene ikke blir påvirket nevneverdig, og at flomdemping skal tillegges mer vekt i konsesjonsbehandling av ny vannkraft.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, anerkjenner behovet for en helhetlig og fleksibel vannforvaltning, der hensynene til beredskap og flomforebygging ivaretas. Dette flertallet understreker at klimaendringer og økt ekstremvær krever en tilpasning av dagens regelverk og praksis, slik at vannkraftens reguleringsevne kan utnyttes bedre i flomdempende tiltak.

Dette flertallet mener at forebygging av flom må være en integrert del av vannforvaltningen, og det er derfor nødvendig å vurdere hvordan nye og eksisterende kapasiteter i vannkraftsystemet kan bidra til å spille en flomforebyggende rolle. Dette flertallet er derfor positive til å være restriktive med å innføre magasinrestriksjoner i vilkårsrevisjoner der slike restriksjoner svekker evnen til flomdemping, og til å legge mer vekt på flomdemping i konsesjonsbehandling av ny vannkraft. Videre må det legges til rette for større fleksibilitet i reguleringen av vannmagasiner og vannstandsnivåer for å bedre kunne håndtere store vannmengder.

Dette flertallet mener det er behov for at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) tar hensyn til forebygging av flomfare i sine vurderinger og anbefalinger knyttet til vannstand i regulerte vassdrag. Videre understreker dette flertallet viktigheten av et godt varslingssystem i kombinasjon med aktiv manøvrering for å håndtere og dempe skadeflommer. Dette kan redusere risikoen for skadeflom ved rask respons på endringer i værforholdene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne understreker at mulighetene for forbedringer av miljøforholdene fortsatt må være det viktigste hensynet som skal i ivaretas i arbeidet med vilkårsrevisjoner. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i meldingen legger opp til at flomvern skal veie tyngre.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at mulighetene for forbedringer av miljøforhold skal tillegges avgjørende vekt i avveiningen mellom ulike hensyn i arbeidet med vilkårsrevisjoner.»

Vernede vassdrag

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, understreker betydningen av flomdempende tiltak som kan sikre liv, helse og verdier, samtidig som verneverdiene i norske vassdrag i størst mulig grad ivaretas. Flertallet er positive til at meldingen anerkjenner behovet for å vurdere utbygging av vannkraft i vernede vassdrag der det er et vesentlig potensial for flomdemping, og hvor verneverdiene ikke blir nevneverdig påvirket.

Flertallet mener at dagens regelverk for konsesjonsbehandling av inngrep i vernede vassdrag er for restriktivt og bør revideres. Der samfunnsnytten er betydelig, bør det i enkelte tilfeller kunne åpnes for konsesjonsbehandling av vannkraftverk i vernede vassdrag, gitt at miljøkonsekvensene er akseptable. Det er viktig at det åpnes for konsesjonsbehandling, for å sikre en kunnskapsbasert vurdering av den samfunnsnytte og -kostnad en regulering vil medføre. Det er gjennom en grundig konsesjonsbehandling at en tydelig får frem alle konsekvensene av en regulering og et fullstendig saksgrunnlag for en endelig avgjørelse. Ved slike vurderinger må miljøkonsekvensene være akseptable og dokumenterte, slik at det sikres en balansert avveining mellom miljøhensyn og annen samfunnsnytte.

Flertallet understreker viktigheten av en grundig konsesjonsbehandling som sikrer et helhetlig kunnskapsgrunnlag for beslutningstakerne. En slik prosess er avgjørende for å kartlegge behovet for, og virkningene av, en regulering. Konsesjonsbehandling gir også mulighet til å kartlegge og synliggjøre konsekvensene for berørte lokalsamfunn, næringsliv og miljø.

Flertallet viser til at flere lokalsamfunn som er rammet av gjentatte flomhendelser, står overfor store utfordringer knyttet til faren for skadeflom i vernede vassdrag. Eksempelvis har kommuner som Verdal og Aurland uttrykt et tydelig behov for at det i større grad åpnes for konsesjonsbehandling av flomdempende tiltak i vernede vassdrag. Slike tiltak vil kunne bidra til å redusere risikoen for alvorlige flomskader og samtidig ivareta samfunnssikkerheten i utsatte områder.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Det åpnes for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag der samfunnsnytten, for eksempel i form av flomdempende effekt, vurderes som betydelig, samtidig som miljøkonsekvensene anses som akseptable.»

Flertallet mener at vernestatus i seg selv ikke skal være et absolutt hinder for nødvendige tiltak som kan redde liv og verdier. Det understrekes imidlertid at slike tiltak kun bør vurderes dersom de miljømessige konsekvensene er nøye utredet og anses som akseptable.

Flertallet viser til at vannkraftutbygging, og oppgradering av vannkraft, kan være et effektivt og kostnadsbesparende tiltak for å redusere flom- og skredfare. Samtidig kommer dette ofte i konflikt med vernet av vassdrag.

Flertallet merker seg regjeringens formuleringer omkring denne problematikken i stortingsmeldingen:

  • legge meir vekt på flaumdemping i konsesjonsbehandling av ny vasskraft.

  • vere restriktiv med å innføre magasinrestriksjonar i vilkårsrevisjonar der slike restriksjonar svekker evna til flaumdemping.

  • at der andre flaumdempande tiltak ikkje er tilstrekkeleg, skal kraftutbygging i verna vassdrag kunne vurderast i tilfelle der det er vesentleg potensial for flaumdemping og verneverdiane ikkje vil bli påverka nemneverdig. Stortinget vil måtte samtykke til konsesjonsbehandling i kvart enkelt tilfelle av utbyggingssaker over 1 MW i verna vassdrag.»

Flertallet understreker at vernet har en viktig hensikt, men at det i særskilte tilfeller likevel bør kunne åpnes for konsesjonsbehandling. Flertallet mener at en god balanse mellom de ulike hensynene ble foreslått i energimeldingen som ble lagt frem i 2015.

Flertallet ser ikke behov for at kraftutbygging over 1 MW skal forelegges Stortinget, og mener at også andre vesentlige samfunnshensyn enn flom og skred må kunne ligge til grunn i vurderingen av vannkraftprosjekter som kommer i konflikt med vernet. I en tid med behov for oppgradering av flere vannkraftverk, og muligheter for ny vannkraft hvor dette kan gjøres skånsomt, bør rammene åpne mer for vannkraft i særskilte tilfeller.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti understreker at verneverdien i disse vassdragene fremdeles beskyttes og vil vektlegges tungt i en konsesjonsbehandling. Blant annet står det i vannressursloven § 35 nr. 5 at:

«Nye anlegg kan bare tillates hvis hensynet til verneverdiene i vassdraget ikke taler imot.»

Disse medlemmer merker seg at dette er et strengt kriterium som beskytter verneverdiene i vernede vassdrag mot utbygginger der miljøkonsekvensene av en utbygging ikke er akseptable med hensyn til verneverdiene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til kapittel 10 i Meld. St. 27 (2023–2024), hvor regjeringen åpner opp for kraftutbygging i vernede vassdrag hvis potensialet for flomdemping er stort nok. Dette vil innebære en direkte svekkelse av det eksisterende verneregimet.

Disse medlemmer understreker betydningen og nødvendigheten av flomsikringstiltak, særlig i lys av akselererende klimaendringer. Det er likevel kritikkverdig at regjeringen bruker vassdragsregulering og behovet for flomdemping for å legitimere utbygging av vannkraft i vernede vassdrag.

Disse medlemmer mener at naturkrisen krever at urørte og inngrepsfrie naturområder i Norge skjermes fra videre nedbygging. Tall fra Miljødirektoratet fra april 2024 viser at kraftutbygging er den viktigste årsaken til tap av inngrepsfri natur i Norge de siste årene. Vannkraftverk innebærer særdeles omfattende arealinngrep med risiko for store konsekvenser for lokale økosystemer og artsmangfold. Det gjelder spesielt for oppføring av vannmagasiner som er store nok til å ha flomdempende effekt. Det er viktig å understreke at to tredjedeler av alle vassdrag i Norge allerede er bygd ut og regulert for kraftproduksjon.

Disse medlemmer peker på at villaksen i Norge er i en alvorlig situasjon, og mener det er behov for en nasjonal kriseplan for villaksen. Stengte lakseelver gir store tap for samfunnet, mens mer villaks i elvene vil kunne gi store positive ringvirkninger: økt bolyst, bedre folkehelse, unike naturopplevelser, attraktiv laksefisketurisme og lokal verdiskaping, til nytte og glede for Distrikts-Norge. I den seneste statusrapporten for norske laksebestander (2024), peker Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) på at fysiske inngrep i vassdrag og vannkraftregulering fremdeles utgjør en trussel mot laksebestanden.

Disse medlemmer påpeker at å bygge ned natur ikke en bærekraftig løsning i møte med klimaendringene. Tvert imot er det nettopp naturbaserte løsninger (NBL) som er de minst skadelige og samtidig blant de mest effektive tiltakene for å sikre mot flom og skred.

Disse medlemmer henviser til et brev oversendt energi- og miljøkomiteen den 11. desember 2024, signert lederne for BirdLife Norge, Den Norske Turistforening (DNT), Framtiden i våre hender, Greenpeace, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), Norsk Friluftsliv, Norske Lakseelver, Sabima, og WWF Verdens naturfond. Disse organisasjonene, som til sammen representerer over en million medlemskap, stiller seg sterkt kritiske til uthulningen av vern som regjeringen presenterer i denne stortingsmeldingen.

Disse medlemmer peker på at Stortinget gjentatte ganger, bl.a. i Innst. 401 S (2015–2016), har presisert at:

«[…] kraftutbygging over 1 MW i vernede vassdrag skal forelegges Stortinget og kun vurderes i de tilfeller der andre flomdempende tiltak er utprøvd, liv og helse står på spill og verneverdiene ikke vil påvirkes nevneverdig».

Disse medlemmer mener denne forståelsen av samfunnskontrakten om de vernede vassdragene ivaretar nødvendige hensyn, samtidig som vernet respekteres.

Disse medlemmer viser til at vassdragsnaturen i Norge er mangfoldig og unik i europeisk sammenheng. Takket være politisk vilje til å prioritere naturvern i en tid med stor kraftutbygging har vi klart å beholde denne unike naturarven. Framsynte politikere på 1970-tallet så behovet for en helhetlig plan for den videre vassdragsutbyggingen som forutsatte at naturverdier ble sikret gjennom varig vern av utvalgte elver. Disse elvene er juvelene i norsk vassdragsnatur. De er utvalgt for å bevare et varig og representativt utsnitt av Norges vassdragsnatur. De vernede vassdragene rommer et unikt biologisk mangfold og er hjem for mange truede arter som villaksen, elvemuslingen og fossekallen. Disse medlemmer er sterkt kritisk til gjentagende forsøk på å så tvil om hva varig vern betyr, og forslag om å liberalisere dagens regelverk. Folk må kunne stole på at den naturen som er vernet, forblir vernet og ivaretatt for framtidige generasjoner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener at urørte norske vassdrag trenger et forsterket verneregime snarere enn et svekket et.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre vernede vassdrag et varig, juridisk bindende og sektorovergripende vern, og komme tilbake til Stortinget med et lovforslag om dette senest i løpet av 2025.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ikke åpne for kraftutbygging som truer verneverdiene, eller som er større enn 1 MW, i verna vassdrag»

Økt reguleringskapasitet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at utbygging av ny kapasitet i vannkraftsystemet vil bidra til økt reguleringskapasitet, som vil kunne ha en flomdempende effekt. Flertallet mener at dette må vektlegges i videre analyser av vannkraftsystemets kapasitet, og mener at en fremover bør vurdere mulighetene for å øke lagringskapasiteten i eksisterende magasiner. Større lagringskapasitet kan gjøre det mulig å holde igjen mer vann i fjellene ved ekstremnedbør, noe som kan dempe flomtopper lenger ned i nedbørsfeltet.

Flertallet understreker at flomdempende tiltak bør være en del av en helhetlig strategi for klimatilpasning. Flertallet mener at både eksisterende vannkraftsystemer og mindre, lokale løsninger må spille en rolle i en moderne og klimavennlig vannforvaltning.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er positive til at meldingen nevner vannkraft som et flomdempende tiltak, også i vernede vassdrag. En skånsom utbygging kan videre bidra til å bevare verneverdier i elveløp og omkringliggende arealer. Det er samtidig viktig å ruste utsatte områder ved å styrke flom- og skredsikring gjennom blant annet preventive tiltak. Tiltak som flomvoller, tidlig varsling, beredskapssystemer og rutiner er viktig for å minimere skadene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Representantforslag 40 S (2024–2025) fra Fremskrittspartiet om mer vannkraft – grunnsteinen i Norges energiforsyning:

«En rapport som Multiconsult har utarbeidet, viser at forsikringsutbetalinger etter flom har firedoblet seg i Norge etter 2010, og at regulerte kraftverk bidrar til å redusere flomskader med store summer hvert år. I tillegg til å være både miljøvennlig og fornybar kan vannkraftverk med vannmagasiner bidra til at man unngår flomskader i perioder med ekstraordinær vannføring i vassdrag.»

Kraftverkenes magasiner har vist seg svært viktige for å begrense skadene ved flom. Disse medlemmer mener at det i større grad bør vurderes om kraftproduksjon og flomforebygging kan kombineres gjennom etablering av nye regulerbare vannmagasiner som kombineres med vannkraftverk, for å unngå flomskader. Dette kan gi grunnlag for dobbel gevinst ved å sikre energiforsyningen og beskytte mot naturkatastrofer. Der samfunnsnytten er betydelig, bør det i enkelte tilfeller kunne åpnes for konsesjonsbehandling av vannkraftverk i vernede vassdrag, gitt at miljøkonsekvensene er akseptable, som f.eks. tiltak med betydelig flom- eller skreddempende effekt eller andre samfunnskritiske formål, som økt forsyningssikkerhet.

Disse medlemmer viser til Dokument 8:40 S (2024–2025):

«Forslagsstillerne mener det er behov for å se på verneplanene på nytt med nye kriterier da eksisterende planverket er fra 1970-tallet. Videre fremholdes det at ny kunnskap og teknologi muliggjør skånsom utbygging av vernede vassdrag, også som et flomdempende tiltak.»

Om lag halvparten av produksjonskapasiteten ved vannkraftverkene er over 50 år og nærmer seg teknisk levealder. En oppgradering av eksisterende vannkraftverk vil med det også gi en betydelig økt energiproduksjon, uten nye naturinngrep. I forbindelse med oppgraderingene bør det også utredes om, og eventuelt hvordan, kraftverket også kan hensynta flomdempende tiltak i oppgraderingen.

Disse medlemmer mener det er viktig at flomdempende tiltak ikke fører til økt grad av regulering og byråkrati. Det fremholdes at tiltakene ikke må finansieres gjennom økte skatter og avgifter. Regulatoriske endringer bør føre til et enklere regelverk for å unngå unødvendige administrative byrder.

Disse medlemmer viser til forslagene fremmet i Dokument 8:40 S (2024–2025), deriblant forslagene:

  • «Stortinget ber regjeringen fremskynde prosessen med å gjennomgå planer for vernede vassdrag og utrede muligheten for skånsom utbygging av kraftproduksjon, spesielt i sammenhenger hvor det kombineres med flomdempende tiltak.»

  • «Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for at kraftselskaper skal ha mulighet til å søke om utbygging av vannkraft i vernede vassdrag hvor de har identifisert at man kan øke produksjonen av kraft uten at det går på særlig bekostning av natur- og miljøhensyn.»

  • «Stortinget ber regjeringen heve grensen for kraftutbygging i sideelver til vernede vassdrag fra 1 MW, opp til 10 MW, slik at produksjonen er styrt av de reelle virkningene på verneverdiene, og slik at småkraften kan ha større flomdempende effekt.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne vil understreke at regulering av vassdrag har klare begrensninger. I situasjoner der magasinene er fulle fra før av, vil reguleringen for eksempel ikke ha effekt. For å oppnå en reell flomdempingseffekt av eventuelle nye tiltak vil det som regel kreves det store demninger og store magasiner med god kapasitet til å lagre mye vann. Det vil innebære uakseptable naturinngrep. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av naturbasert forebygging både i regulerte og uregulerte vassdrag.

Overvann

Komiteen viser til at skadepotensialet ved overvann er betydelig. Håndteringen av overvann har tradisjonelt vært nært knyttet til håndteringen av kommunalt avløpsvann. Kommunene prøver så langt det lar seg gjøre å håndtere overvannet lokalt og i åpne løsninger. Dette kan medføre store fordeler med hensyn til skadeforebygging og gjøre det mulig å benytte seg av vannet som et positivt tilskudd til byutviklingen.

Komiteen viser til at meldingen fremhever at et bedre kunnskapsgrunnlag er et tiltak for å styrke forebyggingen av skader fra overvann. Meldingen fremhever et behov for å modernisere den kommunale finansieringsordningen for håndtering av overvann, ettersom lokale og åpne løsninger ikke omfattes av den eksisterende finansieringsmodellen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener naturbaserte løsninger bør prioriteres så langt som mulig når flomdempende tiltak vurderes. Intakt natur har ofte god evne til å forebygge, og myr og annen våtmark holder igjen vann og reduserer flomskader. Flersjiktet naturskog stanser skred og hindrer erosjon. Mange steder er naturens flomdempende evne svekket av skogbruk, nedbygging og inngrep i og rundt vassdrag. Det er derfor stort potensial for restaurering av natur som reetablerer naturlig flomsikring. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen vil øke kunnskapen om naturbaserte løsninger og utrede en forvaltningsmodell for skog som verner mot naturskader. Disse medlemmer har også merket seg at de statlige planretningslinjene for klima- og energiplanlegging og klimatilpassing slår fast at naturbaserte løsninger bør vurderes, og at det skal grunngis hvis de velges bort. Disse medlemmer mener det bør tydeliggjøres at naturbaserte løsninger skal prioriteres, og fremmer følgende forslag.

«Stortinget ber regjeringen endre de statlige planretningslinjene for klima- og energiplanlegging og klimatilpassing ved å slå fast at naturbaserte løsninger skal prioriteres når flomdempende tiltak vurderes.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til NOU 2015:16 «Overvann i byer og tettsteder – Som problem og ressurs», hvor det ble foreslått en mulighet for kommuner til å etablere overvannsgebyr for å finansiere ulike tiltak for bedre overvannshåndtering i byer og tettsteder. Disse medlemmer viser til at det nå har gått ti år siden denne utredningen ble lagt frem, og understreker behovet for raskt å få vedtatt et regelverk som gir kommuner en mulighet til å ta i bruk et fungerende overvannsgebyr, eller en ordning der vann- og avløpsgebyret kan brukes til tiltak over bakken for bedre overvannshåndtering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne vil peke på den internasjonale naturavtalens ambisiøse mål om restaurering av forringet natur. Disse medlemmer mener at det, i tråd med avtalen, bør iverksettes omfattende restaurering i norske vassdrag. Mange tiltak kan bidra både til flomdemping og restaurering av natur. Et hovedgrep er restaurering av brede kantsoner med myr, flommarkskoger og sumpskoger. Dette vil gi store gevinster for både natur og flomforebygging. Disse medlemmer viser til at forskningsprosjektet NORCE i regi av NVE mfl. konkluderer med at det er mulig å forbedre både flomsikring og miljøtilstand i vassdragene. Forutsetningen er en målrettet innsats der hele verktøykassen med flomsikringsmetoder tas i bruk.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag.

«Stortinget ber regjeringen legge frem en tiltaksplan for naturbaserte flomdempingstiltak i norske vassdrag som bidrar til både flomdemping og restaurering av natur.»