Landskapet i Noreg er prega av høge fjell, tronge dalar
og djupe fjordar, og inneheld geologisk unge og til dels ustabile
lausmassar. Skred og flaum er naturleg i eit slikt landskap, og
samfunnet må vere førebudd på at alvorlege hendingar kan skje. Regjeringa
viser i meldinga til at dei vil møte utfordringane med ei rekke tiltak
for å førebygge skade og auke tryggleiken for folk. Førebygging
er kartlegging av fare, god arealplanlegging, sikringstiltak, overvaking
og varsling. Det er òg avgjerande med god beredskap og evne til
å handtere kriser når dei oppstår, saman med forsking og kunnskap som
gir betre forståing og handtering på sikt.
Regjeringa påpeikar at den grunnleggande utfordringa
for samfunnet er at vi tar i bruk areal som frå naturen si side
er utsett for flaum, skred eller andre naturfarar. Klimaendringar
gjer dessutan at område som tidlegare ikkje var utsette for fare,
er det no eller vil bli det i framtida. Endringar i korleis vi bruker
område, gjennom bygging og terrenginngrep, kan òg auke faren for
flaum, overvatn og skred. Mange hus i Noreg er bygde i område som
ikkje oppfyller dagens tryggleikskrav for nye bygningar. Noregs
vassdrags- og energidirektorat (NVE) har estimert at meir enn 300 000
menneske bur i område som er utsette for ulike typar skred og flaum.
Flaum og skred utfordrar heile samfunnet. Flaum- og
skredhendingar fører til store kostnader i form av skade på helse,
tap av liv og materielle skadar, dei hindrar næringsverksemd og
svekker evna til å levere offentlege tenester. Kvikkleireskredet
i Gjerdrum i 2020 og ekstremvêret Hans i 2023 var alvorlege hendingar
og døme på dette. Det er potensial for svært store ulykker i samband
med kvikkleireskred, store flaumar og store fjellskred. Dei siste
tiåra har det vore ein aukande tendens til dødsfall ved snøskred
i samband med friluftsliv.
Eit viktig utgangspunkt for meldinga er NOU
2022:3 På trygg grunn – Bedre håndtering av kvikkleirerisiko, som
Gjerdrumutvalet la fram. Utvalet foreslo fleire tiltak, ikkje berre
retta mot handtering av kvikkleire, men òg mot flaum og skred generelt.
Andre utgangspunkt er «Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes
arbeid med å tilpasse infrastruktur og bebyggelse til et klima i
endring» (Dokument 3:6 (2021–2022)), og Meld. St. 26 (2022–2023)
Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn, jf. Innst.
161 S (2023–2024).
Meldinga dekker alle fasar i arbeidet med flaum
og skred – frå førebygging av hendingar, via handtering under ei
hending til fasen etter ei hending. Meldinga beskriv farar og konsekvensar
knytte til ulike typar flaum og skred, lovverket, risikohandtering,
ansvarsdelinga mellom dei ulike aktørane og organiseringa av forvaltninga.
Hovudvekta i meldinga ligg på naturfaretypane flaum og skred, men
tilgrensande farar som overvatn, stormflod og havnivåstiging er
òg omtalte.
Tryggleik for folk der dei bur, er det som får
størst merksemd, men i tillegg omtaler meldinga landbruk, samferdsel
og annan infrastruktur. Meldinga er tett knytt til Energidepartementet
og NVE sine forvaltningsområde innan førebygging, slik som bistand
til kartlegging, arealplanlegging, sikring, overvaking og varsling.
Vidare omhandlar meldinga delar av ansvarsområda til andre departement.
Meldinga påpeikar at regjeringa vil styrke arbeidet med
førebygging for å auke tryggleiken for innbyggarane. Førebygging
omfattar både sikringstiltak og tiltak knytte til kartlegging, arealplanlegging,
overvaking og varsling. Beredskapen og krisehandteringa må òg styrkast.
Dette er eit arbeid som krev systematisk innsats over lang tid.
Dokumenta i saka er tilgjengelege
på saka si side på stortinget.no.