Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik, Solveig Vestenfor og lederen
Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur og Anne Kristine Linnestad,
fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy
Amundsen og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit
Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til
forslagene i Dokument 8:22 S (2024–2025) om å stanse tvangsreturer
av asylsøkere inntil ulovlig intervjupraksis er endret.
Komiteen viser til svarbrevet av
22. november 2024 fra statsråd Mehl med uttalelse til representantforslaget.
Komiteen viser til at man har invitert
til skriftlige innspill og mottok ett innspill.
Komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og
Fremskrittspartiet, viser til at Trandum utlendingsinternat
blir drevet profesjonelt av Politiets utlendingsenhet (PU) og oppfyller
nasjonale og internasjonale minstestandarder. Flertallet viser
til at internerte på utlendingsinternatet er utlendinger uten lovlig
opphold i Norge, som verken har overholdt utreiseplikten eller plikten
til å skaffe seg reisedokument.
Flertallet viser til statsrådens
svarbrev, der det blir vist til at stans av tvangsreturer av lengeværende
utlendinger uten lovlig opphold i Norge, som har blitt eller er
planlagt fremstilt for utenlandske styresmakter for identitetsavklaring på
Trandum utlendingsinternat, vil vanskeliggjøre og forsinke returarbeidet
slik det er hjemlet og regulert i regelverket.
Flertallet viser til at utlendinger
har plikt til å medvirke til å avklare sin identitet, jf. utlendingsloven
§ 83 annet ledd. Det er i tredje ledd gitt hjemmel for å gi nærmere
regler i forskrift om hva utlendinger kan pålegges å gjøre for å
oppfylle plikten. Det følger av utlendingsforskriften § 17-7 første ledd
bokstav b at utlendingen som ledd i identitetsavklaringen kan pålegges
å medvirke til at reisedokument innhentes eller utstedes,
«herunder ved å la seg fremstille for aktuelle lands utenriksstasjon
og gi de opplysninger som er nødvendige for å få utstedt reisedokument».
Dersom utlendingen ikke gjør det som er nødvendig for å oppfylle
plikten til å skaffe seg reisedokument, hjemler utlendingsloven
§ 106 første ledd bokstav e tvang i form av pågripelse og internering
med det formål å fremstille utlendingen for det aktuelle lands utenriksstasjon
for å få utstedt reisedokument. I forarbeidene er formålet omtalt
som det å få utlendingen fremstilt for det aktuelle lands «representasjon»,
jf. Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) s. 448.
Flertallet viser til at tilsvarende
praksis er innført i andre europeiske land, og koordineres ofte
av Det europeiske grense- og kystvaktbyrå (Frontex). Flertallet er av den oppfatning at fremstilling
på utlendingsinternatet har den fordel sammenlignet med fremstilling
på en ordinær utenriksstasjon at norsk politi, i samråd med det
aktuelle landet, kan sette gode rammer for gjennomføringen. Dette
vil være vanskeligere ved fremstilling på utenriksstasjon. I tillegg
slipper man transport av utlendingen til nærmeste representasjon,
med påfølgende retur til Trandum.
Flertallet er ikke enige med forslagsstillerne
om at Norge gir fra seg suverenitet i de tilfellene der det blir
gjennomført samtaler mellom den aktuelle utlendingen og det antatte
hjemlandets representanter ved utlendingsinternatet. I de tilfellene
et hjemland ser behov for å gjennomføre samtale med den aktuelle
utlendingen, blir landet invitert til utlendingsinternatet av norsk
politi med tillatelse til å innhente nødvendig og relevant informasjon
for å vurdere utstedelse av pass og tilbaketaking. Flertallet vil
understreke den folkerettslige forpliktelsen til å ta imot egne
borgere.
Flertallet deler statsrådens vurderinger
av at det kan få uheldige konsekvenser dersom andre lands saksbehandling og
vurdering av utstedelse av pass til og tilbaketaking av egne borgere
skulle forsøkes regulert i norsk lovgiving. En slik regulering vil
potensielt forvanske returarbeidet med flere land, og enkelte land
kan tenkes å nekte å vurdere tilbaketaking. Til sammenligning følger
også norsk passutstedelse og ev. bistand til hjemreise norske regler,
og det er vanskelig å se for seg at man skulle tillate andre land
å legge føringer for Norges saksbehandling, for eksempel i form
av krav om å være til stede under eventuelle samtaler med norske
borgere.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er opptatt av at internerte
får overholdt sine rettigheter den tid man er utsatt for frihetsberøvelser,
og fremhever viktigheten av å lytte til kritikk og kontinuerlig
se etter forbedringsmuligheter. Disse medlemmer viser
i den sammenheng til at regjeringen har satt i gang et lovarbeid for
å tydeliggjøre hjemler og rettigheter for internerte. Disse medlemmer har merket seg at kritikken
mot utlendingsinternatet tidligere har omhandlet nivået på helsetilbudet,
og at Ullensaker kommune fra årsskiftet har overtatt ansvaret for helsetjenestene. Disse medlemmer har også merket seg at
det nylig er gjennomført endringer i rutinene for kroppsvisitasjon,
som har brakt praksis i samsvar med dagens lovverk og krav, og det
har blitt gjennomført reduksjoner i innlåsningstiden.
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt viser vidare
til dei to årsmeldingane for 2024 frå Tilsynsrådet for tvangsreturar
og utlendingsinternatet for høvesvis Tvangsreturgruppa og Internatgruppa. Desse medlemene viser til at Internatgruppa
i si årsmelding skriv at delegasjonsbesøka kan utfordre returvernet
sjølv om utfallet hjå norske myndigheiter er at dei internerte har
fått avslag på asylsøknaden. Dette er eit poeng som Tilsynsrådet
meiner Politiets utlendingseining (PU) har oversett. Desse medlemene vil, på same måte som Tilsynsrådet,
minne om at ein treng fungerande mekanismar for å sikre returvernet
også for personar som har fått avslag på asylsøknaden og er internerte
for tvangsretur.
Desse medlemene viser til Europarådets
torturkomité sin rapport av 4. april 2024 frå deira tilsynsbesøk
i Tyskland september 2023, og EU-domstolen sin dom av 17. oktober
2024 (C-156/23), som også Tilsynsrådet omtalar i årsmeldinga. Om
dommen skriv Tilsynsrådet følgjande:
«Dommen pålegger ansvarlige myndigheter å gjøre en vurdering
av om man ivaretar non refoulement-prinsippet i forbindelse med
uttransport, selv om dette har vært vurdert av utlendingsmyndighetene
tidligere ettersom det kan foreligge en ny situasjon for utlendingen.
Utlendingene har etter Returdirektivet artikkel 12 nr. 1 også rett
til å få overprøvd dette vedtaket av en domstol eller av administrative
myndigheter. Slik vi forstår dommen gjelder denne retten til å anke
avgjørelsen også hvor vedtaket om uttransport er vurdert tidligere av
to instanser hvis det foreligger helt nye opplysninger som kan gjøre
at utlendingen er vernet mot retur.»
Desse medlemene meiner difor at det
ikkje er tilstrekkeleg å vise til at asylsøkarane har fått endeleg
avslag på asylsøknadane.
Desse medlemene viser til Sivilsamfunnets
rettsstatsmelding for 2024 og utviklinga med at 48 pst. fleire lever i
totalitære statar i 2024 enn for ti år sida. Det betyr at sivile sin
rettstryggleik har raskt blitt forverra i svært mange land dei siste
åra. Desse medlemene meiner det er stor
forskjell på å friviljug oppsøke ein ambassade for å få hjelp til
å få pass og bistand for heimreise, og det å tvinge personar som har
flykta frå totalitære statar, til å møte myndigheitspersonar frå
staten dei flykta ifrå.
Desse medlemene legg òg til grunn
at ikkje alle har rett på å få bli i Noreg, men at det er viktig
med verdige prosessar. Desse medlemene meiner
at når det ikkje er tilstrekkeleg dokumentert kva som faktisk finn
stad under delegasjonsbesøka, så er det ikkje tilstrekkeleg å vise
til andre lands praksis, til Frontex, og til politiets profesjonalitet
og rammer for delegasjonsforhøyr på norsk jord. Desse
medlemene meiner at når avtalane med andre land er hemmelege,
når rutinar er under utvikling, og når det ikkje er notert kva som
skjer under forhøyra, så er det ikkje tilstrekkeleg demokratisk
kontroll over det som skjer med internerte på Trandum. Det er eit
grunnleggande prinsipp at forvaltninga ved justis- og beredskapsministeren
skal kunne stå til ansvar og gjere greie for Stortinget for det
som faktisk skjer ved ein slik institusjon som Trandum.
Desse medlemene har fått referert
frå støttepersonar at ein utanlandsk delegasjon sat med den internerte
sin telefon og skrolla etter informasjon på denne under forhøyret. Desse medlemene meiner at dette er eit
døme på ein praksis som gir grunn til ein gjennomgang av gjeldande
rutinar og praksis for å stille meir prosessuelle krav og vedta
tydelegare heimlar.
Desse medlemene viser til Tilsynsrådet
for Trandum sine årsmeldingar og brev til Politidirektoratet 21. oktober
2024, ref. 24/4138, som tek opp diverse problemstillingar knytte
til utanlandske delegasjonar sine besøk på Trandum, og det tilsynsrådet
meiner er ein ulovleg intervjupraksis i samband med desse besøka.
Norske styresmakter har invitert utanlandske delegasjonar til Trandum
for at desse skal kunne utføre såkalla identitetsavklarande intervju
med personar som oppheld seg i Norge utan id-avklaring, og som har
fått avslag på opphaldsløyve og asylsøknad. Advokatar og sivile
organisasjonar har reagert på at dei internerte ikkje har fått ha
advokat, tolk, eller norsk politi til stades under intervjua som
skjer i regi av styresmakter i landet utlendingane har flykta frå
for mange år sidan.
Desse medlemene viser til at Tilsynsrådet
for tvangsreturar og Trandum utlendingsinternat meiner at det er ein
ulovleg praksis, og at det ikkje er tilstrekkeleg heimel i lova
for delegasjonsbesøka slik dei blir gjennomførte.
I eit brev til Politidirektoratet 21. oktober 2024 skriv Tilsynsrådet
for tvangsreturar og Trandum utlendingsinternat at:
«Tilsynsrådet er ikke gitt innsyn i de avtaler som norske myndigheter
skal ha inngått med Irak og Etiopia. Det er neppe grunn til å tro
at norske myndigheter i slike avtaler har gitt utenlandske myndigheter
vide fullmakter.
Det er ikke grunnlag for PUs lovtolkning. Trandum er ingen «utenriksstasjon».
Forarbeidene som PU viser til underbygger ikke at den aktuelle bestemmelsen
kan benyttes analogisk. PU har heller ikke svart på om lovtolkningen
som er påberopt har kommet tidligere til skriftlig uttrykk, før rådets
henvendelser. Rådet legger til grunn at dette må besvares avkreftende.
De internertes rettsikkerhet er tilnærmet ikke-eksisterende under
de aktuelle samtalene. Som nevnt er norsk politi fraværende etter
ønske fra den fremmede makt, og det er heller ikke gitt rett til
advokat eller tolk. Det foreligger heller ikke tilstrekkelig notoritet
om hva som er blitt sagt under samtalene.
De manglende rammene er svært problematisk uavhengig av i hvilken
utstrekning det er mulig å identifisere konkrete krenkelser som
har funnet sted under samtalene. Tilsynsrådet peker imidlertid på
at det, som også er erkjent i PUs svar, ikke skal gis opplysninger
om den internerte har søkt asyl. Ut fra sammenhengen som avhørene
finner sted i, er det vanskelig å se at de internerte er gitt et
reelt vern mot at det forekommer. Det må her også legges vekt på
de underliggende hensyn som ligger til grunn for at slike opplysninger ikke
skal utleveres. Vi nevner også at vi er kjent med at NRK i radio
nyhetsmorgen 11. oktober 2024 har trukket frem et konkret tilfelle.
Tilsynsrådet ber om at Politidirektoratet besørger at den aktuelle
praksisen opphører. Rådet ber også at POD avklarer nærmere i hvor
mange år praksisen har funnet sted.»
Desse medlemene ser svært alvorleg
på moglege brot på sårbare menneske sin rettstryggleik ved Trandum,
og merkar seg at Tilsynsrådet som har god juridisk kompetanse, meiner
at intervjupraksisen PU legg til rette for på Trandum, er ulovleg.
På bakgrunn av dette fremjar desse medlemene følgjande
forslag:
«Stortinget ber regjeringa stille
tvangsreturar av lengeverande asylsøkarar frå Etiopia og andre utlendingar
som har blitt eller er planlagt framstilt for utanlandske styresmakter for
identitetsavklaring på Trandum utlendingsinternat, i bero, til praksisen
med avhøyr utan advokat, politi, eller tolk til stades er endra
i tråd med Tilsynsrådet sine klare råd i brev av 21. oktober 2024.»
Desse medlemene meiner
praksisen med framstilling for utanlandske delegasjonar og ambassadar
syner at det trengst ei sterkare lovregulering av slike tvangstiltak
på lik linje med andre tvangstiltak som er heimla i utlendingslova, som
husundersøking (§ 103), beslag (§ 104), fingeravtrykk, (§ 100) m.m.
Desse medlemene viser til uttransportinstruksen pkt.
3.3:
«3.3 Kontakt med hjemlandets myndigheter I forbindelse
med verifisering og innreiseklarering hos hjemlandets myndigheter
må hensynet til diskresjon og taushetsplikt i særlig grad ivaretas
overfor tidligere asylsøkere. Det kan ikke opplyses om at utlendingen(e)
som uttransporteres tidligere har søkt beskyttelse i Norge. I kraft
av utlendingsloven § 83 har utlendingen ‘fra innreise og frem til
korrekt identitet er registrert plikt til å medvirke til å avklare
sin identitet i den grad utlendingsmyndighetene krever det. Utlendingsmyndighetene
kan også senere pålegge utlendingen en slik plikt dersom det er
grunn til å anta at den registrerte identiteten ikke er riktig.
En utlending kan ikke pålegges å medvirke til å avklare sin identitet
på en måte som kommer i konflikt med behovet for beskyttelse’.
Samarbeidspart i forbindelse med klarering av innreise vil som
regel være de lokale immigrasjonsmyndighetene, men slik klarering
kan også tilligge annen myndighet. I utgangspunktet bør kontakt
med hjemlandets sikkerhets-/etterretningstjeneste så vidt mulig
unngås. Ved all kontakt med utenlandske myndigheter må man være
oppmerksom på hvilken myndighet og med hvem man snakker med, herunder ta
i betraktning at en ikke alltid vet med sikkerhet hvem vi har med
å gjøre eller hvor informasjon går videre.»
Desse medlemene fremjar difor følgjande
forslag:
«Stortinget ber regjeringa sørge
for at den ulovlege avhøyrspraksisen vert stilt i bero til nødvendige
endringar i lovverket som sikrar at politiet ikkje gir frå seg jurisdiksjon
til andre land i utlendingsinternatet, er på plass, og slik at Stortinget
kan vere trygge på at dei internerte sin grunnleggande rettstryggleik
som no manglar, igjen er på plass.»
Disse
medlemmer viser til de to årsmeldingene for 2024 fra Tilsynsrådet
for tvangsreturer og utlendingsinternatet for henholdsvis Internatgruppen
og Tvangsreturgruppen som ble publisert 6. januar. Disse
medlemmer viser til at det i årsrapporten fra Tvangsreturgruppen
fremkommer at Politiets utlendingsenhet (PU) per i dag ikke har
et datasystem som åpner for et reelt dokumenttilsyn. Disse medlemmer viser til at Tvangsreturgruppen
skriver følgende;
«Videre ble det bemerket at rapportene som Tilsynsrådet fikk
oversendt fra PU ikke gjorde det mulig å ta stilling til om nasjonale
og internasjonale regler er fulgt under gjennomføringen av returene.»
Disse medlemmer mener dette er svært
alvorlig og at det haster å følge opp anbefalingene fra Tilsynsrådet
som blant annet sier at politiets systemer må utbedres, slik at
det på en effektiv måte kan utleveres relevante og etterspurte opplysninger
om tvangsreturer til Tilsynsrådet samt at PU gjennomgår sine rapporteringsrutiner
og påser at disse er i tråd med gjeldende regelverk.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at politiets systemer utbedres, slik at det på en effektiv måte
kan utleveres relevante og etterspurte opplysninger om tvangsreturer
til Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet.»
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at Politiets utlendingsenhet gjennomgår sine rapporteringsrutiner
og påser at disse er i tråd med gjeldende regelverk.»
Disse medlemmer viser
til årsmeldingen for 2024 fra Internatgruppen til Tilsynsrådet for
tvangsreturer og utlendingsinternatet. Her foreslår Tilsynsrådet
at det etableres en egen særskilt erstatningsordning for personer
som har vært utsatt formenneskerettsbrudd på Trandum. Disse medlemmer viser til at det i årsmeldingen
står følgende:
«Disse forhold innebærer at det bør etableres en ordning som
sikrer at menneskene det gjelder på en enkel og effektiv måte kan
fremme slike krav. Tilsynsrådet mener den særskilte situasjonen
til de internerte og tvangsreturnerte menneskene gir grunn til å
etablere en egen særskilt erstatningsordning for dem som har vært
utsatt for menneskerettsbrudd på Trandum»
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
en egen erstatningsordning for personer som har vært utsatt for
menneskerettsbrudd på Trandum.»
Disse medlemmer viser
til det skriftlige innspillet til Røde Kors i saken. Røde Kors har
i snart 15 år besøkt mennesker som er internert på Trandum og Røde
Kors har rundt 30 frivillige som i grupper besøker Trandum opp til
syv ganger i måneden. Røde Kors skriver i sitt skriftlige innspill
følgende:
«Fra et juridisk ståsted mener vi at det er problematisk
at norske myndigheter tillater at utenlandske delegasjoner har identitetsavklarende
intervjuer, og at dette foregår uten at den internerte har advokat,
tolk eller norsk politi til stede (Vi viser til Tilsynsrådets brev
til Politidirektoratet 21. oktober 2024, som gjengitt bla. her:
Ulovlig praksis ved Trandum - Rørosnytt.no). Praksisen utgjør en
myndighetsoverføring til en annen stat da norske myndigheter tillater utenlandske
styresmakter å utøve sin myndighet på norsk jord uten at dette kontrolleres.
Norske myndigheter mister da også kontroll over hvorvidt grunnleggende
rettigheter opprettholdes for alle som er under norsk jurisdiksjon.
Grunnleggende rettsgarantier er ikke sørget for ettersom gjennomføring
av slike intervjuer ikke er hjemlet og ikke kontrollert gjennom
tilstedeværelse av tolk, advokat og/eller norsk politi. Den internerte
har en plikt til å medvirke til å avklare sin identitet, men dette
går ikke på bekostning av deres grunnleggende rettigheter. De internerte
har også en rett til at taushetsplikten om deres asylsøknad overholdes.
Selv om den internerte ikke er blitt vurdert å ha et beskyttelsesbehov
som tilsier at de får innvilget sin asylsøknad i Norge, kan de ha
opplevd ting som gjør at de har en berettiget frykt for myndighetene.
Røde Kors er på bakgrunn av dette bekymret både for den internertes rettssikkerhet
og manglende hjemler i lovverket. Intervjupraksisen i nåværende
form må derfor opphøre.»
Disse medlemmer stiller seg bak uttalelsene
til Røde Kors.
Disse medlemmer viser til at forslagsstillerne
skriver i Dokument 8:22 S (2024–2025):
«Med bakgrunn i Etiopia og Irak sitt uryddige forhold
til grunnleggande menneskerettar meiner forslagsstillarane det er
umenneskeleg å utsetje dei internerte for desse delegasjonane si
utøving av mynde utan at norsk politi eller asylantane sine advokatar
har full kontroll på kva som skjer under delegasjonsintervjua.»
Disse medlemmer vil gjøre oppmerksom
på at om Etiopia melder Amnesty International blant annet i en landanalyse
fra 2022 at:
«Etiopia har gått inn i en ny æra av ignorering av nasjonale,
regionale og internasjonale menneskerettigheter.»
Disse medlemmer er derfor bekymret
for hvorvidt helt grunnleggende menneskerettigheter og rettsvern
blir ivaretatt skikkelig i avhørsprossene på Trandum og mener derfor med
dette at dagens intervjupraksis må opphøre snarest og at sakene
stilles i bero.