Søk

Innhold

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Frode Jacobsen og Kirsti Leirtrø, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til Dokument 3:1 (2024–2025) Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget.

2.1 Innledning

Komiteen viser til at Riksrevisjonen normalt følger opp forvaltningsrevisjoner tre år etter at de er blitt behandlet i Stortinget. Formålet er å avklare om forvaltningen og departementene har fulgt opp de konklusjoner og føringer Stortinget måtte ha gitt ved behandlingen av sakene.

Komiteen viser til at årets melding omfatter seks forvaltningsrevisjoner, hvorav én følges videre, mens fem undersøkelser ikke følges videre. Komiteen viser dessuten til at Dokument 3:11 (2016–2017) er blitt fulgt opp gjennom en egen undersøkelse, Dokument 3:14 (2023–2024) Styresmaktene sitt arbeid med å redusere forseinkingar og innstillingar på jernbanen, som Stortinget behandler i vårsesjonen 2025.

2.2 Undersøkelse som følges videre

2.2.1 Politiets innsats mot kriminalitet ved bruk av IKT

Komiteen viser til at målet med Riksrevisjonens undersøkelse var å vurdere om politi- og påtalemyndigheten hadde oversikt over, etterforsket og oppklarte IKT-kriminalitet i samsvar med føringer gitt av Stortinget. Rapporten ble behandlet av kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 360 S (2020–2021), hvor komiteen blant annet vektla at det i dag er et digitalt element i nesten all kriminalitet.

Komiteen viser til Riksrevisjonens vurdering om at økningen i cyberkriminalitet som datainnbrudd, internettrelaterte overgrep mot barn, digital svindel og bruk av løsepengevirus gir grunn til bekymring.

Komiteen merker seg videre de tiltak og satsinger som fremkommer av Justis- og beredskapsdepartementets svar, og anerkjenner det arbeid både Politidirektoratet og Riksadvokaten har gjort gjennom flere år.

Komiteen legger likevel til grunn at utviklingen på området går raskt, og at kriminelle aktører ofte er tidlig ute med å ta i bruk nye muligheter som teknologi gir. Komiteen deler derfor Riksrevisjonens bekymring og legger til grunn at tilliten innad i det norske samfunnet og til myndigheter og politi er avhengig av at politiet har ressurser og en god evne til å håndtere det moderne og digitale kriminalitetsbildet.

Komiteen merker seg Riksrevisjonens påpekning av at det gjenstår arbeid på flere sentrale områder. Komiteen merker seg som spesielt alvorlig at det gjenstår et arbeid med å fordele ansvar mellom enhetene i etaten, at Kripos har et etterslep i håndteringen av innkomne saker, og at politidistriktene er presset på ressurser.

Komiteen mener det er spesielt viktig at ansvar avklares innad i politi og påtalemyndighet, at man evner å arbeide strategisk for å sikre at norsk politi lykkes i bekjempelsen av IKT-relatert kriminalitet, og at politiets ressurser må utvikles og benyttes med et nasjonalt blikk uavhengig av tradisjonell organisering og tilnærming til enkeltsaker. Komiteen legger videre til grunn at norsk politi skal delta i og ha ressurser til å utnytte internasjonalt samarbeid for å sikre god kriminalitetsbekjempelse i Norge.

Komiteen viser til Riksrevisjonens konklusjon: Riksrevisjonen følger saken videre.

Komiteen deler Riksrevisjonens konklusjon om at saken bør følges videre.

2.3 Undersøkelser som ikke følges videre

2.3.1 Undersøkelse av barnefattigdom

Komiteen viser til at dette er tredje oppfølging fra Riksrevisjonen av Dokument 3:11 (2013–2014) Riksrevisjonens undersøking av barnefattigdom. Denne ble behandlet av Stortinget i Innst. 32 S (2014–2015), fulgt opp i Dokument 3:1 (2018–2019) Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget, behandlet av Stortinget i Innst. 63 S (2018–2019) og deretter fulgt opp på nytt i Dokument 3:1 (2021–2022) Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget, og behandlet av Stortinget i Innst. 126 S (2021–2022).

Komiteen merker seg som positivt at det har vært en nedgang i antallet og andelen barn i familier med vedvarende lavinntekt fra perioden 2019–2021 til perioden 2020–2022, selv om nedgangen har vært moderat.

Komiteen merker seg videre at det over flere år er satt i verk tiltak for å motvirke følgene for barn og unge som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt. Komiteen understreker samtidig at dette er et viktig arbeid som, tross en positiv tendens, må følges aktivt opp med kartlegging av utviklingen og eventuelle tiltak dersom det oppdages utslag som strider med det overordnede bildet.

Komiteen flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, tar til etterretning at Riksrevisjonen har avsluttet saken.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil påpeke at antallet og andelen barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt, i stor grad skyldes høy innvandring, og at innvandrere fra ikke-vestlige land i snitt har vesentlig lavere sysselsettingsgrad enn den øvrige befolkningen. Dette medlem viser også til at i 2023 mottok utenlandsfødte 69 pst. av all sosialhjelp. 6,7 av 9,7 milliarder sosialhjelpskroner. Dette medlem viser til svar på spørsmål 247 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 14. oktober 2024, angående pengeoverføringer ut av landet 2017–2023. I svaret fra Finansdepartementet er det lagt til grunn at det med «pengeoverføringer» menes pengeoverføringer via andre betalingsforetak enn bank (f.eks. Western Union, MoneyGram). Kortbruk i utlandet og deklarering av kontanter ut av Norge er ikke inkludert i tallene. Dette medlem viser til at oversikten viser at i 2023 overførte personer i Norge 376 mill. kroner til Somalia, 305 mill. kroner til Afghanistan og 240 mill. kroner til Pakistan. Dette medlem mener derfor at barn og unge som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt, kan skyldes at familier prioriterer å bruke lønn eller sosiale ytelser til å sende tilbake til hjemlandet. På dette grunnlag ber dette medlem om at Riksrevisjonen følger saken videre og undersøker hvor stor andel av familier med lavinntekt som skyldes at foreldrene sender penger til familie i opprinnelseslandet.

2.3.2 Undersøkelse om arkivering og åpenhet i statlig forvaltning

Komiteen viser til Dokument 3:10 (2016–2017) Riksrevisjonens undersøkelse av arkivering og åpenhet i statlig forvaltning. Saken ble behandlet av Stortinget i Innst. 57 S (2017–2018), fulgt opp i Dokument 3:3 (2021–2022) Riksrevisjonens oppfølging av Dokument 3:10 (2016–2017) om arkivering og åpenhet i statlig forvaltning, som ble behandlet av Stortinget i Innst. 57 S (2021–2022).

Komiteen merker seg som positivt de rutiner for arkivering, journalføring og innsynsbehandling som Statsministerens kontor har vist til i sitt svar til Riksrevisjonen, samt de tiltak som skal være gjort i form av felles møter, utvikling av statistikk, opplæring, nye veiledere m.m. Komiteen merker seg også at antallet dager fra journalføring til publisering er blitt redusert, selv om det fortsatt er store forskjeller mellom ulike departementer og virksomheter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, mener samtidig det er bekymringsfullt at arbeidet med et nytt felles saks- og arkivsystem ennå ikke er på plass, selv om det etter planen skulle vært på plass i løpet av 2022 og 2023.

Flertallet tar til etterretning at Riksrevisjonen har avsluttet saken.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at når nytt felles saks- og arkivsystem ennå ikke er på plass, flere år etter at det etter planen skulle vært på plass, bør Riksrevisjonen ikke avslutte saken.

2.3.3 Undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket

Komiteen viser til Dokument 3:6 (2019–2020) Riksrevisjonens undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket og Stortingets behandling av saken i Innst. 80 S (2020–2021).

Komiteen merker seg at Nærings- og fiskeridepartementet har fulgt opp kritikken fra Riksrevisjonens undersøkelse i Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen mener dens anbefalinger er fulgt opp gjennom Stortingets behandling av denne meldingen, og viser til de 18 anmodningsvedtak som fulgte den enigheten et flertall i Stortinget sto bak ved behandlingen av meldingen.

Komiteen tar til etterretning at Riksrevisjonen har avsluttet saken.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at Riksrevisjonens undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket felte en uvanlig hard dom over fiskeripolitikken de siste ti-årene. Undersøkelsen viste til at selv om Stortinget hadde vedtatt klare mål og prinsipper for fiskeripolitikken, hadde ikke disse blitt tilstrekkelig etterlevd av forvaltning og ulike regjeringer. Snarere hadde gjennomføringen av fiskeripolitikken til ulike regjeringer og underliggende etater i flere tilfeller undergravd Stortingets mål og prinsipper. Et samlet storting sluttet seg til disse konklusjonene. Disse medlemmer vil videre vise til at i behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, vurderte næringskomiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne at regjeringens kvotemelding ikke i tilstrekkelig grad svarer ut kritikken fra Riksrevisjonen, og mener det er grunnlag for videre oppfølging av undersøkelsen.

2.3.4 Undersøkelse av myndighetenes arbeid med eksportkontroll av strategiske varer

Komiteen viser til Dokument 3:4 (2020–2021) Myndighetenes arbeid med eksportkontroll av strategiske varer og Stortingets behandling i Innst. 396 S (2020–2021).

Komiteen merker seg at Justis- og beredskapsdepartementet, Utenriksdepartementet og Finansdepartementet har iverksatt flere tiltak for å styrke kontrollen med eksport av strategiske varer. Komiteen merker seg videre at PSTs prioritering av dette arbeidet blir fremhevet av Riksrevisjonen.

Komiteen understreker samtidig betydningen av den samlede innsatsen på området og merker seg at det etter Riksrevisjonens mening gjenstår tiltak under Utenriksdepartementets område, og at Tolletatens kontrollvirksomhet fortsatt er på et lavt nivå.

Komiteen mener det er nødvendig å ha streng kontroll på eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi, kunnskap og tjenester. Norges og våre alliertes sikkerhet er avhengig av at Norge håndhever et strengt eksportregelverk, da manglende kontroll kan gi utilsiktede mottakere en direkte måte å påvirke militære styrkeforhold. Komiteen merker seg at fra 1. januar 2025 er det Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA) som er den nasjonale fagmyndigheten for eksportkontroll og sanksjoner i Norge.

Dagens sikkerhetspolitiske situasjon krever at Norge står sterkt rustet for å ivareta norsk teknologi mot uønskede ervervelser. Komiteen ser positivt på at DEKSA skal være et framtidsrettet kompetansemiljø, og forventer at regjeringen følger opp med tilstrekkelige ressurser.

Komiteen tar til etterretning at Riksrevisjonen har avsluttet saken.

2.3.5 Undersøkelse av NVEs arbeid med IKT-sikkerhet i kraftforsyningen

Komiteen viser til Dokument 3:7 (2020–2021) Riksrevisjonens undersøkelse av NVEs arbeid med IKT-sikkerhet i kraftforsyningen og Stortingets behandling i Innst. 574 S (2020–2021).

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen mener de iverksatte tiltak samlet sett har styrket NVEs arbeid med IKT-sikkerhet i kraftforsyningen.

Komiteen tar til etterretning at Riksrevisjonen har avsluttet saken.

Forrige kapittel
Neste kapittel