Formålsbestemmelse

Presidentskapet er enig med departementet og Karantenelovutvalget i at det vil være klargjørende med en formålsbestemmelse i karanteneloven, og at det kan ha en pedagogisk funksjon både for lovens pliktsubjekter og for allmennheten.

Presidentskapet mener den foreslåtte formålsbestemmelsen synliggjør de hensyn som loven skal ivareta på en god måte, ved at det angis uttrykkelig at den skal bidra til å fremme den alminnelige tilliten til forvaltningen og det politiske systemet ved overganger som omfattes av loven. Videre er det viktig og nyttig at formålsbestemmelsen presiserer at dette skjer ved at loven:

• a. motvirker at noen får særlige konkurransefordeler

• b. beskytter intern informasjon i statsforvaltningen

• c. beskytter andre virksomheters forretningsinformasjon som statsforvaltningen har fått tilgang til

• d. medvirker til å opprettholde skillet mellom politisk ledelse og embetsverk

Presidentskapet ser også at det kan være en fordel at formålsbestemmelsen gir retning for hva slags atferd som er forventet ved overganger, og at den kan ha betydning for hvordan de andre reglene i loven skal tolkes.

Informasjonsplikt

Presidentskapet mener det er klargjørende at forslaget til ny bestemmelse om informasjonsplikt angir at den inkluderer endringer i de sektorene eller bransjene politikeren skal arbeide med, kontakt med myndighetene og organisatorisk plassering. Det er en fordel at bestemmelsen blir konkretisert slik på dette punkt.

Presidentskapet mener videre at det gir god mening å utvide informasjonsplikten til politikere noe i tid, slik at den omfatter alle overganger som skjer inntil 18 måneder etter fratredelse fra det politiske embetet eller den politiske stillingen. Presidentskapet merker seg at en slik utvidelse gir god sammenheng både med dagens maksimale varighet på 18 måneder for karantene/saksforbud, samt med den foreslåtte presiseringen av at saksforbud, dersom det foreligger særlig tungtveiende grunner, kan ilegges i 18 måneder uten at politikeren samtidig blir ilagt karantene.

Presidentskapet slutter seg til Karantenelovutvalgets og departementets vurderinger av at det ikke er behov for egne regler om saksbehandling eller frister knyttet til informasjonsplikt ved endringer i ny stilling, verv eller næringsvirksomhet.

Saksforbud

Presidentskapet mener at det også for saksforbudets del er nyttige konkretiseringer som foreslås i proposisjonen, ved at det presiseres at det blant annet omfatter å drive påvirkningsarbeid, gi råd til eller opptre på vegne av andre og delta i saksbehandling, møter eller forhandlinger.

Hva gjelder forslaget om at en politiker skal kunne ilegges saksforbud i inntil 18 måneder etter fratredelse uten at vedkommende samtidig ilegges karantene, merker presidentskapet seg at dette ikke er en utvidelse av den maksimale grensen for varigheten av karantene/saksforbud. Presidentskapet viser i den sammenheng til at det fortsatt vil være krav om «særlig tungtveiende grunner» for å ilegge en total varighet på 18 måneder, og at vilkårene for å ilegge saksforbud er de samme som for karantene.

Presidentskapet vil tilføye at det er viktig at Karantenenemndas vedtak er tilstrekkelig presise til at det er klart for vedkommende politikere hva et saksforbud innebærer. Presidentskapet mener det er godt begrunnet at vi har et strengt regelverk på dette området. Samtidig må det legges til rette for at de som vedtakene er rettet mot, har gode forutsetninger for å følge dem.

Godtgjørelse

Presidentskapet viser til at det i proposisjonen foreslås å stramme inn regelverket noe når det gjelder godtgjørelse ved etablering av næringsvirksomhet som gir grunnlag for å ilegge karantene. Innstramningen gjelder ved overgang til næringsvirksomhet som en politiker har opprettet etter å ha tiltrådt det politiske embetet eller den politiske stillingen, eller som ikke tidligere har hatt reell drift.

Presidentskapet mener det i slike situasjoner er velbegrunnet at det ikke gis godtgjørelse ved ileggelse av karantene, siden karantenen i slike tilfeller utløses av et nytt initiativ fra vedkommende politiker som ikke er forenlig med det politiske embetet eller den politiske stillingen som politikeren har trådt ut av, i perioden rett etter fratredelsen.

Femte visepresident, Ingrid Fiskaa, viser til at et mindretall i Karantenelovutvalget foreslår at godtgjørelsen ved karantene settes til 80 prosent istedenfor full lønn. I henhold til karanteneloven § 9 første ledd mottar politikere som blir ilagt karantene etter gjeldende regler, en godtgjørelse i karantenetiden som tilsvarer den lønn vedkommende hadde ved fratreden.

Dette medlem er enig med Karantenelovutvalgets mindretall i at det ikke er urimelig om godtgjørelsen ikke tilsvarer full lønn, men i stedet settes til en prosentandel av tidligere lønn, for eksempel 80 prosent. Det er riktig at staten skal sørge for inntektssikring ved pålagt karantene, men pålegget følges ikke av krav til innsats eller aktivitet. Dette medlem mener, som Karantenelovutvalgets mindretall, at det ikke er ønskelig å skape insentiv til å velge løsninger som gir lange karanteneperioder, fremfor å søke virksomhet som ikke medfører dette. Dette medlem viser i den sammenheng til at det finnes en rekke inntektssikringsordninger som ikke gir full lønn etter fratredelse.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Karanteneloven § 8 første ledd skal lyde:

En politiker som er ilagt karantene etter § 6, mottar en godtgjørelse i karantenetiden som tilsvarer 80 prosent av den lønn vedkommende hadde ved fratreden som politiker, med tillegg av feriepenger.»

Presidentskapets flertall, stortingspresident Masud Gharahkhani, første visepresident Svein Harberg, andre visepresident Nils T. Bjørke, tredje visepresident Morten Wold og fjerde visepresident Kari Henriksen, viser til at flertallet i Karantenelovutvalget ikke ville ta dette spørsmålet opp til vurdering siden nivået på godtgjørelsen ikke var en del av utvalgets mandat. Presidentskapets flertall merker seg i den sammenheng at utvalgets flertall ga uttrykk for at dette er et spørsmål som reiser flere problemstillinger som ikke ble vurdert av utvalget, og som krever en mer omfattende utredning før det kan vurderes. Presidentskapets flertall viser dessuten til at dette spørsmålet ikke er omtalt eller vurdert nærmere i proposisjonen.

Presidentskapets flertall mener det er god grunn til at dagens regler går ut på at politikere som ilegges karantene, mottar en godtgjørelse i karantenetiden som tilsvarer den lønn vedkommende hadde ved fratreden. Et vedtak om karantene er relativt inngripende overfor den som det er rettet mot. Vedkommende politiker er i karanteneperioden forhindret fra å erverve egen inntekt fra stillingen, vervet eller næringsvirksomheten som det er snakk om. Da er det ikke rimelig at det gjøres reduksjoner i den inntekt som politikeren har hatt.

Reaksjoner

Presidentskapet er enig med Karantenelovutvalget og departementet i at det er behov for en bestemmelse i loven som gir hjemmel for at Karantenenemnda eller ansettelsesmyndigheten kan fatte vedtak om at en tilkjent godtgjørelse skal stanses og kreves tilbakebetalt helt eller delvis ved brudd på vedtak om karantene.

Presidentskapet slutter seg også til forslaget om å endre skyldkravet for ileggelse av overtredelsesgebyr til alminnelig uaktsomhet, slik at denne sanksjonsformen blir en mer reell reaksjonsmulighet. Presidentskapet mener det ville være å gå for langt å endre det slik at overtredelsesgebyr også kunne ilegges på objektivt grunnlag, det vil si uten hensyn til skyld.