Bakgrunn

Mobilitet mellom politikk, offentlig forvaltning og næringsliv er både positivt og ønskelig. Samtidig er det viktig at overganger mellom politikk, offentlig forvaltning og næringsliv ikke fører til misbruk av informasjon, til at noen får særlige konkurransefordeler, eller til at det oppstår mistanke om det. I særlige tilfeller kan derfor politikere, embetsmenn og statsansatte ilegges karantene eller saksforbud når de går over til stillinger og verv utenfor statsforvaltningen eller etablerer egen næringsvirksomhet.

Karantenelovutvalget fikk i mandat å gjennomgå og fremme forslag til endringer i deler av karanteneloven som regulerer overgangen for politikere til stillinger eller verv utenfor statsforvaltningen og etablering av egen næringsvirksomhet. Bakgrunnen for at utvalget ble oppnevnt, var blant annet at Karantenenemnda i enkelte av årsmeldingene sine hadde pekt på at det kan problematiseres hvordan man skal forstå enkelte av bestemmelsene i loven, og at det kan være behov for å vurdere enkelte endringer i regelverket.

Formålsbestemmelse

Karanteneloven har ingen formålsbestemmelse i dag. Formålet med loven fremgår mer indirekte av de materielle vilkårene for å ilegge karantene eller saksforbud.

Karantenelovutvalget foreslo å innføre en formålsbestemmelse i loven. Utvalget la vekt på at en formålsbestemmelse kan ha en pedagogisk funksjon både overfor de som er omfattet av loven, og overfor allmennheten. I tillegg kan den gi retning for hva slags atferd som er forventet ved overganger. Utvalget mente dessuten at en formålsbestemmelse som klargjør hensynene bak regelverket, vil ha betydning for hvordan de andre reglene i loven skal tolkes.

Departementet bygger på Karantenelovutvalgets forslag og foreslår blant annet en supplering av den formålsbestemmelsen som Karantenelovutvalget foreslo, slik at også hensynet til et klart skille mellom den politiske ledelsen og embetsverket går tydelig frem av loven.

Informasjonsplikt for politikere

Karantenelovutvalget foreslo å innføre en plikt for politikere til å gi opplysninger til Karantenenemnda om endringer i arbeidsoppgaver, ansvar og organisatorisk plassering i stillingen, vervet eller næringsvirksomheten i 18 måneder etter fratredelsen som politiker. Utvalget foreslo å ta dette inn i nytt andre ledd til bestemmelsen om informasjonsplikt.

Med utgangspunkt i forslaget fra Karantenelovutvalget foreslår departementet flere endringer i karanteneloven § 5 om informasjonsplikt for politikere overfor Karantenenemnda.

Departementet foreslår å følge opp forslaget fra Karantenelovutvalget om at informasjonsplikten til politikere blir utvidet i tid, slik at den omfatter alle overganger som skjer inntil 18 måneder etter fratredelse fra det politiske embetet eller den politiske stillingen. En slik utvidelse av informasjonsplikten i tid gir god sammenheng med forslaget om at saksforbud i særlige tilfeller kan ilegges i 18 måneder fra fratredelsen fra det politiske embetet eller den politiske stillingen uten at politikeren samtidig blir ilagt karantene.

Departementet foreslår i motsetning til Karantenelovutvalget at det ikke skal vises til en aktsomhetsplikt i lovbestemmelsen om politikernes informasjonsplikt.

Departementet foreslår at informasjonsplikten ved endringer i stilling, verv eller egen næringsvirksomhet blir konkretisert til å omfatte endringer i de sektorene eller bransjene politikeren skal arbeide med, kontakt med myndighetene og organisatorisk plassering.

Departementet foreslår ikke egne regler om saksbehandling eller frister knyttet til informasjonsplikt ved endringer i ny stilling, verv eller næringsvirksomhet. Plikten politikeren har til å informere om slike endringer, og Karantenenemndas frist for å fatte vedtak, skal følge de vanlige reglene.

Saksforbud

Karantenelovutvalget mente at det er formålstjenlig å gi en mer omfattende definisjon av saksforbud i loven for at dette skal være klart og forutsigbart. Karantenelovutvalget foreslo en definisjon av saksforbud der det fremgår at et saksforbud innebærer forbud mot å drive påvirkningsarbeid, gi råd til eller opptre på vegne av andre og delta i saksbehandling, møte eller forhandlinger i bestemte saker eller på bestemte saksområder.

Karantenelovutvalget foreslo at karanteneloven bør åpne for at en politiker kan ilegges saksforbud i inntil 18 måneder etter fratredelse når særlige grunner tilsier det, uten at politikeren samtidig må ilegges karantene. Utvalget foreslo at muligheten for å ilegge en politiker saksforbud av så lang varighet skal gjelde i de tilfeller hvor Karantenenemnda etter gjeldende rett kan ilegge saksforbud i inntil 12 måneder i tillegg til en karantene på inntil 6 måneder, og eventuelt andre tilfeller med tilsvarende behov for skjerming av saker eller saksområder i et lengre tidsrom.

Departementet foreslår å definere saksforbud slik Karantenelovutvalget foreslo, men med en noe annen språklig utforming.

Departementet følger opp forslaget om at politikere kan ilegges saksforbud i inntil 18 måneder etter fratredelse, uten at det er et vilkår at Karantenenemnda samtidig fatter vedtak om karantene. Forslaget gjelder bare for overganger for politikere. Forslaget vil ikke gjelde overganger for embetsmenn og statsansatte, der det heller ikke i dag er hjemmel for å ilegge restriksjoner som strekker seg utover 12 måneder etter fratredelse fra embetet eller stillingen i staten.

Reglene om godtgjørelse for politikere

Karantenelovutvalget foreslo at det ikke skal gis godtgjørelse for ilagt karantene ved overgang til næringsvirksomhet som en politiker har opprettet etter å ha tiltrådt det politiske embetet eller den politiske stillingen. Det samme gjelder ved overgang til næringsvirksomhet som ikke tidligere har hatt reell drift.

Departementet foreslår å følge opp forslaget fra Karantenelovutvalget, med noen presiseringer, og vurderer i likhet med at Karantenelovutvalget at Grunnloven m.m. ikke er til hinder for det.

Reaksjoner ved brudd på regelverket

Karantenelovutvalget foreslo en ny bestemmelse i karanteneloven som gir hjemmel for at Karantenenemnda eller ansettelsesmyndigheten kan fatte vedtak om at en tilkjent godtgjørelse skal stanses og kreves tilbakebetalt helt eller delvis ved brudd på vedtak om karantene. Departementet foreslår å følge opp dette forslaget fra Karantenelovutvalget.

Slik Karantenelovutvalget vurderte det, er kravet til skyld etter gjeldende bestemmelse om overtredelsesgebyr (forsett eller grov uaktsomhet) et strengt skyldkrav. Utvalget viste til at det kan være utfordrende for Karantenenemnda å ta stilling til skyldkravet på bakgrunn av skriftlig saksbehandling. Utvalget vurderte derfor om overtredelsesgebyr bør kunne ilegges med redusert krav til skyld, slik at vanlig uaktsomhet er tilstrekkelig, eller om overtredelsesgebyr også bør kunne ilegges på objektivt grunnlag, det vil si uten hensyn til skyld. Utvalget kom til at det bør stilles krav om at politikeren har utvist skyld, for at overtredelsesgebyr skal kunne ilegges, men at det er tilstrekkelig at politikeren har utvist alminnelig uaktsomhet.

Departementet foreslår å følge opp forslaget fra Karantenelovutvalget om å endre skyldkravet for ileggelse av overtredelsesgebyr, slik at Karantenenemnda eller ansettelsesmyndigheten kan gi overtredelsesgebyr til den som uaktsomt bryter karanteneloven eller vedtak fattet med hjemmel i loven.