Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marie-Helene H. Brandsdal, Per Vidar Kjølmoen, Bjørnar Skjæran og Bente Irene Aaland, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Tor Inge Eidesen og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Haitham El-noush og lederen Freddy André Øvstegård, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til komiteens behandling av Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers merknader i Innst. 15 S (2023–2024), samt Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2024, jf. Innst. 447 S (2023–2024). Når det gjelder kapitler og poster som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til de fremlagte forslagene i proposisjonen. Komiteen viser for øvrig til de respektive partiers merknader i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2024–2025), statsbudsjettet for 2025, kapitler under Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Energidepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (Rammeområde 7), jf. Innst. 15 S (2024–2025).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslår å øke bevilgningen til helserelaterte ytelser med 4 170 mill. kroner. Sykepenger utgjør alene 3 290 mill. kroner. Økningen forklares hovedsakelig med at det i Prop. 104 S (2023–2024) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2024 ble lagt til grunn at det trygdefinansierte sykefraværet ville ha en nedgang på 1 pst. i 2024. Videre vises det til at utviklingen per september 2024 tilsier en økning fra 2023 til 2024 på 4,5 pst.

Disse medlemmer viser videre til at arbeidsavklaringspenger (AAP) utgjør 740 mill. kroner. Det forklares med at utbetalingen per mottaker er ventet å bli noe høyere enn det som var lagt til grunn. Videre opplyses det også om at antall AAP-mottakere er forventet å bli høyere grunnet økt tilstrømning til AAP-ordningen og redusert avgang for ytelsen.

Disse medlemmer er bekymret for utviklingen i de helserelaterte ytelsene og at det for andre året på rad kommer et forslag om en kraftig økning av bevilgningene til helserelaterte ytelser. Disse medlemmer viser videre til at Stortinget i behandlingen av Innst. 139 S (2023–2024), jf. Prop. 15 S (2023–2024) Endringar i statsbudsjettet 2023 under Arbeids- og inkluderingsdepartementet vedtok å øke bevilgningene til helserelaterte ytelser med 3 175 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er en urovekkende utvikling i utgiftene til de helserelaterte ytelsene. Disse medlemmer fremhever viktigheten av at utviklingen i de helserelaterte ytelsene følges tett opp av regjeringen Støre.

Disse medlemmer mener at statistikk over hvor lange stønadsløp AAP-mottakerne får før de blir avklart, er avgjørende for å kunne følge virkningene av regelverksendringene på avklaringsløpet til stønadsmottakerne.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om en årlig rapportering i budsjettproposisjonen som gir en oversikt over hvor lange stønadsløp mottakerne av arbeidsavklaringspenger nå får før de blir avklart, og hvor mange som får innvilget en ny periode/forlenget forløp etter maksgrensen.»