1.1.2 Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Eigil Knutsen, lederen Tuva Moflag, Ramani Nordli,
Nils Kristen Sandtrøen, Maria Aasen-Svensrud og Rigmor Aasrud, fra Høyre,
Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten,
fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Ole André Myhrvold og
Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og
Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes,
fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn,
fra Miljøpartiet De Grønne, Sigrid Zurbuchen Heiberg, og fra Kristelig
Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, tar omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at Stortingets bevilgningsreglement stiller
krav til realistisk budsjettering når statsbudsjettet vedtas, jf.
§ 3. Dersom det skal gis tilleggsbevilgninger i løpet av året, skal
dette skyldes utgifter som er uforutsette, nødvendige for staten,
og som det ikke er mulig å dekke av en gitt bevilgning, jf. § 11.
Disse medlemmer påpeker
at regjeringen har fremmet flere forslag som ikke oppfyller disse
kravene. Det er foreslått bevilgninger til tiltak som skal finne
sted i 2025, og som dermed skulle vært del av statsbudsjettet for
neste år. Når midlene isteden bevilges i nysalderingen, innebærer
det at statsbudsjettets utgifter og oljepengebruk neste år fremstår
lavere enn de i virkeligheten er.
Regjeringen har også foreslått nye satsinger
som ikke skyldes uforutsette forhold. Nysalderingen fremstår mer
som et nytt statsbudsjett, og ikke bare tekniske justeringer på
slutten av året. Dette svekker statsbudsjettet som verktøy for helhetlige
prioriteringer, der alle utgifter prioriteres innenfor en ansvarlig
budsjettramme.
Det er bekymringsfullt at regjeringspartiene
og Sosialistisk Venstreparti bruker nysalderingen som en bakvei
for å øke utgiftene. Dette er lite ansvarlig styring som er egnet
til å svekke bærekraften i norsk økonomi.
Disse medlemmer vurderer
at tiltakene regjeringen har foreslått, hver for seg stort sett
er fornuftige. Tiltakene skulle imidlertid vært prioritert innenfor
budsjettrammene som ble lagt for budsjettene for 2024 og 2025. I
disse budsjettene har Høyre foreslått hhv. 10 og 7 mrd. kroner lavere
oljepengebruk enn regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti.
Gitt situasjonen regjeringen har satt Stortinget
i, finner disse medlemmer det riktig
å støtte regjeringens forslag til nysaldering. Disse
medlemmer forventer at regjeringen i arbeidet med fremtidige
budsjetter følger bevilgningsreglementet.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet velger å omdisponere 1,583 mrd. kroner
fra utenriksformål, jf. Prop. 24 S (2024–2025) – Endringer i statsbudsjettet
2024 under Utenriksdepartementet, jf. Innst. 82 S (2024–2025), til
nasjonale formål, spesifikt innen eldreomsorg og skole.
Disse medlemmer mener
at Norge bør ha en eldreomsorg i verdensklasse – uavhengig av hvor
i landet man bor. Kvaliteten på dagens eldreomsorg er avhengig av
hvilken kommune man bor i.
Disse medlemmer mener
det er en utfordring at kommunene har ansvaret for finansieringen
av eldreomsorgen, og påpeker at kommunenes økonomi og prioriteringer
varierer. Disse medlemmer mener det er
uheldig at kvaliteten i eldreomsorgen har store forskjeller fra
kommune til kommune, og påpeker derfor at Fremskrittspartiet mener
staten bør overta finansieringen av eldreomsorgen for å sikre like
omsorgstjenester i hele landet.
Disse medlemmer viser
til at inntil Fremskrittspartiet får gjennomslag for sitt primærstandpunkt
om statlig drift av eldreomsorgen, vil disse medlemmer prioritere
å styrke området med 1 mrd. kroner. Dette gis som et øremerket tilskudd
til kommunene, jf. Prop. 23 S (2024–2025) – Endringer i statsbudsjettet
2024 under Helse- og omsorgsdepartementet, jf. Innst. 94 S (2024–2025).
Disse medlemmer viser
til den krevende situasjonen flere kommuner og skoler står i. Derfor
prioriterer disse medlemmer å styrke
kommunesektoren med 583 mill. kroner, øremerket skole og utdanningsformål,
jf. Prop. 14 S (2024–2025) – Endringer i statsbudsjettet 2024 under
Kommunal- og distriktsdepartementet, jf. Innst. 96 S (2024–2025).
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har kommet
med en bevilgningsøkning på 5 mrd. kroner for kommunesektoren. Likevel
rapporterer kommuner og fylkeskommuner om behov for en ytterligere
inntektsvekst på hhv. 9 og 2 mrd. kroner for at det ikke skulle
vært behov for effektivisering, omstilling og kutt.
Dette medlem viser
til at mer enn halvparten av kommunedirektørene legger til grunn
en økning i antall sosialhjelpsmottakere, og mer enn en av fire
kommunedirektører forventer en økning i antall mottakere av barnevernstjenester,
ifølge KS. Samtidig er det et økende press på helse- og omsorgstjenester.
Dette medlem vil
på denne bakgrunn fremme forslag om å styrke bevilgningen til kommunesektoren med
5 mrd. kroner jf. Prop.14 S (2024–2025) – Endringer i statsbudsjettet
2024 under Kommunal- og distriktsdepartementet, jf. Innst. 96 S
(2024–2025), for å unngå kutt i viktige velferdstjenester i kommunene
som barnehager, skole og eldreomsorg.
Dette medlem vil
også foreslå 20 mill. kroner i økte bevilgninger til matutdeling
og andre tiltak i regi av frivillige organisasjoner ifm. julehøytiden. Dette medlem slutter seg samtidig til
forslagene som følger av forliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti.
Sakens dokumenter er tilgjengelige
på sakssiden på stortinget.no.