3.2 Grense for selvbestemt abort
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, og
komiteens medlemmer fra Høyre, Sandra Bruflot og Erlend Svardal
Bøe, viser til at andre land med mer liberale abortlover enn Norge hverken
har høyere abortrate eller et høyere antall sene aborter. Flertallet vil understreke at det ikke
finnes empiri for å hevde at en endring av grensen for selvbestemmelse
vil virke normgivende eller endre kvinners vaner knyttet til svangerskapsavbrudd
eller tidspunktet for disse.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og komiteens medlem fra Senterpartiet, Siv Mossleth, mener
at det er riktig å utvide kvinners rett til selvbestemt abort til
utgangen av 18. svangerskapsuke.
Disse medlemmer vil
trekke fram høringssvaret til komiteen fra Den norske legeforening,
som uttalte at det ikke finnes noen tungtveiende medisinskfaglige argumenter
verken for eller mot en utvidelse av selvbestemmelsen til utgangen
av uke 18.
Disse medlemmer viser
til at i 1979 fikk rundt 25 pst. av kvinnene som søkte nemndene
om abort etter utgangen av 12. uke, avslag. Disse
medlemmer viser videre til at de fleste som i dag søker om
tillatelse til abort etter utgangen av 12. uke, får innvilget søknaden.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og komiteens
medlem fra Senterpartiet, Siv Mossleth, understreker at det
har vært en utvikling over tid med en økende andel innvilgelser
og tilsvarende synkende andel som får avslag på sin søknad i nemnd.
Videre viser disse medlemmer til at
når det gjelder antall kvinner som får endelig avslag i nemnd, har
det vært rundt ti kvinner årlig de siste årene.
Disse medlemmer understreker
at mellom utgangen av uke 12 og utgangen av uke 18 får tilnærmet alle
som krever abort, innvilget dette, enten av primærnemnd eller i
klagenemnda. Videre viser disse medlemmer til
Abortutvalget, som beskriver at mange kvinner opplever det som en
ekstra belastning at andre skal ta denne avgjørelsen i det som allerede
er en svært krevende situasjon.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at Abortutvalget i sin NOU 2023: 29 Abort
i Norge – Ny lov og bedre tjenester har levert et godt kunnskapsgrunnlag
som utgangspunkt for en ny abortlov. Disse medlemmer viser
til at lov om svangerskapsavbrudd (abortloven) fra 1975 avløste
lov om svangerskapsavbrot i visse høve fra 1960, og at Stortinget
i 1978 vedtok selvbestemt abort frem til utgangen av 12. svangerskapsuke. Disse medlemmer ønsker å holde antallet
svangerskapsavbrudd på et lavt nivå, og mener dette gjøres best
gjennom tilgang på langtidsvirkende prevensjon, god seksualitetsundervisning
og mulighet for familieplanlegging, ikke gjennom abortlovens bestemmelser.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sandra Bruflot og Erlend Svardal Bøe, mener grensen
for selvbestemt abort bør utvides til utgangen av 18. svangerskapsuke. Disse medlemmer viser til at i 2022 ble
over 84 pst. av selvbestemte svangerskapsavbrudd utført før uke
9, og nesten 95 pst. ble utført før uke 12 (Rapport om svangerskapsavbrot
for 2022, FHI). Disse medlemmer viser
til at en slik utvidelse vil være i tråd med dagens praksis, hvor
kun et fåtall kvinner får avslag i nemnd mellom utgangen av uke
12 og utgangen av uke 18.
Disse medlemmer viser
videre til at den enkelte kvinne og familie selv er i stand til
å ta etiske og moralske valg, at kvinner ønsker å avbryte svangerskapet
så tidlig som mulig dersom svangerskapet er uønsket eller kvinnen
mener det bør avbrytes, og at grensen for selvbestemmelse ikke er
avgjørende for hverken abortrate eller antallet sene aborter. Disse medlemmer ser på kvinners selvbestemmelse
som et tungtveiende og avgjørende hensyn og legger dette til grunn
for sine vurderinger av hvordan en ny abortlov bør utformes.
Disse medlemmer viser
til at mange kvinner gjennom tidlig ultralyd og NIPT (non invasiv
prenatal test) får informasjon om fosteret etter dagens
grense for selvbestemt abort ved utgangen av tolvte svangerskapsuke.
Disse medlemmer anerkjenner
at spørsmålet om grensen for selvbestemt abort er etisk vanskelig
for mange, og vil understreke at de deler flere av de etiske betraktningene
som andre medlemmer av komiteen trekker frem, selv om vektingen
av ulike hensyn gjør at disse medlemmer mener
at grensen for selvbestemmelse bør utvides til utgangen av uke 18.
Komiteens medlem
fra Høyre, Tone Wilhelmsen Trøen, og Pasientfokus viser til
at grensen for selvbestemt abort har ligget fast ved utgangen av
tolvte svangerskapsuke siden 1978, og videre at abortloven med små
justeringer har ligget fast i 46 år. Loven representerer en avveining
av fosterets rettsvern og kvinnens rettigheter. Fosterets rettsvern
styrkes utover i svangerskapet.
Disse medlemmer viser
til høringsinnspill til komiteen fra Den norske legeforening om
grensen for selvbestemt abort:
«Det finnes ingen tungtveiende medisinske
faglige argumenter verken for eller mot en utvidelse av selvbestemmelsen
til uke 18. Dette er, slik Legeforeningen ser det, først og fremst
et etisk og moralsk spørsmål der vi som forening ikke er samlet
om ett svar.»
Disse medlemmer viser
til at den etiske avveiningen mellom fosterets rett til vern og
kvinnens rett til selvbestemmelse også er gjeldende i lovproposisjonen, hvor
departementet på s. 39 skriver at:
«Hensynet til fosterets rettsvern gjør
at departementet mener det er nødvendig å begrense gravides rett til
alene å avgjøre om abort kan utføres.»
Disse medlemmer viser
til at dette tydelig understrekes ved at loven får en formålsparagraf
som tydelig anerkjenner den krevende etiske balansen mellom to vanskelige
hensyn, fosterets rett til liv og kvinnens rett til selvbestemmelse.
Disse medlemmer viser
til at det er delte oppfatninger i befolkningen om hvorvidt dagens
grense for selvbestemt abort bør beholdes, utvides eller innskrenkes. Disse medlemmer mener regjeringens lovforslag
om selvbestemmelse frem til utgangen av 18. svangerskapsuke er for
vidtrekkende.
Disse medlemmer peker
på at en utvidelse av grensen for selvbestemt abort kan føre til
at flere aborter tas senere i svangerskapet, og mener av etiske
grunner at dagens grense innen utgangen av uke 12 fortsatt bør opprettholdes.
Jo lenger ut i svangerskapet, jo større og mer utviklet er fosteret.
Fosterets utvikling innebærer at abortmetoden endres fra medikamentell
abort til induksjon og tidlig fødsel. Disse
medlemmer understreker at en abort opp mot utgangen av 18.
svangerskapsuke kan være en større påkjenning. Disse
medlemmer mener det er viktig at gravide skal kunne ta informerte
valg før abort, og peker på at det i dag er større mulighet for
å oppdage graviditet og å vite mer om fosterets egenskaper.
Disse medlemmer viser
til at sykehusenes rutinemessige håndtering av aborterte og spontanaborterte
fostre i dag er at fostre abortert før utgangen av tolvte svangerskapsuke
håndteres som annet biologisk materiale ved sykehuset, mens fostre
abortert etter utgangen av tolvte svangerskapsuke nedsettes anonymisert
på en kirkegård. Dette skillet er et uttrykk for at fosterets egenverdi
og rettssikkerhet styrkes gjennom svangerskapet.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen i sitt forslag til ny § 3 har foreslått at kravene
for abort ikke skal skjerpes i takt med svangerskapets lengde, men være
likt for alle saker om abort mellom utgangen av 18. svangerskapsuke
og utgangen av 22. svangerskapsuke. Disse
medlemmer mener det fortsatt bør være særlig tungtveiende
grunner for å innvilge abort etter utgangen av 18. svangerskapsuke,
og foreslår derfor å videreføre § 2 femte og sjette ledd i gjeldende
lov i ny § 3 som nytt fjerde og femte ledd, og understreker at hensikten
ikke er at det skal virke innskrenkende, men å videreføre gjeldende
rett.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland, vil vise til
at Senterpartiets statsråder har tatt dissens på to punkter i forslaget
til ny abortlov, de støtter ikke forslaget om å utvide retten til
selvbestemt abort fra utgangen av uke 12 til uke 18, i tråd med
Abortutvalgets mindretall, og heller ikke forslaget om å sidestille
fosterantallsreduksjoner med abort, i tråd med et samlet abortutvalg
som mente at fosterantallsreduksjoner skiller seg vesentlig fra
andre aborter ved at svangerskapet ikke avsluttes, og at fosterantallsreduksjoner
derfor ikke kan regnes som abort.
Komiteens
medlem fra Høyre, Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa
Marie Ness Klungland, og Pasientfokus støtter Abortutvalgets
mindretall i å beholde dagens grense for selvbestemmelse. Disse medlemmer peker på at det er utbredt
skepsis til utvidelse av abortgrensen i befolkningen, at å opprettholde
dagens grense kan bidra til å beskytte mot en mindre aksept for
det uperfekte og det som er annerledes, at å utvide abortgrensen
nedtoner fosterets verdi, at behandling i abortnemnd etter utgangen
av uke 12 gjør at fosterets interesser blir tatt i betraktning,
at behandling i abortnemnd kan være en støtte for noen gravide,
og at en abortgrense ved utgangen av uke 12 kan være til hjelp for
gravide som opplever press.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland, og Pasientfokus opplever
at det er vanskelig å argumentere for en grense på 18 uker, og er
bekymret for at dette i neste omgang kan åpne opp for å utvide abortgrensen
helt frem til levedyktighet.
Disse medlemmer mener
at grunnlaget for en ny abortlov må være en stabil og varig abortlov
som skal stå seg i mange tiår fremover, og er bekymret for at om man
endrer det sentrale premisset for dagens kompromiss i abortlovgivningen,
vil det åpne opp for at abortloven kan bli et politisk forhandlingskort
som svekker forutsigbarheten og tryggheten til norske kvinner.
Disse medlemmer mener
at abort er et vanskelig etisk spørsmål, og loven må derfor være
et kompromiss basert på en vekting av verdiene. En god lov uttrykker
et stabilt kompromiss som gjør at den er akseptabel selv om man
har ulike verdisyn. Disse medlemmer mener
at en utvidelse av dagens abortgrense bryter opp dagens kompromissløsning
og erstatter den med noe som for mange nordmenn fremstår som en
ubalansert eller mindre akseptabel løsning. Disse
medlemmer mener at dagens abortgrense kommuniserer at abort
etter utgangen av uke 12 av svangerskapet er en større og noen ganger
vanskeligere beslutning.
Disse medlemmer mener
at utviklingen innen bioteknologi og medisin utfordrer oss til å
tenke gjennom vern av menneskers liv og integritet og hvordan vi ser
på sykdom, annerledeshet og det uperfekte liv. Disse
medlemmer mener det gjør at dette har en tydelig fellesskapsdimensjon. Disse medlemmer mener at fosterdiagnostikk
åpner for stadig nye muligheter til seleksjon på tidlige stadier
av livet, og det bør mane til særlig forsiktighet og ydmykhet fordi
lovene Stortinget vedtar, må legge til rette for en utvikling som
fremmer inkludering, mangfold og likeverd.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie
Ness Klungland, og Pasientfokus mener grensen for selvbestemt
abort ved utgangen av tolvte svangerskapsuke bør videreføres.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende lovforslag:
«Abortloven § 3 skal lyde:
§ 3 Rett til abort der
hele svangerskapet avbrytes
Gravide har rett til å få utført selvbestemt
abort som avbryter hele svangerskapet, frem til utgangen av 12. svangerskapsuke.
Etter utgangen av 12. svangerskapsuke kreves
tillatelse fra en abortnemnd for å utføre en abort som avbryter
hele svangerskapet. Abortnemnda skal gi tillatelse dersom:
-
a. svangerskapet,
fødselen eller omsorgen for barnet medfører fare for den gravides
fysiske eller psykiske helse,
-
b. graviditeten er et resultat av at den
gravide har vært utsatt for voldtekt, incest eller andre seksuallovbrudd,
-
c. det er sannsynlig at fosteret har en
alvorlig tilstand, eller at fosteret vil dø under svangerskapet
eller kort tid etter fødsel, eller
-
d. medisinske forhold ved fosteret, forhold
ved den gravide, den gravides livssituasjon, eller en kombinasjon
av disse, gjør svangerskap, fødsel, barnets oppvekst eller fremtidig
omsorg for barnet særlig krevende.
Abortnemnda skal legge betydelig vekt på den
gravides oppfatning av situasjonen.
Kravene til grunn for innvilgelse av abort skal
øke med svangerskapets lengde.
Etter utgangen av 18. svangerskapsuke kan abort ikke
innvilges med mindre det er særlig tungtveiende grunner for det.
Etter utgangen av 22. svangerskapsuke kan abort bare
utføres dersom det er klart at fosteret vil dø under svangerskapet
eller kort tid etter fødselen.
Abortloven § 10 skal lyde:
§ 10 Vedtaksmyndighet
ved krav om abort
Abortnemndene behandler krav om abort etter
§ 3 andre ledd og § 4 andre ledd.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet, Siv Mossleth, peker på at Senterpartiets
stortingsgruppe stilles fritt i voteringen i denne saken. Dette medlem viser til at Den norske
legeforening, som er Norges største medisinske fellesskap, en yrkesforening og
en fagmedisinsk forening, presiserer i høringsuttalelsen til komiteen
vedrørende abortloven at det ikke fins noen tungtveiende medisinsk-faglige
argumenter verken for eller mot en utvidelse av selvbestemmelsen til
abort til utgangen av uke 18, som er forslaget til Abortutvalgets
flertall. Dette blir da først og fremst et etisk og moralsk spørsmål,
og da er det etter dette medlems syn
riktig at det er kvinnen selv som skal ta valget ved et eventuelt
behov for abort. Selvbestemmelse og autonomi må veie tyngst i spørsmålet
om abort frem til grensen for selvbestemmelse. Å øke selvbestemmelsen
til utgangen av uke 18 vil være i tråd med dagens praksis, da statistikken
viser at det er svært få som får avslag i nemnd. De fleste nemndsbegjæringer
om abort innvilges i primærnemnd. I 2022 ble 99,3 pst. (586) av
alle nemndsbehandlede svangerskapsavbrudd innvilget i primærnemnd,
slik det kommer fram i Abortutvalgets NOU 2023: 29 – Abort i Norge
– Ny lov og bedre tjenester s. 70.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet viser til uttalelsene fra Morten Wold,
tidligere medlem i helse- og omsorgskomiteen, om at 14 uker kan
være et godt kompromiss i abortstriden (Frp-Wold foreslår 14 ukers
abortgrense – Altinget -– Alt om politikk: altinget.no). Dette medlem viser til at Wold har argumentert
for at man ved uke 14 i de fleste tilfeller vil ha svar på om fosteret
er friskt eller ikke, og at man da også kan avvikle abortnemndene.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti vil påpeke at diskriminering basert
på fosterets egenskaper fortsatt vil tillates før utgangen av uke
18 med forslaget til ny lov om abort, og viser til proposisjonen
s. 9, der det står:
«Av hensyn til forbudet mot diskriminering
av personer med funksjonsnedsettelse, foreslår departementet at
medisinske tilstander hos fosteret som hovedregel ikke skal gi en
direkte adgang til å innvilge abort.»
Dette medlem mener
denne presiseringen viser at slik diskriminerende praksis finner
sted. Dette medlem er bekymret for den
videre utviklingen på dette feltet, og eventuelle utglidninger i
lovtolkningen over tid.
Dette medlem mener
intensjonen i lovforslaget om å endre kriteriene for abort på bakgrunn
av fosterets egenskaper (jf. forslag til ny abortlov § 3 c og d)
kan tolkes som et skritt i riktig retning. Dette
medlem vil samtidig påpeke at forslaget innebærer en svekkelse
av fosterets vern også etter utgangen av uke 18, ved at bestemmelsen
i § 2 femte og sjette ledd i dagens abortlov foreslås fjernet. Her
sies det at kravene for å få innvilget abort skal økes gradvis i
takt med svangerskapets lengde. Når disse bestemmelsene faller bort,
skjer det samme med den gradvise opptrappingen av vernet mellom uke
18 og 22. Dette medlem vil påpeke at
dette innebærer at fosteret ikke vil få et styrket vern utover i
svangerskapet, til tross for at fosterets levedyktighet og utvikling
øker. Dette medlem mener at det er behov for
en grundigere diskusjon om hvordan lovgivningen kan utformes på
en måte som unngår slike diskriminerende praksiser, både før og
etter uke 18.
Komiteens
medlemmer fra Kristelig Folkeparti, komiteens medlem fra Høyre, Tone
Wilhelmsen Trøen, og Pasientfokus vil understreke at lovene
Stortinget vedtar, må legge til rette for en utvikling som fremmer
inkludering, mangfold og likeverd. Disse medlemmer viser
til dissensen fra medlemmene Magelssen og Kvittum Tangen i NOU 2023:
29, s. 274:
«Utviklingen innen bioteknologi og medisin utfordrer
oss til en særlig gjennomtenkning av begrunnelsen for vern om menneskers
liv og integritet, og ikke minst hvordan vi ser på sykdom, annerledeshet
og det uperfekte som vi alle på ulike måter bærer med oss. I dette
er det derfor en tydelig fellesskapsdimensjon. Mennesker med nedsatt
funksjonsevne har til alle tider vært særlig sårbare og har også
blitt utsatt for systematiske overgrep.»
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener endringene
i fosterdiagnostikk som ble vedtatt som følge av endringer i bioteknologiloven
mv. i 2020 (jf. Innst. 296 L (2019–2020), gir et større behov for
informasjon og støtte til gravide, og viser til disse
medlemmers merknader i behandlingen av Dokument 8:167 S (2023–2024)
(jf. Innst. 48 S (2024–2025)). Videre vil disse
medlemmer påpeke at morgendagens fosterdiagnostikk vil ha større
presisjon og følgelig finne flere tilstander på fosterstadiet.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti, komiteens medlem fra Høyre, Tone Wilhelmsen
Trøen, og Pasientfokus mener det er viktig at lovverket verner
om gravide som kan oppleve press til å avslutte svangerskapet –
enten det gjelder kvinner med funksjonsnedsettelser, de som får
påvist avvik hos fosteret, eller de som møter press fra nærstående.
Disse medlemmer er
bekymret for at utvidelsen av grensen for selvbestemt abort kan
føre til at kvinner som allerede føler et press for å ta abort,
nå vil stå i dette presset lenger. Videre er disse
medlemmer bekymret for at den foreslåtte utvidelsen kan gjøre
at flere kvinner velger å ta abort senere i svangerskapet enn i
dag. Disse medlemmer ønsker et samfunn
der alle barn, uavhengig av egenskaper, ønskes velkommen og blir
gitt muligheter til et godt liv. Disse medlemmer mener
det er grunnleggende at samfunnet har gode støtteordninger, tilrettelegging
og oppfølging for de som venter barn med utfordringer.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener det er nødvendig
å se forslaget om utvidelse av abortloven og den pågående evalueringen
av bioteknologiloven i sammenheng. En utvidelse av abortgrensen
vil, etter disse medlemmers oppfatning,
få konsekvenser for flere deler av bioteknologiloven, og disse medlemmer anser det som avgjørende
at regjeringen fremmer et helhetlig lovforslag som vurderer og eventuelt
justerer § 4-5 i bioteknologiloven, som i dag fungerer som en sperre
mot abort basert på fosterets kjønn. I sine høringssvar til NOU
2023: 29 har Akershus universitetssykehus HF og Helsedirektoratet
påpekt risikoen for at dagens lovgivning ikke lenger vil hindre
at abort velges på grunnlag av fosterets kjønn, dersom abortgrensen utvides,
og disse medlemmer anser det som viktig at
disse bekymringene tas på alvor.
Disse medlemmer deler
bekymringen fra det medisinske miljøet, som omhandler risikoen for
selektiv abort på bakgrunn av kjønn, og viser til FNs kvinnekomité,
i NOU 2023: 29, s. 64.
«Kvinnekomiteen har i flere saker anbefalt
landene å iverksette tiltak for å hindre aborter basert på fosterets kjønn
(Women, 2006). FNs barnekomité har også flere ganger kritisert statene
for å åpne for selektive aborter knyttet til kjønn (Child, 2013).»
På bakgrunn av anbefalingene fra FNs kvinnekomité
er disse medlemmer bekymret over at
departementet ikke foreslår endringer i bioteknologiloven som kan
verne mot denne praksisen, ved en slik foreslått utvidelse. FNs
komiteer har påpekt at selektiv abort på bakgrunn av kjønn kan føre
til alvorlige etiske og sosiale konsekvenser.
Disse medlemmer mener
det nå er nødvendig at endringer i abortlovgivningen følges opp
med en gjennomgang av de etiske og medisinske konsekvensene for
bioteknologiloven. Disse medlemmer mener
videre at det er viktig med et tydelig skille mellom fosterdiagnostikk
og svangerskapsomsorg. Svangerskapsomsorgen skal etter disse medlemmers mening handle om trygghet
og støtte for den gravide og for barnets beste. Bioteknologilovens
regulering av fosterdiagnostikk må ikke forveksles med svangerskapsomsorg.
Disse medlemmer viser
til at innføringen av tidlig ultralyd og NIPT, ifølge FHI, har ført
til at det ikke siden 1999 har vært registrert høyere senaborttall,
hvor 3 av 4 svangerskap med Downs syndrom i Norge ender i svangerskapsavbrudd. Disse medlemmer er bekymret for at utvidelser
av abortloven kombinert med innføring av mer fostertesting kan få
ytterligere konsekvenser for mangfoldet i samfunnet, og mener derfor
vi aktivt må verne om det. Disse medlemmer viser
videre til at foreldre som venter barn med Downs syndrom, opplever
at informasjonen de får fra leger og helsepersonell, kun fokuserer
på utfordringene ved en slik kromosomvariasjon. Mange forteller
at de føler at de må forsvare valget sitt om å beholde barnet, noe
som skaper usikkerhet og belastning. Disse
medlemmer viser til sine merknader i behandlingen av Dokument 8:167
S (2023–2024) (jf. Innst. 48 S (2024–2025)), og til medlemmene Magelssen
og Kvittum Tangen i Abortutvalget, i NOU 2023: 29 på s. 274:
«Kombinasjonen av stadig mer potent teknologi som
gir informasjon om fosterets egenskaper, og utvidet grense for selvbestemt
abort, kan tenkes å åpne for sorteringspraksiser som går under samfunnets
radar.»
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen
komme tilbake til Stortinget med et forslag til en ny lovgivning
som bedre ivaretar fosterets menneskeverd, er bedre tilpasset den teknologiske
utviklingen innen medisinsk diagnostikk, og balanserer hensynet
til fosterets verdi og rett til liv med kvinnens trygghet og helse
på en etisk forsvarlig måte.»
Komiteens medlem
fra Pasientfokus mener at dagens grense for selvbestemt abort
ved utgangen av 12. svangerskapsuke bør videreføres.
Dette medlem viser
til at grensen for selvbestemmelse ved utgangen av 12. svangerskapsuke
kan være en støtte for personer som opplever et press om å ta abort.
Utvidet rett til abort kan føre til at kvinner som opplever press
om å ta abort (enten fra barnefar eller andre), vil måtte leve med
dette presset i en enda lengre periode av svangerskapet, jf. proposisjonens
punkt 7.5. Det vil være svært belastende for kvinnen og vil gjøre
at allerede vanskelige svangerskap blir enda mer belastende for
kvinnen.
Dette medlem viser
videre til at for kvinner som er usikre på om de skal ta abort,
vil en utvidet rett til abort kunne føre til at denne limbolignende
situasjonen forlenges. For mange vil det være en stor psykisk belastning
å gå i en slik alvorlig uavklart situasjon så lenge.
Dette medlem viser
videre til at utvidet rett til abort vil kunne være belastende for
helsepersonell som skal bistå under senaborter og opplever at en
utvidet grense kan utfordre plikten helsepersonell har til å gi nødvendig
helsehjelp til et levende foster. Ifølge en undersøkelse blant Jordmorforbundet
NSFs medlemmer fra 2018 svarte 26 pst. at de ville reservere seg
dersom grensen for selvbestemt abort blir endret til utgangen av 18.
svangerskapsuke, og 48 pst. ville ønske å reservere seg dersom grensen
blir endret til utgangen av 22. svangerskapsuke (jf. proposisjonen
s. 67).
Dette medlem mener
det også er en god begrunnelse for å opprettholde dagens grense
for selvbestemmelse at dette kan bidra til å beskytte mot mindre
aksept for det uperfekte og det som er annerledes, jf. mindretallet
i Abortutvalget. Loven former holdninger i befolkningen, og Stortinget
bidrar slik til å styre utviklingen i synet på hvor inkluderende
og mangfoldig samfunnet vårt skal være.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt,
og komiteens medlemmer fra Høyre, Sandra Bruflot og Erlend Svardal
Bøe, vil påpeke at undersøkelsen Pasientfokus refererer til,
har blitt kritisert. Kritikken har gått ut på at undersøkelsen inkluderer
jordmødre uavhengig av om de selv bistår ved senaborter, og at undersøkelsen
har forholdsvis lav svarprosent. Undersøkelsen er også gjennomført
før utredningen fra Abortutvalget ble lagt frem. Flertallet viser
til at Den norske jordmorforening på sin side ønsker en utvidelse
av dagens grense for selvbestemt abort til utgangen av uke 18, og
at det naturlig nok er delte meninger rundt grensen for selvbestemmelse blant
jordmødre, som blant befolkningen for øvrig. Flertallet viser
også til at en utvidelse vil være i tråd med dagens praksis, og
at det ikke er grunn til å tro at det vil bli flere sene aborter.