Forslag 1

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til statsrådens svar, der det blant annet vises til at ungdom mellom 15 og 18 år i utgangspunktet skal ha arbeidsfri i minst 8 timer som omfatter kl. 23 til 06. Statsråden viser også til EU-direktiv 94/33/EF om vern av unge på arbeidsplassen, som er en del av EØS-avtalen og gir minimumsregler som skal beskytte unge. Statsråden sier videre:

«Det er et generelt krav at personer under 18 år ikke skal utføre arbeid som kan være til skade for deres helse, utvikling eller skolegang, og arbeidstiden skal ikke legges slik at den hindrer skolegang eller det å dra nytte av undervisningen. Dette gjelder både grunnskole og videregående opplæring. Ulike typer arbeid innebærer dessuten ulike belastninger, som kan variere ut fra når på døgnet det er snakk om. Jeg vil derfor være svært forsiktig med å utvide adgangen til nattarbeid for 15–17-åringer uten at det er godt begrunnet i et reelt behov.»

Disse medlemmer er enig med statsråden.

Komiteens medlemmer fra Høyre noterer seg at arbeidstidsbestemmelsene for ungdommer i dag allerede inneholder en hel rekke unntak. Det gir snodige utslag, for eksempel som at en ungdom med jobb på restaurant kan jobbe i oppvasken til midnatt, men ikke som servitør. Disse medlemmer er opptatt av at arbeidet ikke skal påvirke skolegangen, men vil presisere at med noe oppmykning av lovverket vil for eksempel flere få mulighet til å til å kunne jobbe til midnatt i skoleferier.

Disse medlemmer merker seg statsrådens argument om at EØS-avtalen må respekteres, men kan ikke se at dette er en hindring for å gi flere ungdommer, i flere sektorer og yrkesgrupper, anledning til å arbeide noe lenger. Disse medlemmer mener at en justering av nevnte bestemmelser vil kunne gi unge som ønsker det, mer rom til å jobbe.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring i arbeidsmiljøloven som tillater flere ungdommer mellom 15 og 18 år, i flere sektorer, å arbeide frem til midnatt.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det må legges bedre til rette for at unge kan delta aktivt i arbeidslivet, og at vi som samfunn ikke må regulere til en situasjon der unges arbeidsdeltakelse vanskeliggjøres. Disse medlemmer støtter forslagsstillernes intensjon om å løse opp i tunge reguleringer med mangelfull praktisk relevans for flere bransjer. Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for at flest mulig unge mennesker tidlig kan skape seg arbeidserfaring og lære seg verdien av deltakelse samt å kunne tjene egne penger. Disse medlemmer mener at det skal lønne seg å jobbe, og at folk derfor skal få beholde mer av egen inntekt. Det er en viktig verdi at flest mulig mennesker kan greie seg selv på egen inntekt og ikke gjøres avhengig av offentlige støtteordninger. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at inntektsskatten skal reduseres for alle. Disse medlemmer mener videre også det er en grunnleggende verdi i den enkeltes selvstendige valg om å være organisert eller ikke, og støtter ikke en utvikling der myndighetene skal engasjere seg i dette.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å myke opp arbeidstidsbestemmelsene for ungdom i arbeidsmiljøloven.»

Forslag 2

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til statsrådens svar, der hun sier at vi må huske at det her er snakk om barn som ennå ikke er ferdig med grunnskolen, og hovedregelen er at barnearbeid er forbudt. Barn har et særlig behov for et strengt vern, og lange arbeidsøkter vil raskt komme i konflikt med hensynene som reglene om barnearbeid skal ivareta. Disse medlemmer ser derfor ingen grunn til å endre gjeldende regelverk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at det ikke er mulig å arbeide mer enn to timer på skoledager, selv om en skoledag kan variere mye i lengde og noen dager kan være så korte som noen få timer. Disse medlemmer mener at en justering av disse bestemmelsene vil kunne gi unge som ønsker det, mer rom til å jobbe.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede handlingsrommet for å, innenfor våre folkerettslige forpliktelser, gi noen flere unntak og følgelig la flere ungdommer under 15 år arbeide noe mer enn to timer på skoledager.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt merker seg at Høyre gjennom hele sin historie har motsatt seg lover og regler som beskytter vanlige folk mot utnytting og utbytting i arbeidslivet. Selv om det er positivt om flere unge kommer i arbeid, må ikke det skje på en måte som går på bekostning av viktige arbeiderrettigheter. Disse medlemmer støtter derfor ikke Høyres forslag om å lempe på reglene for hvor lenge unge kan jobbe verken på kvelden eller i uka for øvrig.

Forslag 3

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til statsrådens (helse- og omsorgsministerens) svar og vil særlig fremheve at det er et grunnleggende prinsipp i alkoholloven at personer som har befatning med alkohol, selv må være over den alder som gjelder for kjøp av varen.

Disse medlemmer viser til at det er noen unntak for personer med enkelte fagbrev og i enkelte opplæringssituasjoner. Alkohol i gruppe 3 har et særlig stort skadepotensial, og alderskravet er derfor 20 år. Disse medlemmer er enige med statsråden og vil ikke gå inn for en endring av alkoholloven som foreslått i representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet registrerer at i likhet med arbeidstidsbestemmelsene inneholder også alkoholloven en rekke unntak for unge personer som jobber på steder hvor det serveres alkoholholdig drikke. Loven åpner for eksempel for at lærlinger kan servere alle typer alkohol under opplæring. Med endringer i alkoholloven vil regelverket kunne forenkles og gi flere myndige ungdommer mulighet til å arbeide på serveringssteder.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring i alkoholloven som tillater personer som har nådd myndighetsalder, å selge, utlevere eller skjenke alkoholgruppe 3 når en person over 20 år har daglig tilsyn med salget.»

Forslag 4

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er viktig å skjerme søndagen som annerledesdag. Gjeldende regler gir mindre dagligvarebutikker frie åpningstider, og typiske turiststeder kan få unntak etter godkjenning fra statsforvalteren. Disse medlemmer mener dagens godkjenningsordning er helt nødvendig og viser for øvrig til statsrådens svar.

Komiteens medlemmer fra Høyre er kjent med at for unge som går på skole, finner arbeid vanligvis sted i helgene. Mange ungdommer både kan og vil arbeide på søndager, men lovens utforming gir store geografiske forskjeller på hvorvidt det er mulig. I dag må kommuner som ønsker å få større selvbestemmelse over åpningstider for salgssteder på søndager, få godkjenning til det av staten. Ved å legge avgjørelsen hos kommunene styrkes både det kommunale selvstyret og muligheten for flere salgssteder til å gi ungdommer arbeid i helgene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en avvikling av Statsforvalterens godkjenningsordning for turistkommuner og overlate til kommunene selv å bestemme hvorvidt det skal være tillatt med søndagsåpne butikker i hele eller deler av kommunen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at næringsdrivende selv skal få bestemme egne åpningstider og at dette må ansees som en grunnleggende del av næringsfriheten i et samfunn.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle særskilte åpningstidsbestemmelser for næringsdrivende.»

Komiteens medlem fra Rødt ser med stor bekymring på uthulingen av søndagen som annerledesdag. Det er en fordel for samfunnet i stort og familiene i smått at vi har ferier og fridager sammen så langt dette er mulig. I praksis innebærer dette at vi trenger strenge begrensninger på søndagshandel. Dessverre ser vi at reglene mot søndagshandel blir omgått i stort omfang, og på stadig mer kreativt vis.

Allerede i dag er hver tredje kommune i Norge definert som såkalt «turistkommune» med full søndagsåpning. Fremfor å gjøre det enda enklere å definere seg som «turistkommune», bør vi heller tette dette smutthullet. Dette medlem viser til Representantforslag 4 S (2022–2023), der Rødt har foreslått flere konkrete innstramminger i helligdagsfredloven. Dette medlem viser til at regjeringen har varslet at de vil gjøre en gjennomgang av reglene for søndagsåpent med mål om tette smutthull, og dette medlem avventer denne gjennomgangen med store forventninger.

Forslag 5

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er enige med forslagsstillerne i at et jobbskattefradrag for unge kan bidra til økt sysselsetting, og viser i den forbindelse til statsrådens svar:

«Skattesystemets rolle i å opprettholde insentivene til arbeid er viktig. Regjeringen utreder muligheten for en forsøksordning med et arbeidsfradrag for unge. Et arbeidsfradrag gis bare i arbeidsinntekt og gjør det relativt mer attraktivt å jobbe. Dersom en kommer til at et slikt forsøk er mulig og ønskelig å gjennomføre, vil det kunne gi verdifull kunnskap om hvordan insentiver påvirker overganger inn og ut av arbeidslivet.»

Disse medlemmer vil også understreke at regjeringen Støre foreslår å øke frikortgrensen fra 70 000 kroner til 100 000 kroner. Dette vil også stimulere unge til å ta en deltidsjobb og tidlig få arbeidserfaring.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at med arbeid kommer også inntekter og muligheten til å tjene egne penger. Regjeringen Solberg foreslo derfor i statsbudsjettet for 2022 å innføre et eget jobbskattefradrag for unge i arbeid. Det vil kunne styrke arbeidslinja gjennom å gjøre det mer lønnsomt å stå i jobb. Torvik-utvalget anbefalte i NOU 2022:20 Et helhetlig skattesystem å innføre et jobbskattefradrag, og viser blant annet til at land som Sverige, Danmark og Nederland har jobbskattefradrag eller lignende ordninger, som gir skattefordeler målrettet mot sysselsatte.

Regjeringen Støre har tidligere gitt positive signaler til et slikt forslag. Disse medlemmer viser til Prop. 1 LS (2023–2024) Skatter og avgifter 2024, hvor regjeringen skriver at de ønsker å utrede mulighetene for å gjennomføre en begrenset forsøksordning med arbeidsfradrag for unge. Disse medlemmer ønsker fortgang i å få på plass et slik forsøk.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025, om innføring av et forsøk med jobbskattefradrag for unge etter modell av regjeringen Solbergs forslag om dette.»

Komiteens medlem fra Rødt er enig med forslagsstillerne i at det bør lønne seg å jobbe, ikke bare å eie eller arve. Samtidig er løsningen med såkalt jobbskattefradrag en uheldig diskriminering av de som er pensjonister eller mottar trygd. Fremfor å innføre en slik forskjellsbehandling bør det heller innføres generelle skattekutt for alle med lave inntekter, uavhengig av om de mottar trygd, pensjon eller lønn.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til skattekutt for folk med lav inntekt.»

Forslag 6

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er opptatt av å legge til rette for et godt organisert arbeidsliv, hvor arbeidstakernes rettigheter ivaretas og hvor de unge får en god start på yrkeskarrieren. Å øke de unges kunnskap om rettigheter, plikter og trepartssamarbeidet er viktig.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak som kan øke organisasjonsgraden blant unge, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener denne regjeringen har gjennomført flere tiltak for å øke organisasjonsgraden generelt, tiltak som også treffer unge arbeidstakere. Blant annet har vi mer enn doblet skattefradraget for fagforeningskontingenten i denne regjeringsperioden. Disse medlemmer mener dette er et viktig tiltak for å nå denne gruppen, som gjerne har lavere lønnsinntekt enn den øvrige befolkningen selv om de ofte må betale en lavere medlemskontingent. Statsråden viser også til andre tiltak som allerede er gjennomført.