Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes
og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Linda Hofstad Helleland
og Kari-Anne Jønnes, fra Senterpartiet, Anja Ninasdotter Abusland
og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati,
fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege
Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.
Komiteen mener det
er viktig med åpenhet og aksept for alle, og at skolen skal være
et sted fritt for trakassering, diskriminering og mobbing. En god
og ivaretakende undervisning innen kjønnsidentitet og kjønnsinkongruens
er viktig for både lærere, helsesykepleiere og elever. Undervisningen
må være faktabasert og bygge på respekt for enkeltmennesket. Barn
og unge må gis mulighet for å stille spørsmål og gå i dialog med voksne
om sin erfaring, og få god oppfølging både i skole og helsevesen.
Komiteen understreker
at dyktige, trygge lærere, som møter alle med forståelse og innsikt,
vil kunne bidra til å trygge elever og til å utvikle forståelse
og respekt for alle. Det er ikke alle lærere som mener seg fullt
ut kvalifiserte innen disse temaene, og det er nødvendig med økt
kompetanse, uavhengig av hvem som gir denne.
Komiteen viser til
uttalelsen fra kunnskapsministeren, som viser til at Utdanningsdirektoratet
har utviklet en støtteressurs som viser hvordan disse temaene er
en del av læreplanene i grunnskole og videregående skole. Hun skriver
videre at det finnes flere etter- og videreutdanningstilbud innen
temaene kjønn, kjønnsroller og likestilling og kjønnsidentitet ved
universitetene. Det gis tilskudd til frivillige organisasjoner som
Rosa kompetanse, som tilbyr kurs om seksuell orientering og kjønnsidentitet.
Det er opp til skolene om de vil benytte seg av slike tilbud.
Komiteen mener
skolens undervisning skal bidra til å skape gode holdninger og fremme
likeverd og respekt. Læreplanene skal legge til rette for gode rammer
og målsettinger for god undervisning.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til
at forslagsstillerne vil endre den nasjonale retningslinjen for
helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Flertallet viser
til at Helsedirektoratet utarbeider og reviderer nasjonal faglig
retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og at dette
skjer på et faglig og uavhengig grunnlag.
Flertallet peker
på at lærerne har en viktig rolle i å planlegge og gjennomføre en
god og helhetlig undervisning om kjønn. Det er lærerne som kan bruke
sitt faglige skjønn til å tilrettelegge, tilpasse og aktualisere
undervisningen i tråd med målsettingene i læreplanverket.
Flertallet mener
det ikke er statens oppgave å godkjenne læremidler og læringsressurser
til bruk i skolen, og har tillit til at skoleeier og den enkelte
skole og lærer kan bestemme dette lokalt. Det er opp til skolene om
de vil benytte seg av tilbud fra organisasjoner som på ulike måter
bidrar til å nå målene satt for grunnopplæringen.
Flertallet viser
til at Kunnskapsdepartementet har en søknadsordning for organisasjoner
som på en særlig måte bidrar til å nå målene satt for grunnopplæringen.
Det er gitte kriterier som skal innfris for å kvalifisere til tilskudd.
Det er en forutsetning at mottakere av tilskudd er registrert i
Frivillighetsregisteret eller har virksomhet med ideelt formål.
Flertallet mener
det er viktig å sikre langsiktige og stabile rammevilkår for nasjonale
ressursmiljø og at Utdanningsdirektoratet har tillit til å tildele
midler basert på satte kriterier for ordningen.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Venstre, er opptatte av et samfunn med mangfold der
alle skal følge seg trygge og inkluderte og ha de samme rettigheter
og muligheter til å delta i samfunnet. Dette
flertallet er tydelige på at dette også skal gjelde LHBTIQ+-personer.
For å sikre dette peker dette flertallet på
at det er nødvendig med balansert og kunnskapsbasert undervisning
i alle fag og innenfor alle tverrfaglige tema.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre mener retningslinjene
for helsestasjons- og skolehelsetjenestene må bidra til å ivareta,
støtte og anerkjenne barn og unges identitet. Disse
medlemmer viser til at dette følger av barnekonvensjonen artikkel
12 og er ivaretatt i opplæringslova. Disse
medlemmer viser til at det ikke er noen motsetning mellom
å ivareta barnekonvensjonen artikkel 12 og opplæringslova, og samtidig
være tydelig på at undervisning skal være balansert og raus og at
det er viktig med et godt skole-hjem-samarbeid.
Disse medlemmer viser
til at dagens læreplaner i norsk skole har en bred tilnærming til
opplæring om kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet. Undervisning om
kjønnsroller, kjønnsidentitet og seksualitet inngår som en del av
kompetansemål på flere trinn og i flere fag. Disse
medlemmer peker på at grunnleggende kompetanse om kjønn, kjønnsidentitet
og seksualitet også er en viktig del av lærerutdanningen. Det er
der alle lærere får grunnlag for videre undervisning i alle fag.
Disse medlemmer viser
til at partiene over tid har støttet Rosa kompetanse¸ som er et
viktig tilskudd til kompetanseheving innenfor undervisning om kjønn, kjønnsidentitet
og seksualitet.
Disse medlemmer mener
det har stor verdi at det finnes kompetansemiljøer som bidrar med
sin kunnskap basert på program som får offentlig støtte. Disse medlemmer har tillit til at skoleeiere,
skoleledere og lærere gjør gode vurderinger basert på lokale forhold
og tilgjengelig kompetanse.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Rødt og Venstre er tydelige på at hvis vi skal
sørge for et samfunn med mangfold der alle skal føle seg trygge
og inkluderte og ha de samme rettigheter og muligheter til å delta
i samfunnet, så må vi ha tillit til at helsestasjoner, skoleeiere,
skoleledere og lærere gjør gode vurderinger og får god kompetanse
om kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet.
Disse medlemmer støtter
derfor ikke forslagene i representantforslaget.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt er opptatte
av at alle barn, unge og voksne skal møtes med forståelse, respekt
og åpenhet uavhengig av kjønn og legning. Skolen og skolehelsetjenesten
må være inkluderende og fungere som en arena der barn blir møtt med
kompetanse og innsikt, også når det gjelder kjønn og identitet.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil understreke betydningen
av en tilnærming som ivaretar elevers rett til å lære om og forstå
kjønn på en måte som fremmer aksept og respekt. I samfunnet i dag
er det dessverre mange, spesielt transpersoner, som opplever mobbing
og dårligere psykisk helse enn den øvrige befolkningen. Dette må alle
ta ansvar for, og skolen har en viktig rolle, og det har også barnehagen.
Det finnes i dag gode organisasjoner som med stor troverdighet og
faglig forankring bistår barnehager og skoler med kompetanse og
trygghet.
Disse medlemmer vil
støtte høringsinstanser som FRI, som frykter at forslagene i representantforslaget vil
kunne medføre at færre elever får en god, faglig forankret undervisning
om kjønns- og seksualitetsmangfold. Skolen må fylle sin funksjon
som en likestillingsaktør etter opplæringslova og likestillings-
og diskrimineringsloven, og det krever et aktivt arbeid. Ved å fjerne
Rosa kompetanse vil nødvendig kompetanse forsvinne, en kompetanse
som i dag er etterspurt i barnehager og skoler.
Disse medlemmer viser
til kunnskapsministerens svar, der hun understreker at læreplanene
i norsk skole har en bred tilnærming til dette, og at undervisning
om kjønn, kjønnsroller, kjønnsidentitet og seksualitet er et av
kompetansemålene på flere trinn og i flere fag, som naturfag, samfunnsfag,
KRLE, norsk og kroppsøving. Skoleeier bestemmer hvilke læremidler og
ressurser som skal brukes, og den enkelte lærers faglige vurdering,
kompetanse og vurdering må vektlegges.
Disse medlemmer støtter
ikke representantforslaget, da dette ikke vil styrke de verdier
skolen bygger på, og forslagene vil heller ikke være et riktig tiltak for
å forebygge mobbing og utenforskap for de det gjelder og deres familier.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet er bekymret over at polariserende identitetspolitikk
har blitt mer og mer synlig i skolen og på andre arenaer.
Dette medlem vil
understreke viktigheten av at skolen formidler verdier som toleranse,
og at barn og unge lærer å respektere mangfold og ulikhet. Det er
viktig med god undervisning og holdningsarbeid, og dette medlem ønsker
å fremheve viktigheten av at alle barn og unge blir inkludert og
fulgt opp i identitets- og kjønnsspørsmål på en god måte. Samtidig
vil dette medlem understreke sin skepsis
til eksempler fra skoler og barnehager de siste årene som kan ha
bidratt til mer forvirring enn opplæring blant de yngste aldersgruppene. Dette medlem vil også fremheve de mange
eksemplene og bekymringene rundt dette som foreldre rundt omkring
i landet har kommet med når det gjelder hva deres barn eksponeres
for i skole eller barnehage.
Dette medlem mener
at tiltak og prosjekter i barnehage og skole må være kunnskapsbaserte,
ha høy kvalitet, ha opplæring som fokus og tilstrebe objektivitet
og nøytralitet. Polariserende budskap og identitetspolitikk bør
ikke være en del av barnas hverdag.
Dette medlem vil
videre påpeke at familien er et naturlig, verdifullt og grunnleggende
element, som danner viktige rammer for barns oppvekst og fremtid. Dette medlem anser familien for å være
en svært viktig tradisjons- og kulturbærer, og vil fremheve familiens
betydning for barn og unges oppvekst.
Dette medlem vil
påpeke at foreningen FRI, som står bak Rosa kompetanse, har som
uttalt politikk å være normoppløsende, og er motstandere av familien som
institusjon. De har videre inntatt svært radikale standpunkter innen
kjønnspolitikken.
Dette medlem er
motstander av at det gis opplæring i radikal kjønnsideologi i skolen. Dette medlem støtter videre intensjonen
i forslaget om en gjennomgang og, ved behov, revidering av skolens
retningslinjer på feltet, men mener at dette må baseres på en helhetlig
gjennomgang og et grundig medisinskfaglig arbeid i Norge.
Dette medlem vil
også vise til behovet for varsomhet for medisinske inngrep og tiltak
overfor barn, spesielt medisinsk irreversible endringer. Barn og mindreårige
vil ofte ikke inneha den modenheten, tryggheten og forståelsen som
kreves for å kunne fatte så inngripende beslutninger som vil kunne
ha konsekvenser for resten av livet. Dette
medlem mener at vi som samfunn må ta på alvor utfordringene
med psykisk helse som mange i denne gruppen opplever.
Dette medlem fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, i lys
av helsemyndighetenes beslutning om å definere kjønnsbekreftende
behandling for barn som utprøvende behandling, om å endre den nasjonale
retningslinjen for helsestasjons- og skolehelsetjenesten når det
gjelder spørsmål om kjønn, basert på en systematisk kunnskapsoppdatering.»
«Stortinget ber regjeringen om, etter
inspirasjon fra den nylige gjennomgangen i Storbritannia, å sørge
for en gjennomgang og nødvendig revidering av retningslinjer og
læreplaner for skolen når det gjelder undervisning om kjønn, basert
på medisinsk og faglig kunnskap.»
«Stortinget ber regjeringen erstatte
Rosa kompetanse-kursene for skole- og barnehageansatte med kurs i
regi av offentlige institusjoner som sikrer en faglig fundert undervisning
med romslige rammer for kjønnsrollene.»