Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Marie-Helene H. Brandsdal, Per Vidar Kjølmoen,
Bjørnar Skjæran og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Henrik Asheim,
Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Tor Inge Eidesen
og fungerende leder Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet,
Alf Erik Bergstøl Andersen og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Kirsti Bergstø og Åse Kristina Heien, og fra Rødt, Mímir
Kristjánsson, viser til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet
har lagt frem forslag om at arbeidstvisten mellom Fagforbundet/LO
på arbeidstakersiden og NHO Geneo/NHO på arbeidsgiversiden som gjelder
BPA-overenskomsten, skal avgjøres av Rikslønnsnemnda. Departementet
har videre lagt frem forslag om at det blir forbudt å iverksette
eller opprettholde arbeidsstans for å løse tvisten.
Komiteen viser til
at tvisten har oppstått i forbindelse med hovedoppgjøret for 2024
og gjelder for virksomheter hvor hovedaktiviteten er å levere brukerstyrt personlig
assistent (BPA). Videre viser komiteen til
at forhandlingene ikke førte frem, og at Riksmekleren nedla forbud
mot arbeidsstans og innkalte partene til mekling 11. september 2024.
Meklingen ble avsluttet 12. september 2024 klokken 02.00 uten at
partene kom til enighet. Det ble gjennomført flere streikeuttak
i tidsrommet 12. september 2024 til 4. oktober 2024, og på det meste
var 59 medlemmer var tatt ut i streik. 4. oktober 2024 fikk Arbeids-
og inkluderingsdepartementet rapport fra Helsetilsynet om at det
ved midnatt samme dag ville oppstå fare for liv og helse for en
BPA-bruker med mindre det ble gitt dispensasjon. Komiteen merker
seg at på tross av forespørsel om dette ble en slik dispensasjon
ikke gitt. Partene så heller ingen mulighet for å komme til enighet
eller på annen måte løse den konkrete situasjonen. Med grunnlag
i Helsetilsynets rapport vurderer derfor Arbeids- og inkluderingsdepartementet
at hensynet til liv og helse gjør det nødvendig å løse arbeidstvisten
mellom Fagforbundet/LO og NHO Geneo/NHO uten ytterligere arbeidskamp,
og at det overlates til Rikslønnsnemnda å avgjøre tvisten. Komiteen vil minne om at det er partene
selv som har ansvaret for å komme til enighet i lønnsoppgjørene,
og mener derfor det er uheldig når konflikten ikke løses gjennom
forhandlinger. Komiteen viser videre
til at regjeringen kan gripe inn i en streik og foreslå tvungen lønnsnemnd
i tilfeller der arbeidskonflikten kan føre til fare for liv, helse
eller sikkerhet, eller medføre andre alvorlige samfunnskonsekvenser.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at arbeidstakerorganisasjonen
Fagforbundet/LO har gitt uttrykk for at inngripen i streiken er
besluttet på tynt grunnlag. Fagforbundet/LO poengterer at de har
hatt et ansvarlig streikeuttak og at det er gitt dispensasjoner
der hvor liv og helse var i fare. Fagforbundet er kritisk til hvordan denne
streiken ble avsluttet og de begrensede mulighetene forbundet har
til å gjennomføre en konflikt for sine medlemmer i en så viktig
tjeneste for brukere, pårørende og samfunnet rundt.
Disse medlemmer mener
streikeretten må hegnes om og styrkes, men at det finnes eksempler
på at regjeringen stanser streik ved bruk av tvungen lønnsnemnd
på tynt grunnlag. Disse medlemmer påpeker
at Norge ved flere anledninger har blitt kritisert for å ha benyttet
seg av brede og lite restriktive kriterier for å iverksette tvungen
lønnsnemnd, særlig av ILOs organisasjonsfrihetskomité. På denne
bakgrunn slutter disse medlemmer seg
ikke til forslag om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom
Fagforbundet/LO på arbeidstakersiden og NHO Geneo/NHO på arbeidsgiversiden
i forbindelse med hovedoppgjøret 2024.
Disse medlemmer merker
seg Fagforbundets forhandlingsleder Anne Green Nilsens medieuttalelse da
streiken ble avbrutt av tvungen lønnsnemnd. Hun la vekt på at Fagforbundet
hadde hatt et ansvarlig streikeuttak og gitt dispensasjoner fra
streiken der hvor medlemmer risikerte å sette noens liv og helse
i fare. Nilsen påpekte videre at de oppfattet at den direkte årsaken
til at regjeringen måtte gripe inn, var at NHO ikke lot et av deres
medlemmer få dispensasjon. Dermed har NHO fremprovosert tvungen
lønnsnemnd, sa Fagforbundets forhandlingsleder i en pressemelding.
Disse medlemmer er
sterkt kritiske til at arbeidsgiversiden har såpass ensidig mulighet
til å stoppe en lovlig streik der arbeidstakersiden har hatt et
ansvarlig streikeuttak og gitt nødvendige dispensasjoner. Disse medlemmer stiller seg også, på
linje med Fagforbundet, undrende til at en streik med brukerstyrte personlige
assistenter, som ikke skal være helsepersonell, likevel fører til
tvungen lønnsnemnd begrunnet i fare for liv og helse.
Disse medlemmer påpeker
at dette dreier seg om tjenester NHO leverer til kommuner, og at
det virker som at NHO spekulerer i å tilby lavere lønn enn andre lignende
aktører for å ha større mulighet til å vinne anbud. Slik er NHO
en driver i en negativ lønnspiral, hvor de som jobber i velferdstjenestene,
blir taperne.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, støtter
lovforslaget.