Komiteens merknader
Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva
Kristin Hansen og Trine Lise Sundnes, fra Høyre, Hårek Elvenes,
Ingjerd Schie Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide,
fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Bengt Fasteraune og Ola Borten
Moe, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Morten Wold, fra
Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes,
fra Venstre, Guri Melby, fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein,
og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, viser til
regjeringens forslag til styrking av Nansen-programmet, der det
foreslås en økning av rammen fra 75 mrd. kroner til minst 134,5
mrd. kroner samt en utvidelse av programmets varighet til 2030. Komiteen merker seg at forslaget innfører
et nedre gulv for støtten med et minimumsbeløp på 15 mrd. kroner
hvert år fremfor et samlet tak på 75 mrd. kroner. Midlene skal benyttes
for videre militær og sivil støtte til Ukraina, og arbeidet koordineres
i samarbeid med Norges partnere og allierte. Komiteen viser
videre til at Ukraina i dag er den desidert største mottakeren av
norsk bistand. Komiteen mener at Ukrainas
behov skal være førende for Norges bidrag, og at Norges støtte må tilpasses
endringer i Ukrainas situasjon.
Komiteen viser til
utenriksministerens brev til komiteen av 15. november 2024, hvor
statsråden understreker at en utvidelse av Nansen-programmets varighet
ikke må tolkes som en vurdering av når eller hvordan krigen i Ukraina
vil ende. Komiteen påpeker at Ukraina
også etter en eventuell russisk tilbaketrekning fra ukrainsk territorium
vil ha store behov for militær og sivil støtte, og at Norges forpliktelse
til Ukraina skal være en langvarig forpliktelse. Komiteen viser
videre til at regjeringen 31. mai 2024 undertegnet en avtale om styrket
sikkerhetspolitisk samarbeid med Ukraina med varighet på ti år.
Komiteens flertall,
alle unntatt uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, viser
til at det er tett kontakt mellom partiene på Stortinget om oppfølging
av Nansen-programmet. Statsministeren har jevnlige møter med de
parlamentariske lederne, noe som var utgangspunktet både for opprettelsen
av programmet og for senere utvidelser. Flertallet imøteser
at denne kontakten fortsetter.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti deler forslagsstillers engasjement
for Ukrainas frihetskamp og vurderingen av at 15 mrd. kroner i sivil
og militær støtte i 2025, slik regjeringen Støre foreslår, er utilstrekkelig. Disse medlemmer mener at den norske støtten
til Ukraina både må økes og oppdateres i lys av situasjonen på bakken.
En rekke tiltak, bl.a. direktestøtte til ukrainsk forsvarsindustri,
økt produksjonskapasitet hos norske våpenprodusenter og raskere
behandling av ukrainske søknader om kjøp av militært materiell fra
Norge, vil kunne bidra til styrket ukrainsk kampkraft. Disse medlemmer vil komme tilbake med
konkrete forslag til omfanget av og innretningen på den norske støtten
i forbindelse med behandlingen av 2025-budsjettet høsten 2024 og
imøteser de varslede forhandlingene i Stortinget om dette.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet er positive til at Norge skal bidra
mer for å hjelpe Ukrainas frihetskamp. Disse
medlemmer mener prosessen som har vært, har fungert på en
god måte, og imøteser at regjeringen tar initiativ til nye samtaler
om støtte til Ukraina.
Komiteens medlem,
uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, viser til
komiteens budsjetthøring 22. oktober 2024, hvor både Norsk-ukrainsk
venneforening og Norsk-ukrainsk handelskammer var helt tydelige
på at regjeringens foreslåtte hjelp til Ukraina på langt nær er
tilstrekkelig, og de anbefalte å øke den årlige støtten med 50 mrd.
kroner i tråd med dette medlems representantforslag. Både
venneforeningen og handelskammeret anbefaler at det meste av denne
økte økonomiske støtten går til å bygge opp ukrainsk forsvarsindustri,
slik at Ukraina selv kan produsere våpen landet trenger i krigen
mot Russland. Dette medlem støtter den
anbefalingen. Dette medlem vil i likhet
med venneforeningen og handelskammeret poengtere at Ukraina trenger
penger og lisenser for egenproduksjon i dag, og at regjeringens forslag
om å fordele støtten frem til 2030 mangler det mest vesentlige premisset,
nemlig at Ukraina vinner krigen. Dette medlem vil
derfor understreke at en militær seier forutsetter at giverland
gir penger nå, og at nå ikke er tiden for å legge planer for hva
som eventuelt skal skje i fremtiden. Dette
medlem registrerer samtidig at komitémerknadene verken gjengir
eller viser til forslaget som er fremmet, men kun viser til statsrådens uttalelse. Dette medlem håper regjeringen ikke vil
la det gå prestisje i støtten til Ukraina, men at den anerkjenner
og innser at alle nå må sette Ukrainas interesser først. Det er
nå krigen raser, og Ukraina har ingen tid til å miste.
Dette medlem fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om å utvide den økonomiske støtten til Ukraina, ut over
den allerede varslede økningen, med 100 mrd. kroner fordelt på 2025
og 2026.»