Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Marie-Helene H. Brandsdal, Per Vidar Kjølmoen,
Bjørnar Skjæran og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Henrik Asheim,
Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Tor Inge Eidesen
og fungerende leder Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet,
Alf Erik Bergstøl Andersen og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Kirsti Bergstø og Åse Kristina Heien, og fra Rødt, Mímir
Kristjánsson, viser til Representantforslag 168 S (2023–2024)
fra representanter fra Fremskrittspartiet. Forslaget går ut på å
anmode regjeringen om å gjennomføre endringer i en rekke lover,
herunder sosialtjenesteloven, folketrygdloven, arbeidsmiljøloven,
barnehageloven, bostøtteloven og skatteloven, som ifølge forslagsstillerne
er ment å styrke arbeidslinjen.
Komiteen viser til
St. meld. nr. 35 (1994–1995), som definerer arbeidslinjen som følger:
«Arbeidslinja betyr at virkemidler og
velferdsordninger – enkeltvis og samlet – utformes, dimensjoneres og
tilrettelegges slik at de støtter opp under målet om arbeid til
alle.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at forslagene som
fremsettes i representantforslaget ikke vil bygge opp under arbeidslinjen,
og vil derfor avvise forslagene. Disse medlemmer viser
til at det allerede er adgang til å stille krav om dette for mottakere
av sosialhjelp i alle aldre dersom det vurderes at det vil bidra
til at mottakeren får større sjanse for å komme i jobb.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt, viser
til regjeringen Solbergs innføring av karensåret som et eksempel
på et kutt i ytelser som ikke bygde opp om arbeidslinjens intensjoner.
Personer som av ulike grunner ikke var ferdig avklart til arbeid
eller uføretrygd, mistet retten til både inntektssikring i ordningen
med arbeidsavklaringspenger og måtte avbryte avklaringsløpet de hadde
påbegynt. Det er ingenting som tyder på at inntektstapet for personer
som ble rammet av karensåret, bidro til å få flere i arbeid, snarere
bidro det til at flere ble raskere avklart til varig uføretrygd.
Mange ble også gående ett år med lavere inntekt og mindre arbeidsrettet oppfølging
før de søkte seg tilbake til ordningen så fort de hadde anledning.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser avslutningsvis
til at regjeringen Støre nylig la frem Meld. St. 33 (2023–2024) om
en forsterket arbeidslinje, der det foreslås en rekke konkrete tiltak
for å få flere i arbeid og færre på trygd.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til statsrådens svarbrev, der
det uttrykkes støtte til forslagsstillernes ønske og mål om å styrke
arbeidslinjen. Disse medlemmer mener
at det både må motiveres til og stilles mer krav til aktivitet for
den enkelte. Det må i større grad enn i dag lønne seg å jobbe, og
da må skatten på inntekt reduseres. Det må videre stilles krav til
flere støttemottakere om aktivitet. Nav må bli bedre på å bruke
aktivitetskrav og redusere stønad der aktivitetsplikten ikke overholdes,
enn hva som er tilfelle i dag.
Disse medlemmer mener
det viktig å styrke arbeidslinjen.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
etablere en hovedregel om aktivitetsplikt til alle sosialhjelpsmottagere
i arbeidsfør alder.»
«Stortinget ber regjeringen innføre
aktivitetsplikt for flere offentlige tjenester, ytelser og støtteordninger.»
«Stortinget ber regjeringen innføre
nye kriterier for uføretrygd, der det som hovedregel skal være jevnlig
behovsprøving. Hovedregelen bør være at ingen under 40 år skal bli
varig ufør.»
«Stortinget ber regjeringen gjøre
det mer lønnsomt å være i arbeid ved å redusere skatter og avgifter,
herunder å øke personfradraget i inntektskatten.»
«Stortinget ber regjeringen gi flere
muligheten til å komme ut i arbeid ved å gi økt mulighet til midlertidige ansettelser.»
«Stortinget ber regjeringen innrette
nivået på støtteordningene slik at man alltid skal gå opp i inntekt
om man begynner å jobbe.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå
praksisen og regelverket i Nav for å gi unntak for aktivitetsplikt basert
på tungtveiende grunner, for å sikre at flest mulig av brukerne
tilbys aktiviteter.»
«Stortinget ber regjeringen pålegge
Nav å bruke reduksjon i stønad i større grad for brukere som ikke
følger opp avtalte aktiviteter eller samarbeider.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
maksimalt tak for hvor mye en kan motta i offentlige støtteordninger.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre er enige med forslagsstillerne i at arbeidslinjen
må styrkes, og at langt flere må få sin hovedinntekt fra arbeid
og ikke fra offentlige ytelser. De siste tre årene har utgiftene
til helserelaterte ytelser økt med 66,8 mrd. kroner dersom man legger
til grunn regjeringen Støres statsbudsjett for 2025. På bare ett
år, fra 2024 til 2025, vil utgiftene øke med 20,7 mrd. kroner. Til
sammenligning skal forsvarsbudsjettet øke med 19,2 mrd. kroner. Disse medlemmer mener disse tallene ikke
lenger kan forsvares, og viser til at Høyre har kommet med en rekke forslag
for å stanse denne utviklingen.
Disse medlemmer viser
til at Høyre ønsker en klar hovedregel om at unge under 30 år ikke
skal parkeres på uføretrygd resten av livet. Ifølge Nav har 70 pst.
av alle unge som får vedtak om uføretrygd, en psykisk diagnose som
ligger til grunn for vedtaket. Disse medlemmer viser
til at de fleste ønsker å være i jobb eller aktivitet enten helt
eller delvis, og da er ikke løsningen å motta uføretrygd som er
en livslang ytelse. Disse medlemmer har
foreslått at denne gruppen må over på en mer arbeidsrettet ytelse.
Disse medlemmer viser
videre til at regjeringen Solberg strammet inn på vilkårene for
å få arbeidsavklaringspenger (AAP), og det ble innført et karensår
mellom hver periode man kunne motta AAP. Dette førte til at flere
ble raskere avklart, enten til jobb eller uføretrygd.
Disse medlemmer peker
på at regjeringen Solberg innførte et inkluderingskrav i alle statlige
virksomheter som innebar at minst fem pst. av alle nyansettelser skulle
være mennesker med hull i CV-en. Regjeringen Solberg startet også
arbeidet med et forsøk med arbeidsorientert uføretrygd, som lettere
skulle la ungdom kombinere arbeid og trygd. Dette er endringer regjeringen
Støre har reversert, og regjeringens arbeidsmarkedsmelding sier
svært lite om de store grepene som må gjøres for å få flere unge
mennesker av ytelser og inn i arbeid. Disse
medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett
har foreslått en ny avkortingsmodell, slik at uføre som jobber,
skal få beholde mer av egen inntekt. Disse
medlemmer registrerer at regjeringen Støre ikke har kommet
med noe konkret forslag som skal gjøre det lettere å kombinere arbeid
og trygd.
Disse medlemmer mener
det trengs større endringer raskt for å stanse utviklingen. Det
trengs en større reform i Nav, der ytelser som gis til unge mennesker,
blir mer arbeidsrettede, og man må i større grad hjelpe unge som
har falt utenfor arbeidslivet. Disse medlemmer støtter
på denne bakgrunn kjernen og intensjonen i alle forslagene som fremmes,
med unntak av punkt 3 i representantforslaget. Bakgrunnen for det er
at de ulike inntektssikringsordningene som finnes i dag, allerede
er innrettet slik at man normalt vil få en høyere samlet inntekt
om man begynner å jobbe. Kombineres de alminnelige helserelaterte
ytelsene med bostøtte/sosialhjelp, beregnes sistnevnte opp mot annen inntektssikring. Disse medlemmer er dermed enige med konklusjonen
i statsrådens svarbrev om at dagens regler er dekkende for intensjonen
i forslaget.
Disse medlemmer mener
videre punkt 7 i representantforslaget om å innrette nivået på støtteordningene
slik at man alltid går opp i inntekt om man begynner å jobbe, også
ivaretar intensjonen ved forslaget. Disse
medlemmer viser til at regjeringen Solberg praktiserte dette
prinsippet gjennom reglene om at summen av uføretrygd og barnetillegg
ikke skulle utgjøre mer enn 95 pst. av tidligere inntekt.
Disse medlemmer viser
til punkt 4 i representantforslaget om at ingen under 40 år som
hovedregel bør bli uføretrygdet. Høyre har foreslått å sette en
slik grense til 30 år. Økningen blant unge uføre under 30 år er
størst, og det er denne gruppen hjelpen og innsatsen primært må
rettes mot. Disse medlemmer viser til at
Høyre ønsker at flere unge havner i et mer arbeidsrettet løp fremfor
den helserelaterte ytelsen arbeidsavklaringspenger (AAP), og vil
utrede en statlig arbeidsrettet inntektssikringsordning etter inspirasjon
fra kvalifiseringsprogrammet (KVP). Dette kan også vurderes for
de over 30 år.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at forslagene
i denne saken ikke vil føre til at folk blir friskere, men heller
vil føre til økt fattigdom og en svekkelse av både arbeidstakeres
og mottakere av ytelser sine rettigheter. Disse medlemmer mener
at sosiallinjen må styrkes, og i samarbeid med arbeidstakernes organisasjoner
skal rettigheter styrkes, ikke svekkes.