3.5 Samfunnssikkerhet, redning og beredskap
Komiteen merker
seg at infrastrukturen i Longyearbyen er på et høyt nivå i arktisk
sammenheng, men at det likevel finnes et betydelig vedlikeholdsetterslep. Dette
gjelder bl.a. kraftforsyningen, vannforsyningen og bygningsmassen.
Komiteen merker
seg at overgangen fra energiproduksjon fra kull til diesel har økt
energikostnadene betydelig. Komiteen mener
økt sikkerhet i energisystemet i Longyearbyen og utviklingen av
mindre utslippsintensive former for energiproduksjon bør ha høy
prioritet.
Komiteen bemerker
at klimaendringer og økt aktivitet trekkes frem som utfordringer,
og at veksten i aktivitet på og rundt Svalbard innebærer at det
til tider befinner seg langt flere mennesker på Svalbard enn det
beredskapsressursene er dimensjonert for. Komiteen mener
det må arbeides videre for å styrke samfunnssikkerhet, redning og
beredskap.
Komiteen merker
seg at regjeringen vil gå gjennom ansvaret for kritisk infrastruktur
i Longyearbyen, ha som intensjon at staten skal ta et større ansvar
for energiforsyningen i Longyearbyen, og at ansvaret for energiforsyningen
skal avklares så snart som mulig. Komiteen vil
påpeke at selv etter den foreslåtte økningen i svalbardbudsjettet
på 100 mill. kroner over kap. 3 for å legge til rette for reduserte
energipriser i Longyearbyen, vil energiprisene for forbrukerne ha
økt med 30 prosent som følge av overgangen fra kull til diesel. Komiteen mener derfor at det haster med
å få på plass en varig, bærekraftig og kostnadseffektiv løsning for
energiforsyning til Longyearbyen, og ber regjeringen prioritere
dette arbeidet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti merker seg
at meldingen inneholder om lag 90 tiltakspunkter, men at det ikke
er spesifisert hvordan tiltakene skal gjennomføres. Et eksempel
er at regjeringen i meldingen skriver at den vil innføre insentiver
for å gjøre det mer attraktivt for nordmenn å flytte til og bli
boende på Svalbard, men verken meldingen eller regjeringens forslag
til svalbardbudsjett for 2025 inneholder konkrete tiltak for å gjennomføre
dette.
På bakgrunn av dette fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen rapportere
til Stortinget om fremdriften på de ulike tiltakspunktene i svalbardmeldingen
(2023–2024) senest i forbindelse med fremlegging av forslaget til
svalbardbudsjett for 2026.»
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt merkar seg
den tydelege meldinga frå heile Longyearbyen-samfunnet om at trygg
og sikker infrastruktur til ein akseptabel og føreseieleg pris er
eit avgjerande vilkår for busetting, ro og stabilitet. Desse medlemene støttar dette synet. Det
norske storsamfunnet har interesse av å oppretthalda busettinga
på Svalbard, og staten må derfor ta eit større ansvar enn i dag
for å sørga for sikker tilgang til energi, vatn, avløp og bustader
til ein akseptabel pris og standard. Sjølvkostprinsippet er ikkje
eigna som finansieringsmodell, og marknadsløysingar vil aldri kunna sikra
nødvendig infrastruktur på Svalbard. Vidare er det grunn til å undersøka
nærmare om bustadpolitikken i Longyearbyen er god nok. Sjølv om
busettinga ikkje skal auka i omfang, er det mykje som tyder på at
tilgangen på bustader ikkje er tilstrekkeleg. Fordelinga av bustader
må også opplevast som meir rettferdig.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet understreker viktigheten av en stabil
kraftforsyning på Svalbard. Grunnet de arktiske forholdene blir situasjonen
fort kritisk ved kraftutfall og lave temperaturer, og ved lengre
utfall må evakuering iverksettes. Disse medlemmer ser
derfor kritisk på avgjørelsen om å erstatte kullkraftverket som
ble lagt ned 19. oktober 2023, med tidligere reservekraftverk. De
tidligere dieselreservekraftverkene er i mindre grad designet for
langvarig og vedvarende kraftproduksjon, noe som har resultert i
flere utfordrende kraftsituasjoner. Disse
medlemmer vil påpeke at Forsvaret ble nødt til å fly inn reserveaggregater
for å sikre energiforsyningen i vinter, da Sysselmesteren 18. mars
2024 anmodet om bistand for å øke beredskapen til energiforsyningen i
Longyearbyen. I dag fraktes diesel fra Tromsø med skip for å sikre
tilgjengelighet på tilstrekkelig volum til enhver tid. Disse medlemmer er kjent med at dette
er tiltenkt som en midlertidig ordning, og til tross for meldingens
mål om at fornybar energi skal fases inn raskest mulig, vil disse medlemmer uttrykke skepsis til innfasing
av ikke-regulerbar og uforutsigbare kraftkilder i et arktisk energisystem
slik som i Longyearbyen. Disse medlemmer er
bekymret for betydningen dette kan få for energisikkerheten og i
særdeleshet ved eventuelle krisesituasjoner.
I tillegg til svekket forsyningssikkerhet, har
kraftprisene økt betraktelig ved overgangen til diesel, det rammer
både husholdninger og næringsliv. Regjeringen har foreslått å gi
100 mill. kroner i strømstøtte til Longyearbyen i 2025, noe som
kan ses i sammenheng med økte energikostnader som følge av skiftet
til diesel. Lokalstyrelederen har tidligere uttalt at dette ikke
er tilstrekkelig for å forhindre økte energigebyrer.
Kulldriften har vært en viktig brikke i sysselsettingen
på Svalbard siden gruvedriften startet i 1916. I dag er det kun
Gruve 7 som fortsatt driftes, og rundt 60 ansatte arbeider der.
Det er avgjørende å ha tilgang på arbeid for å sikre norskboende
på Svalbard. Det er et politisk mål å opprettholde en sterk norsk
tilstedeværelse på Svalbard, men slik disse
medlemmer ser det, vil nedleggelsen av gruven og følgelig
tapet av arbeidsplasser svekke målet. Dersom nedleggelsen medfører
en fraflytting, vil dette kunne true nordmenns posisjon som majoritetsbefolkning
på Svalbard.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge
til rette for videre norsk gruvedrift på Svalbard.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og uavhengig
representant Christian Tybring-Gjedde viser til at kirken
på Svalbard står i en særstilling ved at den skal betjene alle på
øygruppen uavhengig av nasjonalitet og kirketilhørighet, at den alltid
er åpen og tar imot 40 000 besøkende årlig. Gitt dens rolle er den
også et naturlig samlingspunkt i kriser og konflikt, herunder dens
viktige rolle i den offentlige beredskapen. Disse
medlemmer viser til at kirkens ekstraordinære økninger i utgifter
de siste årene knyttet til leie, helikopter og energi ikke er blitt
kompensert.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og uavhengig
representant Christian Tybring-Gjedde viser til at tilskuddet
til Svalbard kirke for inneværende år er på 6 mill. kroner, jf.
Prop. 1 S (2023–2024). Samtidig har utgiftene til drift, husleie
og lønninger økt til totalt 7,5 mill. kroner. Derav utgjør leieutgiftene
til Statsbygg 2,6 mill. kroner, noe som er en økning på om lag 1
mill. kroner på to år. Videre har helikopterutgiftene om lag doblet
seg fra 2020 til 2024. I tillegg har Statsbygg varslet en ekstraregning
for energikostnader på om lag 100 000 kroner for 2024. Svalbard
kirke har ingen anledning til å flytte til et annet bygg eller benytte seg
av andre energileverandører og helikoptertjenester. Disse medlemmer mener dette tilsier at
tilskuddet til Svalbard kirke bør ta høyde for den ekstraordinære kostnadsveksten.
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i revidert
nasjonalbudsjett for 2025 legge frem forslag til tilskudd til Svalbard kirke
i tråd med den ekstraordinære kostnadsveksten.»