Søk

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Trine Lise Sundnes, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schie Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Bengt Fasteraune og Ola Borten Moe, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, merker seg at regjeringens ambisjon med meldingen er å utvise mest mulig åpenhet om norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, hvor eksport av forsvarsmateriell har sin naturlige plass. Komiteen støtter denne ambisjonen.

Komiteen tar til etterretning at norsk eksport av våpen, ammunisjon og annet militært materiell økte i volum i 2023, og at dette har gitt staten betydelige merinntekter gjennom skatt og utbytte gjennom statens eierskap i våre to største forsvarsindustribedrifter, Kongsberg Gruppen ASA og NAMMO. Regjeringen viser til at den totale eksporten av militært materiell i 2023 utgjorde 12 mrd. kroner. Det er en økning fra 8,9 mrd. kroner i 2022. Den største økningen i eksporten var til Norges NATO-allierte Ungarn, Tyskland, Romania og Storbritannia.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, er tilfreds med at norsk forsvarsindustri har bidratt til økt sysselsetting og utvikling av høyteknologi. Flertallet er samtidig oppmerksom på at økningen i eksport har et alvorlig bakteppe, og at økningen må sees i lys av Russlands fullskala krig mot Ukraina innledet ved invasjonen 24. februar 2022.

Flertallet deler regjeringens ambisjon om at det norske forsvaret bør styrkes betydelig, og viser til den nylig vedtatte tverrpolitiske langtidsplanen for Forsvaret (LTP). I meldingen gjør regjeringen det klart at eksport av forsvarsmateriell inngår som en naturlig del og som en konsekvens av denne satsingen. Flertallet deler denne forståelsen og innser at eksport av forsvarsmateriell er nødvendig for å få enhetsprisen for komponenter, delsystemer og systemer ned. Uten eksport vil norsk forsvarsindustri ikke overleve. Flertallet viser også til høringsuttalelsen fra Forsvars- og Sikkerhetsindustriens forening (FSI) og er enig i analysen om at forsvarsindustrien er en strategisk ressurs og avgjørende for å opprettholde norsk beredskap.

Komiteen deler regjeringens syn om at kontrollen med eksport av forsvarsmateriell og flerbruksvarer er en viktig del av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Som en konsekvens av dette varsler regjeringen at den i januar 2025 vil opprette et eget direktorat for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA). Komiteen ser behovet for å få en samlet oversikt over internasjonalt samarbeid, eksportlisenser, regelverk og klagehåndtering, og støtter regjeringens beslutning.

Komiteens medlem, uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, vil samtidig minne om at mer detaljregulering av markedet kan få utilsiktede konsekvenser og føre til unødvendig lange beslutningslinjer og sendrektighet.

Komiteen mener det er naturlig at de første erfaringene med etableringen av DEKSA inngår som en del av budsjettproposisjonen for 2026.

Regjeringen presenterer i meldingen en oversikt over hvilke begrensninger som inngår i eksport av forsvarsmateriell til Ukraina. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, og Kristelig Folkeparti, og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, ser behovet for at forsvarsindustrien får tydelige retningslinjer for hvordan eksport og samarbeid kan foregå, men flertallet vil samtidig poengtere at de internasjonale begrensningene har vært i kontinuerlig bevegelse, og at det ligger et betydelig ansvar på regjeringen for at Norge leder an i vår støtte til Ukrainas frihetskamp. Flertallet mener derfor at Norges fokus først og fremst må være å stimulere til økt produksjon av forsvarsmateriell og gi forutsigbare rammevilkår for eksporten.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, viser i den forbindelse også til NAMMOs høringsuttalelser, hvor bedriften poengterer at teknologilisenser i større grad må kunne gis direkte til ukrainsk industri, slik at Ukraina selv får muligheten til å utvikle teknologisk avansert forsvarsmateriell. Dette flertallet støtter dette og understreker samtidig at Ukrainas kamp for frihet også er Norges kamp.

Regjeringen viser i meldingen til ulike internasjonale konvensjoner og multilaterale avtaler som har som formål å sikre ansvarlige rammer for internasjonal eksport og ikke-spredning. Av disse er ikke-spredningsavtalene for kjernevåpen (NPT), Kjemivåpenkonvensjonen (CWC) og Biologivåpenkonvensjonen (BTWC) de viktigste. Regjeringen viser til at disse er gjennomført i norsk rett. Komiteen støtter dette.

Regjeringen poengterer i meldingen at alliert materiellsamarbeid er viktig for vår trygghet og forsvarsevne. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, deler denne vurderingen. I dette inngår delleveranser, inkludert komponenter til allierte land. Definisjonen av disse er at de ikke har en selvstendig funksjon.

Regjeringen presiserer videre at salg av slike komponenter ikke er brudd på norsk eksportkontrollregelverk, og poengterer at slikt salg også er et viktig bidrag til alliert forsvarsindustrielt samarbeid og avgjørende for opprettholdelsen av norsk forsvarsindustri.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti merker seg at norsk næringsliv må forholde seg til en stadig mer omfattende og kompleks eksportkontroll, særlig som følge av krigen i Ukraina. Arbeidet med å håndheve eksportkontrollen fra myndighetenes side har blitt mer krevende og omfattende over tid, både i forbindelse med lisenssøknader og sanksjonssaker. Disse medlemmer viser til at Høyre tidligere har gitt regjeringen støtte for å opprette en ny etat for eksportkontroll og sanksjoner, som skal sikre effektiv og forutsigbar behandling av eksportsøknader og øke forvaltningens evne til å håndtere komplekse saker.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen nå arbeider med å opprette Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA), som skal underlegges Utenriksdepartementet og være operativt fra 1. januar 2025. I forslaget til statsbudsjett for neste år foreslår regjeringen 60 mill. kroner til lønns- og driftsutgifter i DEKSA. Disse medlemmer etterlyser mer informasjon om den konkrete innretningen av DEKSA enn det som fremkommer i eksportkontrollmeldingen og forslaget til statsbudsjett. Disse medlemmer ber derfor regjeringen om nærmere avklaringer av grensesnittet mot departementet, hvordan kompetansen på feltet fortsatt ivaretas i departementet, ressurssetting og øvrig relevant informasjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti understreker videre at den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør at det haster med økt kontroll med kunnskapsoverføring ved norske universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner. Det er derfor bekymringsfullt at regjeringen fortsatt ikke har ferdigstilt arbeidet med en ny eksportkontrollforskrift, som ble startet av regjeringen Solberg i 2021. Arbeidet ble omtalt i Meld. St. 35 (2020–2021). Forslag til endringer i forskriften ble sendt på høring i mars 2022. Høringsfristen gikk ut i juni 2022.

I eksportkontrollmeldingen varsles det nå at den nye forskriften skal være klar tidlig i 2025, «parallelt med etableringen av DEKSA». I en pressemelding fra september 2024 opplyser UD at forskriften i stedet vil være klar «i løpet av første halvår 2025». Ferdigstillelse og iverksetting av den nye eksportkontrollforskriften utsettes stadig.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti mener det er uheldig at arbeidet med ny forskrift fortsatt ikke er ferdigstilt, tre år etter at det ble påbegynt og snart to år etter Stortingets anmodningsvedtak nr. 539 (2022–2023).

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt meiner at ein streng og føreseieleg kontroll med eksport av forsvarsmateriell er ein føresetnad for tryggleik for Noreg og verda. Ein norsk forsvarsindustri trengst for å sikre den nasjonale forsvarsevna. Samtidig har det vore god norsk politikk sidan 1959 at me ikkje skal selje våpen og ammunisjon til område der det er krig, borgarkrig eller der krig trugar. I ei tid då historisk mange menneske har lagt på flukt frå krig og konflikt, står dette prinsippet seg godt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, viser til at det aldri har vært et forbud mot salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land der det er borgerkrig. Flertallet viser til at Stortinget i 1959 understreket prinsippet om at eksport av våpen og ammunisjon fra Norge kun måtte skje etter en omhyggelig vurdering av de uten- og innenrikspolitiske forhold i vedkommende område, og at denne vurderingen skulle være avgjørende for om eksport kunne finne sted. Flertallet viser videre til Innst. S. nr. 35 (1967–68) for en grundig og god gjennomgang av det såkalte 1959-vedtaket vedrørende norsk våpeneksport.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt har i ei årrekkje peika på at det er hol i regelverket som må tettast. I løpet av det siste året har me fått dystre bevis på det. Norskproduserte F-35-komponentar eksporterte til USA har enda opp i Israel og blitt brukte i krigen mot Gaza. Desse medlemene viser til kriteria for vurdering av eksport av forsvarsmateriell som vil medføre avslag. Ifølgje kriterium 2 skal det ikkje eksporterast forsvarsmateriell til land der det er openberr fare for at eksporterte varer kan bli brukte til å utøve alvorlege brot på humanitærretten, men Israel har i krigføringa si mot Gaza beviseleg brote humanitærretten gjentekne gonger. Dessutan forpliktar ATT-artikkel 6 Noreg til å hindre eksport av forsvarsmateriell der det føreligg kunnskap om at det vil kunne bli brukt til å utføre folkemord, brotsverk mot menneskeslekta eller krigsbrotsverk. Desse medlemene minner om at Israel er under etterforsking for moglege brot på folkemordkonvensjonen. Reeksporten av norske F-35-komponentar til Israel via USA viser tydeleg at det er naudsynt å krevje sluttbrukarerklæring med reeksportklausul også til allierte land.

På dette grunnlaget fremjar desse medlemene følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa om at krav om sluttbrukardokumentasjon vert praksis ved all eksport av forsvarsmateriell, også til NATO-land og nære allierte.»

Desse medlemene viser til regjeringas geopolitiske utgreiing og stiller seg bak analysen om at stormaktrivalisering og Russlands angrepskrig mot Ukraina påverkar Noreg, og at «kontrollen med eksport av forsvarsmateriell, fleirbruksvarer og annan avansert teknologi aldri har vore viktigare». Desse medlemene merkar seg at sakshandsamingskapasiteten er auka med opprettinga av DEKSA. Desse medlemene viser vidare til høyringsinnspel frå Redd Barna, der dei reiser bekymring for at dagens regelverk vil gjere det vanskeleg for det nye direktoratet å «gjennomføre en forsvarlig saksbehandling i tråd med rådene fra Riksrevisjonen og våre folkerettslige forpliktelser.» Ifølgje høyringsinstansen er det fyrst og fremst retningslinjene som skjermar våre allierte frå å legge fram sluttbrukarerklæring med reeksportklausul. Høyringsinnspelet frå Amnesty Norge peikar samtidig på at regelverket legg opp til at ein ikkje treng å krevje dokumentasjon om sluttbruk for norske varer som inngår i våpen produsert i allierte land, føresett at det ferdige våpenet ikkje framstår som norsk. Som Amnesty uttrykkjer framstår regelverket som utdatert og «farlig nær en utvanning av Norges uttalte intensjon om at norske produkter ikke skal bidra til å bryte folkeretten og undergrave den internasjonale rettsordenen» i lys av korleis dagens våpenproduksjon føregår.

På denne bakgrunnen fremjar desse medlemene følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa om ein uavhengig heilskapleg gjennomgang av regelverket for kontroll av våpeneksport.»

«Stortinget ber regjeringa endre retningslinjene for handsaming av søknader om eksport av forsvarsmateriell ved å fjerne unntaket frå krav om dokumentasjon av sluttbruk for komponentar til våpensystem som eksporterast frå allierte land.»

Openheit om den norske kontrollen av eksport av forsvarsmateriell er viktig, og den utfyllande utgreiinga om eksport av forsvarsmateriell til Ukraina er eit godt eksempel på dette. Desse medlemene støttar Ukrainas forsvarskamp og norsk våpenstøtte til den legitime forsvarskrigen mot Russland. Også her bør me ha kontroll og sikre at våpena me donerer og eksporterer ikkje hamnar på avvegar. Desse medlemene merkar seg at regjeringa krev dokumentasjon om sluttbrukar med reeksportklausul av ukrainske styresmakter.

Desse medlemene ser samtidig ikkje eitt ord i stortingsmeldinga om krigen i Midtausten sjølv om den også påverkar tryggleiken vår. Regjeringa skriv at «historikken viser at det berande prinsippet må vere dei omsyna som til ei kvar tid speglar Noregs utanriks- og tryggingspolitiske interesser». Desse medlemene meiner ei regelstyrt verd med respekt for folkeretten er i norsk interesse. Israels manglande respekt for krigens folkerett det siste året utgjer på sikt ein trussel også mot Noreg fordi Vestens, og spesielt USAs, aksept av folkerettsbrota sender ein klar beskjed til resten av verda om at krigens folkerett kan brytast. Verda blir ein farlegare stad om me ikkje handterer krigens folkerett på ein universell måte og likebehandlar statar som bryt med reglane. Noreg må stå opp for dette.

Desse medlemene viser til at eksporten av forsvarsmateriell til Ungarn har auka sterkt i løpet av 2023, og at Ungarn no er eit av dei tre landa me eksporterer mest til. I lys av den autoritære utviklinga i landet undrar desse medlemene seg over denne endringa og minner om at eit samla storting i 1997 slo fast at demokratiske rettar og respekt for grunnleggande menneskerettar i mottakarlandet skal inngå i den heilskaplege vurderinga av lisenssøknadar.

Desse medlemene har i ei årrekkje ytra liknande bekymring rundt den storstilte eksporten av forsvarsmateriell til Qatar, og meiner det er ei god utvikling at eksporten til Qatar er nær halvert i løpet av 2023.

Disse medlemmer viser til artikkel i Dagbladet 24. oktober 2024, hvor Kongsberg Defence & Aerospace bekrefter at Joint Strike Missile (JSM) og Naval Strike Missile (NSM) vil være underlagt norsk eksportkontroll selv om de produseres på selskapets nye missilfabrikk i USA. Kommunikasjonsdirektør Ivar Simensen uttaler til Dagbladet:

«NSM og JSM er underlagt både det norske eksportregelverket og sikkerhetsloven, så selv om det sammenstilles eller produseres utenfor Norge, vil salget av missilene gjøres fra Norge under norsk regelverk.»

Simensen legger til at Norge ikke tillater eksport av våpen til Israel. Det har med andre ord vist seg mulig å la den norske stats deleide våpenproduksjon i utlandet følge norsk eksportregelverk, i stedet for reglene til landet der produksjonen foregår. Det ser disse medlemmer på som et gjennombrudd.

I lys av de folkerettslige problemstillingene som kan oppstå ved en annen stats videresalg av våpen som Norge har bidratt til å framstille, mener disse medlemmer at Kongsbergs løsning bør tjene som modell for all våpenproduksjon i utlandet som den norske stat har eierskap i.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at salg fra våpenselskaper som den norske stat har eierskap i, skjer gjennom selskapenes kontor i Norge og er gjenstand for norsk eksportkontroll.»

Disse medlemmer viser til forsvarsministerens svar på skriftlig spørsmål nr. 1970 av 3. mai 2024, hvor statsråden bekrefter at Norge ikke har noen politisk mekanisme for å gi egne behov, nære naboland eller donasjoner til Ukraina prioritet foran forsvarsindustriens øvrige, kommersielle kontrakter. Forsvarsministeren svarer:

«Det er så langt ikke praksis at norske myndigheter prioriterer leveranserekkefølgen fra norsk forsvarsindustri. For leveranser i henhold til kontrakt gjelder normale kommersielle vilkår i forsvarsindustrien som for øvrig næringslivsvirksomhet i Norge. Ved behov kan dette endre seg gjennom eksisterende beredskapslovgivning.»

Disse medlemmer viser til at USA, et land den norske forsvarsindustrien understreker behovet av å ha forutsigbare markedsvilkår i, allerede underlegger sin produksjonskø politiske prioriteringer. 21. juni 2024 annonserte Det hvite hus at USA ville omdirigere planlagte leveranser av NASAMS og Patriot luftvernsmissiler bort fra allierte land og over til Ukraina.

I lys av den geopolitiske situasjonen, den pressede produksjonskøen og de rekordstore inntektene til norsk forsvarsindustri, mener disse medlemmer det haster å styrke den demokratisk forankrede, strategiske kontrollen over industriens leveranser, på bekostning av kommersielle hensyn.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i sin eksportkontroll ikke bare vurdere hvorvidt eksport kan tillates, men også hvilken prioritet den skal ha opp mot nasjonale hensyn.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen 11. september 2024 gjenopptok behandlingen av eksporttillatelser til Tyrkia og opphevet restriksjonene innført i 2019. Bakgrunnen for restriksjonene var Tyrkias angrep på Nord-Syria. Disse medlemmer vil påpeke at siden 2019 har Tyrkia fortsatt å angripe både Syria og Irak, senest 24. oktober 2024. I Irak har Tyrkia utført over 1 076 angrep i kurdiske områder bare mellom januar og juli. Tyrkias aggresjon i regionen har både rammet sivile og svekket kampen mot IS.

I svar på skriftlig spørsmål nr. 2800 av 13. september 2024 henviser ikke utenriksministeren til at Tyrkia har opphørt å angripe sine naboland, men til at landet er medlem av NATO:

«For det andre er Tyrkia ein alliert av Noreg i NATO. Norsk eksport av forsvarsmateriell skal til ei kvar tid ivareta våre utanriks- og sikkerheitspolitiske interesser. Støtte til NATO-allierte er vurdert som ei kjerneinteresse i norsk utanriks- og sikkerheitspolitikk.»

Disse medlemmer kan ikke se at hensynet til å behage NATO eller ett av NATOs medlemmer veier tyngre enn suverene staters folkerettslige vern mot væpnet makt nedfelt i FN-paktens artikkel 2.

Begrunnelsen for å stanse norsk våpeneksport var at Tyrkia bryter folkeretten ved å angripe sine naboland, og som Meld. St. 25 (2019–2020) redegjorde for, var beslutningen avklart å være i overensstemmelse med Stortingets vedtak av 1967. I og med at begrunnelsen i høyeste grad fortsatt er til stede, kan ikke disse medlemmer se at det er grunnlag for regjeringen til å oppheve restriksjonene på våpeneksport til Tyrkia.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse behandlingen av lisenssøknader til Tyrkia og holde tilbake utførsel basert på eksisterende lisenser.»

Komiteens medlem, uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, er glad for at regjeringen begynner å forstå hvilken verdi forsvarsindustrien representerer for landet. Våre store og mindre forsvarsbedrifter samt Forsvars- og Sikkerhetsindustriens forening har i mange år forsøkt å forklare ulike regjeringer hvilket industrielt og teknologisk potensial forsvarsindustrien representerer. Dette medlem mener landets forsvarsindustri kan oppfattes som den «nye oljen», og at forsvarsindustrien gir ringvirkninger som skaper innovasjon, og som åpner for fremtidens teknologi. Dette medlem anser det som helt avgjørende at forsvarsindustrien gis stabile og gode rammevilkår for eksport, og at industrisamarbeid med våre allierte bidrar til å knytte NATOs medlemsland tettere sammen. Dette medlem konstaterer at utvikling og produksjon av avanserte våpensystemer krever store ressurser, og at dette ikke vil være regningssvarende uten eksport. Nettopp derfor må vi ikke lete etter grunner for å slå bena under forsvarsindustrien, men tvert imot sette pris på all eksport av forsvarsmateriell som norsk forsvarsindustri oppnår. Dette medlem er positiv til regjeringens nylig fremlagte «Veikart for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien». Dette medlem er glad for satsingen på mindre industribedrifter, og ønsker velkommen vedtaket om å bidra til å finansiere små industribedrifter. Dette medlem er også tilfreds med at regjeringen omsider har forstått betydningen av NAMMOs bidrag til europeisk sikkerhet. Dette medlem vil imidlertid samtidig advare mot at forsvarsindustrien blir en ny næring som baserer innovasjon, utvikling og produksjon på subsidier. Industrien må heller ikke bli offer for distriktspolitikk. Dette medlem er overbevist om at industrien selv vil bruke markedet til å videreutvikle eksisterende produkter samt benytte ny teknologi der det er relevant. Dette medlem mener forsvarsindustrien vil bli driveren for utvikling av ny teknologi innenfor en rekke områder som eksempelvis cyber, romvirksomhet, kunstig intelligens og laserteknologi. Det vil igjen gi grobunn for nisjeteknologi.