Sammendrag

I lovproposisjonen foreslås det å lov- eller forskriftsfeste oppgaver som allerede ligger til kommuner og fylkeskommuner, men som i dag blir delegert fra statsforvaltningen. Kommunene og fylkeskommunene tildeles sine oppgaver i lov eller i medhold av lov innenfor de aller fleste lovområder, for eksempel i folkehelseloven, helse- og omsorgstjenesteloven og opplæringsloven. Det er imidlertid noen lovområder der kommunen får delegert oppgaver. Slik delegering gjøres gjennom blant annet delegeringsvedtak, tildelingsbrev og rundskriv.

Prinsippet om det kommunale selvstyret, som er lovfestet i kommuneloven § 2-1, innebærer et klart utgangspunkt om at kommunene og fylkeskommunene som selvstendige organer ikke bør delegeres oppgaver og instrueres som om de var en del av statsforvaltningen. Målet med forslagene er derfor at kommunene og fylkeskommunene skal tildeles oppgaver i lov, eller i forskrift med hjemmel i lov. Dette sikrer også at tildelingen av oppgavene er klare, forutsigbare og tilgjengelige for kommunene, fylkeskommunene og innbyggerne, og at det gjennomføres utredninger og høringer av framtidige endringer i oppgavene.

Det foreslås endringer i forurensningsloven, naturmangfoldloven, friluftsloven, lakse- og innlandsfiskloven, vegtrafikkloven, veglova, konsesjonsloven, skogbruksloven, jordloven, odelsloven, vannressursloven og pengespilloven. Forslagene går ut på at eksisterende oppgaver eller myndighet til kommuner og fylkeskommuner på de aktuelle områdene klargjøres eller tas inn i lov der dette ikke er gjort. Eventuelle detaljregler om kommunenes og fylkeskommunenes oppgaver og myndighet som utfyller bestemmelsene i lovene, vil tas inn i forskrifter. Noen av endringsforslagene innebærer at det tas inn slike forskriftshjemler i de ulike lovene, slik at det blir klart at den nærmere oppgavetildelingen vil fastsettes i forskrift.

Forslagene innebærer at lover som gir hjemmel for delegering og instruksjon av kommuner og fylkeskommuner, endres. Det medfører at statsforvaltningen på de aktuelle områdene ikke lenger vil kunne delegere og instruere kommunenes og fylkeskommunenes utføring av oppgavene. Det vil være opp til kommunen eller fylkeskommunen å løse oppgavene innenfor rammene av det aktuelle regelverket.

Når oppgaver til kommuner og fylkeskommuner ikke lenger delegeres, men tildeles, får det betydning for hvilket organ som er klageinstans, og for reglene om omgjøringsadgang. På enkelte av lovområdene har det derfor vært behov for å gjøre noen endringer i disse reglene. Dette er nærmere beskrevet i proposisjonens punkt 2.2.4 og i omtalen av de enkelte lovendringene.

Hensikten med forslagene er ikke å endre eksisterende fordeling av oppgaver, men å lov- eller forskriftsfeste oppgaver som allerede ligger til kommunene og fylkeskommunene. Det foreslås likevel to lovhjemler som gir mulighet for nye oppgavetildelinger. Dette går ut på å innføre en lovhjemmel i vegtrafikkloven § 5 andre ledd som åpner for å gi forskrift om å tildele fylkeskommunen skiltmyndighet, og å innføre en lovhjemmel som gir mulighet for å gi forskrift om å tildele fylkeskommuner og kommuner nye oppgaver ved forvaltning av overskuddet fra Norsk Tippings pengespill til formålene som nevnt i pengespilloven § 12 første ledd nr. 5.

Det vises i proposisjonen til at forslagene i proposisjonen gjelder lover som konstitusjonelt og faglig hører under andre departementer enn Kommunal- og distriktsdepartementet. Gjennomgangen av gjeldende regelverk og forslagene til lovendringer er utarbeidet i samarbeid med Klima- og miljødepartementet, Samferdselsdepartementet, Energidepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet. Proposisjonen fremmes i samråd med disse departementene.

Begrepet kommuner brukes i punkt 2 i proposisjonen som en fellesbetegnelse på kommuner og fylkeskommuner, hvis ikke noe annet framgår av sammenhengen.

I proposisjonens punkt 2 gis en omtale av bakgrunnen for forslagene. Det vises til tillitsreformen i offentlig sektor, som blant annet har som mål å bidra til bedre styring. Det gis en omtale av oppfølgingen av prinsippet om det kommunale selvstyret i kommuneloven. Det vises der til at dette er den andre sektorlovgjennomgangen etter kommuneloven. Det gis en omtale av lovfestingen av det kommunale selvstyret, herunder om lovkravet i kommuneloven § 2-1 og nærmere om delegering og tildeling av oppgaver til kommuner. Det gis videre i kapittelet en omtale av prosessen for sektorlovgjennomgangen og om hvilke avgrensninger som er foretatt. Det gis også i kapittelet en omtale av høringen, herunder om forslagene i høringsnotatet, om høringsinstansene og en overordnet omtale av høringsinnspillene.

I proposisjonens punkt 3 omtales forurensingsloven, i punkt 4 naturmangfoldloven, i punkt 5 friluftsloven, i punkt 6 lakse- og innlandsfiskeloven, i punkt 7 vegtrafikkloven, i punkt 8 veglova, i punkt 9 konsesjonsloven, i punkt 10 skogbruksloven, i punkt 11 jordloven, i punkt 12 odelsloven, i punkt 13 vannressursloven og i punkt 14 pengespilloven. I punkt 16 gis merknader til de enkelte bestemmelsene.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Det vises i proposisjonen til at formålet med sektorlovgjennomgangen ikke er å endre eksisterende oppgavefordelinger, men å lov- eller forskriftsfeste oppgaver som allerede ligger til kommunene og fylkeskommunene. Forslagene medfører derfor ikke økonomiske konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner, ettersom de eksisterende oppgavefordelingene ikke endres.

I proposisjonen foreslås det likevel to lovhjemler som gir mulighet for nye oppgavetildelinger.

I proposisjonens punkt 7.4 foreslår departementet å innføre en lovhjemmel til å gi forskrifter om overføring av skiltmyndighet til fylkeskommunen. Bakgrunnen er at fylkeskommunen har overtatt forvaltningsansvaret for fylkesvei fra Statens vegvesen fra 1. januar 2020. Det pågår et arbeid med å vurdere i hvilken grad fylkeskommunen bør få tildelt skiltmyndighet for fylkesvei, og departementet vurderer det som formålstjenlig å etablere en klar lovhjemmel for dette allerede nå. Spørsmålet om fylkeskommunen skal gis skiltmyndighet eller ikke, vil vurderes i en senere forskriftsprosess. Departementet vil vurdere de økonomiske og administrative konsekvensene for fylkeskommunene i forbindelse med dette forskriftsarbeidet.

I proposisjonens punkt 14.4 foreslår departementet å innføre en lovhjemmel til å gi forskrifter om tildeling av nye oppgaver til fylkeskommuner og kommuner ved forvaltning av overskuddet fra Norsk Tippings pengespill til formålene som nevnt i pengespilloven § 12 første ledd nr. 5. Departementet vil vurdere de økonomiske og administrative konsekvensene dette vil få i et eventuelt senere forskriftsarbeid.

Når det gjelder de to mindre justeringene i kommunens oppgaver som foreslås tatt inn i forskrifter etter henholdsvis forurensningsloven og vannressursloven (omtalt i proposisjonens punkt 3.4.1 og punkt 13.4), framgår de økonomiske og administrative konsekvensene av høringsnotatet.

En administrativ konsekvens av å lov- eller forskriftsfeste oppgaver som tidligere har fulgt av delegeringsvedtak, er at staten ikke lenger vil kunne instruere kommunene og fylkeskommunene om hvordan oppgavene skal utøves. Hvis oppgavene skal endres, må dette dessuten skje gjennom lov- eller forskriftsendringer, og ikke gjennom endringer i delegeringsvedtak. Det vises i proposisjonen til at dette er i samsvar med lovkravet i kommuneloven § 2-1.

Det vises i proposisjonen til at når oppgavetildelingen gjøres gjennom forskrift, innebærer det også at tildelingen må utredes og høres, noe som kan innebære en mer tid- og ressurskrevende prosess enn dersom oppgavene delegeres til kommunene og fylkeskommunene gjennom delegeringsvedtak. Samtidig sikrer det at konsekvensene for kommunene og fylkeskommunene er grundig utredet, at kommunene, fylkeskommunene og representanter fra kommunesektoren får mulighet til å uttale seg om oppgavetildelingene og at oppgavene er lettere tilgjengelig, både for kommunen, fylkeskommunen og innbyggerne.

Sakens dokumenter er tilgjengelig på sakssiden på stortinget.no.

Komiteens behandling

Komiteen har invitert til og mottatt skriftlige innspill i saken.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Prop. 107 L (2023–2024), der man foreslår å lov- eller forskriftsfeste oppgaver som allerede ligger til kommuner og fylkeskommuner, men som i dag blir delegert fra statsforvaltningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, støtter lovforslaget og mener det er viktig at offentlig forvaltning er så effektiv og oversiktlig som mulig.

Flertallet legger særlig vekt på prinsippet om det kommunale selvstyret, som er lovfestet i kommuneloven § 2-1, og at kommunene og fylkeskommunene er selvstendige organer som ikke bør delegeres oppgaver og instrueres som om de var en del av statsforvaltningen.

Komiteen vil også trekke fram at lovkravet innebærer at statsforvaltningen ikke kan pålegge kommunene oppgaver eller plikter i statlige rundskriv, veiledere, retningslinjer eller tolkningsuttalelser. Det er lover og forskrifter som er bindende for kommunene, og ikke annen informasjon som måtte komme fram av veiledere og rundskriv.

Komiteen viser til at man har invitert til skriftlige innspill og komiteen har mottatt tre skriftlige innspill.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, legger til grunn at lovendringen vil kunne klargjøre kommuner og fylkeskommuner sin stilling som selvstendige rettssubjekter.

Komiteen viser også til at hensikten med forslagene ikke er å endre eksisterende oppgavetildelinger, men å lov- og forskriftsfeste disse. Forslagene medfører derfor ikke økonomiske konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner.

Komiteen har ingen ytterligere merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at endringene som foreslås i denne proposisjonen, er en kodifisering av eksisterende praksis. Disse medlemmer vil derfor understreke at selv om Fremskrittspartiet ikke nødvendigvis støtter innretningen av de lover og forskrifter som proposisjonen omfatter, er man positive til å lov- eller forskriftsfeste oppgaver som allerede ligger til kommuner, men som i dag blir delegert fra statsforvaltningen. Disse medlemmer mener dette vil sikre at tildelingen av oppgavene er klare, forutsigbare og tilgjengelige for kommunene og innbyggerne. Disse medlemmer viser til at i enkelte av lovforslagene som foreslås endret i proposisjonen, er det foreslått at både kommunen og fylkeskommunen skal få kodifisert eksisterende praksis. Disse medlemmer hadde vært positive til å støtte lovforslaget dersom dette bare hadde gjeldt for kommunene. Når departementet foreslår å kodifisere eksisterende praksis i enkelte av lovforslagene for begge forvaltningsnivåer, kan ikke disse medlemmer støtte disse lovforslagene. Disse medlemmer vil understreke at man er tilhenger av å lov- eller forskriftsfeste oppgaver som allerede ligger til kommunene. Disse medlemmer er derimot skeptiske til å utvide fylkeskommunens lov- eller forskriftsfestede oppgaver. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker å avvikle fylkeskommunen som forvaltningsnivå, da det ikke er behov for mer enn to forvaltningsnivå.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag for å avvikle fylkeskommunen som forvaltningsnivå.»

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker å begrense hvilke myndigheter som skal ha anledning til å fremme innsigelser mot kommunale vedtak etter plan- og bygningsloven, herunder særlig fylkeskommuner, statsforvalter og Sametinget.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener på et prinsipielt grunnlag at fylkeskommunen må legges ned, og at det holder med to forvaltningsnivåer i Norge: stat og kommune. Disse medlemmer vil samtidig trekke frem at en viktig faktor for å kunne fordele oppgavene mellom stat og kommune, og dermed legge ned fylkeskommunene, er å fortsette arbeidet for større og mer robuste kommuner med tilgang på god fagkompetanse. For at innbyggere over hele landet skal få tilgang på gode tjenester, må kommunene være i stand til å levere disse tjenestene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at regjeringen foreslår å endre lov om pengespill. Disse medlemmer viser til innspillene fra Norsk kulturråd og Kulturalliansen til komiteen. Begge organisasjoner peker på det samme: at spillemidler på kulturfeltet i dag også brukes til inndekning av løpende offentlige utgifter fremfor å komme frivilligheten til gode. Begge organisasjoner peker på at dette best kan løses gjennom å utforme en forskrift for bruk av spillemidler på kulturfeltet, liknende forskriftene for spillemidler til idrett og spillemidler til humanitære organisasjoner. Disse medlemmer deler den konklusjonen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at spillemidlene til kulturfeltet går til kulturfrivillighet.»

Disse medlemmer viser til at TT-ordningen ligger til fylkene i dag, eksisterer i alle fylker og har lang sedvane, men mangler lovforankring og har store forskjeller i omfang, slik Norges Handicapforbund påpeker i sitt innspill til komiteen. Disse medlemmer viser til at ikke-lovpålagte oppgaver er under press i fylkeskommuner på grunn av trange budsjetter. Disse medlemmer deler konklusjonen til forbundet: «TT-ordningen er en oppgave som må lovfestes, for å sikre ordningen for fremtiden». Disse medlemmer viser samtidig til regjeringens statsbudsjettforslag for 2025, hvor regjeringen skriver at en større omlegging av ordningen ligger til behandling i Samferdselsdepartementet, og mener at det dermed kan være forhastet å lovfeste dagens TT-ordning før denne prosessen er konkludert.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste eller fremme forslag om å lovfeste TT-ordningen i den formen den får i fremtiden.»