2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Prop. 1 S (2024–2025), hvor samlede utgifter til Helse- og omsorgsdepartementet er på 294,3 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at det samlet foreslås om lag 16,5 mrd. kroner mer enn i saldert budsjett for 2024. Dette svarer til en økning på 6 pst.

Velferdsstaten skal være vår beste helseforsikring

Disse medlemmer mener velferdsstaten skal være vår beste helseforsikring. Disse medlemmer støtter regjeringens hovedmål om å styrke vår felles helsetjeneste og sikre god hjelp, behandling og omsorg til befolkningen i hele landet. Det krever at vi jobber målrettet for å øke kvaliteten og tilgjengeligheten i helsetjenesten, tar i bruk ny teknologi og innovative løsninger og sikrer at ansatte i tjenesten har en god arbeidshverdag. Disse medlemmer vil understreke at befolkningen skal være trygge på at de vil møte en sammenhengende helse- og omsorgstjeneste der man bor, der ingen blir kasteballer i systemet.

Disse medlemmer er opptatt av å sikre fundamentet for god helse og livskvalitet i befolkningen. Disse medlemmer vil prioritere forebygging og iverksette effektive folkehelsetiltak i kampen mot økte sosiale helseforskjeller i Norge. For disse medlemmer handler dette om å sikre en rettferdig folkehelse og et bærekraftig samfunn.

Disse medlemmer viser til at folkehelsemeldingen (Meld. St. 15 (2022–2023)), nasjonal helse- og samhandlingsplan (Meld. St. 9 (2023–2024)), helseberedskapsmeldingen (Meld. St. 5 (2023–2024)) og ventetidsløftet danner rammen for regjeringens helse- og omsorgspolitikk. I dette inngår viktige arbeider som opptrappingsplan for psykisk helse, forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet og bo trygt hjemme-reformen. Regjeringen vil også legge fram en ny prioriteringsmelding, og en melding om akuttmedisinske tjenester og komme tilbake til Stortinget med forslag på allmennlegefeltet.

Disse medlemmer vil poengtere at helsepersonell med riktig kompetanse vil være vår knappeste ressurs i tiden fremover. Behovet for helse- og omsorgstjenester vil øke ut over hva vi kan møte med kun økt bemanning de neste tiårene, samtidig som den demografiske utviklingen vil treffe de ulike delene av landet ulikt. Dette kan skape utfordringer for prinsippet om et likeverdig tjenestetilbud, dersom ikke riktige tiltak settes inn.

Disse medlemmer vil løfte frem alvoret i at mange pasienter og pårørende opplever en fragmentert helse- og omsorgstjeneste, noe som kan ha konsekvenser for pasientsikkerheten. Disse medlemmer mener vi må arbeide i retning av at pasienter skal oppleve et mer sammenhengende pasientforløp med raskere tilgang og trygge overganger mellom tjenestenivåene. Dette innebærer også kommunale helse- og omsorgstjenester som samhandler godt med spesialisthelsetjenesten og som sikrer innbyggerne et helhetlig og tilpasset tjenestetilbud – med en velfungerende fastlegeordning og eldreomsorg av høy kvalitet.

Videre mener disse medlemmer at internasjonalt samarbeid innen helse er avgjørende for global solidaritet og beredskap, og for å sikre at Norge har tilstrekkelig evne til å håndtere grensekryssende helsetrusler og beskytte befolkningen vår når forsyningen svikter eller vi er i en krise.

Disse medlemmer støtter regjeringens overordnede mål for helse- og omsorgspolitikken, som er:

• God helse og mestring i befolkningen, uavhengig av sosial bakgrunn

• Gode pasientforløp og rask tilgang til tjenester i hele landet

• Helse- og omsorgstjenesten skal være et attraktivt arbeidssted i et livslangt karriereløp

• Bærekraftig og rettferdig ressursbruk

• Helse- og omsorgssektoren er forberedt i møte med kriser og katastrofer

Spesialisthelsetjenesten

Disse medlemmer viser til at de regionale helseforetakene skal innrette sin virksomhet med sikte på å nå følgende hovedmål:

• Styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

• Styrke forskning, innovasjon og kompetanse og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet

• Rask tilgang til helsetjenester og sammenhengende pasientforløp

Disse medlemmer viser til at målet om å redusere den gjennomsnittlige ventetiden til påbegynt helsehjelp i spesialisthelsetjenesten er en svært høy prioritet i 2024 og 2025. Som et ledd i arbeidet med å redusere ventetiden har regjeringen inngått et partnerskap med sentrale arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner i offentlig og privat sektor i tillegg til de regionale helseforetakene. Partnerskapet «Ventetidsløftet» har som mål å snu trenden og sørge for en markant nedgang i gjennomsnittlig ventetid til påbegynt helsehjelp i 2024 og 2025.

Disse medlemmer mener en styrket sykehusøkonomi er viktig for å klare å møte målet om redusert ventetid, sammen med tiltak innenfor områdene personell, innovasjon og samarbeid. Disse medlemmer viser til at etter Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett 2024 er sykehusøkonomien styrket med 2,1 mrd. kroner, hvorav 1,7 mrd. kroner ga en varig styrking av de regionale helseforetakenes økonomi. I budsjettet for 2025 foreslås det å styrke bevilgningen med ytterligere 3,4 mrd. kroner, det vil si en samlet økning mot saldert budsjett på 5,5 mrd. kroner, som skal bidra til å markant redusere ventetidene. Disse medlemmer støtter opp under regjeringens bevilgninger som gir forutsigbare økonomiske rammebetingelser og tar hensyn til at vi blir flere og eldre, i tillegg til kompensasjon for lønns- og prisvekst.

Disse medlemmer viser til at regjeringen sammen med økt rammefinansiering foreslår å redusere andelen innsatsstyrt finansiering (ISF) fra 40 til 30 pst. innenfor somatikken. Disse medlemmer mener det er viktig å gi de regionale helseforetakene økt strategisk handlingsrom og prioritering av viktige oppgaver, som samhandling med kommunene. Disse medlemmer støtter også andre endringer i finansieringssystemet, herunder 100 pst. dekning av demografikostnader som bedre speiler tiden vi lever i, og reduserte egenkapitalkrav for investeringer i sykehusbygg slik at fremtidens sykehus oppdateres i tråd med befolkningens behov.

Disse medlemmer støtter at regjeringen gir høy prioritet til å utdanne, rekruttere og beholde personell i helse- og omsorgstjenestene, som er helt avgjørende for helsetjenestens bærekraft. Disse medlemmer vil peke på at det fremover er behov for å legge til rette for at helsepersonell får mer tid til pasienter og fagutvikling.

Disse medlemmer vil trekke frem at vår felles helsetjeneste utvikles gjennom forskning og innovasjon i samarbeid med næringslivet, ideelle aktører og akademia – nasjonalt og internasjonalt. Disse medlemmer vil understreke at klinisk forskning skal være en integrert del av pasientbehandlingen. Tilgang til helsedata og åpenhet om forskningsbasert kunnskap, pasient- og pårørendeerfaringer, kvalitetsmålinger og uønskede hendelser er sentralt i det systematiske arbeidet med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.

Nasjonal helse- og samhandlingsplan

Disse medlemmer viser til at regjeringen i mars 2024 la frem Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, som Stortinget har sluttet seg til – og som er en oppfølging av Helsepersonellkommisjonen. Disse medlemmer mener de seks hovedgrepene er treffende for å møte utfordringer knyttet til helsepersonellmangel, for dårlig sammenhengende tjenester og likeverdig tilgang på tjenester. De seks hovedgrepene er:

• Rekruttere og beholde personell med riktig kompetanse

• Endre finansieringsordningene

• Prøve ut og innføre nye organiseringsformer

• Ny strategi for digitalisering av helse- og omsorgstjenestene

• Forenkle og tydeliggjøre regelverk

• En attraktiv og framtidsrettet allmennlegetjeneste

Disse medlemmer viser til at regjeringen bygger videre på helsefellesskapene for å styrke samhandling og felles planlegging mellom kommuner og sykehus til det beste for pasientene, med et varig rekrutterings- og samhandlingstilskudd som brukes etter enighet mellom kommuner og helseforetak. Disse medlemmer støtter at satsingen videreføres i 2025 med til sammen 286 mill. kroner i 2025.

Disse medlemmer viser til regjeringens satsing på en mer helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, som er løftet frem i Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Disse medlemmer understøtter et differensiert og desentralisert føde- og barseltilbud som skaper et sammenhengende og trygt tilbud uansett hvor i landet en bor.

Allmennlegetjenesten

Disse medlemmer vil understreke den viktige rollen fastlegene og legevaktene spiller i vår felles helsetjeneste. Disse medlemmer vil trekke frem at regjeringen Støre har lyktes med å snu en fastlegekrise som vokste frem år for år under regjeringen Solberg. Nyrekrutteringen av fastleger øker nå betraktelig, og antall innbyggere uten fastlege er redusert. Flere fastleger opplever at arbeidsbelastningen er god, og færre vurderer å forlate yrket. Disse medlemmer vil særlig trekke frem at basistilskuddet til fastlegene er vesentlig styrket og lagt om, og tilskuddet til leger som spesialiserer seg i allmennmedisin (ALIS), også er styrket.

Disse medlemmer vil understreke at det fortsatt gjenstår mye arbeid for å møte utfordringene i fastlegeordningen i møte med endret demografi, og for å sikre alle en fastlege. Disse medlemmer støtter at regjeringen fremover vil tenke nytt og videreutvikle en attraktiv fastlegeordning som bidrar til trygghet og trivsel for innbyggerne – med fokus på bred kompetanse, høy kvalitet og god kapasitet.

Eldrereformen

Disse medlemmer mener man må tenke nytt og større i møte med økningen i antall eldre i befolkningen. Disse medlemmer vil trekke frem trygghet for at alle eldre kan finne aktiviteter og fellesskap i sitt lokalmiljø, tilrettelegging for en egnet bolig og muligheter til å leve selvstendige liv så lenge som mulig – og få gode tjenester med kompetent helsepersonell når det blir et behov. Disse medlemmer viser til at regjeringen adresserer dette i Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime. Den hviler på fire innsatsområder:

• Levende lokalsamfunn

• Boligtilpasning og planlegging

• Kompetente og myndiggjorte medarbeidere

• Trygghet for brukere og støtte til pårørende

Disse medlemmer viser til at tiltakene som utvikles innenfor hvert innsatsområde, skal følges opp gjennom en samordnet og helhetlig oppfølgingsplan for hele reformperioden 2024–2028.

Disse medlemmer vil understreke at det skal være tilstrekkelig med sykehjemsplasser for eldre som ikke lenger kan bo hjemme. Det foreslås derfor en tilsagnsramme på 3 250 mill. kroner til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser, tilsvarende tilskudd til om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser. Disse medlemmer støtter at regjeringen samtidig vil legge til rette for en fornyelse og forbedring av hjemmetjenesten, noe som er viktig all den tid de fleste eldre ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Disse medlemmer viser til at det i den nye hjemmetjenesten skal utredes modeller for faste team, velferdsteknologi skal tas i bruk raskere, der eldre selv skal involveres, og forebyggende tiltak skal integreres mer i oppfølgingen. Dette skal bidra til trygghet og forutsigbarhet for hjemmeboende eldre og deres pårørende. Disse medlemmer viser til at fremtidens eldreomsorg vil ha stor nytte av velferdsteknologi, og at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til helseteknologiordningen med omtrent 26 mill. kroner.

Disse medlemmer vil trekke frem viktigheten av rekrutteringstiltak som Menn i helse og Jobbvinner, hvor regjeringen foreslår å bevilge totalt 12 mill. kroner i 2025. Videre vil disse medlemmer peke på de nye pårørendeavtalene, som skal bidra til å legge til rette for gode rutiner for samarbeid mellom pårørende og helse- og omsorgstjenesten. Disse medlemmer vil understreke at pårørende ikke skal oppleve en uhåndterlig belastning når deres nærmeste blir eldre og trenger mer bistand og tjenester. Disse medlemmer viser også til at det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til Senteret for et aldersvennlig Norge for å styrke digital inkludering og utvikle opplæringstilbud for eldre.

Opptrappingsplan for psykisk helse

Disse medlemmer mener at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, ha tilgang på forebyggende tilbud og lavterskeltilbud – og at de som har behov for spesialisert psykisk helsehjelp, skal få behandlingstilbud av høy kvalitet. Disse medlemmer viser til at regjeringen har lagt frem Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033). Disse medlemmer støtter planens tre innsatsområder, herunder:

• Helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid

• Gode tjenester der folk bor

• Tilbudet til personer med langvarige og sammensatte behov

Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennom opptrappingsplanen staker ut en retning for det psykiske helsearbeidet for de neste ti årene. Disse medlemmer vil påpeke at ved å øke bevilgningene med 3 mrd. kroner gjennom planperioden slik som foreslått, bidrar denne regjeringen til en permanent styrking av feltet til et nytt nivå. Disse medlemmer viser til at innsatsen startet allerede med 300 mill. kroner i både 2023 og 2024, og vil videreføres og styrkes i 2025 – herunder med en videreføring av 100 mill. kroner til sikkerhetspsykiatriske tiltak, som videreføring av bevilgningen i revidert nasjonalbudsjett for 2024. Samlet gir dette en økning på en mrd. kroner de første tre årene i opptrappingsplanen. Disse medlemmer merker seg at det øremerkes midler til døgnkapasitet og til tidlig avklaring gjennom vurderingssamtaler.

Forebyggings- og behandlingsreformen

Disse medlemmer viser til at rusmiddellidelser og alkoholbrukslidelser utgjør et betydelig folkehelse- og samfunnsproblem. Det er en stor underbehandling av disse pasientene, og de har ofte samtidige psykiske og somatiske sykdommer. Disse medlemmer ser med stor bekymring på at det i 2023 var 450 alkoholutløste dødsfall, og 388 narkotikautløste dødsfall. Disse medlemmer viser til at regjeringen har lagt frem en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet i oktober 2024 med over 70 tiltak. Reformen har et tydelig rettighetsperspektiv og en helseprofil som tar inn over seg at personer med rusmiddellidelser lever betydelig kortere liv enn den øvrige befolkningen.

Disse medlemmer støtter at samfunnets reaksjoner på narkotikabruk skal være forholdsmessige, og personer med rusmiddelavhengighet skal møtes med hjelp og behandling istedenfor strafferettslige reaksjoner. Disse medlemmer ønsker ikke en generell avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika.

Disse medlemmer støtter en styrket innsats innen både rusforebyggende arbeid og for å bedre helsehjelpen og verdigheten til rusavhengige. Disse medlemmer viser til at regjeringen har igangsatt et arbeid med et nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge. Disse medlemmer vil trekke frem at regjeringen vil sette ned et utvalg for å vurdere og oppdatere det faglige grunnlaget for behandling av rusmiddellidelser. Disse medlemmer viser til at de regionale helseforetakene i revidert nasjonalbudsjett for 2024 ble styrket med 50 mill. kroner til å styrke døgntilbudet til pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og sikre oppfølging av pasientene etter døgnbehandling (integrert ettervern). Regjeringen vil videreføre satsingen i 2025.

Helseberedskap og Ukraina

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av god helseberedskap og viser til at regjeringen har lagt fram en stortingsmelding om helseberedskap, den første i sitt slag. Disse medlemmer støtter regjeringens fire hovedgrep; etablere en modell for arbeidet med helseberedskapen og omorganisere helseforvaltningen, legge til rette for å øke vår felles helsetjenestes evne til omstilling og fleksibilitet, styrke samvirket på tvers av sektorer, samarbeidet med næringslivet og frivillig sektor og styrke det internasjonale samarbeidet om helseberedskap. Disse medlemmer viser til at regjeringen arbeider for full norsk deltakelse i EUs styrkede helseberedskapssamarbeid, på så like vilkår som EUs medlemsland som mulig. Disse medlemmer vil understreke at dette er viktig for å redusere sårbarhet i tilgang på smittevernutstyr, vaksiner og øvrige legemidler i tilfelle av krise og mangelsituasjoner. Disse medlemmer viser til at Norge som en del av flernasjonal innsats samarbeider om medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina og fra Gaza.

Digitalisering i helse- og omsorgstjenesten

Disse medlemmer mener ny teknologi er avgjørende for å utvikle helsetjenester til det beste for pasienter, helsepersonell og innbyggere – og for å redusere ventetidene. Disse medlemmer ser positivt på regjeringens satsing på digitalisering i helse- og omsorgstjenesten og mener at innføring av ny teknologi må opprettholde høy kvalitet i tjenestene og samtidig være personellbesparende og bidra til redusert vekst i personellbehov. Disse medlemmer mener at digitalisering av tjenester som pasientens legemiddelliste og deling av pasientens journaldokument og pasientenes prøvesvar vil bidra til bedre samhandling og flyt av pasientdata mellom helsepersonell, noe som igjen vil styrke pasientsikkerheten. Disse medlemmer ser positivt på at regjeringen har tatt en rekke grep for enklere, raskere og tryggere tilgang til helsedata, som vil lette både forskning og innovasjon.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i Nasjonal helse- og samhandlingsplan la fram en strategi for digitalisering i helse- og omsorgstjenesten som skal gi raskere gjennomføring og realisering av nytte. Videre viser disse medlemmer til at helseteknologiordningen ble etablert i 2024, som skal gjøre det enklere for kommuner å investere i ny helseteknologi. I 2025 styrkes tilskuddet til utvikling av helseteknologi.

Ideelle og frivillige organisasjoner

Disse medlemmer vil berømme den gode innsatsen som gjøres av frivillige organisasjoner i helsesektoren. Disse medlemmer viser til de mange tilskuddene som regjeringen yter til organisasjonene, og vil understreke fokuset på rettferdig fordeling, gjennomsiktige prosesser og forutsigbarhet i tilskuddsordningene. Disse medlemmer mener det er viktig at de frivilliges egenart og det faktum at deres innsats baserer seg på frivillig arbeid, hensyntas i det offentliges samarbeid med disse, og støtter bruk av flerårige tilskudd som kan bidra til økt forutsigbarhet.

Personellet i helse- og omsorgstjenestene

Disse medlemmer vil understreke at fagfolkene er den aller viktigste ressursen i vår felles helsetjeneste. Disse medlemmer mener at den offentlige helsetjenesten er et givende og attraktivt arbeidssted med gode muligheter for faglig utvikling. Disse medlemmer støtter at regjeringen tar grep for å gjøre den offentlige helsetjenesten til et enda bedre arbeidssted som fremmer trivsel og gir høy tillit til helsepersonell.

Disse medlemmer støtter Helsepersonellkommisjonens konklusjoner om at man som følge av den demografiske utviklingen med flere eldre og brukere av helse- og omsorgstjenestene – i kombinasjon med knapphet på både helsepersonell og personell i andre viktige samfunnssektorer – må belage seg på nye løsninger.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har hatt høyt fokus på hvordan man kan arbeide smartere i helsetjenesten, og hvordan oppgaver kan fordeles mer hensiktsmessig mellom helsepersonell for å utnytte ressursene på best mulig måte. Tørn-programmet er blant annet en del av dette. Disse medlemmer støtter at regjeringen benytter partssamarbeidet aktivt, med god involvering av tillitsvalgte. Disse medlemmer viser til fagarbeiderløftet, som er fremhevet i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Disse medlemmer viser til viktigheten av å redusere ufrivillig deltid og sykefraværet for å bedre bemanningssituasjonen og redusere innleiebehovet. Disse medlemmer viser til opptrappingsplanen for heltid, som skal bistå kommunene med å løse personellutfordringer. Disse medlemmer viser til regjeringens tillitsreform og at Helsedirektoratet, regionale helseforetak og Folkehelseinstituttet i 2024 har fått i oppdrag å gjennomgå og foreslå redusert rapportering, noe som vil kunne frigjøre verdifull tid som ansatte kan bruke på direkte pasientkontakt.

Barn, unge og familier

Disse medlemmer viser til at barn og unge er ett av regjeringens viktigste satsingsområder, og støtter målet om å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet knyttet til barn, unge og deres familier. Disse medlemmer viser til at regjeringen har fulgt opp Hurdalsplattformens punkt om en opptrappingsplan for helsestasjon- og skolehelsetjenesten gjennom folkehelsemeldingen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har prioritert barn og unges psykiske helse høyt, og vil særlig trekke frem verdien av å styrke lavterskeltilbud i kommunene og etablering av vurderingssamtaler for barn og unge som henvises til psykisk helsevern. Disse medlemmer viser også til at regjeringen legger til rette for at de regionale helseforetakene kan øke kapasiteten til behandling av barn og unge med psykiske lidelser.

Disse medlemmer viser til de mange tverrsektorielle satsinger som regjeringen Støre iverksetter og som har forebyggende helseeffekter. Her kan nevnes en styrking av det universelle velferdstilbudet som rimeligere barnehage og mer tilgjengelig SFO og arbeidet med å inkludere flere unge i utdanning og arbeid.

Disse medlemmer viser til at barn i barnevernet har et større omfang av helseplager enn andre barn. Disse medlemmer støtter en videreføring av helsesatsingen i barnevernet. Disse medlemmer støtter også styrkingen av det rusforebyggende arbeidet rettet mot barn og unge, og forebygging av ungdomskriminalitet. Disse medlemmer vil også understreke viktigheten å videreføre tiltak mot vold og overgrep mot barn og unge.

Prioritering i helse- og omsorgstjenesten

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil legge fram en ny stortingsmelding om prioritering i 2025. Meldingen vil følge opp problemstillinger som tilgang til behandlingsmetoder, åpenhet og tillit – i tillegg til persontilpasset medisin. Disse medlemmer mener det er viktig at system for Nye metoder holder tritt med den teknologiske utviklingen og bidrar til rask og likeverdig tilgang for pasientene.

Tannhelsetjenestene

Disse medlemmer ønsker en gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten med mål om å likestille den med andre helsetjenester. Disse medlemmer viser til at Stortinget 11. juni vedtok å lovfeste rettigheter etter tannhelsetjenesteloven for nye pasientgrupper, inkludert unge voksne i alderen 21–24 år, personer med rusmiddelavhengighet som mottar visse tjenester, og innsatte i fengsel. Disse medlemmer viser til at styrkingen av tannhelsetilbudet til unge voksne med 75 pst. rabatt er i tråd med hva som er kostnadseffektivt og forebyggende. Disse medlemmer viser til at eldres tannhelse også er en viktig prioritet, og at i statsbudsjettet for 2024 ble rammetilskuddet til fylkeskommunen varig økt med 300 mill. kroner, bl.a. for å legge til rette for pasientgruppen 85 år og eldre – og at fylkeskommunene er bedt om å følge med på om eldre får tilbudene de har rett på.

Folkehelse

Disse medlemmer mener det er et samfunnsansvar å sikre at alle har gode forutsetninger for et godt liv og en god helse, og viser til at regjeringen gjennom Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar har fremlagt en strategi for å jevne ut sosiale forskjeller i helse. Disse medlemmer viser til folkehelseloven, som forplikter kommuner og fylkeskommuner til å prioritere folkehelsearbeid og utjevning av sosiale helseforskjeller i samarbeid med frivillige organisasjoner – og at en revidering av loven denne høsten sendes på høring.

Disse medlemmer mener det er viktig å beskytte barn og unges helse, og viser til at regjeringen blant annet vil innføre forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge, følge opp aldersgrense på kjøp av energidrikk og tiltak for å nå målet om en tobakk- og nikotinfri generasjon.

Disse medlemmer mener samtidig at folkehelse handler om langt mer enn levevaner og risikofaktorer, og støtter tiltak som fremmer positiv psykisk helse og livskvalitet, og viser til at regjeringen foreslår en ny, fylkeskommunal befolkningskampanje – ABC-kampanje for god psykisk helse – og vil legge frem en nasjonal livskvalitetsstrategi i løpet av 2024.

Disse medlemmer viser til at infeksjonssykdommer rammer et stort antall mennesker i Norge hvert år, og at en bedre oppslutning om vaksinasjon vil gi ønskede effekter for den enkelte og samfunnet. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å etablere et vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper. Disse medlemmer mener det er positivt at dette nå realiseres, og at det i 2024 også er innført gratis kikhostevaksine for alle gravide. Disse medlemmer viser også til at det har blitt lagt frem en tverrdepartemental ny strategi mot antimikrobiell resistens.

Disse medlemmer mener det er viktig å løfte frem forhold og tiltak som har betydning for helse og livskvalitet i områder med samisk befolkning, for å møte utfordringer som blant annet psykisk uhelse, vold og diskriminering. Regjeringen la i mars 2024 fram Meld. St. 12 (2023–2024) Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Folkehelse og levekår i den samiske befolkningen.

God kvalitet og trygge tjenester

Disse medlemmer viser til at en trygg helse- og omsorgstjeneste stadig må etterstrebe høy pasientsikkerhet og forbedringer som kan redusere pasientskader. Disse medlemmer viser til følgende mål som ble presentert i Nasjonal helse- og samhandlingsplan:

• Færre pasientskader

• Systematisk læring og forbedring – helse- og omsorgstjenesten har gode systemer for oppfølging og læring av uønskede hendelser og av god praksis

• Trygt å melde – det oppleves trygt for ansatte i helse- og omsorgstjenesten å melde om både uønskede hendelser og forbedringspunkter

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil endre dagens varselordninger for alvorlige hendelser til en ny meldeordning som skal bidra til økt læring og forbedring og snarlig fremme forslag til lovendringer – i tillegg til å utrede en nasjonal oversikt over alvorlige hendelser som bedre kan forebygges.

Forskning, innovasjon og kunnskapsbaserte tjenester

Disse medlemmer syns det er positivt at regjeringen gjennom Forskningsrådet styrker forskning innen kommunale helse- og omsorgstjenester samt implementeringsforskning som kan bidra til å omsette ny kunnskap til innovasjon i tjenestene. Disse medlemmer vil også løfte frem verdien av kliniske studier, kunstig intelligens og persontilpasset medisin som en integrert del av forskning og praksis i helsetjenestene.

Disse medlemmer mener at et godt samspill mellom det offentlige og næringslivet er viktig for å sikre innovasjon, og viser til at regjeringen i 2023 la fram et veikart for helsenæringen som har blitt godt tatt imot, og at regjeringen foreslår i 2025 å opprette et akseleratorprogram for helseinnovasjon i Innovasjon Norge.

Kvinnehelse

Disse medlemmer mener det er på høy tid at kvinners helse løftes fram, og viser til at regjeringen har prioritert grunnleggende endringer i tjenestene for å fremme kvinnehelse, herunder i fastlegenes basistilskudd og endringer i finansieringsordninger for samhandling mellom sykehus og kommuner. Disse medlemmer viser også til styrkinger av helsetilbudet innen blant annet endometriose og adenomyose, lipødem og muskel- og skjelettlidelser og flerkulturell doula. Disse medlemmer viser til at regjeringen nylig la frem en kvinnehelsestrategi og forslag til ny abortlov (Prop. 117 L (2023–2024)) som styrker kvinnens selvbestemmelse og rett til oppfølging.

Driftsbevilgninger til sykehus

Disse medlemmer er opptatt av at flere skal få behandling i spesialisthelsetjenesten, og at ventetidene skal ned. Disse medlemmer viser til at det foreslås å styrke sykehusene med 5,5 mrd. kroner i frie driftsbevilgninger, sammenlignet med saldert budsjett for 2024. Sammenlignet med revidert nasjonalbudsjett 2024 og nye aktivitetsanslag er økningen på 3,4 mrd. kroner. Disse medlemmer vil påpeke at dette, når en holder investeringslån utenfor, utgjør en realvekst, vekst ut over pris- og lønnsvekst, på 1,5 pst. i 2025. Disse medlemmer viser til at innenfor denne foreslåtte summen skal 36 mill. kroner gå til sikkerhetspsykiatri og 45 mill. kroner til vurderingssamtaler for barn og unge, samt å starte opp vurderingssamtaler innen psykisk helsevern for voksne. Det foreslås også å bevilge 286 mill. kroner i rekrutterings- og samhandlingstilskudd som skal stimulere til forpliktende samarbeid mellom kommuner og helseforetak om tjenester og gode pasientforløp, samt tiltak som fremmer rekruttering.

Disse medlemmer viser til at regjeringen er opptatt av at den faktiske kostnadsveksten knyttet til demografi skal dekkes, og det legges til grunn en marginalkostnad på 100 pst., begrunnet med gjeninnhenting etter flere år med 80 pst. beregnet marginalkostnad – i tråd med begrunnelsen i Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Det foreslås også å redusere ISF-andelen fra 40 pst. til 30 pst. innen somatikken.

Bo trygt hjemme-reformen

Disse medlemmer viser til at det for å følge opp Bo trygt hjemme-reformen foreslås 3 250 mill. kroner i tilsagnsramme for investeringstilskudd til om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser i 2025. Disse medlemmer viser til behovet for å styrke rekrutteringen til eldreomsorgen og at det foreslås å styrke tiltakene Menn i helse med 8 mill. kroner og Jobbvinner med 4 mill. kroner. I tillegg foreslås det 5 mill. kroner til Senteret for et aldersvennlig Norge for å bl.a. styrke digital inkludering for eldre, og 2 mill. kroner over Kulturdepartementets budsjett for å bidra til aldersvennlig frivillighet og møteplasser.

Opptrappingsplan for psykisk helse og forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet

Disse medlemmer viser til at det i forbindelse med regjeringens Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) legges opp til å øke bevilgningene på psykisk helse-feltet med 3 mrd. kroner i planperioden. Disse medlemmer viser til at opptrappingsplanen og forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet skal legge grunnlaget for en gradvis dreining mot mer befolkningsrettede tiltak og lavterskeltilbud, slik at man i større grad kan forebygge. Disse medlemmer støtter regjeringens forslag om å styrke bevilgningene til psykisk helse- og rusmiddelfeltet med til sammen 400 mill. kroner i 2025, herunder 100 mill. kroner i videreføring av økningen til sikkerhetspsykiatri i revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer viser til at forslaget omfatter 250 mill. kroner til ulike tiltak, herunder ABC-kampanjen for psykisk helse, egenandelsfritak i psykisk helsevern (PHV) og tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB) t.o.m. fylte 25 år, gratis langtidsvirkende prevensjon til kvinner i TSB, vurderingssamtale for henviste til psykisk helsevern og styrking av det sikkerhetspsykiatriske tilbudet. Disse medlemmer vil også understreke at 150 mill. kroner av veksten i rammetilskuddet til kommunene begrunnes med satsing på psykisk helse.

Vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper, inkludert påminnelsesordning

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å etablere et vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper med tilbud for vaksinasjon mot covid-19, sesonginfluensa og pneumokokksykdom innenfor gjeldende rammer, samt 12,3 mill. kroner til etablering av en påminnelsesordning for vaksinasjon mot korona og sesonginfluensa for personer over 65 år og eldre.

Lånebevilgning til nye store sykehusprosjekter

Disse medlemmer støtter følgende (prisnivå per 1. juli 2024):

• lånebevilgning på 7 mill. kroner for 2025 og en låneramme på 1 623 mill. kroner til akuttbygg i Kristiansand

• lånebevilgning på 20 mill. kroner for 2025 og en låneramme på 1 405 mill. kroner til nye Stavanger sykehus

• lånebevilgning på 53 mill. kroner for 2025 og en låneramme på 611 mill. kroner til ombygging og oppgradering av Årstadhuset.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil gå over til en mer gunstig rentemodell for helseforetakene og redusert egenkapitalkrav for investeringer i sykehusbygg samt at låneandelen økes til 90 pst.

Kvinnehelsetiltak

Disse medlemmer støtter at det i tillegg til de årlige bevilgningene til helse- og omsorgstjenesten som kommer kvinner til gode, foreslås 13 mill. kroner til følgende konkrete tiltak innenfor rammen av kvinnehelsestrategien:

• Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning

• Styrke forskning på gravide minoritetskvinners helse og videreføre etablering av digital portal for formidling av kunnskap om kvinnehelse

• Oppdatere nåværende og gi ny kjønnsspesifikk informasjon på helsenorge.no

• Utrede treffsikre tiltak for å heve minoritetskvinners helsekompetanse

• Flerkulturell doula – videreutvikle ordningen for gravide med minoritetsbakgrunn

• Styrke driftstilskuddet til Ammehjelpen

• Styrke Stiftelsen Amathea

Tromsøundersøkelsens åttende datainnsamling

Disse medlemmer støtter forslaget om å øke bevilgningen til UiT Norges arktiske universitet med 12,5 mill. kroner for å sikre gjennomføringen av den åttende Tromsøundersøkelsen, som blant annet vil ha fokus på eldres helse og sosial ulikhet i helse.

Helseteknologiordningen

Disse medlemmer mener det er behov for å styrke satsingen på helseteknologi for å skape en bærekraftig helsetjeneste, og støtter forslaget om å øke bevilgningen til helseteknologiordningen med omtrent 26 mill. kroner slik at den samlede bevilgningen vil være på 175,8 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at økningen gjelder tilskuddet til helseteknologi i kommunene.

Nytt felles fagsystem og dataplattform for tilsynsmyndighetene

Disse medlemmer er opptatt av at tilsyn som drives av Statens helsetilsyn og statsforvalterne, drives effektivt og med høy kvalitet, og viser til at regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 11 mill. kroner.

Hospice Sangen

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår en bevilgning på 10 mill. kroner til å videreføre driften av Hospice Sangen, som tilbyr dagbehandling for å bidra til økt livskvalitet hos mennesker med uhelbredelig sykdom.

Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner

Disse medlemmer støtter en økning av bevilgningen til TryggEst med 3 mill. kroner og 5 mill. kroner til oppfølging av førstegangsforeldre som ledd i arbeidet med Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028), jf. Prop. 36 S (2023–2024).

Tvungent psykisk helsevern

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Helsedirektoratet med 6 mill. kroner knyttet til gjennomføring av rettsprosesser m.m. innen tvungent psykisk helsevern med bakgrunn i økt saksmengde.

Bedre tilgang til helsedata gjennom analyseinfrastrukturene for sensitive data

Disse medlemmer mener det vil gi positive effekter for samfunnet at det gis enklere tilgang og bruk av helsedata, og viser til at regjeringen foreslår å bevilge til sammen 10 mill. kroner for å utvikle et bedre system for å gjøre helsedata tilgjengelig til forskere og andre brukere (hvorav 5 mill. kroner bevilges over Kunnskapsdepartementets budsjett).

Kommunalt pasient- og brukerregister

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til kommunalt pasient- og brukerregister med 4 mill. kroner, til oppstart av arbeidet med raskere utlevering av data fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten tilbake til kommunene.

Akseleratorprogram Innovasjon Norge

Disse medlemmer er opptatt av at næringslivet får bidra til å møte heletjenestens utfordringer – herunder personellmangel – og viser til at regjeringen foreslår å bevilge 4 mill. kroner til etablering av et nytt akseleratorprogram for helseinnovasjon i Innovasjon Norge. Disse medlemmer viser til at forslaget er en del av oppfølgingen av Veikart for helsenæring og Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Saksbehandling i Norsk pasientskadeerstatning

Disse medlemmer viser til at det foreslås å styrke saksbehandlingskapasiteten i Norsk pasientskadeerstatning gjennom å øke bevilgningen med 4 mill. kroner.

2.2 Generelle merknader fra Høyre

Pasientenes helse- og omsorgstjeneste

Komiteens medlemmer fra Høyre vil skape pasientens helsetjeneste. Å skape pasientens helsetjeneste betyr at pasienten skal involveres som partner i utviklingen av tjenestene. Alle skal ha likeverdig tilgang til helsetjenester av god kvalitet. Ingen beslutninger om pasienten skal tas uten pasienten, og hver enkelt pasient skal i møte med helsetjenesten oppleve respekt og åpenhet og slippe unødvendig ventetid.

Disse medlemmers mål er å føre en politikk som bidrar til å redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasienten, fremme kommunens evne til omstilling og kvalitetsforbedring i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, basert på kvalitetsreformen Leve hele livet, prioritere psykisk helse- og rusfeltet med satsing på forebygging, tidlig innsats og bedre behandling, øke tilgjengelighet og kapasitet samt styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten, og folkehelse som fremmer gode liv og helse gjennom livsløpet.

Ventetider og valgfrihet

Disse medlemmer mener det er en utfordring at pasienter venter for lenge på nødvendig behandling, og viser til at regjeringen Solberg gjennom konkrete reformer og styrking av sykehusene har redusert ventetiden og økt pasientbehandlingen. Ventetidene gikk ned med 14 dager fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2021. Disse medlemmer viser til tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) som viser at ventetidene i helsetjenesten har eksplodert under regjeringen Støre og har økt med to uker på tre år. 260 000 mennesker står i helsekø, og dobbelt så mange pasienter opplever at de ikke får den helsehjelpen de har rett på i tide. I ventetid ligger tapte muligheter og usikkerhet, og mange må sette livet på vent.

Disse medlemmer vil gjøre den offentlige helsetjenesten bedre, samtidig som vi tar i bruk ledig kapasitet som finnes hos private, for å redusere ventetidene. Det viktigste for dem som trenger behandling, er ikke om de får det på et offentlig, privat eller ideelt drevet sykehus, men at kvaliteten er god og ventetiden kort, og at det offentlige betaler.

Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår å styrke sykehusøkonomien med 1,2 mrd. kroner ut over regjeringen Støres forslag, og at 500 mill. kroner øremerkes til kjøp av ledig kapasitet hos private.

Disse medlemmer vil legge til rette for godt samarbeid mellom offentlige, private, ideelle og frivillige aktører. Disse medlemmer mener frivillige organisasjoner er en styrke for den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Disse medlemmer mener staten må bidra til godt samarbeid gjennom forutsigbarhet og stabile rammevilkår.

Det er pasientens behov som skal stå i sentrum. Disse medlemmer mener det er viktig å slippe alle gode krefter til. Det gir valgfrihet til innbyggerne, kortere helsekøer og et mer mangfoldig tilbud. Gjennom ordninger som fritt behandlingsvalg sikrer vi alle en mulighet til å velge det tilbudet som passer best for den enkelte, uavhengig av størrelsen på lommeboken.

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om å avvikle fritt behandlingsvalg og til endring av innsatsstyrt finansiering fra 50 til 30 pst. Disse medlemmer mener regjeringens politikk bidrar til en mer todelt helsetjeneste, hvor pasienter blir mer avhengig av størrelsen på lommeboken for rask tilgang til helsehjelp. Disse medlemmer er særlig bekymret for dette innen såkalt elektiv behandling og innen rus og psykisk helse.

Disse medlemmer viser til at ventetidene i helsetjenesten øker, og at stadig flere opplever fristbrudd, samtidig skal regjeringen redusere den innsatsstyrte finansieringen i sykehusene, avvikle fritt behandlingsvalg og fase ut private aktører i velferden. Disse medlemmer mener det er feil medisin til feil tid.

Sykehusøkonomi

Disse medlemmer vil at flere pasienter skal få behandling, øke kvaliteten på behandlingen og få ned ventetidene. Disse medlemmer mener det er nødvendig å styrke sykehusøkonomien med 1,2 mrd. kroner ut over budsjettenigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer er bekymret over den negative utviklingen i sykehusene, der vi ser at ventetidene har økt med to uker på tre år, og at sykehusene styrer mot underskudd.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg etter ni budsjetter, fra 2013 til 2021, har lagt til rette for en aktivitetsvekst på 19 pst. Det er om lag 8,5 prosentenheter høyere budsjettert vekst enn etter de foregående åtte budsjettene fra de rødgrønne. Disse medlemmer viser til at Prop. 1 S (2024–2025) legger opp til en aktivitetsvekst i sykehusene på om lag 1,8 pst. Disse medlemmer viser til at regjeringen har skapt stor økonomisk uforutsigbarhet for norske sykehus. Disse medlemmer viser til regjeringens forslag til statsbudsjett, hvor driftsbevilgningene til sykehusene i 2025 er ment å dekke både pris- og lønnsveksten, gi en aktivitetsvekst i pasientbehandlingen på 1,8 pst. og redusere ventetidene markant etter at de har økt med to uker på regjeringen Støres vakt.

Psykisk helse

Disse medlemmer viser til at altfor mange med psykiske helseplager ikke får den hjelpen de trenger. Disse medlemmer viser til at psykiske helseutfordringer er utbredt og voksende. Angst og depresjon er lidelsene som rammer flest. Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) vil én av fire få en angstlidelse i løpet av livet, og én av fem vil bli rammet av depresjon. Disse medlemmer er særlig bekymret for barn og unge, hvor stadig flere oppgir at de opplever psykiske plager.

Disse medlemmer vil vise til at det er mange med psykiske plager som ikke oppsøker hjelp, at mange av de som ber om hjelp, ikke får det, og at de som får hjelp, ofte får det for sent. Disse medlemmer viser til at kapasiteten innenfor psykisk helsevern er for lav. Andelen avviste pasienter øker, og pasientene er sykere enn før. Disse medlemmer vil videre påpeke at blant de som blir avvist, er det ikke nødvendigvis slik at de blir henvist videre til et tilbud fra kommunen, ideelle organisasjoner eller andre. Disse medlemmer viser til at Høyres mål er at pasienter får hjelp som hjelper. Det innebærer at pasienten får hjelp til å mestre psykiske helseplager, og at helsehjelpen blir bedre tilpasset den enkelte pasient, med bedre oppfølging, større valgfrihet, mer informasjon og raskere behandling. Disse medlemmer mener at å lykkes med å skape pasientens helsetjeneste, også innenfor psykiske helsetjenester, er viktig for å skape et samfunn med like muligheter for alle.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å styrke innsatsen for å forebygge og redusere psykisk uhelse ut over budsjettenigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, og viser til Høyres forslag til alternativt budsjett, der Høyre foreslår å innføre forebyggingsprogrammet for selvmord (YAM) i skolen, Rask psykisk helsehjelp i alle kommuner og i tillegg øke kapasiteten for døgnbehandling for psykisk helsevern.

Disse medlemmer viser til at psykisk helse var et av regjeringen Solbergs viktigste satsingsområder. God psykisk helse er viktig for livskvalitet, og for å mestre hverdag, skole og jobb. Norge er blant de første landene som har løftet psykisk helse inn i det systematiske folkehelsearbeidet.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs styrking av det viktige tilbudet om Rask psykisk helsehjelp (RPH) fra 2013 til 2021 og at om lag 60 kommuner og bydeler hadde etablert Rask psykisk helsehjelp da Høyre gikk ut av regjering i 2021, mot 11 kommuner og interkommunale samarbeid da Høyre gikk inn i regjering i 2013.

Rask psykisk helsehjelp (RPH) er en kunnskapsbasert tjeneste som tilbyr lavterskel psykisk helsetilbud til personer med angst og depresjon, uten henvisning og uten lang ventetid. Kun 13 pst. av dem med symptomer på depresjon, og 25 pst. av dem med symptomer på angstlidelse, søker hjelp for plagene sine.

Disse medlemmer viser til Høyres forslag i sitt alternative budsjett om å opprette Rask psykisk helsehjelp i alle kommuner.

Disse medlemmer mener det er viktig å ha en tydelig nullvisjon for selvmord, og mener det skal ha betydning for alt som gjøres innenfor psykisk helse, fra den tidligste forebygging til den mest spesialiserte behandling, og viser til regjeringen Solbergs handlingsplan for forebygging av selvmord, hvor det ble innført en nullvisjon for selvmord i Norge. Disse medlemmer viser til Høyres alternative forslag til statsbudsjett, der vi foreslår å innføre selvmordsforebyggingsprogrammet YAM (Youth Aware of Mental Health) i skolen.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs styrking av opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, som er en viktig prioritering for å bidra til at unge mestrer eget liv og at færre lever med psykiske helseplager. Regjeringen Solbergs opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (Prop. 121 S (2018–2019)) inneholder både helsefremmende, forebyggende og behandlingsrettede tiltak. Disse medlemmer understreker at innsatsen må rettes inn mot de arenaene hvor barn og unge er. Disse medlemmer peker på at regjeringen Solberg har styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og at alle kommuner fra og med 1. januar 2020 ble lovpålagt å ha psykologkompetanse. I 2013 hadde 95 kommuner og bydeler rekruttert psykolog, ved utgangen av 2019 hadde 384 kommuner og bydeler denne kompetansen. Antall psykologer økte fra 130 til 617 i løpet av seks år.

Disse medlemmer mener at du som pasient skal bli sett og hørt. Disse medlemmer understreker viktigheten av at regjeringen Solberg i budsjettet for 2022 foreslo å gjennomføre en pasienterfaringsundersøkelse innen psykisk helsevern for barn og unge ved alle landets poliklinikker i 2022.

Rus

Disse medlemmer viser til at det er et sosialt skille mellom de som sliter med rus, og resten av befolkningen. De som sliter med rus, er av de svakeste og sykeste av pasientene våre. Rusavhengige lever rundt 20 år kortere enn resten av befolkningen. I 2023 døde 388 personer av overdose i Norge. Det er det høyeste tallet siden 2001. Når man først vil ha hjelp, er ventetiden for lang for en som sliter med avhengighet. Disse medlemmer viser til at når en person lever med rusavhengighet, rammer det også de nærmeste hardt.

Disse medlemmer ønsker å bytte ut årelang ruspolitikk som ikke har virket, og vil endre myndighetenes reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse av narkotika, fra straff til hjelp, behandling og oppfølgning.

Disse medlemmer vil føre en kunnskapsbasert ruspolitikk, med mål om forebygging av rusproblemer, skadereduksjon og rusfrihet. Å redde liv og sikre verdighet må alltid være grunnlaget for en human rusomsorg. De tiltakene som har størst effekt, skal prioriteres. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg ville gjennomføre en rusreform der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg høsten 2021 la frem Prop. 92 L (2020–2021) Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og straffeloven m.m. (rusreform – opphevelse av straffansvar m.m.). Forslaget til rusreform fikk ikke flertall i Stortinget, men jf. Lovvedtak 148 (2020–2021) skal kommunene ha en rådgivende enhet for russaker. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i statsbudsjettet for 2022 etablerte kommunale rådgivende enheter for russaker.

Disse medlemmer vil fortsette å styrke innsatsen innenfor rus- og psykisk helse-feltet. Disse medlemmer viser til at Opptrappingsplanen for rusfeltet (Prop. 15 S (2015–2016) ble oppfylt med bevilgningen i budsjettet for 2020, og at antall årsverk innen rus og psykisk helse økte under regjeringen Solberg med 2 600 årsverk siden 2016.

Eldreomsorg og aldersvennlig samfunn

Disse medlemmer er opptatt av å skape et mer aldersvennlig samfunn og at eldre skal leve gode og meningsfulle liv. Disse medlemmer viser til at Høyres mål er at ingen skal bli gamle for tidlig. Vi lever lenger og vi blir flere eldre i Norge. De neste 40 årene vil antallet mennesker over 70 år dobles. Disse medlemmer mener det først og fremst forteller at vi har god helse, men også at dette er en utvikling som vil påvirke hele samfunnet, og at vi må forberede oss på det. Det krever nye løsninger og endringer på en rekke områder. Disse medlemmer mener at eldre som ønsker å delta, bidra og være aktive i samfunnet, skal få mulighet til det. Fremtidens eldre har høyere utdanning og er friskere og sprekere enn tidligere. Disse medlemmer mener at samfunnet må tilpasses eldre på en bedre måte slik at det blir mer aldersvennlig, og slik at eldre i større grad anerkjennes som verdifulle bidragsytere. Disse medlemmer mener at det å skape et mer aldersvennlig samfunn handler om hva vi som samfunn kan gjøre for at hver enkelt skal kunne bruke ressursene sine i møte med alderdommens utfordringer og muligheter. Disse medlemmer mener at ingen eldre skal oppleve å ikke få bidra.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg satte i gang reformen Leve hele livet. Reformen skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger, er trygge på at de får god hjelp når de har behov for det, at pårørende kan bidra uten at de blir utslitt, og at ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenestene. Reformen skal styrke kvaliteten i det som er grunnleggende: mat og måltider, aktivitet og fellesskap, helsetjenester og sammenheng i tjenestene. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i mai 2021 la fram «Nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre i sykehjem og som mottar hjemmetjenester». Strategien skal forsterke gjennomføringen av Leve hele livet. Disse medlemmer viser til at alle kommuner har plikt til å tilby dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens fra 1. januar 2020.

Disse medlemmer mener det er for store variasjoner i kvaliteten mellom sykehjem – en trygghetsstandard kan bidra til at kvalitetsarbeidet ved sykehjem settes i system, til det beste for pasienten, pårørende og ansatte. Disse medlemmer mener vi trenger en trygghetsstandard for sykehjem, for å spre og implementere kvalitetsutvikling i sykehjem. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslo å videreføre bevilgningen til oppfølging av Leve hele livet. Innenfor denne bevilgingen ble Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) styrket. USHT var ment å ha en avgjørende rolle i implementeringen av Trygghetsstandard-verktøyet. Verktøyet skal bidra til å forbedre kvaliteten på tjenestene og redusere uønsket variasjon i sykehjem.

Disse medlemmer merker seg at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 var det første statsbudsjettet regjeringen la frem uten å kutte i sykehjemsplasser eller omsorgsboliger til eldre. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen foreslår å fjerne kravet til å øke det totale antallet sykehjemsplasser og omsorgsboliger i kommunene.

Disse medlemmer vil at staten skal ta et større ansvar for utbygging av flere heldøgnsplasser i sykehjem og omsorgsboliger i kommunene. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg til sammen har lagt til rette for om lag 20 000 heldøgns omsorgsplasser med en samlet tilsagnsramme på om lag 31,8 mrd. kroner i perioden 2014–2022.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i sitt alternative forslag til statsbudsjett for 2022 foreslo at det opprettes en pilotordning med investeringstilskudd til trygghetsboliger for eldre. Tilskuddet er rettet mot distriktskommuner i sentralitetsklasse 5 og 6 (SSBs sentralitetsindeks). Disse medlemmer viser til at den nye regjeringen kuttet pilotprosjektet i Prop. 1 S Tillegg (2021–2022), og at regjeringen i forbindelse med stortingsmelding om eldreomsorg, Meld. St. 24 (2022–2023), har relansert forslaget de selv reverserte. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i budsjettet for 2024 og 2025 ikke foreslår midler til en slik tilskuddsordning og derfor ikke følger opp sin egen stortingsmelding.

Disse medlemmer mener alle skal få være sjef i eget liv – også i alderdommen. Disse medlemmer viser til Prop. 63 L (2021–2022) Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven mv. og mener regjeringens forslag til oppheving av godkjenningsmodellen for fritt brukervalg vil føre til mindre valgfrihet, mangfold og brukermedvirkning i helse- og omsorgstjenesten.

Faglig sterk helse- og omsorgstjeneste

Disse medlemmer ønsker en faglig sterk helse- og omsorgstjeneste med dyktige ansatte som kan gi god helsehjelp og omsorg. Disse medlemmer støtter derfor at regjeringen Solbergs plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten – Kompetanseløft 2025 – videreføres av den sittende regjering. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg tidligere har satset på å styrke kompetansen hos ansatte og ledere gjennom Kompetanseløft 2020. Disse medlemmer viser også til et felles initiativ tatt av regjeringen Solberg i samarbeid med Norsk Sykepleierforbund i august 2021 om mer heltid og mindre sykefravær, og håper dette initiativet følges opp av den nye regjeringen.

Disse medlemmer understreker at en velfungerende fastlegeordning er en forutsetning for en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Rekruttering og stabilisering er kjerneutfordringer i fastlegeordningen. Det er store rekrutteringsproblemer til fastlegeyrket, og det går ut over pasientene. For å sikre at alle har en fastlege, mener disse medlemmer at vi må rekruttere flere og sørge for å beholde flere fastleger, bl.a. ved at de får færre arbeidsoppgaver.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la frem en handlingsplan for allmennlegetjenesten i mai 2020. Handlingsplanen omfattet flere tiltak for å realisere mål om en attraktiv og trygg karrierevei for fastlegene, god kvalitet til alle og en framtid med teambaserte allmennlegetjenester.

Disse medlemmer mener at fastlegeordningen skal sikre hele befolkningen en tilgjengelig, kompetent og moderne primærlegetjeneste, uavhengig av bosted, sosial tilhørighet og personlig økonomi. Fremtidens fastlegeordning må tilby tverrfaglig oppfølging av mennesker med sammensatte behov.

Disse medlemmer mener LIS1-stillinger er viktige for å sikre tilstrekkelig legedekning der det er store rekrutteringsutfordringer, spesielt innen fastlegeordningen. For å sikre god behandling i helsetjenesten foreslo regjeringen Solberg 62 nye LIS1-stillinger for leger, med oppstart av 31 stillinger innen høsten 2022 og de resterende 32 stillingene i 2023. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslo å binde stillingene til spesialitetene allmennmedisin og psykiatri, begrunnet med at det er særlige rekrutteringsutfordringer knyttet til disse spesialitetene.

Disse medlemmer viser til at helse- og omsorgstjenestene i kommunene må moderniseres og styrkes. Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten må bedres for å sikre sammenhengende, trygge tjenester som ivaretar den enkeltes behov. Disse medlemmer mener at for å utvikle en mer teambasert tjeneste er det samtidig viktig å forsøke nye arbeidsformer og arbeidsdeling som primærhelseteam, oppfølgingsteam og medisinsk avstandsoppfølging og økt bruk av e-konsultasjoner.

Disse medlemmer mener at man er avhengig av å ta i bruk ny kunnskap for å skape gode helse- og omsorgstjenester. Disse medlemmer mener det er viktig å bygge videre på regjeringen Solbergs politikk om å legge til rette for næringsutvikling gjennom forskning og innovasjon. Disse medlemmer viser til at det under regjeringen Solberg ble etablert en indikator for kliniske behandlingsstudier, som vil bidra til økt synlighet og kunnskap om aktiviteten.

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Disse medlemmers mål er å sikre at innbyggerne får et tjenestetilbud som er helhetlig, sammenhengende og tilpasset den enkelte brukers behov. Disse medlemmer mener at tjenestene i større grad må legge til rette for at brukere kan leve aktive liv. Disse medlemmer understreker at alle skal få god hjelp og omsorg når de har behov for det.

Disse medlemmer vil stimulere til utvikling av brukervennlig velferdsteknologi. Dette kan bedre innbyggernes evne til å klare seg lenger i egen bolig, og bidra til å øke livskvalitet og verdighet for brukeren.

Disse medlemmer påpeker at Norge var et av de første landene i verden som utviklet en nasjonal demensplan. Selv om planen har gitt positiv utvikling på feltet, er det fortsatt behov for videre satsing. Disse medlemmer støtter derfor at regjeringen skal følge opp regjeringen Solbergs «Demensplan 2025».

Disse medlemmer mener mangfold i det palliative tilbudet bør styrkes, og stiller seg bak regjeringen Solbergs arbeid, herunder Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg, for å styrke innsatsen for personer som trenger lindrende behandling og omsorg.

Disse medlemmer mener at pårørende er en viktig ressurs som har behov for støtte og avlastning. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la frem en egen samlet pårørendestrategi og handlingsplan i desember 2020. Strategien skal bidra til at pårørende blir anerkjent som en ressurs, og til at de kan leve gode liv.

Disse medlemmer viser til at Høyres representantforslag om bruker- og pårørendeundersøkelser i helse- og omsorgstjenesten, jf. Dokument 8:217 S (2022–2023) og Innst. 466 S (2022–2023), der Høyre fremmet forslag om å sikre at alle kommuner systematisk gjennomfører bruker- og pårørendeundersøkelser i helse- og omsorgstjenesten, og at det er åpenhet om resultatene av bruker- og pårørendeundersøkelsene.

Disse medlemmer vil at brukerstyrt personlig assistanse (BPA) skal være et verktøy for å fremme likestilling og sikre brukerne mulighet for selvstendighet og aktivitet i hverdagen, uavhengig av funksjonsnivå. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg satte ned et offentlig utvalg som skulle se på hvordan ordningen kan fungere etter sin hensikt, og at utvalget leverte sin utredning i 2022. Disse medlemmer viser til at fra 1. juli 2020 ble retten til brukerstyrt personlig assistanse utvidet til også å omfatte personer over 67 år som har fått innvilget ordningen før fylte 67 år.

Disse medlemmer viser til at det ved behandlingen av folkehelsemeldingen Meld. St. 15 (2022–2023), jf. Innst. 398 S (2022–2023), ble flertall for følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) basert på NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.»,

og ser frem til at regjeringen skal følge opp det viktige arbeidet i NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt.

Habilitering og rehabilitering

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har løftet rehabiliteringsfeltet i statsbudsjettene fra 2017 til 2019 med en treårig opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering.

Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen nylig har påpekt store mangler i kommunenes evne til å sikre rehabiliteringstjenester til sine innbyggere, jf. Dokument 3:12 (2023–2024) Riksrevisjonens undersøkelse av rehabilitering i helse- og omsorgstjenestene.

Disse medlemmer mener det er alvorlig at de regionale helseforetakene planlegger omlegging innen rehabiliteringsfeltet fra mindre døgnbehandling til mer dagbehandling. Kapasiteten skal reduseres, og avtaler med private og ideelle aktører som leverer spesialiserte rehabiliteringstjenester, vil ikke fornyes, noe som enten vil føre til en privatisering av rehabiliteringsfeltet eller at viktige fagmiljøer forsvinner.

Disse medlemmer er bekymret over at helseforetakene overfører mer av rehabiliteringen til kommunene, til tross for at Riksrevisjonen nylig har påpekt store mangler i kommunenes evne til å sikre eksisterende rehabiliteringstjenester til sine innbyggere.

Disse medlemmer mener det er alvorlig at regjeringen ikke ser ut til å ta grep i situasjonen.

En folkehelsepolitikk som skaper gode liv i et trygt samfunn

Disse medlemmer mener det aller viktigste helsearbeidet er arbeidet for å hindre at folk blir syke. Disse medlemmer vil legge prinsippet om å forebygge der man kan, og reparere der man må, til grunn i folkehelsearbeidet.

Disse medlemmer mener at en god og forebyggende folkehelsepolitikk skal legge til rette for at den enkelte kan ta gode valg for egen helse. God helse og gode levekår henger sammen, og folkehelsearbeidet må legge til rette for en bedre helse for alle. Dette vil også bidra til å redusere sosial ulikhet.

Helse som mestring

Disse medlemmer understreker at god helse ikke er det samme som fravær av sykdom. Nøkkelen til god helse ligger blant annet i evnen til å mestre. Disse medlemmer peker på viktigheten av forebygging, rehabilitering og habilitering. I fremtiden vil flere brukere ha kronisk sykdom, og tjenestene må tilpasse seg brukeres og pasienters behov, ønsker og forutsetninger.

Digitalisering

Disse medlemmer mener at digitalisering skal være et virkemiddel og en integrert arbeidsform i helsetjenesten, og at dette er en forutsetning for å gjøre helsetjenesten sammenhengende og bærekraftig for fremtiden. Disse medlemmer mener det er avgjørende at IT-systemer bidrar til bedre behandling for pasienter og letter arbeidshverdagen til helsepersonell, samtidig som det ivaretar pasientsikkerhet og personvern.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg styrket arbeidet med å innføre pasientenes legemiddelliste. Pasientenes legemiddelliste er et viktig tiltak for å bedre pasientsikkerheten og redusere antall legemiddelfeil.

Disse medlemmer støtter at regjeringen viderefører regjeringen Solbergs arbeid for å samle pasientens legemiddelopplysninger i én felles, nasjonal oversikt.

Disse medlemmer mener at det for pasientene skal være enkelt og naturlig å ha kontakt med helsetjenesten på nett. Samtidig er godt personvern og god informasjonssikkerhet en grunnleggende forutsetning for digitalisering av helsesektoren.

Beredskap

Disse medlemmer viser til at Høyres mål er at alle landets innbyggere skal være trygge uavhengig av hvor i landet de bor. En god helseberedskap handler om å ha forståelse for hva en krise innebærer, ha en klar plan for hvordan en krise håndteres, god organisering og kommunikasjon, og et godt gjennomtenkt planverk som gir myndighetene rom for å iverksette tiltak. For disse medlemmer er det viktig å styrke beredskapen slik at vi til enhver tid kan håndtere situasjonen dersom en krise skulle oppstå.

Disse medlemmer understreker viktigheten av at myndighetenes håndtering av koronapandemien ble evaluert, og viser til at regjeringen Solberg nedsatte en uavhengig kommisjon som evaluerte myndighetenes håndtering av koronapandemien på en grundig og helhetlig måte. Kommisjonen la frem sin første rapport 14. april 2021. Hovedkonklusjonen er at regjeringen Solberg har gjort en god jobb med å håndtere pandemien. Likevel peker kommisjonen på flere forbedringspunkter. Flere av punktene er fulgt opp. Disse medlemmer peker på viktigheten av at de gjenværende forbedringspunktene også følges opp. Regjeringen Solberg ba Koronakommisjonen fortsette arbeidet og komme med en ny rapport når krisehåndteringen er fullført. Disse medlemmer viser til at Koronakommisjonen del to ble lagt frem 26. april 2022. Disse medlemmer viser til at alle deler av helsetjenesten på normal måte skal planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere egen virksomhet slik at tjenesten er faglig forsvarlig, og mener at en gjennomgang av egen håndtering av pandemien er et naturlig og sentralt tema i en slik evaluering.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs mål om å trygge forsyningen av legemidler i forbindelse med koronapandemien og viser til at det i 2020–2021 ble iverksatt oppbygging av nasjonale beredskapslagre. Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene ble i 2021 bedt om å vurdere fremtidig omfang av lagrene og organisering.

Disse medlemmer viser til at disse medlemmer i budsjettspørsmål har spurt departementet om antall intensivplasser, og at departementet ikke har klart å svare på spørsmålet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslo etablering av et nasjonalt permanent beredskapslager for smittevernutstyr. Disse medlemmer understreker at lageret vil kunne supplere helsetjenesten med smittevernutstyr dersom det oppstår behov for dette, men kommer ikke til erstatning for kommunenes og sykehusenes ansvar for å sørge for tilstrekkelig smittevernutstyr i egen tjeneste.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg tok flere initiativ for å for å styrke helseberedskapen i Norge i samarbeid med andre land. Blant annet med opprettelsen av vaksineorganisasjonen CEPI i 2017 og oppstarten av Norsk Emergency Medical Team (NOR EMT) i 2018.

Disse medlemmer mener at Norge står sterkere til å håndtere fremtidige utbrudd av smittsomme sykdommer ved mer, og ikke mindre internasjonalt samarbeid. Derfor må det internasjonale arbeidet videreføres og styrkes.

Pakkeforløp

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs arbeid med å innføre standardiserte pasientforløp etter en nasjonal mal, der målet er rask utredning og behandling. Disse medlemmer viser til at det er innført pakkeforløp for hjerneslag, og at det innen psykisk helse og rus gradvis er innført syv pakkeforløp siden 2019. Videre var regjeringen Solberg i gang med å utvikle pakkeforløp for smertebehandling, utmattelse og muskel- og skjelettlidelser. Disse medlemmer merker seg at regjeringspartiene ikke avvikler regjeringen Solbergs «Pakkeforløp for psykisk helse og rus», slik de gikk til valg på, men heller omdøper pakkeforløpet til «Nasjonale pasientforløp psykisk helse og rus». Disse medlemmer synes det er positivt at regjeringen viderefører regjeringen Solbergs politikk, som bidrar til mer helhetlige og forutsigbare behandlingsforløp for pasienten, og viser til at målet med pakkeforløpet er at det skal bidra til rask utredning og hurtig oppstart av behandling, uten unødvendig ventetid. Disse medlemmer viser til at dette er en del av pasientenes helsetjeneste, hvor tjenesten bygges rundt pasienten og legger til rette for mer forutsigbarhet og trygghet i en situasjon som ellers er preget av mye usikkerhet og uro.

Kvinnehelse

Disse medlemmer mener vi trenger mer forskning på kvinnehelse, og peker på regjeringen Solbergs prioritering av kvinnehelse og mener det er behov for mer kunnskap om eldre kvinners helse, minoritetskvinners helse, unge kvinners psykiske helse og sykdommer som primært rammer kvinner. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg nedsatte et offentlig utvalg som i mars 2023 la frem den første offentlige utredningen om kvinnehelse på over 20 år, jf. NOU 2023:5 Den store forskjellen. Disse medlemmer merker seg at regjeringen ikke vil følge opp utredningen med en stortingsmelding slik Høyre har foreslått. Disse medlemmer er bekymret for at arbeidet til Kvinnehelseutvalget vil havne i en skuff, og viser til at forrige gang vi fikk en NOU om kvinners helse, var i 1999. Disse medlemmer peker på at det er urovekkende at mange av funnene og anbefalingene fra nesten 25 år siden fortsatt gjelder i dag. Disse medlemmer viser til Høyres forslag om å innføre krav om kjønnsperspektiv i all medisinsk og helsefaglig forskning, gjennomgå og oppdatere nasjonale retningslinjer og veiledere for typiske kvinnesykdommer samt å sikre et kjønnsperspektiv i beslutningsgrunnlaget på helse- og omsorgsfeltet.

Bedre tilbud til kreftpasienter

Disse medlemmer vil at kreftpasienter skal få trygg behandling av god kvalitet og oppleve rask oppfølging i møte med helsetjenesten. Regjeringen Solbergs viktigste grep innen kreftområdet har vært tverrfaglige diagnosesentre i alle regioner, standardiserte pakkeforløp og bedre samarbeid med fastlegene. Siden 2015 er det innført 28 pakkeforløp for kreft, og disse medlemmer viser til at dette har gitt kortere ventetider samt raskere vei til diagnose og behandling ved mistanke om kreft. Disse medlemmer ønsker å gi kreftpasienter mer systematisk og forutsigbar oppfølging etter endt kreftbehandling og viser til at Helsedirektoratet på bestilling fra regjeringen Solberg utviklet pakkeforløp hjem for kreftpasienter.

Disse medlemmer viser til at innføringen av pakkeforløp for en rekke kreftdiagnoser utgjorde et tidsskille for norske kreftpasienter, og er bekymret for at pakkeforløpene er inne i en kritisk fase, hvor rapportering tyder på at færre og færre pasienter i alle helseregioner opplever et forløp som skjer innenfor de ønskede frister.

Hjernehelse

Disse medlemmer mener god hjernehelse handler om å løfte fram det enkelte menneskes mulighet for å fremme egen helse og mestre livet med nedsatt funksjon pga. en hjernesykdom. Disse medlemmer peker på at Norge var det første landet i Europa som la fram en nasjonal hjernestrategi, og peker på viktigheten av innføringen av et helhetlig pakkeforløp for hjerneslag som omfatter både akuttforløp, oppfølging og rehabilitering etter hjerneslag.

Likeverdsreformen

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la frem Meld. St. 25 (2020–2021) Likeverdsreformen, for å gjøre det enklere for familier som har barn med behov for sammensatte tjenester. Disse medlemmer vil sikre like muligheter til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse for alle. I det norske samfunnet skal vi ha bruk for alle, og utgangspunktet for reformen er at alle skal kunne leve selvstendige liv og kunne delta på alle samfunnsområder.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjennom Prop. 100 L (2020–2021) lovfestet en rett til barnekoordinator. Lovfesting av barnekoordinator er en ny oppgave for kommunene og skal kompenseres i tråd med retningslinjene for statlig styring av kommunesektoren.

Internasjonalt samarbeid

Disse medlemmer mener at hovedformålet med Norges internasjonale helsesamarbeid er å fremme allmenn folkehelse og ivareta norske helsepolitiske interesser i internasjonal sammenheng. Disse medlemmer viser til at mange helseutfordringer er grenseoverskridende og må løses av alle i fellesskap, noe covid-19-pandemien tydelig viste.

Disse medlemmer mener at Norge er bedre rustet til å håndtere fremtidige utbrudd av smittsomme sykdommer ved mer, og ikke mindre, internasjonalt samarbeid. Disse medlemmer mener det internasjonale arbeidet må videreføres og styrkes.

Beslutningsforum for nye metoder til behandling

Disse medlemmer viser til at Stortinget tydelig har definert fire legemiddelpolitiske målsettinger som innebærer: å sikre god kvalitet ved behandling med legemidler, at legemidler skal ha lavest mulig pris, likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler, og at det skal legges til rette for forskning og innovasjon.

Disse medlemmer mener det er avgjørende at vi har et nasjonalt system for Nye metoder som fungerer effektivt, samtidig som det ivaretar de fire legemiddelpolitiske målene fastsatt av Stortinget.

Disse medlemmer viser til at i forbindelse med lovfestingen av systemet for Nye metoder ble det også vedtatt at systemet skal evalueres, jf. behandlingen av Innst. 93 L (2019–2020). Denne evalueringen ble gjennomført av Proba samfunnsanalyse, og Helse- og omsorgsdepartementet fikk evalueringen overlevert 18. november 2021.

Disse medlemmer viser til at den gjennomførte evalueringen viser at det er bred støtte for hovedtrekkene bak systemet for Nye Metoder. Disse medlemmer viser likevel til at evalueringen tydelig viser at det er et forbedringspotensial for å gjøre systemet likeverdig og sikre rask introduksjon av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer mener det er alvorlig at evalueringen trekker frem at vi i Norge tar i bruk nye legemidler senere enn andre nordiske land, og er ikke fornøyde med norske pasienters tilgang til nye legemidler. Disse medlemmer mener regjeringen må sørge for at tiden det tar for innføringsprosessen for legemidler i Norge reduseres betraktelig. Disse medlemmer mener også det er viktig å merke seg at evalueringen fastslår at systemet fungerer dårlig for medisinsk utstyr. Nesten ingen utstyrsbaserte metoder er blitt vurdert i Nye metoder, og det fremgår at leverandørene mener systemet ikke fungerer for deres metoder.

Disse medlemmer mener det er alvorlig at evalueringen slår fast at det er manglende tillit til systemet for Nye metoder. Disse medlemmer mener det er viktig at det fremover legges vekt på behovet for økt transparens og åpenhet i vurderinger og prosesser, og mener dette også er viktig for å sikre tillit til beslutningene og til systemet for Nye metoder hos pasienter, pasientorganisasjoner, og helsepersonell og i legemiddelindustrien.

2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil ha en sterk satsing på helsefeltet. Dette medlem mener det er svært alvorlig at regjeringen Støre ikke kommer med flere satsinger på flere områder som det ikke gjøres skikkelige grep på, som eldreomsorgen og kutt som rammer pasienter som trenger kiropraktor. Dette medlem mener det er nødvendig å styrke helsefeltet for å sikre gode og trygge helsetjenester til landets innbyggere. Dette medlem mener man i helsetjenestene skal sette enkeltmennesket i sentrum, der helsetjenestene er tilpasset hver enkelt, og ikke motsatt. Syke og eldre skal raskt få hjelpen de trenger. Dette medlem mener en styrking av helsetilbudet og kortere helsekøer vil hjelpe flere mennesker både inn i og tilbake til arbeidslivet og til å oppleve mestring og livsglede i hverdagen.

Dette medlem mener prioriteringene på helseområdet bør ligge i å løfte eldreomsorgen, kutte helsekøene, ta i bruk tilgjengelige medisiner og behandlinger raskere, styrke intensivkapasiteten, opprette flere døgnplasser i psykiatrien og styrke det psykiske helsetilbudet.

Dette medlem mener valgfrihet i helsetilbudet skal stå sentralt og er en verdi i seg selv. I Fremskrittspartiets helsepolitikk står derfor pasienten i sentrum. Hver enkelt pasient har forskjellige utgangspunkt og forskjellige behov. Dette medlem mener dette må speiles i helsetilbudet. Dette medlem mener et mangfold av både offentlige, ideelle og private aktører er viktig for å skape valgfrihet, innovasjon og konkurranse i helsetjenestene.

Eldreomsorg og verdighet

Dette medlem mener at alle eldre fortjener en trygg og verdig alderdom, med en eldreomsorg i verdensklasse – uavhengig av hvor i landet man bor. Dessverre har dagens eldreomsorg blitt et postkodelotteri, hvor postadressen din avgjør hvor gode tjenester du får.

Dette medlem mener det er en utfordring at kommunene har ansvaret for finansieringen av eldreomsorgen, og påpeker at kommunenes økonomi og prioriteringer varierer. Dette medlem mener det er uheldig at kvaliteten i eldreomsorgen har store forskjeller fra kommune til kommune, og påpeker derfor at Fremskrittspartiet mener staten bør overta finansieringen av eldreomsorgen for å sikre like omsorgstjenester i hele landet.

Dette medlem påpeker at stadig flere vil trenge pleie- og omsorgstjenester i årene som kommer. Dette medlem mener det er viktig å legge til rette for at de som ønsker det, skal få bo hjemme så lenge som mulig, men at et sykehjemstilbud skal stå klart så fort det er behov for det. Dette medlemviser til at det i fjor sto 3 000 eldre med vedtak om plass i kø. Samtidig bygges det kun rett over 200 nye heldøgns omsorgsplasser i eldreomsorgen i år, og halvparten av kommunene er ikke i stand til å møte den sterke veksten i antall demente de neste årene. Dette medlemfrykter at regjeringen styrer landet mot en varslet krise i eldreomsorgen, og vil derfor understreke behovet for en styrkning av dette området.

Egenandeler

Dette medlem viser til at egenandelstaket for helsetjenester har økt fra 2 460 kroner til 3 165 kroner under regjeringen Støres ledelse. Nå foreslår regjeringen med Sosialistisk Venstreparti å ytterligere øke egenandelene opp til 3 278 kroner i 2025. Dette medlem mener egenandelstaket i Norge bør ligge på et lavt nivå, og at økonomi ikke skal være en avgjørende faktor for om man kan benytte seg av helsetilbud eller ikke.

Dette medlem mener egenandeler på helsetjenester i praksis fungerer som en skatt på sykdom. Dette medlem viser til at særlig eldre og kronikere, som generelt benytter seg i større grad av helsetjenestene og som oppfyller egenandelstaket raskt, får store merkostnader i årets første måneder som følge av hvordan egenandelstaket er innrettet.

Dette medlem påpeker at en av fire nordmenn har oppnådd frikort, og at egenandelene særlig rammer kronikere og de som har lite fra før. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet i statsbudsjettet for 2021 fikk reversert forslag om å øke egenandelstaket, men at regjeringen Støre innførte økt egenandelstak, og denne økningen har pågått alle de årene Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har inngått budsjettforlik.

Helsekøer

Dette medlem mener Norge har et helsevesen i verdenstoppen. Vi har dedikerte og dyktige helsearbeidere, og de som bruker sykehustjenestene, er i stor grad fornøyd med hjelpen de får. Men selv om mye er bra, er det også store utfordringer. Det er mange nordmenn som ikke får den hjelpen de trenger for å ha et verdig liv, enten fordi de står i helsekø eller ikke får medisinen de har behov for.

Dette medlem viser til tall fra Helsedirektoratet (som nå er overført til Folkehelseinstituttet), som viser at helsekøene har fortsatt å vokse etter at regjeringen Støre overtok, og i september 2024 sto ca. 270 000 personer i kø for å få behandling eller utredning. Fremskrittspartiet har som mål å fjerne de meningsløse helsekøene. De private sykehusene har ledig kapasitet på en rekke områder der det i dag er altfor lang ventetid for å få behandling, og de har mulighet å omstille seg til å øke kapasiteten for å redusere helsekøene. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet vil øremerke midler for å kjøpe flere tjenester fra de private sykehusene.

Dette medlem ser med stor bekymring på den siste tidens avsløringer om at intensivkapasiteten er altfor lav. Dette medlem viser derfor til at Fremskrittspartiet foreslår å øremerke midler til flere intensivplasser, slik at Norge i større grad skal klare å håndtere pandemier og andre helsekriser i fremtiden uten å måtte stenge ned samfunnet.

Dette medlem vil over en periode på fire år legge ned de regionale helseforetakene, som er byråkratiske pengesluk, og fordele oppgavene deres mellom en nasjonal styringsenhet og de lokale helseforetakene. Dette vil gjøre at den enkelte pasient settes i sentrum, helsekøene vil reduseres, og det vil frigjøres midler til pasientbehandling. Dette medlem vil peke på at vi er nødt til å se på investeringene i sykehusene på en annen måte enn vi gjør i dag, og vil derfor skille drift og investering i sykehusene, noe som skal gjøres ved at det etableres et eget selskap med ansvar for utbygging av sykehusene etter samme modell som Nye veier.

Psykiatri

Dette medlem viser til at det har vært en stor nedbygging av institusjonstilbudet til psykisk syke de siste tjue årene. Det betaler de sykeste prisen for, som ikke får den hjelpen og tryggheten de trenger. Mange alvorlig psykisk syke ender opp som svingdørspasienter, uten å få en behandling som bidrar til at de blir friske. Reduksjonen av antallet døgnplasser går også ut over resten av samfunnet, fordi alvorlig psykisk syke som burde hatt døgnbehandling, kan utgjøre en stor fare for seg selv og resten av samfunnet. Dette medlem viser derfor til at Fremskrittspartiet foreslår å styrke bevilgingene med 200 mill. kroner for å få på plass flere døgnplasser.

Dette medlem vil også peke på at det er viktig å få på plass flere tilbud som gjør at mennesker som sliter raskt, kan få hjelp. Dette medlem vil også peke på at det er viktig å slippe til alle gode krefter, både det frivillige og det offentlige, og derfor har Fremskrittspartiet satt av 200 mill. kroner til tiltak rettet mot mennesker som sliter med rus og psykiatriske utfordringer, noe som vil bety at mange flere kan få rask hjelp med psykiske plager eller rusutfordringer.

Økt tilgang på medisiner

Dette medlem mener Norge er en sinke når det kommer til å ta i bruk nye medisiner for norske pasienter. Med dagens system dør syke fordi de ikke har tilgang på medisiner som kunne reddet livene deres, og mange lever med store smerter helt unødvendig. Dette medlem mener Beslutningsforum for nye metoder vektlegger pris for høyt når medisiner skal godkjennes, og helsegevinstene for pasientene undervurderes. Dette rammer særlig kreftpasienter og pasienter med sjeldne diagnoser.

Dette medlem vil peke på at vi er opptatt av at norske pasienter skal få raskere tilgang til medisiner, og derfor foreslår Fremskrittspartiet å styrke bevilgningene til innkjøp av medisiner i Norge med 300 mill. kroner slik at enda flere pasienter enda raskere kan få hjelp og riktige medisiner.

Voksenvaksinasjonsprogram med høyere ambisjoner

Dette medlem viser til at kun 3 pst. av helsekronene i Norge i dag brukes på forebyggende tiltak. Dette medlem mener man i langt større grad bør tenke på forebygging innen helse. Selv om vi har veldig gode erfaringer med barnevaksinasjonsprogrammet i Norge, bruker vi eksempelvis mindre på vaksiner enn andre land. Det mener dette medlem er et stort paradoks i en tid der presset på helsetjenestene vokser, og der vi har underskudd på helsepersonell. Derfor foreslår Fremskrittspartiet å starte implementeringen av vaksiner mot helvetesild og vannkopper, samtidig som vi øker tempoet for å utrydde livmorhalskreft i Norge ved å tilby vaksinen til flere.

2.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at alle skal ha et like godt helsetilbud uansett hvor i landet man bor, kommer fra eller hvor mye man tjener. I dag har Norge et helsevesen i toppklasse, og det skal vi ta vare på og forbedre. Sosialistisk Venstreparti vil sikre en helsetjeneste som er der når du trenger den, og som er helhetlig, helsefremmende og basert på tillit. Hensynet til folk må alltid komme først. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti prioritere folkehelsearbeid, forebygging og behandling. Sykehusene og kommunene må få mer penger slik at de har råd til å gi gode tjenester. Vi må få ansette nok folk, i hele og faste stillinger, slik at vi får gode tilbud og gode arbeidsforhold. For å sikre best mulig tjenester og gode opplevelser må folk få være med og påvirke de tjenestene de skal få, og ansatte må få bruke den kunnskapen de har, til å gi gode tjenester.

Sykehus

Dette medlem er opptatt av at alle skal være trygge på at de får helsehjelp om de blir syke eller skadde. I hele landet står nå sykehus i svært krevende økonomiske situasjoner, med stadig nye saker der helsepersonell går ut offentlig om uholdbare arbeidsforhold, tilbud legges ned eller svekkes, sykehusutbygginger utsettes og avvikles, det foretas store sentraliseringsgrep og stadig flere kvalifiserte helsepersonell går til private aktører. Skal man forhindre at dette skjer, er sykehusene avhengige av en god sykehusøkonomi, og derfor prioriterer Sosialistisk Venstreparti 1,5 mrd. kroner til å styrke sykehusene, i tillegg til de 3,4 mrd. kronene som regjeringen har foreslått i sitt forslag til statsbudsjett for 2025. Det viktigste grepet er å sikre at man både rekrutterer og beholder flere folk i sykehusene, men det er også behov for større endringer i måten sykehus styres og finansieres på. Til tross for flere vedtak i Stortinget om å stoppe nedbyggingen av kapasiteten i psykisk helsevern og øke kapasiteten, ser man at det planlegges nedbygging i distriktspsykiatriske sentre (DPS) særlig i distriktene.

Vi trenger styrket folkevalgt kontroll, bedre lokal styring, mindre sykehusenheter og færre ledernivå, og mindre marked. Helseforetaksmodellen har ført til at vi styrer sykehusene som en bedrift som skal gå med overskudd. Vi må skille mellom drift og investering og avvikle helseforetaksmodellen. Ansatte i sykehus besitter stor kompetanse og faglig integritet. De må få tilbake tillit til å ta faglige beslutninger. Sosialistisk Venstreparti vil også starte opp forsøk med seks timers arbeidsdag i helsevesenet, både for å forbedre arbeidsforholdene til de ansatte og rekruttere til jobber innen helse- og omsorgstjenestene. Dette medlem viser til at det i perspektivmeldingen kommer frem at det vil være et behov for over 180 000 flere ansatte i helse- og omsorgssektoren frem mot 2060, og at vi derfor er avhengig av å gjøre solide grep for å både beholde og rekruttere ansatte til helse- og omsorgssektoren. Det er på tide å ruste opp og å sikre en stabil og forutsigbar helsetjeneste basert på tillit til fagpersoner og pasienten, der forskjellene reduseres. Det må være et mål å unngå det todelte helsevesenet der private, kommersielle aktører tar en stadig større del av kaka. Hvis ikke risikerer vi at pasienter som har god råd, enkle problemer og er bosatt sentralt, får et bedre tilbud enn de som ikke er i samme situasjon. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti også å skattlegge private helseforsikringer for å forhindre en todeling av helsevesenet.

Tannhelse

Dette medlem viser til NOU 2024:18 En universell tannhelsetjeneste.

Konklusjonene til Tannhelseutvalget er krystallklare: Tannhelsetjenesten må likestilles med resten av helse- og omsorgstjenestene, og det må innføres en universell tannhelseordning, hvor alle skal ha rett til nødvendig tannhelsehjelp. Tannhelsereformen er et av Sosialistisk Venstrepartis viktigste velferdsløft. Tennene er en del av kroppen, og det bør være like billig å gå til tannlegen som til fastlegen. God helse er et klassespørsmål. De med lavest inntekt og utdanning har lavere forventet levealder og dårligere muligheter for gode livsvilkår. Så mange som én av fem oppgir at de har latt være å gå til tannlege på grunn av økonomi. Derfor har Sosialistisk Venstreparti de siste årene i budsjettforhandlinger med regjeringspartiene prioritert godt over 1 mrd. kroner på å gi 400 000 unge voksne nye rettigheter og billigere tannhelse. Sosialistisk Venstreparti vil kjempe mot de urettferdige helseforskjellene og legge til rette for likeverdige helsetilbud for alle. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor i sitt alternative budsjett for 2025 å bruke 820 mill. kroner på tannhelse for å sikre videre styrking av tannhelsetjenestene. Ved å sikre flere personer rett til behandling i den offentlige tannhelsetjenesten, til reduserte priser, får vi både styrket den offentlige tannhelsetjenesten og sikret flere tilgang på billigere tjenester.

Det er nå på tide å satse på en videre utrulling blant de unge voksne opp til 30 år. Videre er det nødvendig å sikre at fylkeskommunen får nødvendige midler til å styrke tjenestene, og at de spesialiserte og tilrettelagte tjenestene får nødvendig økning i bevilgninger for å kunne forske og tilby tjenester til de som trenger det mest.

Forslagene for å gjennomføre en tannhelsereform er foreslått over rammeområde 18 (rammeoverføringer til kommunesektoren mv.).

Kvinnehelse

Dette medlem viser til at forskning har vist store kjønnsforskjeller når det gjelder sykdommer som kreft, psykiske lidelser og kroniske sykdommer. Noen sykdommer rammer kvinner mer enn menn, og kvinner har ofte andre symptomer på sykdommer som rammer begge kjønn, som for eksempel hjerteinfarkt. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti ha mer forskning på sykdommer som rammer kvinner, og hvordan sykdommer slår ut hos kvinner. Det er også behov for å styrke det frivillige arbeidet med kvinnehelse, og derfor prioriterer Sosialistisk Venstreparti 15 mill. kroner til en ny tilskuddsordning øremerket arbeid med kvinnehelse.

God svangerskaps-, fødsels- og barselpolitikk er avgjørende for god kvinnehelse. Derfor prioriterer Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett for 2025 150 mill. kroner til å styrke svangerskaps-, fødsels- og barseloppfølgingen uavhengig av bosted. Dette medlem er også opptatt av at det bør åpnes opp for abort i primærhelsetjenesten for å sikre bedre tilgjengelighet, og foreslår derfor å bevilge 5 mill. kroner til et tilskudd til forsøk med aborttilbud i primærhelsetjenesten. Videre viser dette medlem til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 2 mill. kroner til Ammehjelpen og 1 mill. kroner til Løvemammaene.

Psykisk helse og rus

Dette medlem viser til at det i 2023 var rekordår hva gjelder antall overdosedødsfall, alkoholrelaterte dødsfall og selvmord. Dette medlem er svært bekymret for denne utviklingen og mener derfor at det må gjøres mer for å styrke arbeidet med psykisk helse og rus. Over tid har rusomsorgen vært bygget ned, og ruspolitikken har vært i krise i flere tiår. Denne trenden må snus. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett for 2025 foreslår å styrke det overdoseforebyggende arbeidet, opprette en nasjonal rusmiddelanalysetjeneste og styrke søknadspotten for frivillig arbeid med psykisk helse, rus og vold. Sosialistisk Venstreparti vil kjempe mot urettferdige helseforskjeller og legge til rette for likeverdige tilbud. Dette medlem viser til at sykdom rammer skjevt, at mennesker med dårligst økonomi har i alminnelighet mest helseplager, og at egenandeler rammer de med dårlig betalingsevne hardest. Dette fører til at noen ser seg tvunget til å velge bort nødvendig behandling av økonomiske grunner, noe som strider mot prinsippet om likeverdig tilgang til helsetjenester. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett for 2025 å innføre gratis fastlege og legevakt for rusavhengige.

Dette medlem viser til at Helse Sør-Øst nylig lyste ut et anbud for rusinstitusjoner. Anbudsprosessen har ført til at det nå vil legges ned over 100 døgnplasser for rusavhengige, og noen av de mest anerkjente ideelle rusbehandlingstilbudene står i fare for å forsvinne eller å måtte gjøre dramatiske kutt. Dette sender mange av Norges mest sårbare mennesker ut i en usikker fremtid, og viktige fagmiljøer forsvinner i byene og distriktene. Rusfeltet – både de som jobber med dette, og ruspasientene – har varslet om at dette nedtrekket vil få dramatiske konsekvenser. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å styrke tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) med 200 mill. kroner for å sikre en tilleggsanskaffelse i Helse Sør-Øst for å øke kapasiteten hos de ideelle behandlingstilbudene og for lengre behandlingsopphold.

Øvrige satsinger

Dette medlem viser til at blant enslige minstepensjonister lever 78 pst. under fattigdomsgrensa. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett for 2025 å innføre gratis fastlege for minstepensjonister, både for å skjerme minstepensjonister mot egenandeler og gi bedre tilgang på helsetjenester, og for å bygge videre på ordningen minstepensjonister i dag har ved at de er fritatt fra å betale egenandel for legemidler, medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler på blå resept.

Videre er Sosialistisk Venstreparti opptatt av å styrke videreutdanningen av helsepersonell, og foreslår derfor i sitt alternative budsjett for 2025 å bevilge 64 mill. kroner til å opprette flere stillinger for nyutdannede leger (LIS1-stillinger). I tillegg mener Sosialistisk Venstreparti at helsetjenestene må ta hånd om mangfoldet i befolkningen, og at det må komme på plass et eget utvalg som skal se på minoritetshelse og arbeidslivstilknytning.

SAMINOR er en større helse- og levekårsundersøkelse i den samiske befolkningen. Tidligere forskning viste større utbredelse av vold i nære relasjoner og dårligere helse hos den samiske delen av befolkningen. For at undersøkelsen skal bli god nok, påpeker dette medlem at det trengs betydelig mer midler til å gjennomføre Saminor 3, som er planlagt fullført i 2025. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett for 2025 å bevilge 27 mill. kroner i tilskudd til Senter for samisk helseforskning. I tillegg er det behov for å gi et varig tilskudd til samisk helseteam, som til nå har vært driftet som et prosjekt. Dette medlem viser til at samisk helseteam er et samarbeid mellom Røros kommune, St. Olavs hospital og Sørsamisk helsenettverk som skal oppfylle den samiske befolkningens rett til likeverdige tjenester på eget språk og med bakgrunn i egen kultur. Samisk helseteam består av en gruppe fagfolk som innehar denne kompetansen. De er tilsatt i sine respektive stillinger i kommuner/helseforetak, men inngår i dette samarbeidet i kraft av sin språk- og kulturkompetanse.

2.5 Generelle merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at økende forskjeller i samfunnet speiles i helse. Folk med dårlig råd har både dårligere helse og dårligere tilgang på helsetjenester. Målet for helsepolitikken må være å utjevne forskjellene og sikre lik rett til helsehjelp for alle.

Veksten i de kommersielle aktører i helsetjenestene har skutt fart, og over 800 000 personer har private helseforsikringer. Samtidig står vi overfor en helsepersonellkrise som ikke møtes med tilstrekkelige tiltak, og vår offentlige helsetjeneste er truet. Rødt foreslår i sitt alternative budsjettforslag å både styrke og utvide velferden.

Lavere egenandelstak

Dette medlem mener at det er nødvendig å sikre like helserettigheter til alle. Det er dyrt å være syk, og folk med dårlig økonomi er oftere syke enn de med god økonomi. Derfor kan ikke egenandeler bli så høye at de fungerer som en barriere for å oppsøke lege og få nødvendig helsehjelp. I en tid der flere står i en økonomisk usikker situasjon på grunn av prisstigning, dyrere strøm og gjentatte rentehevinger, er dette særlig viktig.

Dette medlem mener at helsehjelp må bli billigere, ikke dyrere, og viser til at Rødt i sitt alternative budsjett bevilger 1,2 mrd. kroner for å senke grensa for frikort til 2 500 kroner. Rødt mener også at det er et problem at barn må betale egenandeler i helse fra 16 år, og øker i sitt alternative budsjett betalingsfritaket for barn fra 16 til 18 år. I tillegg foreslår Rødt i alternativt budsjett å reversere regjeringens foreslåtte avvikling i folketrygdens dekning av utgifter til behandling hos kiropraktor.

Dette medlem er fornøyd med at ordningen «ikke møtt» er under evaluering. Det er ikke kjent om gebyret fører til det uttalte ønsket om økt oppmøte, eller om det kan være andre tiltak som har større effekt. Men det er dokumentert at gebyret er til alvorlig belastning for folk med betalingsvansker, noe som kan utgjøre en pasientsikkerhetsrisiko. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett foreslår å senke «ikke møtt»-gebyret til 1 000 kroner.

Tennene er en del av kroppen

Dette medlem påpeker at når tennene ikke behandles som en del av kroppen, legges det opp til at forskjellene i samfunnet kommer til uttrykk i befolkningas tannhelse. Det er behov for en skikkelig tannhelsereform som likestiller tannhelse med andre helsetjenester. Ifølge den siste levekårsundersøkelsen fra SSB oppgir 329 000 mennesker at de ikke har råd til å gå til tannlegen. Tannhelseutvalget i NOU 2024: 18 konkluderer i sin rapport «En universell tannhelsetjeneste» at alle skal ha rett til nødvendige tannhelsetjenester. Utvalget foreslår å utvide dagens frikort til å omfatte egenandeler for nødvendige tannhelsetjenester, med et eget frikort for tannhelsetjenester som en overgangsordning.

I Rødts alternative budsjett foreslås det å fase inn en tannhelsereform som allerede neste år vil gi over 1 million personer billigere tannhelsetjenester. Reformen innfases ved å ta deler av regningen for de som har størst utgifter, med refusjon på 40 pst. av utgiftene over en årlig egenandel på 2 500 kroner. Dette medlem viser til at Rødt setter av 3,3 mrd. kroner til første skritt på veien mot gratis tannhelse for alle, med en utvidelse av reformen år for år. Målet er å likestille tannhelse med andre helsetjenester i løpet av fire år.

Dette medlem viser videre til at Rødt i sitt alternative budsjett innfører gratis tannregulering for alle opp til 18 år, slik at alle barn uavhengig av familiens økonomi får den nødvendige tannbehandlingen de har rett på. Videre foreslås en styrking av retten til tannbehandling for personer med sammensatte psykiske helseplager, ACT/FACT- pasienter.

Styrke sykehusene

Dette medlem mener innsparingstiltakene i helseforetakene går ut over både ansatte og pasienter. Denne politikken forsterker helsepersonellkrisa, samtidig som det gjør livet som pasient og pårørende mer sårbart.

Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett satser på økt bemanning i sykehusene, både flere jordmødre, sykepleiere, helsefagarbeidere og barnepleiere, og flere stillinger for leger i spesialisering samt å toppe bemanninga med flere portører, helsesekretærer og renholdere. En viktig forutsetning for oppgavedeling er god bemanning for flere yrkesgrupper. I tillegg bevilger Rødt flere midler til rekrutteringstiltak og lønnstilskudd til utdanningsstillinger.

Dette medlem mener sykehussektoren må frigjøres fra foretaksmodellen og bedriftsøkonomisk styring, slik at prioriteringer følger helsefaglige vurderinger og befolkningas behov. Dette medlem viser til at Rødt vil avvikle innsatsstyrt finansiering, noe som er spesielt viktig for de feltene som har lidd mest når sykehus drives som butikk, nemlig føde- og barselomsorgen, psykisk helsevern og rusomsorgen.

Dette medlem understreker at midler som er bevilget til sykehus, må gå til befolkningas helsetilbud og ikke havne i private lommer. Kompensasjon for merverdiavgift gjør det mer lønnsomt for sykehusene å kjøpe eksterne tjenester og må derfor avvikles, slik regjeringen skriver i Hurdalsplattformen, men ikke følger opp i forslag til statsbudsjett.

Dette medlem påpeker at de offentlige velferdstjenestene er avgjørende for velfungerende samfunn, og at tjenestene mange steder er truet av mangel på helsepersonell. I dag er utstrakt bruk av innleie fra bemanningsbyråer i helsesektoren til stadig økende priser en alvorlig økonomisk belastning på helseforetakene. Det svekker samtidig helseberedskapen og går ut over ansatte på sykehusene når grunnbemanninga ikke er tilstrekkelig. Rødt vil stoppe milliardlekkasjene fra sykehusene til kommersielle vikarbyråer, og erstatte bruk av innleie fra bemanningsbyråer med faste stillinger.

Dette medlem mener bemanning av offentlig velferd er en offentlig oppgave, og at helsepersonellmangelen møtes best ved å gjøre sykehusene våre til gode arbeidsplasser. Gode lønns- og arbeidsvilkår gir også gode helsetjenester.

Kvinnehelse og reproduktiv helse

Dette medlem viser til at Kvinnehelseutvalget i NOU 2023: 5 konkluderte med at kjønnsforskjellene ikke i stor nok grad har fått betydning for utformingen av helsetjenestene våre, og at resultatet er at det er store kunnskapshull om kvinners helse, og at mange kvinner får mangelfull oppfølging for sine helseproblemer. Skjevheter i medisinsk forskning og i utformingen av helsetjenestene fører til at vi ikke har likeverdige helsetjenester for kvinner og menn.

Dette medlem mener kunnskapen om kvinnehelse og kvinners tilgang til gode helsetjenester må styrkes. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge midler til forskning og midler til behandlingstilbud for kvinnespesifikke lidelser i sykehusene. For at økonomi ikke skal være en barriere, foreslås det å bevilge 49 mill. kroner for å sikre gratis prevensjon til kvinner under 25 år samt alle kvinner uten inntektsgivende arbeid.

Dette medlem mener at markedstenkningen på sykehusene har gått spesielt hardt ut over fødsels- og barseltilbudet, og Rødt tar i sitt alternative budsjett grep for å fjerne innsatsstyrt finansiering. Rødt foreslår i sitt alternative budsjett å bevilge penger til å styrke bemanninga i føde- og barseltilbudet og øke midlene til Ammehjelpen.

Dette medlem viser til at en stor andel av aborter i dag utføres hjemme, og at å åpne for at andre enn sykehusene kan gi abort vil gjøre tilgjengelighet for abort for kvinner langt bedre. Dette er også i tråd med retningslinjene om abort fra WHO. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett bevilget midler til et pilotprosjekt for abort i primærhelsetjenesten.

Dette medlemviser til at Rødt i sitt alternative budsjett setter av til sammen 143 mill. kroner til forskning og tiltak innen kvinnehelse.

Kommunehelsetjenesten

Kommunehelsetjenestene er underfinansiert, og en helt sentral del av bakgrunnen for utfordringene i eldreomsorgen er nettopp dette. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett styrker kommunenes frie midler for å bidra til at de bedre kan møte veksten i oppgaver slik at velferdstjenesten for befolkninga ikke svekkes, og bevilger i tillegg 217 mill. til 1 000 nye sykehjemsplasser for å sikre at eldre som ikke lenger kan bo hjemme, får den tryggheten de har krav på og behov for.

Dette medlem påpeker behovet for å styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten og viser til Rødts styrking av dette med 45 mill. kroner, tillegg til styrking av psykologkompetansen i kommunene.

Dette medlem viser til at flere kommuner har klart å rekruttere leger til fastlegehjemler som har stått tomme, ved å lyse ut stillingen som kommunal stilling. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, som foreslår å bevilge 78,5 mill. kroner, slik at flere kommuner skal kunne ta i bruk denne muligheten for å sikre nok fastleger.

Frivillige organisasjoner

Dette medlem viser til at mange frivillige organisasjoner gir supplerende tilbud eller ivaretar behov som de offentlige tjenestene ikke gjør. Rødt styrker i sitt alternative budsjett tilskuddspotter for frivillige organisasjoner i helse.

Dette medlem viser til at frivillige organisasjoner er sentrale i stadig flere redningsaksjoner i Norge, og at pandemien viste oss at frivillig helseberedskap er en betydelig ressurs i tillegg til de offentlige tjenestene under kriser og ekstraordinære hendelser. For å sikre og styrke denne delen av beredskapen foreslo Rødt i sitt alternative budsjett å bevilge 30 mill. kroner i støtte til helseberedskapsarbeidet i Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Sanitetskvinnene.

Rus og psykisk helse

Dette medlem viser til at psykisk helse og rusbehandling fortsetter å bli nedprioritert. Dette medlem viser til at psykisk helse har vært en salderingspost i mange år, og at det er lange køer og et trangt nåløye for å få hjelp, og foreslår økt tilskudd til bruker- og pårørendeorganisasjoner på psykisk helse-, rus- og voldsfeltet. Samtidig viser dette medlem til forslaget om å styrke døgnplasser innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling med 300 mill. kroner.

Psykiske helse kan ikke ses uavhengig av livssituasjon og økonomi. Dette medlem viser til forslaget om å sette av midler til en pilot for å begynne arbeidet med å få gjeldsrådgivere inn i psykisk helsevern, og styrking av psykologikometansen i kommunene og rekrutteringsprosjektet KOMPIS.

Dette medlem viser videre til forslag om å styrke Nasjonale tiltak for forebygging av selvmord og selvskading, samt midler til flere Fontenehus og andre arbeidsfellesskap for mennesker som har eller har hatt psykiske helseutfordringer. Dette medlem mener også at innsatte i fengslene må få bedre soningsforhold, og foreslår å styrke tilstedeværelsen av psykisk helsehjelp i fengslene.

Dette medlem vil peke på at 388 mennesker døde av overdose i 2023, og at dette er det høyeste antallet siden 2001. Det er stor grunn til bekymring, og det er derfor helt nødvendig å satse på forebyggende arbeid. Rødt styrker arbeidet mot overdoser gjennom støtte til rusmiddelanalysetjenesten til foreningen Tryggere Ruspolitikk, samt øker tilskudd til frivillig rusforebyggende innsats.

Folkehelse

Dette medlem påpeker at økende forskjeller betyr at flere dør tidligere enn andre fordi livsbetingelsene og forutsetningene deres er dårligere enn for folk som har bedre økonomi. Økonomiske forskjeller bidrar til kortere levetid og øker de sosiale helseforskjellene. For å redusere sosial ulikhet i helse må vi redusere økonomiske forskjeller i samfunnet vårt, og dette medlem viser til at Rødts alternative budsjett er et omfordelende budsjett som prioriterer å løfte dem med dårligst råd og utjevne forskjellene i samfunnet.

Dette medlem viser til at Norge har ansvar for den samiske urbefolkninga. For å kunne overvåke helsa og yte likeverdige helsetjenester til den samiske befolkninga er det helt sentralt å ha forskningsbasert kunnskap om samers helse og levekår. Derfor foreslo Rødt i sitt alternative budsjett å bevilge 13,5 mill. kroner til SAMINOR 3.

Vold mot kvinner og voldtekt er et folkehelseproblem og samfunnsproblem og må behandles deretter. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås en økt satsing på arbeidet mot voldtekt og vold i nære relasjoner over helsebudsjettet, justisbudsjettet og barne- og likestillingsbudsjettet.

Dette medlem understreker at helsehjelp er en menneskerettighet, og at menneskerettigheter skal følge mennesker og ikke papirer. Såkalte «papirløse» må ha rett på helsehjelp, også ut over det akutte.

Alle tallene i Rødts budsjett er relative til regjeringens budsjettforslag.

2.6 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å øke rammeområde 15 med 1 192,9 mill. kroner sammenliknet med budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Dette medlem vil fremheve viktigheten av å sikre alle likeverdige helsetjenester, uavhengig av bosted, alder, funksjonsevne, sosial bakgrunn og kjønn. Tidlig innsats, tilgjengelige og mangfoldige helsetjenester, folkehelsetiltak, habilitering og rehabilitering er viktig for å sikre livskvalitet. Dette medlem vil understreke at et helhetlig helsevesen som inkluderer både offentlige, private og ideelle aktører, er viktig for å sikre at alle får de helsetjenestene de trenger. En bærekraftig og god helsetjeneste er avhengig av gode rammevilkår, og dette medlem mener det er avgjørende med gode rammer for de ansatte slik at helsevesenet er en god arbeidsplass.

Primærhelsetjenesten

Dette medlem mener fastlegeordningen er en viktig del av grunnmuren i norsk helsetjeneste. Samtidig som ca. 200 000 nordmenn mangler fastlege, står det flere ferdig utdannede leger i kø for LIS1, og de kommer ikke videre i sin spesialisering før LIS1 er gjennomført. Dette medlem mener det er nødvendig å øke antall LIS1-plasser, slik at flere raskere kommer ut i jobb som lege. Dette medlem mener det er på høy tid å sikre mer samarbeid og tverrfaglighet i primærhelsetjenestene. Et tverrfaglig samarbeid vil sikre at den enkelte ansattes kompetanse brukes riktig, og at pasientene møter rett kompetanse til rett tid.

En verdig alderdom

Dette medlem viser til at i 2030 vil antallet personer over 65 år være flere enn antallet barn og unge mellom 0 og 19 år. Nordmenn lever stadig lenger, og flere får behandling for og overlever alvorlig sykdom. Det er bra. Derfor vil dette medlem fremheve behovet for et eldreombud som kan sikre at eldre har en egen talsperson som kjemper for deres rettigheter og interesser i politiske beslutningsprosesser. Dette medlem mener at med en stadig aldrende befolkning er det behov for en storstilt satsing på eldreomsorgen. Dette innebærer både økonomiske investeringer og politiske tiltak for å sikre en verdig alderdom for alle. Dette medlem anerkjenner at samfunnet står overfor betydelige utfordringer, men dette medlem vil understreke at det også er muligheter til å forbedre og skape bedre omsorgstjenester. Dette medlem vil understreke viktigheten av at staten er en forutsigbar bidragsyter for kommunene i planleggingen av heldøgns omsorg, og mener Husbankens rolle bør styrkes. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett økte rammen til Husbanken med 5 mrd. kroner for å gjøre det mulig for eldre å få husbanklån for å kjøpe tilrettelagte boliger i kommunens sentrum. Mange eldre i distriktene eier hus som ikke er like verdifulle som leilighetene i mer sentrale områder. Dette tiltaket vil bidra til at flere eldre kan bo trygt og komfortabelt i nærheten av nødvendige tjenester og fasiliteter, samtidig som det fremmer et mer inkluderende og tilgjengelig lokalsamfunn. Dette medlem viser til behovet for å opprette flere heldøgnsomsorgsplasser, noe som er nødvendig for å møte det økende behovet for omsorgstjenester blant eldre. Dette medlem vil understreke at det å investere i eldreomsorgen er et samfunnsansvar som vil komme både nåværende og fremtidige generasjoner til gode.

Folkehelse

Dette medlem viser til at gode rammer er viktig for å legge til rette for at folk har mulighet til å ta gode valg. Folkehelsearbeidet må innebære at aktivitet i hverdagen er et tilgjengelig valg, og at idrett og friluftsliv er reelle muligheter. Sunne valg må være en reell mulighet, og da må sunne matvarer være billigere enn dyre. Dette medlem viser til at alkohol koster samfunnet store summer årlig. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å øke avgiftene på alkohol, tobakk og sukker. WHO anbefaler høyere avgifter for å redusere forbruket, derfor foreslo Kristelig Folkeparti også å reversere lettelsene i snusavgiften ifra 2021.

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen

Dette medlem viser til at svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen er under sterkt press, og er kritisk til innsatsstyrt finansiering av føde- og barseltilbudet. Dette medlem er bekymret for mangel på kompetanse på føde- og barselavdelingene. Dette medlem er bekymret for at ressursene, som jordmødre, blir prioritert på oppgaver som Helsedirektoratet har slått fast at ikke er helsefremmende, slik som tidlig ultralyd. Dette medlem vil fremheve det viktige arbeidet helsestasjonene gjør for å følge opp barn og familier i kommunene. Vi er helt avhengige av helsestasjons- og skolehelsetjenesten for å sikre alle en trygg og god oppfølging, og veiledning dersom man er usikker på noe. I en tid med varierende grad av faktabasert informasjon tilgjengelig på sosiale medier og via påvirkere mener dette medlem helsestasjonene spiller en nøkkelrolle for å sikre foreldre riktig og oppdatert informasjon. Dette medlem mener det er behov for å styrke helsestasjonene. Dette medlem vil trekke frem Ammehjelpen, som gjør en viktig jobb i tomrommet som oppstår når det er for travelt på barselavdelingene. Dette medlem mener det er nødvendig å styrke kompetansen og ressursene rundt amming i helsetjenestene, slik at alle som trenger hjelp og trygghet i starten av tiden som nybakte foreldre, får det.

Ideelle aktører

Dette medlem viser til at de ideelle virksomhetene representerer verdier, innovasjon og samfunnsnyttige formål som skiller dem fra offentlige og kommersielle virksomheter. For Kristelig Folkeparti er det samfunnssynet og den egenarten disse organisasjonene representerer, viktig. Dette medlem er bekymret over at ideelle aktører opplever stadig vanskeligere rammebetingelser og driftsvilkår. Særlig innen rus og psykisk helse representerer tilbud drevet av ideelle aktører et mangfold som gir personer med komplekse utfordringer muligheten til å få et tilpasset behandlingstilbud som tar hensyn til deres individuelle behov. Dette medlem viser til at mennesker med rusmiddelavhengighet ofte har en kompleks helsetilstand med både psykiske og somatiske utfordringer. De har behov for et tilpasset behandlingstilbud som tar hensyn til deres individuelle situasjon. Og her er ideelle aktører grunnleggende for et behandlingstilbud som ser hele mennesket. Dette medlem ønsker et mangfold av aktører i helsetilbudet, hvor ideelle aktører spiller en grunnleggende rolle. Dette medlem savner en tydeligere forpliktelse til å ivareta ideell og frivillig sektor fra regjeringens side, og mener det er sterkt kritikkverdig at ideelle aktører ikke ble nevnt i perspektivmeldingen til regjeringen.

2.7 Generelle merknader fra Pasientfokus

Komiteens medlem fra Pasientfokus viser til at Finnmark ligger i nordområdene og grenser til Russland, og at det er bred enighet om at det er viktig at det bor folk i Finnmark av sikkerhetspolitiske grunner. Både Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen har pekt på at det er viktig for Norge at det bor folk i vårt nordligste fylke, og at det er et stabilt sivilsamfunn i landsdelen. Begge mener det er på tide å styrke beredskapen i nordområdene, som igjen skal gi folk trygghet i hverdagen.

Dette medlem viser til at Forsvarskommisjonen peker på at de tre tydeligste demografiske trendene i Norge er en aldrende befolkning, økende innvandrerbefolkning og sentralisering. Dette medlem viser til at kommisjonen i NOU 2023:14 kapittel 6.5 trekker spesielt fram situasjonen i Finnmark:

«Den negative befolkningsutviklingen i Finnmark fortjener særlig oppmerksomhet. Bosetning er viktig for suverenitetshevdelse, og kan heve terskelen for militær aggresjon. Lokalkunnskap er viktig for Forsvaret i hele landet, og særlig i Finnmark.»

Dette medlem viser videre til at også Totalberedskapskommisjonen i NOU 2023:17 tar til orde for styrket beredskap i nordområdene. I kapittel 9 om beredskap i nordområdene innleder kommisjonen med å legge til grunn at det å opprettholde befolkningen i Finnmark er et sikkerhetspolitisk anliggende:

«Utfordringsbildet i nord skiller seg ut sammenliknet med andre deler av landet. Været er dårligere og farligere og klimaendringene merkes raskere og tydeligere i polare strøk. I tillegg er avstandene lengre og befolkningen bor mer spredt, med en krevende demografisk utvikling flere steder som preges av aldring, sentralisering og fraflytting. Dette gjør at det ofte er langt til nærmeste hjelpende nabo. Et annet særtrekk med nordområdene er naboskapet med Russland og den sikkerhetspolitiske betydningen som regionen har. Nordområdene er et begrep som i dette kapitlet også anvendes om Svalbard. Kommisjonen legger til grunn at det å opprettholde befolkningen på Svalbard, i Nord-Norge og i Finnmark spesielt, er et sikkerhetspolitisk anliggende. Dette betyr at offentlige arbeidsplasser, sengeplasser på sykehusene og flyruter, har nasjonal betydning.»

Dette medlem viser til at kommisjonen utdyper videre i kapitlet om Behov for styrket beredskap i nord:

«For å ivareta norske interesser i nordområdene er det avgjørende å opprettholde bosetting i vår nordligste landsdel. Befolkningsgrunnlaget er en avgjørende faktor for beredskapen, og stabil bosetting i nordområdene er fremhevet som viktig av så vel distriktspolitiske som av sikkerhetspolitiske grunner.»

Dette medlem viser til at Totalberedskapskommisjonen anbefaler at det må etableres en nasjonal tiltakssone for beredskap i Troms og Finnmark med utgangspunkt i NATOs grunnleggende forventninger til robusthet i kritiske samfunnsfunksjoner, og at nasjonal sikkerhet og forsvarsevne må inngå i vurderingsgrunnlaget når sykehusstruktur og helseberedskap i Troms og Finnmark vurderes.

Dette medlem viser videre til at Sannhets- og forsoningskommisjonen har gitt Stortinget og regjeringen klar beskjed om å sette i gang arbeidet med å bygge tillit og skape forsoning i møte med Finnmarks flerkulturelle befolkning. Kommisjonens rapport viser at fornorskingspolitikken har hatt alvorlige konsekvenser for skogfinners, kveners/norskfinners og samers mulighet til fortsatt å eksistere som egne etniske grupper. Fornorsking i form av tap av språk og kultur har over lang tid ført til at skogfinnenes, samenes og kvenenes kultur er hardt presset. Dette medlem viser til at kommisjonen peker på at fornorskingen har blitt omtalt som et historisk traume som kan ha forårsaket en vedvarende belastning i de berørte miljøene, og at dette igjen kan ha bidratt til at helsetilstanden til minoritetene er noe dårligere enn hos majoritetsbefolkningen, og reindriftsutøvere synes særlig å møte helsemessige utfordringer, til tross for at det har vært søkelys på å forbedre helse- og sosialtjenestene til den samiske befolkningen siden 1990-tallet. Myndighetene har ikke tatt tilsvarende initiativ overfor kvenene eller skogfinnene. Dette medlem viser til at det mangler undersøkelser om behov for likeverdige helsetjenester for kvener/norskfinner, skogfinner og samer. Dette medlem viser videre til at kommisjonen peker på at de kommunale helse- og sosialtjenestene, også i de fleste forvaltningskommunene for samisk språk, mangler samisk kultur- og språkkompetanse, og brukerne er misfornøyde med organiseringen av de samiske spesialisthelsetjenestene. Det er i tillegg liten bevissthet i kommunene om brukerens eller pasientens bakgrunn generelt.

Dette medlem viser til at kommisjonen peker på at ulike samfunnsaktører som er berørt av kommisjonens gransking av fornorskingspolitikk og fornorsking, har et selvstendig ansvar for å ta et oppgjør med egen historie og praksis og slik legge til rette for forsoning. Kommisjonen oppfordrer offentlige institusjoner i alle samfunnssektorer og på alle forvaltningsnivåer til å vurdere hvordan de kan bidra til forsoning, i lys av de funn rapporten dokumenterer.

Dette medlem mener det er på tide å ruste opp helsetjenestene i Finnmark. Det er på tide å sikre likeverdige helsetjenester til den flerkulturelle befolkningen i Finnmark. Dette medlem viser til at Pasientfokus ved behandlingen av kommisjonens rapport, jf. Dokument 19 (2022–2023), Innst. 30 S (2024–2025), 12. november 2024 fremmet følgende forslag, som Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus stemte for:

«Stortinget ber regjeringen starte et kollektivt forsoningsarbeid ved å fremme forslag om tiltak som sikrer opprustning av og tilgang til helsetjenester for den flerkulturelle befolkningen som er berørt av fornorskingspolitikken.»

For å bidra til forsoning, til likeverdig tilgang til helsetjenester og til totalforsvaret av Norge må helsetilbudet til Finnmarks befolkning styrkes.

Sykehusene i nord er sivilbefolkningens trygghet og Forsvarets beredskap

Dette medlem viser til at Forsvaret nå i hovedsak baserer seg på de sivile sykehusene, i motsetning til tidligere. Det betyr at sykehusene i Nord-Norge er særdeles viktige i Norges totalberedskap. Forsvar av Norge handler også om sivilbefolkningen som bor i områdene som er strategisk viktige for Norge, og dette gjelder spesielt Finnmark. Dette medlem viser til at når de sivile sykehusene skal ivareta både sivilbefolkningens behov for trygge helsetjenester og Forsvarets behov, legger det et stort ansvar på Helse Nord sitt ansvarsområde for helse og sikkerhet. Dette medlem vil understreke at eventuelle forslag om nedskalering, flytting av fødeavdelinger og nedleggelser av operasjonstilbud ikke er i tråd med sivilbefolkningens og Forsvarets behov i den urolige tiden vi lever i. Skal vi sikre nordområdene, må det bo folk i nord. Da må befolkningen ha trygghet for at de får grunnleggende tjenester, og sykehustilbudet kan ikke svekkes. Dette medlem viser til at hele landet, også Finnmark, må ha en desentralisert sykehusstruktur som gir alle innbyggere forsvarlig og trygg behandling på sykehus, og som sikrer beredskapen, jf. helseberedskapslovens formål.

Dette medlem er bekymret for utviklingen i Finnmark og Helse Nords ansvarsområde. Dette medlem viser til at regjeringen i budsjettproposisjonen foreslår en videreføring av ekstrabevilgning på 41,7 mill. kroner i 2025 til Klinikk Alta. Formålet med tildelingen er å styrke Finnmarkssykehuset HF, Klinikk Alta, og bidra til at tilbudene her kan videreutvikles til det beste for lokalbefolkningen.

Dette medlem viser videre til at det foreslås en videreføring av ekstrabevilgning på 36,5 mill. kroner i 2024 for å opprettholde intensivberedskapen ved Kirkenes sykehus og for å gi sykehuset økt handlingsrom knyttet til beredskap og akuttjenester.

Dette medlem vil understreke at prioriteringen av ekstra midler til utvidelse av spesialisthelsetjenestetilbudet ved Klinikk Alta og til intensivberedskapen ved Kirkenes sykehus i budsjettet for 2024 og 2025 er politiske signaler som helseforetaket er forpliktet til å følge og gjennomføre. Dette medlem viser til at ventetidene for ortopediske inngrep har økt betraktelig i Hammerfest etter at Finnmarkssykehuset HF la ned det dagkirurgiske tilbudet ved Klinikk Alta i februar 2024. Mange pasienter i Finnmark velger å reise til private helsetjenester i Tromsø i stedet for å vente lenge på operasjon. Dette medlem viser til at foretaket nå tilbyr et såkalt hurtigforløp for pasienter i Vest-Finnmark som står på venteliste for ortopediske inngrep. Disse skal få tilbud om operasjon ved Kirkenes sykehus som et ekstraordinært tiltak for å få ned ventetidene.

Dette medlem viser til at foretakets plan om å tilby operasjon helt øst i fylket gir pasientene et tilbud som innebærer lange flyreiser med mange mellomlandinger og ekstra hotellovernattinger.

Etter at det dagkirurgiske tilbudet ved Klinikk Alta ble lagt ned, er det mangel på operasjonskapasitet vest i fylket, og i stedet for å legge til rette for pasientene er det pasientene som må ta belastningene gjennom økt reisevirksomhet og alt dette medfører med konkurranse om flyreiser, hotellrom, reiseregninger og andre belastninger som mange pasienter ikke har kapasitet til. Disse pasientene må ut på enda mer reise i Finnmark med et dårlig flytilbud og utfordrende værforhold.

Dette medlem viser til at Pasientreiser Finnmark opplyser om at hotellkapasiteten i Kirkenes i perioder er liten. Pasientreiser oppfordrer pasientene til å være tidlig ute for å få hotellrom og for å få bestilt flyreiser. Pasienter må altså gjøre en enda større innsats, og belastningen på pasienten økes. De settes til å trosse vær og vind og legge ut på lange reiser, nyopererte og i alle slags helsetilstander. Mange melder om at de ikke opplever trygghet. Dette medlem vil igjen understreke, at dersom folk skal bo i Finnmark, må de ha trygghet for at de har tilgang på grunnleggende velferdstjenester, herunder spesialisthelsetjenester.

Dette medlem mener at pasienter fra Helgeland, Vesterålen og Lofoten samt Finnmark skal ha de samme muligheter som pasienter i mer sentrale strøk hvis hjerte- og karsykdommer inntreffer. Dette medlem vil understreke at tiden er kritisk ved de akutte hjerteinfarktene. Dette medlem viser til at pasientene som bor lengst unna Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sitt opptaksområde (Kirkenes, Alta, Narvik, og Vesterålen), har den laveste andelen pasienter som oppnår behandling innen anbefalt tid. De ligger godt under landsgjennomsnittet. Slik var det tidligere for pasientene på Helgeland også, før PCI-tilbudet i Bodø ble opprettet. Studier viser at jo lenger unna et behandlingstilbud man bor, jo lavere andel benytter seg av behandlingstilbudet.

Dette medlem mener det er helt avgjørende for hjertepasientene i nord at det finnes to godt fungerende PCI-sentra, der begge sentra tilbyr 24/7-behandling. Dette vil gjøre at også pasientene i Nordland får PCI-behandling raskt når det haster, for da kunne pasientene på Helgeland blitt fraktet til Nordlandssykehuset (NLSH) Bodø med helikopter, noe som sparer mye tid. Med et fullverdig tilbud for hjertepasienter i Bodø kunne UNN i Tromsø hatt plass til alle fra Finnmark som har behov for PCI. I dag har UNN ikke kapasitet nok til pasientgrunnlaget fra Finnmark. Dette medlem vil understreke at også finnmarkingen har rett til livreddende behandling og likeverdige helsetjenester. Dette medlem mener Bodø må ha PCI-tilbud som er i drift hele døgnet, hele året.

Rett til likeverdige helsetjenester for alle

Dette medlem er direkte folkevalgt av velgere i Finnmark for å representere dem på Stortinget. Dette medlem viser til at norsk helselovgivning ikke gjør forskjell på folk. Alle pasienter i Norge har rett til likeverdige sykehustjenester til riktig tid og på riktig behandlingssted. Dette medlem viser til at det ikke finnes unntak i norsk helselovgivning – heller ikke for pasienter i Alta, Kautokeino og distriktene i Finnmark. Hele Finnmark trenger et tidsriktig tilbud som kan sikre at pasientene alltid sendes til riktig sykehus og ikke omveien til et sykehus som mangler fagkompetanse på for eksempel akutt hjerte- og hjerneinfarkt.

Dette medlem mener det ikke skal gjøres forskjell på folk. Uansett hvem pasienten er – uavhengig av religion, etnisitet, politisk ståsted, rik eller fattig, mann eller kvinne, ung eller gammel, gravid, fødende, bestemor eller bestefar, áhkku ja áddjá, oldemor og oldefar – har alle like rettigheter under norsk helselovgivning.

Dette medlem vil understreke at både pasient- og brukerrettighetsloven, helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og helseforetaksloven har formålsbestemmelser om å sikre «likeverdige helsetjenester». Dette medlemvil understreke at disse lovene gjelder hele befolkningen i Norge, herunder den samiske, kvenske, norskfinske, skogfinske og øvrige minoritetsbefolkningen.

Dette medlem vil peke på at Norge er forpliktet til å sikre urfolks rettigheter, jf. ILO-konvensjon nr. 169 om urfolks rett til helsetilbud, og at regjeringen har sagt at Norge skal være et foregangsland når det gjelder urfolks rettigheter.

Dette medlem viser videre til at Norge er forpliktet til å sikre gode og likeverdige helsetjenester til den samiske befolkningen og til alle nasjonale minoriteter gjennom FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) art. 12 nr. 1, som fastslår at enhver har rett til å oppnå den «høyest oppnåelige helsestandard både fysisk og psykisk». ØSK-komiteen har slått fast at dette innebærer at det skal tas hensyn til pasienters kulturelle bakgrunn når det tilbys helsetjenester. I tillegg er FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) art. 27 og Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter og den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk relevante bestemmelser og avtaler som forplikter Norge til å sikre helsetjenester tilpasset minoriteters språk og kultur.

Dette medlem viser til at Pasientfokus er særdeles opptatt av de som er i en sårbar situasjon i samfunnet – de som har dårlig økonomi, uhelse eller er utviklingshemmede. Mange mennesker i landet vårt er avhengige av tjenester fra det offentlige når det gjelder både bolig, økonomi, praktisk hjelp i hverdagen og arbeid/aktivitet. Mye av dette er kommunale oppgaver, men Stortinget legger avgjørende rammer gjennom lovverk og bevilgninger. Dette medlem viser til at Pasientfokus vil jobbe for bedre forhold for utsatte grupper og spesielt dem som har vansker med selv å hevde eller kreve sine rettigheter.

Dette medlem viser til at Pasientfokus har fremmet grunnlovsforslag om at «Statens myndigheter skal sikre retten til nødvendig helsehjelp, herunder retten til trygg fødsel og tilgjengelig fødselshjelp». Dette medlem mener kvinner har rett på dette etter internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. Dette medlem viser til at staten har en forpliktelse til å sikre nødvendig helsehjelp, og det er ikke noe som er mer nødvendig enn helsehjelp i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel. Dette medlem mener at trygghet for kvinner som skal føde, er en grunnleggende rettighet som bør komme til uttrykk i Grunnloven.

Dette medlem mener det er behov for styrking av kvinners rettigheter i dag, og det er viktig å sikre at statens myndigheter også i fremtiden sikrer et trygt fødetilbud, over hele landet. Dette medlem viser til at kvinner i Norge føder stadig færre barn. Fødselstallene går ned. I 2023 ble det født 51 980 barn i Norge. Tilsvarende tall for 2009 var 61 807. Det blir flere eldre og færre unge, og det blir større konkurranse om kvalifiserte fagpersoner i helse- og omsorgstjenesten. Dette er en utvikling som må snus.

Dette medlem mener at norske myndigheter må prioritere offentlige ressurser på en slik måte at mennesker i Norge alltid mottar nødvendig helsehjelp, og at kvinner i Norge alltid sikres trygge fødsler, uansett hvor i landet kvinnen bor og oppholder seg.

Dette medlem understreker at dette gjelder alle kvinner, men at behovet for en grunnlovsbestemmelse kanskje er aller størst for våre urfolkskvinner og minoritetskvinner. Dette medlem viser til at samene som urfolk har et ikke-diskrimineringsvern i Grunnloven og helse- og språkrettigheter i ILO-konvensjonen nr. 169 og sameloven. Staten må sikre et trygt og tilgjengelig helsetilbud og fødselshjelp for samiske kvinner. Slik oppleves det ikke i dag. Mange samiske kvinner opplever utrygghet, lang reisevei og at helsepersonell ikke forstår dem. Det er ikke godt nok. Dette medlem mener at både urfolks- og andre minoritetskvinner må få et tilrettelagt og tilpasset tilbud. I møte med kvinnene må det tas særlig hensyn til utfordringer med to-/flerspråklighet og behovet for kultursensitiv praksis. Helsepersonell må ha kulturkompetanse, og kvinner må få tilgang til helsepersonell som forstår dem, eventuelt tolketjenester som sikrer opplevelsen av trygghet før, under og etter fødselen, også for kvinner som har urfolks- eller minoritetsbakgrunn. Dette medlem mener dette er viktig også i et forsoningsperspektiv, jf. Dokument 19 (2022–2023), Innst. 30 S (2024–2025).

Krisehåndtering er spesielt utfordrende i Finnmark

Dette medlem viser til at Finnmark er annerledesfylket der avstandene er store og helsetjenestene spesielt sårbare. For å styrke totalberedskapen i Finnmark er det nødvendig med et totalberedskapsblikk på Finnmarks sykehus. Dette medlem viser til at Finnmarks utfordringer ikke kun handler om mangel på fagfolk og helseberedskap, men også om mangelen på infrastruktur.

Dette medlem viser til at Finnmark er et fylke med samferdselsutfordringer, og vil peke på at pasienter fra Finnmarks største by, Alta, har 140 kilometer til lokalsykehuset i Hammerfest, på veier som er rasutsatte, og som ofte er stengt eller kolonnekjørt. Kautokeino har ikke beredskapsflyplass, men kun en veistrekning på 280 kilometer til lokalsykehuset i Hammerfest. Befolkningen i Alta og Kautokeino må gjennom værutsatte reiser for å komme til sykehuset. I tillegg til at flyplassen i Hammerfest kan være stengt grunnet dårlig vær, viser Statens vegvesens rapporter at det ofte er kolonnekjøring på E6 Sennalandet, og rv. 94 Kvalsund bru–Hammerfest er ofte kolonnekjørt eller midlertidig stengt. Dette er en strekning i Vest-Finnmark som alle som ikke kan benytte sjøveien, er avhengige av. Også pasienter fra for eksempel Karasjok og Porsanger som skal på lokalsykehuset, blir berørt av vinterstengte veier. E6 Hatter er ofte kolonnekjørt og midlertidig stengt. Dette medlem viser til at regjeringen i forslag til statsbudsjettet har prioritert prosjektstart i 2025 på E45 Kløfta i Finnmark. Dette medlem vil understreke at det er helt avgjørende at denne veien fra Kautokeino mot Alta og Hammerfest nå utbedres. Det er viktig både fordi det er sykehusveien for mange, og det er viktig av beredskapsgrunner. E45 er eneste hovedinnfartsåre til Finnmark når E6 fra Troms til Finnmark er stengt grunnet dårlig vær eller ras. Dette er en strekning som er særlig rasutsatt, og strekningen er vanskelig å kjøre vinterstid. Vogntog som transporterer varer inn til Finnmark og fisk ut av Finnmark, har ofte store problemer grunnet glatte og svingete veier. Når veien er stengt, må pasienter fra Kautokeino kjøres via Karasjok og Porsanger til lokalsykehuset, og dette er en distanse på rundt 340 kilometer. Dette truer etter dette medlems syn pasientsikkerheten. Dette er også en sikkerhetspolitisk utfordring fordi dette er en nøkkelstrekning for totalberedskapen i tilfelle krig.

Dette medlem viser videre til at Kautokeino er en urfolkskommune og den største reindriftskommunen i Norge. Kommunen er Norges største kommune i areal. Kautokeino er en av kommunene i Finnmark som ligger mest avsides til med hensyn til sykehus. Samisk og norsk er likestilt, og Kautokeino er en viktig part i det såkalte samiske språkforvaltningsområdet. Men om kommunen er tospråklig, er det ikke slik at «alle» snakker begge språkene like godt. Særlig merkes det når sykdom inntreffer. Dette medlem viser til at det samiske språk har få ord som beskriver smerte, og det er ofte slik at når folk er syke, husker de hjertespråket, men glemmer ordene på norsk. Det betyr at pasienter i Kautokeino er særlig utsatt av flere grunner. Sammenlignet med andre kommuner i Finnmark, med samme eller lavere innbyggertall har Kautokeino et dårligere beredskapstilbud. Kautokeino må bli ivaretatt beredskapsmessig på like vilkår som andre kommuner i Finnmark.

Dette medlem mener at den gamle militære flyplassen i Kautokeino må oppgraderes til beredskapsflyplass for ambulansefly. Det er 280 kilometer fra Kautokeino til lokalsykehuset i Hammerfest. Med bil er det over 4 timers reisevei. En beredskapsflyplass i Kautokeino vil skape trygghet for befolkningen.

Fullverdig fødeavdeling og geriatrisk avdeling i Alta

Dette medlem viser til at regjeringen i budsjettproposisjonen foreslår ekstra midler til videreutvikling av spesialisthelsetjenestene ved Klinikk Alta. Dette medlem er tilfreds med at regjeringen med dette viser at spesialisthelsetjenestene ved Klinikk Alta skal utvides og videreutvikles i tida som kommer.

Dette medlem mener en avgjørende forutsetning for trygghet og bosetning er tilgang til et trygt fødetilbud og til geriatriske tjenester i rimelig nærhet til bostedet.

Dette medlem viser til at Alta er Finnmarks største by. Ingen andre byer i Norge med samme innbyggertall som Alta har like lang tid til sykehus og akuttilbud. Det bor like mange mennesker i Alta som det gjør i sykehusbyene Hammerfest og Kirkenes til sammen. Men de viktigste tilbudene, de som handler om selve livet, mangler: fødeavdeling, geriatrisk sengepost og et tidsriktig akuttilbud.

Dette medlem viser til at det fra Alta til fødeavdelingen i Hammerfest er 140 kilometer. Fra Kautokeino til Hammerfest er det 280 kilometer. Dette medlem jobber for at kvinner fra Alta, Kautokeino og distriktene rundt skal få føde sine barn i Alta, på en fullverdig fødeavdeling i Alta. Dagens fødestue gir et svært godt tilbud til noen kvinner, med det trengs en fullverdig fødeavdeling med de nødvendige funksjoner for at flere kvinner kan føde i Alta. Ingen kvinner skal sendes alene, uten jordmorfølge, i privatbil i kolonne over fjellovergangen Sennalandet når fødselen nærmer seg. Det må aldri skje. Dette medlem mener at jordmorfølge må bli et lovfestet tilbud for alle gravide i distriktene i Finnmark og distriktene i Norge for øvrig.

Dette medlem mener at en fullverdig geriatrisk avdeling må etableres i Alta, eller i det minste en geriatrisk sengepost. De fleste eldre i Finnmark bor i Alta. Dette medlem mener at eldre mennesker med sammensatte sykdommer og sviktende funksjonsevne må få et helhetlig og tverrfaglig utrednings- og behandlingstilbud så nært sitt eget hjemsted som mulig. Det må bli helt slutt på at eldre mennesker sendes langt bort fra hjemstedet for undersøkelser og behandling. Ingen eldre skal måtte dø i Hammerfest alene fordi veien over fjellovergangen Sennalandet er stengt, eller fordi familien ikke rakk frem.

Dette medlem mener at det må opprettes flere akuttplasser for unge pasienter med psykiske lidelser i Alta. Det vil hele Finnmark tjene på. Det må ansettes flere psykiatere, slik at psykisk syke og rusavhengige får raskest mulig behandling. Ettervern må ikke tidsbegrenses, men gis i henhold til pasientenes behov.

Likeverdig helsetilbud også i Finnmark

Dette medlem viser til at Finnmark er det ultimate nordområdet i Norge. Finnmark er annerledesfylket, med et areal på størrelse med Danmark og med en befolkning på størrelse med innbyggertallet i Tromsø. Avstandene i Finnmark til lokalsykehusene skaper utrygghet – særlig ved akutte og livstruende sykdommer.

Dette medlem mener at sykehusstrukturen i Finnmark må endres, og at Finnmarkssykehuset må legges administrativt under UNN HF i Tromsø. Fra pasientenes side vil det gi en enkel og helhetlig pasientbehandling. Dette bør være løsningen for fremtidens sykehusstruktur i Troms og Finnmark. Dette medlem vil i denne sammenheng vise til hvordan Universitetssykehuset i Tromsø samhandler med UNN Narvik og UNN Harstad i dagens struktur, en struktur som er fremtidsrettet, og som ikke bør endres.

Dette medlem mener at tidstap må unngås for alvorlig syke pasienter. Alle hjerte- og hjerneslagpasienter, uansett hvor de bor i Finnmark, må sendes direkte til Universitetssykehuset i Tromsø. Finnmark har per i dag ikke tilgang til fagkompetanse på hjerte- og karsykdommer. Gjennom pasient- og pårørendehistorier bekreftet av epikriser har dette medlem sett at når pasienter sendes omveien om lokalsykehus i Kirkenes eller Hammerfest, påføres de ofte tidstap som gir prognosetap, uførhet og noen ganger tidlig død. Dette kan ikke aksepteres.

Dette medlem mener at Finnmark ikke må utvikle seg til å bli et permanent unntaksfylke når det gjelder norsk helselovgivning. Ingen pasienter med akutte livstruende hjerte-, hjerne- eller lungesykdommer skal sendes omveien til lokalsykehus i Finnmark, men direkte til UNN (Universitetssykehuset i Nord-Norge) i Tromsø. Fiskeren skal tilbake til fiskebåten som yrkesfisker, ikke som hobbyfisker. Reindriftsutøveren skal tilbake til vidda som aktiv reindriftsutøver. Skiferarbeideren skal klippe stein i fremtiden, og butikkmedarbeideren skal tilbake til butikken som ansatt, og ikke kun som kunde.

Dette medlem mener distriktslegenes kompetanse ikke må undervurderes. For å unngå prognosetap ved kritiske sykdommer som hjerte- eller hjerneinfarkt må leger ved samtlige legevakter i Finnmark kunne sende pasientene raskest mulig til riktig behandlingssted uten omveien om et av lokalsykehusene i Finnmark. Dette medlem mener at akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) ikke skal overstyre legenes beslutninger. Det handler om pasientenes liv.

Pasientreiser

Dette medlem mener det haster med forbedringer i pasientreiseordningen. Barn, kreftsyke og eldre pasienter i distriktene opplever utrygghet og frustrasjon blant annet knyttet til ugunstige reisetider. Pasienter i Finnmark melder om at de opplever et dårligere tilbud fra Pasientreiser, noe som gjør det vanskelig å bo på et lite sted i distriktet med lang vei til nærmeste behandlingssted, spesielt for kronisk syke.

Dette medlem viser til at Helsedirektoratet har gjennomført en evaluering av pasientreiseregelverket, som viser flere forbedringspunkter, og det foreslås flere endringer som skal bidra til å gjøre regelverket lettere å forstå og praktisere. Dette medlem ser frem til at forbedringer i ordningen gjennomføres, det er det store behov for. Det er blant annet viktig at pasienter får kortest mulig ventetid før hjemreise. En pasient som har time hos legen i Tromsø kl. 12.00, må ofte reise fra sin bopel i 04-tiden om morgenen og er ikke hjemme før rundt midnatt samme dag. Dette gjelder for eksempel pasienter fra Kautokeino og andre indre og ytre strøk i Finnmark. Dette medlem mener Pasientreiser HF er nødt til å endre sin praksis i møte med disse pasientene.

Dette medlem vil også peke på betydningen av å ha et botilbud til både pasienter og pårørende ved sykehusbesøk og innleggelser, spesielt i områder der pasientene bor langt unna sykehus. I dag er det et stort misforhold mellom det pasienter og pårørende betaler for overnatting, og den refusjonen de har rett til via helsesystemet.

Helseforetaksmodellen må endres kraftig eller skrotes

Dette medlem mener at innføringen av helseforetaksmodellen i 2002 har skapt store utfordringer for syke mennesker – særlig i distriktene. Foretaksmodellen har gjort økonomien til et mål overordnet de helsefaglige og politiske hensynene. Et av problemene med dagens organisering er at sykehusenes egen budsjettbalanse prioriteres foran god behandling og effektiv ressursbruk. Dette medlem mener dagens butikkmodell for sykehusene må forlates.

Dette medlem vil minne om at det er fellesskapet, ved staten, som har ansvaret for spesialisthelsetjenesten i Norge. Staten eier sykehusene, som igjen ivaretar ansvaret for god og likeverdig behandling. Det avgjørende er etter dette medlems syn at de nasjonale folkevalgte har ansvaret for overordnet styring og prioritering av spesialisthelsetjenestene. Det må være mulig med politisk styring av spesialisthelsetjenestene, og det må gis større tillit til helsepersonells vurderinger i møte med pasienter.

Et hovedproblem med dagens modell er at helseforetakene legger ned avdelinger og sier opp avtaler med institusjoner og dermed bryter opp velfungerende og viktige fagmiljøer, uten at politikere sies å ha anledning til å påvirke beslutninger og utvikling. Dette medlem mener helseforetaksmodellen må fjernes og erstattes av en bedre modell. Inntil helseforetaksloven fjernes, må de mulighetene for politisk styring som ligger i dagens helseforetakslov, jf. bl.a. § 30, brukes mer aktivt enn i dag. Regjeringen har selv pekt på at det innenfor helseforetakslovens bestemmelser ligger muligheter for å sikre demokratisk, regional og politisk innflytelse ved alle forhold som gjelder spesialisthelsetjenesten. Dette medlem er enig i at dagens lov kan leses slik. I så fall er det på høy tid at disse mulighetene for demokratisk og politisk styring brukes.

Helseforetakene må ta klimaansvar

Dette medlem viser til Norges internasjonale forpliktelser til reduksjon av klimagassutslipp. Dette medlem mener at det må være en sammenheng mellom politiske beslutninger og statens egen gjennomføring av klimatiltak i statlige og halvstatlige virksomheter. Det må også gjelde for helseforetakene i Norge. De nye store sykehusene som bygges i Norge, vil føre til mer transport, ikke mindre. Det forekommer mye unødvendig pasient- og pårørendetransport. Dette medlem mener derfor at helseforetakene skal pålegges et større lokalt klimaansvar og pålegges fremtidsrettede løsninger med for eksempel distriktsvennlige teleteknologiske løsninger. I tillegg må fødeavdelinger bygges og opprettholdes nær der folk bor. Eldre må få sine geriatriske undersøkelser så nært hjemstedet som mulig. Pasienter må i fremtiden alltid sendes i riktig retning – aldri omveien via sykehus som må videresende pasienten grunnet manglende kompetanse, for eksempel ved lungesykdommer eller hjerte-, hjerne-, og karsykdommer. Dette medlem viser videre til at Helse Nord i mandatet for utredningen av funksjons- og oppgavedeling i regionen skriver at blant forutsetningene for arbeidet er at endringer vil påvirke behovet for prehospitale tjenester og pasienttransport. Dette medlem vil på det sterkeste advare mot endringer som fører til økte klimautslipp fra transport. Det er lite fremtidsrettet og ikke bærekraftig. Dette medlem viser til at FNs klimarapport beskriver en fremtid med våtere og villere vær og flere stormfulle perioder. Det er en del av dette medlems forståelse av hvordan fremtiden i Norge og Finnmark kan bli. Dette medlem viser til at det er statens ansvar å sikre befolkningen mot fremtidens vær- og klimautfordringer.

Helseutdanningene, rekruttering og helseforskning

Dette medlem viser til at det er kritisk mangel på jordmødre i Norge. Det mangler et stort antall jordmødre både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Jordmødre må etter dette medlems syn få tilbud om heltidsstillinger, og det må utdannes flere jordmødre i Norge, også samisktalende.

Dette medlem vil videre understreke at det må utdannes flere leger, spesialistsykepleiere, logopeder og annet helsepersonell. Dette medlem mener dette er viktig også av beredskapshensyn i den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen vi nå befinner oss i. I tillegg til å utdanne flere er det viktig at myndighetene legger til rette for å beholde og mobilisere allerede utdannede sykepleiere, leger og andre helsearbeidere. Dette medlem vil spesielt peke på at arbeidsbelastningen for leger, sykepleiere og annet helsepersonell er stor, og når den blir for stor, velger personell å slutte som helsearbeidere. Noen helsearbeidere blir svært syke, med de utfordringer det kan påføre dem og deres familie. Dette medlem mener at vi må ta dette alvorlig, vi har ikke noen å miste. Dette medlem vil peke på at å beholde ansatte ofte handler om lønns- og arbeidsvilkår og ikke minst arbeidstid og trivsel. Det er avgjørende med turnus- og vaktordninger som er levelige, og som legger til rette for en god balanse mellom arbeidsliv, familieliv og fritid.

Dette medlem mener det er behov for utdanning av flere generalister, og at det er viktig å øke statusen på generalister. Videre er det viktig å styrke kompetansen på aldring og helse i helseutdanningene. Forskning viser at eldre som pasienter og brukere av helsetjenester ikke er godt nok representert i forskrifter, fagplaner, studieemner og nasjonale rammeplaner. Det må etter dette medlems syn innføres flere fordypningsemner om aldring og helse i videregående skoler, høgskoler og universiteter. Det må også i denne sammenheng legges vekt på samisk språk- og kulturforståelse.

Dette medlem vil minne om at ambulansetjenesten er pasientenes livline og sykehusets forlengede arm. Mange ambulansearbeidere etterspør tilleggs- og videreutdannelsesmuligheter på bachelornivå. Lønnsnivået må styrkes i takt med utdanningen og ansvaret. Vaktordningene må sikre ambulansearbeiderens rettigheter til hviletid, og slik sikres også pasienten riktig behandling.

Dette medlem mener det må bevilges mer penger til forskning på kreft, herunder kreftvaksiner mot prostatakreft.

Dette medlem viser til at den foreslåtte tildelingen til SAMINOR ikke er nok til å samle data i Finnmarks kommuner. Universitetet i Tromsø pekte i budsjetthøringen på at det er behov for økt bevilgning dersom Senter for samisk helseforskning skal kunne inkludere flere kommuner, også i Finnmark, i 2025. Dette medlem vil peke på at dette er viktig arbeid og kunnskapsinnhenting, og at det er særlig viktig i lys av innholdet i rapporten Stortinget har mottatt fra Sannhets- og forsoningskommisjonen og forsoningsprosessen som nå skal i gang.

Avslutte praksisen med omlasting av pasienter fra én sykebil til en annen

Dette medlem viser til at de prehospitale tjenestene i Finnmark gjennomfører en etappetransport av pasientene som sendes med bilambulanse til lokalsykehusene. Det betyr at pasienter flyttes mellom to ambulansebiler på vei til lokalsykehuset. Dette medlem mener at praksisen er lite pasientvennlig, og at praksisen må avsluttes. Dette medlem mener det er en bedre løsning at sjåførene bytter sykebil – og at pasientene alltid ligger i samme ambulansebil under hele transporten.

Eldre menneskers rettigheter

Dette medlem viser til at et grunnleggende trekk ved vårt rettssystem er at menneskets fysiske og psykiske integritet ikke skal krenkes. Allikevel er det slik at flere eldre gruer seg til den dagen de må flytte på sykehjem. Den som yter helsehjelpen, avgjør om pasienten er samtykkekompetent. Men eldre mennesker har rettigheter som er grunnleggende i vårt rettssystem. Ifølge menneskerettighetene innebærer prinsippet om menneskets absolutte og universelle ukrenkelighet rett til beskyttelse mot overgrep, ydmykelse og uverdig behandling. Dette medlem vil understreke at alle kommuner i Norge og spesialisthelsetjenestene under helseforetakene må sikre at menneskerettighetene oppfylles i behandlingen av eldre pasienter.

Dette medlem viser til at regjeringen i budsjettproposisjonen foreslår en videreføring av ekstrabevilgning på 41,7 mill. kroner i 2025 til Klinikk Alta. Formålet med tildelingen er å styrke Finnmarkssykehuset HF, Klinikk Alta, og bidra til at tilbudene her kan videreutvikles til det beste for lokalbefolkningen. I forbindelse med bevilgningen er det understreket at eldre og kronisk syke er spesielt prioritert:

«Spesielt prioritert er tiltak for å hindre unødig reisevei for eldre og kronisk syke. Gode samhandlingsløsninger med kommunene og en satsing på geriatri vil stå sentralt. Forslaget muliggjør økt volum på dag- og polikliniske tilbud til eldre og kronisk syke, som f.eks. dialyse, kreftbehandling og biologisk behandling.»

Dette medlem forventer at eldre i Alta, Kautokeino og Loppa med dette skal få et styrket helsetilbud.

Utviklingshemmedes rettigheter

Dette medlem viser til at all politikk i Norge skal hvile på den enkelte borgers menneskerettigheter. Det må derfor rettes fokus mot utviklingshemmedes rettigheter, herunder retten til egen bolig.