2.1 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner for rammeområde 12 Olje og energi

2.1.1 Arbeiderpartiet og Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025. Dette budsjettet skal ruste og trygge Norge for fremtiden, ved å bidra til å skape trygghet rundt folks økonomi og arbeidsplasser, bygge ny grønn industri, og utvikle norsk sokkel videre.

Norske husholdninger og norsk næringsliv har de siste to årene opplevd svært varierende og høye kraftpriser. Disse medlemmer viser til at regjeringen prioriterer å videreføre strømstønadsordningen ut 2025, og mener at dette er viktig for å trygge husholdningene i møte med de høye kraftprisene.

Disse medlemmer vil påpeke at tilgang på rikelig med ren og rimelig kraft i årtier har vært den norske industriens fremste konkurransefortrinn. Regjeringens mål er at rikelig tilgang på ren og rimelig kraft også i fremtiden skal være et fortrinn for norsk industri, og bidra til verdiskaping og sysselsetting i hele landet. Norge vil de neste tiårene trenge mer fornybar kraft for å legge til rette for omstillingen av næringslivet og nye grønne industrietableringer, og for varig lave og forutsigbare kraftpriser for folk og næringsliv. Ved å gjennomføre den første konkurransen om areal til vindkraft til havs på norsk kontinentalsokkel har regjeringen sørget for et temposkifte i satsingen. Dette vil, i årene som kommer, trygge tilgang til ren og rimelig kraft for kraftkrevende industri og husholdninger.

Disse medlemmer vil understreke at tilgangen til kraft også må sikres gjennom energieffektivisering, økt utbygging av fornybar kraft på land samt en styrking av nettinfrastrukturen. Disse medlemmer viser til at regjeringens budsjettforslag fortsetter styrkingen av virkemidlene rettet mot energieffektivisering. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen det siste året har gjennomført en rekke tiltak for å øke den nasjonale kraftproduksjonen og nettkapasiteten.

Norge er verdensledende innenfor industrielle løsninger for CO₂-håndtering. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil fortsette å satse på CO₂-fangst og -lagring som et viktig klimatiltak. Fullskalaprosjektet for CO₂-håndtering, Langskip, vil i 2025 settes i drift og dermed vise at CO₂-fangst og -lagring er en teknologi som er gjennomførbar og sikker. Dette er et viktig bidrag fra Norge innen utvikling av nødvendig klimateknologi, som vil bidra til å redusere klimagassutslipp internasjonalt.

Disse medlemmer mener at norsk petroleumsindustri skal utvikles, ikke avvikles. Regjeringen vil legge til rette for fortsatt høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel. Petroleumssektoren er en høyproduktiv næring som bidrar med store inntekter, verdiskaping og arbeidsplasser i hele Norge. Norsk olje- og gasseksport spiller en svært viktig rolle for den europeiske forsyningssikkerheten for energi. Disse medlemmer understreker at norsk olje og gass vil fortsette å være en sentral og nødvendig del av den europeiske energimiksen i lang tid fremover, og Norge vil fortsette å være en forutsigbar og langsiktig leverandør av olje og gass til markedet.

Flom og skred utfordrer hele samfunnet og fører til store kostnader i form av helsemessige og materielle skader, og tap av liv. Norge er preget av et landskap som er utsatt for flom og skred, og et klima i endring forsterker dette ytterligere. Samfunnet må derfor være forberedt på slike hendelser i fremtiden. Disse medlemmer viser til at regjeringen viderefører satsingen på flom- og skredforebygging i hele landet, herunder krise- og hastetiltak og oppfølging av flom og skred som følge av ekstremværet «Hans».

Disse medlemmer viser videre til anmodningsvedtak 99, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, sitat:

«Stortinget ber regjeringen om å ikke lyse ut første konsesjonsrunde for gruvedrift på havbunnen i 2024/2025.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen i perioden frem til utlysning vil høre og ferdigstille de 5 planlagte forskriftene under havbunnmineralloven slik at disse trer i kraft før utlysning. Å ha forskriftene på plass før utlysning vil bidra til god involvering av berørte interesser, og bidra til økt forutsigbarhet for aktuelle søkere.

2.1.2 Merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om budsjettforliket

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettforliket av 1. desember 2024 mellom de tre partiene, der det er foreslått tiltak som styrker velferden, gir folk bedre råd og bidrar til grønn omstilling. Gjennom forliket gjøres det grep for å styrke velferden, som økt bevilgning til bemanning i SFO og barnehagene, og utvidelse av rabatt på tannhelse til nye grupper. Retten til 12 timers gratis SFO i uken for 1.–3. trinn skal nå lovfestes. Gjennom denne budsjettavtalen vil vi også lovfeste retten til tannhelsetjenester for 25–28-åringer på lik linje med unge voksne opp til 25 år. Barnetrygden, studiestøtten og minstepensjonen økes, og det opprettes en skjermingsordning i bostøtten for mottakere av AAP og dagpenger. Disse medlemmer er også enige om å utvide ordningen med hurtigdomstol for ungdom til to nye politidistrikt og å øke bemanningen i fengslene. Videre styrkes Husbanken, det legges til rette for bygging av flere studentboliger, og tiltak for å styrke kommunenes arbeid med klima og natur styrkes gjennom økte bevilgninger til Klimasats og Natursats. Det er også enighet om å ikke lyse ut første konsesjonsrunde for gruvedrift på havbunnen i 2024/2025. Disse medlemmer fremhever også at man styrker arbeidet med grønn omstilling blant annet gjennom økt bevilgning til Enova og oppstart av arbeid for mer CO₂-fangst, transport og lagring.

2.1.2.1 Rammeområde 12

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser videre til anmodningsvedtak 99, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, sitat:

«Stortinget ber regjeringen om å ikke lyse ut første konsesjonsrunde for gruvedrift på havbunnen i 2024/2025.»

Disse medlemmer viser til den foreslåtte bevilgningen på kap. 1810 post 21 og understreker at det er behov for mer kunnskap om natur- og miljøforhold i dyphavet i alle deler av norsk kontinentalsokkel. Disse medlemmer mener at midlene blant annet skal brukes til miljøkartlegging og målinger av bunnstrømmer i regi av Havforskningsinstituttet. Ressurskartlegging skal ikke innebære bruk av metoder som kan gi skade på miljø.

2.1.3 Høyres hovedprioriteringer

Helhetlig forvaltning av norske energiressurser

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at ren og rimelig kraft skal være et konkurransefortrinn for Norge og et gode for norske husholdninger. Disse medlemmer er opptatt av å styrke Norges konkurransekraft og gi næringslivet og industrien flere bein å stå på i årene fremover, og vil understreke betydningen av tilgang på ren energi til en konkurransedyktig pris.

Disse medlemmer understreker at den store regulerbare vannkraften er Norges ryggrad i energisystemet. Disse medlemmer mener vannkraftressursene skal forvaltes slik at de kommer lokalsamfunnene og nasjonen til gode.

Disse medlemmer viser til at all kraftproduksjon innebærer natur- og miljøkonsekvenser, og er opptatt av at miljøhensyn må ivaretas i oppgradering eller utvikling av ny fornybar kraft. Gevinsten av økt kraftproduksjon må avveies mot viktige natur- og miljøhensyn.

Samtidig er det viktig å understreke at mer fornybar energi i Norge og globalt er en forutsetning for å kutte utslipp og unngå globale temperaturøkninger med de alvorlige konsekvenser det vil ha for velferd, natur, økosystem og artsmangfold.

Norsk sokkel som energiressurs

Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for at norsk sokkel videreutvikles som energiressurs.

Disse medlemmer vil påpeke at Russlands invasjon av Ukraina utløste en global energikrise i 2022, og at europeiske land er enige om å bli uavhengige av russiske energileveranser så raskt som mulig. Over to år senere er flere EU-land fortsatt avhengig av å importere gass direkte eller indirekte fra Russland. Disse medlemmer mener at dette understreker viktigheten av norsk gass i den europeiske energimiksen og Norges rolle som stabil og pålitelig leverandør til Europa på både kort og lang sikt.

Disse medlemmer viser til at gass nå utgjør mer enn halvparten av den norske petroleumseksporten. Gass vil være viktig for å ivareta energiforsyningen i EU og Storbritannia, ikke minst som balansekraft i et energisystem som i økende grad vil være basert på variable fornybare energikilder som sol- og vindkraft.

Disse medlemmer viser til at norsk sokkel er moden, og produksjonen vil reduseres de neste tiårene. Ifølge Rystad Energy vil gassproduksjonen uten nye funn kunne falle med rundt 35 pst. til 2035, 60 pst. i 2040 og 90 pst. i 2050. Ressursrapporten fra Sokkeldirektoratet for 2024 viser også liknende fall. Disse medlemmer vil understreke at et stort og raskt fall i produksjon vil ha betydelige konsekvenser for Norges inntekter og for arbeidsplasser, og det vil gjøre offshorenæringene mindre i stand til å omstille seg. Det er derfor viktig at leteaktiviteten opprettholdes gjennom tildeling i forhåndsdefinerte områder og regelmessige nummererte konsesjonsrunder, slik at Norge kan fortsette å levere gass – og etter hvert blått hydrogen – til Europa de neste tiårene, og at fallet i produksjonen ikke blir unødvendig brått.

Disse medlemmer mener videre det er behov for å utforske nye områder på norsk sokkel, herunder gjennomføre en konsekvensutredning av lisensene i Nordland VI som tidligere har vært åpnet, samt samarbeide med petroleumsnæringen om å legge til rette for områdeløsninger for evakuering av gass fra Barentshavet.

Disse medlemmer understreker at norsk sokkel må utvikles innenfor rammen av det europeiske klimasamarbeidet og norske klimamål under Parisavtalen.

Disse medlemmer viser til at petroleumsnæringen er Norges største og viktigste næring, og at teknologi og kompetanse fra denne næringen vil bli viktig for energitransformasjonen i Europa de neste tiårene. Disse medlemmer er opptatt av å sikre en stabil og ansvarlig petroleumsvirksomhet, der lønnsomhet, forutsigbarhet og god ressursforvaltning står sentralt. Disse medlemmer mener det er avgjørende at rammevilkårene for aktiviteten på sokkelen er stabile og forutsigbare over tid, og vil advare mot å gjøre nye overraskende endringer i letevilkårene, særlig i blokkene som utlyses i TFO-rundene.

Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av den teknologiske utviklingen som skjer i olje- og gassnæringen. Utviklingen bidrar til ressurseffektiv og miljøvennlig utvinning av olje og gass, men også utvikling og overføring av teknologi fra petroleumssektoren til fornybare kraftressurser, maritim sektor og andre deler av norsk økonomi.

Disse medlemmer understreker viktigheten av å ha gode og forutsigbare økonomiske virkemidler overfor petroleumssektoren for å legge til rette for effektiv produksjon med lave utslipp, herunder CO₂-avgift og EUs klimakvotesystem (EU-ETS). De neste årene vil CO₂-avgiften øke betydelig, og EU har besluttet å redusere antall kvoter med 62 pst. i 2030 og ned mot null i 2040, sammenlignet med 2005. Det gir sterke incentiver til å begrense CO₂-utslippene.

Disse medlemmer viser til at petroleumsnæringen selv forpliktet seg til å gjennomføre betydelige utslippsreduksjoner.

Disse medlemmer mener samtidig at petroleumsnæringen i større grad må ta ansvar for eget kraftbehov, slik de gjorde før elektrifiseringen av petroleumsnæringen startet med kraft fra land. Dette ansvaret blir spesielt viktig å ivareta jo mer kraftbalansen nasjonalt svekkes. Havvind eller gasskraftverk med karbonfangst er eksempler på løsninger som kan redusere behovet for kraft fra land, men det må være opp til aktørene på norsk sokkel å vurdere hvilke alternativer til kraft fra land som er mest aktuelt. Dette vil variere fra felt til felt.

Disse medlemmer har foreslått at det bør stilles krav til den enkelte lisenshaver om at fortrinnsvis hele kraftbehovet – ved nye elektrifiseringsprosjekter eller utvidelser av eksisterende prosjekter – må dekkes av lisenspartnerne selv og bidra til null eller svært lave utslipp fra produksjonsfasen. Det må fastsettes nærmere bestemmelser om hvordan ordningen skal innrettes. Kravet vil legges på den enkelte lisens, men lisenshaver må stå fritt til å anskaffe kraften fra tredjepartsaktør så lenge kraftproduksjonen i sin helhet er solgt til installasjoner som er omfattet av petroleumsloven. Kraften kan enten brukes direkte til petroleumsinstallasjoner, i en kombinasjon med kraft fra land eller direkte inn i det norske kraftsystemet slik havvindparken i tilknytning til Trollfeltet (Trollvind) var designet, men med produksjon tilsvarende forbruket til petroleumssektoren.

Disse medlemmer er også åpen for å vurdere andre forslag til innretning, incentiver eller krav som kan sikre at petroleumsnæringen bidrar med mer kraftproduksjon de neste årene, særlig for å legge til rette for at det bygges flere mindre flytende havvindprosjekt raskt, med de læringseffekter, teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner det medfører for fremtidige havvindprosjekter. Disse medlemmer mener at det er skuffende at regjeringen fortsatt ikke har lagt frem endringer i regler og rammeverk som legger til rette for dette, og at regjeringens Energipartnerskap med petroleumsnæringen heller ikke har resultert i noen avklaringer.

Havvind

Disse medlemmer viser til at det er et stort potensial for både bunnfast og flytende havvind i Norge og i resten av verden. Næringen er i kraftig vekst og mange land er godt i gang med store utbygginger og har betydelige utbyggingsplaner videre. En rekke norske bedrifter har ambisjoner om å ta del i verdiskapingen knyttet til denne veksten.

Disse medlemmer mener satsingen på flytende havvind i første rekke handler om norsk konkurransekraft og vekstmulighetene til bedriftene i næringen. I lys av den geopolitiske situasjonen er det særlig viktig at både Europa og Norge styrker sin konkurransekraft. Norsk olje- og gassproduksjon vil avta, og Norge har stort potensial med utgangspunkt i sine offshorenæringer til å utvikle teknologi, kompetanse og produkter innen havvind som kan eksporteres til resten av verden. I tillegg er det positivt og nødvendig med mer kraft til Norge, som bidrar til lavere strømpriser alt annet likt.

Disse medlemmer mener derfor nye områder for havvind må lyses ut i et forutsigbart tempo, slik at leverandørindustrien vet hva de har å forholde seg til når det skal investeres i infrastruktur og produksjonsanlegg.

Disse medlemmer viser til at konsesjonsprosessene må effektiviseres, og at det må gjøres et grundig arbeid for å belyse og minimere miljøkonsekvensene av fremtidige utbygginger. Det er også avgjørende at eksisterende næringer, som fiskeri, blir godt ivaretatt i prosessen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg identifiserte to områder for utbygging av havvind, Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, med et tak på installert effekt på 4,5 GW, og at disse ble åpnet i 2020.

Disse medlemmer viser til at Støre-regjeringen valgte en utbyggingsløsning på første fase av Sørlige Nordsjø II som krever store statlige subsidier på 23 mrd. kroner. Disse medlemmer mener regjeringen burde valgt en annen utbyggingsmodell basert på hybridkabler til et eller flere andre land. Dette ville ha redusert støttebehovet betydelig, og gjort det mulig å lyse ut hele arealet på Sørlige Nordsjø II med en gang. Det ville kunne ha medført inntil tre ganger så høy kraftproduksjon sammenlignet med dagens prosjekt og betydelige flaskehalsinntekter som kunne bidratt til å finansiere utbygging av kabel til havvindparken. Disse medlemmer viser til at regjeringen planlegger for hybridkabler for fase II av Sørlige Nordsjø II, og at det derfor vanskelig kan sies å være prinsipielle årsaker til at det ble valgt en utbyggingsløsning med radial til Norge for fase I. Disse medlemmer mener regjeringen så raskt som mulig bør beslutte at Norge skal delta i utviklingen av et Nordsjønett.

Disse medlemmer har i flere omganger utrykt bekymring for at regjeringens beslutning om å fastsette 23 mrd. kroner i statlig støtte til utbygging av bunnfast havvind på Sørlige Nordsjø II, vil kunne gå på bekostning av muligheten til å satse på flytende havvind i senere runder. Disse medlemmer merker seg at regjeringen nå foreslår å redusere antall prosjekter som får statsstøtte, fra to til ett prosjekt på Utsira Nord.

Disse medlemmer viser videre til at Utsira Nord har vært utsatt i flere omganger, blant annet fordi regjeringen mangler vesentlige avklaringer fra ESA, og at notifiseringen av støtteprogrammet i ESA fremdeles er uavklart.

Disse medlemmer viser til at regjeringen som utkvittering av et anmodningsvedtak fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i prop 1 S (2024–2025), nå ber Stortinget om en tilsagnsfullmakt på 35 mrd kroner for å realisere det som trolig vil være ett 500 MW prosjekt på Utsira Nord. Regjeringen bekrefter i budsjettspørsmål fra Stortinget at det ikke er gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av støtteprogrammet i tråd med utredningsinstruksen. Regjeringen kan ikke svare på hvor mange MW havvind støttebeløpet minst skal medføre, om kostnadsrammen skal prisjusteres gjennom hele støtteperioden eller frem til byggestart, og hvilken støttemodell som skal velges. Beløpet 35 mrd. kroner ble angitt i et anmodningsforslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, og er verken faglig begrunnet eller utredet.

Disse medlemmer mener derfor at det ikke er forsvarlig av Stortinget å stemme for en tilsagnsfullmakt på et så høyt støttebeløp uten at det er lagt frem en utredet sak for Stortinget med svar på grunnleggende spørsmål om støttemodellens innretning.

Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at regjeringen legger frem en egen sak om havvind som er utredet i tråd med utredningsinstruksen, så raskt som mulig i 2025. Disse medlemmer har fremmet flere forslag som bør vurderes i en slik sak.

Disse medlemmer viser til sine merknader under kap. 2.2.13 Støtteprogram for flytende havvind.

Karbonfangst og -lagring og blått hydrogen

Disse medlemmer viser til at europeiske land skal gjennomføre en enorm energitransformasjon de neste tiårene, og mener Norge kan spille en sentral rolle i dette arbeidet, gjennom å ta del i både bærekraftige verdikjeder og fossilfri energiproduksjon. Selv med betydelig energieffektivisering og utbygging av fornybar energi i Europa vil det være behov for norske energiressurser også i fremtiden. Hydrogenproduksjon basert på norsk naturgass med fangst og lagring av CO₂ (blått hydrogen) kan bli en viktig faktor i et Europa som skal redusere utslippene til netto null, og er et naturlig skritt i videreutviklingen av energiressursene fra norsk sokkel i et lavutslippssamfunn. Disse medlemmer mener det er viktig at blått og grønt hydrogen likestilles regulatorisk, også i det norske virkemiddelapparatet, og at norske myndigheter jobber tett opp mot EU for å sikre blått hydrogen som en forretningsmulighet for Norge.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solbergs flaggskip innen karbonfangst og -lagring, Langskip og Northern Light blir operative i 2025, og mener disse to satsingene utgjør et fundament for videreutviklingen av norske energiressurser og muligheten for å redusere utslipp fra norske og europeiske punktutslipp. Disse medlemmer viser til at norsk sokkel har et anslått potensial for å lagre om lag 80 mrd. tonn CO₂. Britisk sokkel kan lagre om lag 70 mrd. tonn CO₂. Til sammen representerer disse to soklene en viktig del av løsningen for lagring av CO₂ i Europa. Disse medlemmer viser til at det er inngått kommersielle kontrakter om CO₂-lagring mellom Yara, Ørsted og Northern Lights, og at det er stor interesse også fra andre aktører. Disse medlemmer mener det er viktig med jevnlig tildeling av letetillatelser for CO₂-lagring på norsk sokkel i årene fremover. Det er også viktig at norske myndigheter arbeider tett med EU for å avklare de regulatoriske rammevilkårene, herunder hvilke konsekvenser Net Zero Industry Act vil ha for norske aktører, og sikre at norske CO₂-lagre kan brukes for å oppfylle EUs lagringsmål.

Behov for mer kraft og energieffektivisering

Disse medlemmer vil påpeke at det kun er gitt konsesjon til 0,4 TWh med ny kraftproduksjon under denne regjeringen, mot 16 TWh under regjeringen Solberg. Disse medlemmer mener det er behov for et langt raskere tempo i både kraft- og nettutbyggingen i Norge, og at kraftbransjens rammevilkår må tilpasses kraftbehovene som er dokumentert gjennom ekspertutvalg og offentlige utredninger de siste årene.

Disse medlemmer mener det må legges til rette for utbygging av havvind, småkraft, vindparker på land der det er lokal tilslutning til dette, og oppgradering av eksisterende vannkraftverk. Det må også vurderes om ny teknologi gjør det mulig å produsere kraft fra vernede vassdrag der dette ikke går på bekostning av verneverdiene. Dette er særlig aktuelt i flomutsatte vassdrag.

Disse medlemmer mener knapphet på konsesjoner og tiden det tar å få nye konsesjoner, er et stort hinder for dette. Høyre vil ha en mye mer effektiv konsesjonsbehandling uten at det går på bekostning av grundighet i konsesjonsbehandlingen, gode miljøundersøkelser og medvirkning.

Disse medlemmer mener det er særlig viktig å øke den lokale oppslutningen rundt ny kraftproduksjon, og støtte kommunene som har fått økt ansvar og beslutningsmyndighet over kraftutbygging de siste årene. Det er mange kommuner som etterspør økt beslutningsstøtte til å utarbeide kraftplaner og behandle søknader om ny kraftproduksjon. Høyre vil derfor etablere en ordning med nasjonalt kompetansesenter for kraft der kommunene kan få bistand.

Disse medlemmer mener også at det ligger godt til rette for økt satsing på solenergi i Norge, og viser til at det er behov for å fjerne en rekke regulatoriske barrierer for å få utløst dette potensialet, herunder tillate deling av lokalprodusert overskuddsstrøm i nabolag og næringsområder. Videre er det viktig at Enovas støtteordninger til solenergi også omfatter energilagringsløsninger som reduserer belastningen på strømnettene.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å opprette en prøveordning hvor solparker kan få investeringsstøtte basert på auksjoner. Disse medlemmer vil prioritere støtte til de som kan produsere mest kraft for minst støtte, og til prosjekter i områder med stort behov for kraft hvor konfliktnivået er lavt.

Disse medlemmer viser også til vedtakene gjort i Stortinget 18. oktober 2022 ved behandlingen av Innst. 25 S (2022–2023) om at det må legges til rette for energieffektivisering i bedrifter, husholdninger og industrien. Disse medlemmer viser videre til Stortingets mål om å redusere energibruken med 10 TWh i bygg innen 2030, og mener det er behov for nye virkemidler i regi av Enova for å bidra til raskere og mer effektiv oppnåelse av energieffektiviseringsmålene.

Disse medlemmer viser til at EU har vedtatt en rekke direktiver som er relevante for Norge gjennom EØS-avtalen, og at Norge er på etterskudd med gjennomføringen, særlig på energiområdet. Disse medlemmer viser til at Energidepartementet foreløpig i 2024 ikke har fremmet en eneste sak i EØS-komiteen. Et eksempel der Norge er på etterskudd, er Ren Energi-pakken som ble vedtatt i EU i 2019, og som Norge fremdeles ikke har tatt inn i norsk lov. Pakken inneholder blant annet nye energieffektiviseringsdirektiv, fornybarmål og bedre rettigheter for forbrukerne i møte med strømselskapene. Mange av rettsaktene har målsatte datoer i 2030, og Norges sene implementering gjør at Norge vil få utfordringer med å innfri kravene i direktivene. Det vil videre ha negativ betydning for konkurranseevnen til norsk næringsliv og industri. Disse medlemmer viser eksempelvis til at dersom ikke Fornybardirektivet innføres, så risikerer man at grønt norsk hydrogen ikke kan sertifiseres i EU, og at norske prosjekter kan få utfordring med å få tilgang til EUs hydrogenbank. Videre risikerer man at norsk luftfart ikke får registrert fornybart drivstoff i EUs databaser, og må dermed kjøpe flere kvoter for sine utslipp. Disse medlemmer ser ingen grunn til at direktiver som i stor grad sammenfaller med regjeringens uttalte mål om mer kraft og grønn industri, skal treneres unødig.

Rammevilkår for kraftproduksjon

Disse medlemmer mener at rammevilkårene for kraftprodusentene må gjenspeile at Norge har behov for økt kraftproduksjon og en sterkere effektbalanse. Regjeringen Solberg la om kraftbeskatningen til en kontantstrømskatt, for å legge til rette for flere oppgraderinger og effektivisering av eksisterende vannkraftverk. Etter denne omleggingen varslet en rekke vannkraftprodusenter at de ville investere i slike prosjekter fremover.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre sine skatteendringer for kraftbransjen i 2022 og 2023 har hatt betydelige negative konsekvenser for planene om investeringer i ny effekt- og produksjonskapasitet. Disse medlemmer viser også til tall fra SSB som tydeliggjør at siden 2006 har ikke SSB registrert så lave investeringer i vannkraft, vindkraft og solenergi i Norge som i 2023, om man justerer for inflasjon. Disse medlemmer vil videre påpeke at regjeringens skatteendringer har svekket Norges omdømme som et forutsigbart sted å investere, og at det nå fremstår langt mer attraktivt å investere i for eksempel nabolandene Sverige og Finland enn i Norge.

Disse medlemmer merker seg eksempelvis at flere utenlandske investorer nylig har solgt seg ut av norsk vindkraft, og at norske kraftaktører har som en konsekvens kjøpt opp eksisterende vindkraftverk. Disse medlemmer er bekymret for at dette reduserer muligheten for at norske kraftaktører kan gjøre investeringer i nødvendig ny kraftproduksjon, og at nedsalget taler for at Norge anses mindre investerbart. Disse medlemmer vil understreke at det vil kreve store investeringer for å styrke norsk kraftproduksjon og nettinfrastruktur i årene fremover, og det er behov for forutsigbare og gode rammevilkår for å tiltrekke seg kapital.

Strømnett

Disse medlemmer viser til at det må investeres betydelig i strømnettene i Norge de neste årene for å sikre at kraften flyter dit det til enhver tid er mest behov for den. Dette kommer til å koste mye og må finansieres over nettleien.

Disse medlemmer viser til at nettleien utgjør en betydelig del av husholdningenes energikostnader, og at det kan være mulig å redusere nettleien betydelig gjennom effektivisering og ny organisering av nettselskapene. Thema Consulting Group har i en rapport, skrevet på oppdrag fra NVE (nr. 4/2019), vurdert at elavgiften kan reduseres med 2,6 mrd. kroner hvis flere nettselskaper fusjonerer og tar i bruk digitalisering for å effektivisere driften ytterligere. Disse medlemmer mener regjeringen må vurdere hvordan det kan legges til rette for å bidra til å hente ut denne gevinsten og utjevne dagens store geografiske forskjeller i nettleien.

Disse medlemmer vil understreke behovet for rask oppfølging av NOU 2022:6 Nett i tide – om utvikling av strømnettet, der det foreslås en rekke tiltak for å effektivisere konsesjons- og saksbehandling av nytt nett.

Flom- og skredforebygging

Disse medlemmer mener det er viktig å ta på alvor den risikoen og belastningen mange mennesker lever med i flom- og skredutsatte områder. Disse medlemmer viser til at det er gjort en betydelig innsats for å redusere risikoen for flom og skred de siste årene, og bevilgningene til dette formålet har økt hvert år. Samtidig er det viktig å fortsette å prioritere dette arbeidet i årene fremover.

Forskning og næringsutvikling

Disse medlemmer mener at statlige midler til forskning og næringsutvikling er avgjørende for å hente ut potensialet i norske energiressurser, og viser til viktigheten av forutsigbarhet i Energidepartementets budsjett på dette området. Disse medlemmer viser til at FoU-bevilgningene samlet sett økte med over 50 pst. fra 2013 til 2021, med særlig vekt på grønne løsninger. Høyre har i alternativt statsbudsjett for 2025 foreslått å opprette et nytt forskningsprogram for hydrogen, kalt BLÅHYDROMAKS, for å bidra til økt kunnskap og mer forskning på overgangen fra gass til hydrogen på norsk sokkel.

2.1.4 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at vedvarende høye strømpriser fortsatt utgjør en utfordring for enkeltpersoner. Til tross for at prisnivået er lavere enn rekordåret 2022, sliter fortsatt mange med å betale regningene sine. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre den enkeltes økonomiske handlefrihet, og mener derfor dagens strømstøtteordning ikke er god nok. Disse medlemmer foreslår derfor en bedret ordning hvor dekningsgraden økes til 100 pst. over 50 øre per kWt for opptil 5 000 kWt per måned.

Disse medlemmer vil påpeke at hyttekulturen står sterkt i Norge, og at mange leier eller eier hytter for å benytte dem til rekreasjon. Det foreslås derfor en tilsvarende strømstøtte for et forbruk de første 1 000 kWt.

Siden oljeeventyret startet med funnet av Ekofisk i 1969, har olje- og gassnæringen spilt en viktig rolle for velferdsstaten, næringslivet, Norges posisjon i verden og ikke minst energisikkerheten hos våre kunder. Verdien av den norske olje- og gassnæringen ble ytterligere tydeliggjort ved den russiske invasjonen av Ukraina. Bortfallet av russisk gass skapte et behov i markedet som i stor grad ble fylt av norsk gass. Disse medlemmer mener dette beviser viktigheten av norsk olje og gass for den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa.

Disse medlemmer legger til grunn at norsk olje- og gassproduksjon skal følge ordinær markedsteori om tilbud og etterspørsel. Som en følge av dette mener disse medlemmer at så lenge markedet etterspør olje og gass, er det naturlig at Norge fortsetter utvinningen samt leting i eksisterende og nye områder. Dette vil også være gjeldende når Europa forsøker å gjennomføre sin grønne omstilling, da olje og gass fortsatt vil spille en viktig rolle.

Verdiskapningen innenfor norsk petroleumssektor er enorm og kan knapt sammenlignes med annet næringsliv. Disse medlemmer ønsker å påpeke at petroleumssektoren står for 21 pst. av brutto nasjonalprodukt og ifølge anslagene i Nasjonalbudsjettet vil generere en netto kontantstrøm til staten på 680,4 mrd. kroner for 2025.

Maritim sektor i Norge er verdensledende på flere områder, inkludert på omstilling. Trass i nye krav til utslippsreduksjon fortsetter sektoren å sysselsette titusener, samt skape verdier for flere mrd. kroner. Fra 1. januar 2024 inngikk skipsfarten i EUs kvotehandelssystem (EU ETS). Denne endringen medfører store kostnader for rederiene og store inntekter til statskassen. Fremskrittspartiet mener det er riktig å innføre et CO₂-fond for maritim sektor som baserer seg på inntektene fra sektoren gjennom EU ETS. Dette betyr at rederiene vil kunne dra nytte av innbetalte kvoter til omstilling, og på denne måte fortsette utviklingen innenfor sektoren. Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for at norsk skipsfart fortsatt skal være verdensledende.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre et CO₂-fond for maritim sektor som baserer seg på inntektene fra sektoren gjennom EU ETS, og tilgjengeliggjør disse for omstilling i sektoren.»

Disse medlemmer viser til at det de siste årene har vært perioder med mye nedbør, overvann, oversvømmelse og stor vannføring i norske vassdrag. Et eksempel på dette er ekstremværet Hans, som forårsaket store skader på eiendommer og infrastruktur i 2023. Det skal være trygt å bo og ferdes i Norge, og derfor må det blant annet investeres i flom- og skredforebygging. Disse medlemmer mener at slike tiltak bør sees i sammenheng med kraftproduksjon, hvor flomtiltak og kraftproduksjon kombineres.

Flomforebyggende tiltak og endring av vannveier i kombinasjon med bygging av vannmagasiner med reguleringskapasitet og vannkraftverk kan bidra til både flomforebygging og økt kraftproduksjon. Disse medlemmer er opptatt av å finne løsninger som reduserer skadepotensialet ved ekstremvær og samtidig øker kraftproduksjonen. I tiden fremover vil det være behov for å fatte vedtak innen begge disse områdene. Følgelig understreker disse medlemmer at etableringen av nye vannkraftanlegg samt opprustning av eksisterende må prioriteres.

For å møte fremtidens flom- og skredproblematikk vil det være behov for en økning av NVEs tilskuddsordning for flom- og skredforebygging.

Vannkraft utgjør en avgjørende del av Norges kraftbalanse og beredskap. Disse medlemmer mener at regjeringen har ført en uforutsigbar politikk som har gjort det vanskelig å investere i nye kraftanlegg, spesielt som følge av skiftende skatteregler. Disse medlemmer mener at det er avgjørende å legge til rette for mer vannkraft dersom vi skal møte fremtidens kraftbehov. I denne forbindelse kan det være nødvendig med skånsom utbygging i vernede vassdrag.

Det er viktig at konsesjonsbehandlingen i NVE er både god og effektiv.

Kjernekraft har fått stor oppslutning i folket og har nå blitt en naturlig del av debatten om fremtidens kraftbalanse. Dette er noe disse medlemmer har jobbet aktivt for og er svært fornøyd med. Disse medlemmer mener at potensialet innen kjernekraft er stort, og at det vil være et godt tilskudd til Norges kraftbalanse.

2.1.5 Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at Norge i dag løper en høy risiko ved at oljenæringen utgjør en så vesentlig andel av landets økonomi. Dette medlem mener dagens politikk i for stor grad legger til rette for petroleumsnæringen heller enn å sette i gang den nødvendige vridningen av eksisterende kompetanse og teknologi over til fremtidens næringer. Dette medlem mener dette er en urettferdig og uansvarlig politikk gitt de utfordringene en står overfor. Omstillingen fra petroleumsavhengighet skjer ikke uten at insentivene til å lete og bygge ut stadig flere oljefelt fjernes, slik at investeringsmidler og kompetanse kan flyttes til andre områder.

Dette medlem mener det er klart at Norge som en stor oljeproduserende nasjon må stanse letingen etter mer olje og gass og heller ikke gi tillatelse til nye utbygginger på norsk sokkel. Produksjonen må senkes, og man kan ikke fortsette å subsidiere oljevirksomhet slik det legges opp til i mange år fremover med den midlertidige oljeskattepakken som ble vedtatt i 2020.

Dette medlem viser derfor til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om å kutte den offentlig finansierte forskningen på petroleum, kutte i den statlig finansierte letingen etter olje, og gjøre det dyrere å forurense på sokkelen ved å øke CO₂-avgiften på sokkelen. For å få ned produksjonen ønsker dette medlem å innføre en omstillingsavgift per produsert enhet olje og gass.

Dette medlem vil peke på at selv om man klarer å nå målene for å redusere klimagassutslippene, kan allerede akkumulerte utslipp i seg selv bidra til å varme opp jorden med 1,5–2 grader C. Temperaturen i Norge vil stige langt mer enn dette. Dette innebærer store endringer i klimaet i Norge, slik som mer ras, mer ekstremvær, tørke, flere flommer og høyere havnivå. Det kan også innebære store endringer globalt, som vil påvirke oss direkte gjennom svekkede importmuligheter for varer som fôr, korn og klær eller indirekte gjennom sikkerhetsutfordringer og klimaflyktninger. Disse konsekvensene har det norske samfunnet ennå ikke tatt alvorlig.

Dette medlem vil understreke at den beste måten å frigjøre kraft på er ved å redusere dagens forbruk. Potensialet for energieffektiviseringstiltak er enormt og er et politikkområde som har blitt neglisjert i lang tid. Derfor foreslår dette medlem en kraftig økning til energieffektivisering og solenergi gjennom Enova. Dette vil gjøre at folk og næringsliv vil få muligheten til å ta i bruk løsninger for å redusere strømforbruket.

Dette medlem viser til at det lenge har vært et tverrpolitisk ønske om å realisere karbonfangst og -lagring i Norge. Det er fordi det knapt finnes klimamodeller som med en rimelig sannsynlighet makter å nå internasjonale mål om å begrense den globale oppvarmingen til maksimalt 2 grader celsius, og å bestrebe seg på å holde oppvarmingen til maksimalt 1,5 grad celsius, uten å ta i bruk metoder for negative utslipp. Norge har betydelig relevant industriell kompetanse, større punktutslipp som er teknologisk mulige å fange, og dessuten gunstige naturgitte forhold gjennom lagringsmuligheter i oljereservoarene på sokkelen, som gjør realisering av karbonfangst og -lagring til en lovende mulighet i kampen mot klimaendringene. Karbonfangst og -lagring er både en næringsmulighet for Norge og et viktig tiltak for å nå klimamålene.

Dette medlem vil også peke på at regjeringens planer om å sette i gang gruvedrift på havbunnen strider mot alle miljøfaglige råd og kan få uante konsekvenser for havmiljøet. Derfor vil dette medlem kutte bevilgningene som går til tilrettelegging for dette.

2.1.6 Rødts hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025.

Dette medlem mener at klimaendringene vil øke behovet for flom- og skredforebyggende tiltak i hele samfunnet. Derfor vil Rødt blant annet styrke flom- og skredforebygging i regi av NVE og kommunene med 225 respektive 100 mill. kroner.

Dette medlem mener at hvis Norge skal få kontroll over de ustabile og i perioder høye strømprisene, trengs det demokratisk kontroll over krafta. Dette skjer ikke bare gjennom budsjettvedtak, men gjennom systemiske grep for å få politisk styring over produksjonen og fordelinga av krafta. Rødt vil innføre en makspris på vanlig strømforbruk, og høyere pris på luksusforbruk, for å unngå sløsing. Dette må kombineres med eksportkontroll for å sikre forsyningen og krav til minstevannstand i magasinene. Dette medlem henviser til Rødts alternative forslag i innstilling til Prop. 9 L (2024–2025) (lov om strømstøtte) for mer detaljerte forslag.

Dette medlem mener at industrien fortsatt har potensial for store utslippskutt. Dette krever ekstra innsats for å sikre at ny teknologi som kutter utslipp og sparer energi, tas i bruk. Rødt setter av 330 mill. kroner til å utvikle karbonfangst og -lagring på avfallsanlegg over hele landet bare i år, for å komme nærmere 2030-målet, og 70 mill. kroner til videre forskning og utvikling på karbonfangst og -lagring (CCS).

Dette medlem vil omprioritere midler på flere områder. Rødt mener at Sokkeldirektoratet ikke bør gjennomføre nye runder med tildelinger i forhåndsdefinerte områder (TFO), samt kutter 162 mill. kroner til kartlegging av havbunnsmineraler. Rødt vil også kutte satsingene på vindkraft til havs, med unntak av karlegging av biomangfold.

2.1.7 Venstres hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Venstre understreker at global oppvarming og naturødeleggelser utgjør vår tids største kriser. Høyere temperaturer, ekstremvær og svekkede økosystemer setter selve livsgrunnlaget på spill og truer fremtidig velferd og vekst. Dette medlem fremhever viktigheten av at man tar ansvar på vegne av dagens unge og fremtidige generasjoner, og viser til Venstres alternative budsjett som har klima- og miljøkrisen som øverste prioritet.

Dette medlem fremhever at det er behov for en satsing på utbygging av fornybar energi for å nå klimamålene. Transportsektoren skal elektrifiseres og sjøtransporten trenger utslippsfritt drivstoff basert på fornybar kraft. Dagens industri som er basert på fossile brensler, skal gjennom et grønt skifte, og ny grønn industri skal etableres. Dette medlem viser til Miljødirektoratets rapport Klimatiltak i Norge (2024), som påpeker at tilgang på kraft er en forutsetning for en forsterket klimapolitikk, og at kraftetterspørselen vil øke i årene som kommer.

Dette medlem deler Energikommisjonens konklusjon om at det er behov for et taktskifte i utbygging av mer kraft, særlig i lys av at forbruksveksten av kraft forventes å bli større enn foreliggende planer for økt fornybar kraftproduksjon. Dette medlem viser til strømprisutvalgets rapport som konkluderer med at kraftoverskudd er et viktig tiltak for å sikre lave strømpriser i Norge. Dette medlem understreker også at rikelig tilgang til ren og rimelig kraft ikke bare er et gode for husholdningene, men også et viktig konkurransefortrinn for norsk næringsliv. Dette medlem er også opptatt av at det må investeres betydelig i strømnett de neste årene for å sikre at kraften flyter dit det til enhver tid er mest behov for den.

Dette medlem fremhever også viktigheten av å redusere forbruk og fortsette å satse på energieffektivisering i både husholdninger og næringsliv framover. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, der partiet øker bevilgningen til Enova med 2 mrd. kroner ut over regjeringens budsjett, og påpeker at dette er midler som blant annet kan brukes til energieffektivisering.

Dette medlem foreslår å avvikle den midlertidige strømstøtteordningen, både for husholdninger, landbruk og frivillige organisasjoner. Ordningen har hele tiden vært midlertidig og et svar på svært høye strømpriser på grunn av en akutt energimangel i Europa som følge av Russlands krig mot Ukraina. Strømprisene anslås til å være på et helt annet nivå i 2025 enn i 2024. Dette understøttes av at regjeringen foreslår å mer enn halvere bevilgningene til ordningen i statsbudsjettet for 2025, og at strømstøtten for de fleste husholdninger var på under 100 kroner i oktober måned i år. Dessuten er ordningen innrettet på en måte som hindrer energieffektivisering og fleksibilitet i strømsystemet ifølge både NVE og DNV.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og at det er mulig å dempe de økonomiske belastningene av høye strømpriser på andre, mer effektive og sosialt fordelende måter, gjennom eksempelvis redusert inntektsskatt og kraftig økning av studiestøtte, minstepensjon og barnetrygd. Dette medlem foreslår å kompensere både husholdninger og frivillighet med minst tilsvarende lettelser når det gjelder skatt, og ved å styrke Enovas virkemidler knyttet til enøk-tiltak. En husholdning vil i gjennomsnitt motta 1 800 kroner i strømstøtte i 2025, mens den samme husholdning vil få 2 600 kroner i skattelette med Venstres forslag.

Dette medlem understreker imidlertid at dersom det oppstår en ny situasjon med svært høyre strømpriser, er Venstre parat til å gjeninnføre strømstøtteordningen på kort varsel.

Dette medlem fremhever at kraftsektoren i Europa nå går gjennom en storstilt omstilling. EU faser nå ut fossil kraftproduksjon, og erstatter denne med fornybar kraftproduksjon i storstilt tempo. I 13 EU-land ble det i første halvdel av 2024 produsert mer strøm av sol og vind enn av kull, olje og gass til sammen. I denne sammenheng viser dette medlem til konklusjonen i rapporten The future of European competitiveness om at avkarbonisering og konkurransekraft går hånd i hånd, og at en massiv satsing på fornybar energi og infrastrukturinvesteringer er helt sentralt for Europas konkurransekraft.

Dette medlem forbløffes av det store EØS-etterslepet på energiområdet og ser alvorlig på at blant annet fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet, bygningsenergidirektivet og andre deler av EUs Ren energimarkedspakke og REPowerEU-planen fortsatt ikke er implementert i norsk rett. Dette medlem fremhever viktigheten av at dette implementeres så raskt som mulig, slik at norske forbrukere og næringsliv ikke lenger skal gå glipp av viktige forbrukerrettigheter og støtteordninger som følge av regjeringens trenering.

Dette medlem stiller seg også svært kritisk til regjeringens storstilte satsing på kartlegging av havbunnsmineraler, og viser til vurderinger gjort av blant annet Havforskningsinstituttet, Miljødirektoratet og Norsk polarinstitutt, om at vi ikke har nok kunnskap om økosystemene på havbunnen og offentlig tilgjengelig informasjon som muliggjør kunnskapsbasert beslutningstaking for gruvedrift på havbunnen.

Dette medlem viser til at hydrogen løftes fram i Miljødirektoratets rapport «Et 2035-bidrag som sikrer omstilling nasjonalt» som et viktig klimatiltak. Hydrogen er det eneste reelle nullutslippsalternativet til områder som er vanskelige å elektrifisere, eksempelvis i industri og maritim sektor.

Dette medlem viser til at Venstre i sitt forslag til alternativt statsbudsjett setter av 200 mill. kroner i nasjonale midler til den europeiske hydrogenbanken. I tillegg til dette foreslås det å styrke Enova med 2 mrd. kroner, som blant annet vil gå til punktutslippsprogrammet for å kutte utslipp i industrien. Dette medlem merker seg at regjeringen ikke har fulgt opp enigheten i budsjettforliket for 2024, da det ble enighet om en satsing på punkutslippsprogrammet.

Dette medlem viser til at avfall er en av hovedkildene til klimagassutslipp, og uten en plan for dette vil man ikke komme i mål med de langsiktige klimamålene. Derfor forsterker Venstre jobben med å få på plass CO₂-fangst på landets avfallsforbrenningsanlegg i partiets alternative budsjett. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, som foreslår 200 mill. kroner i tilskudd for planlegging av CCS ved avfallsanlegg ved de store byene.

Dette medlem påpeker at om lag en fjerdedel av de norske klimagassutslippene kommer fra olje- og gassutvinning. Produksjon av påviste olje- og gassressurser innenfor allerede tildelte lisenser vil sørge for et høyt produksjonsnivå på norsk sokkel i flere tiår. Verden har allerede funnet mer fossil energi enn klimaet tåler at man utvinner. Derfor mener dette medlem at man ikke skal tildele nye lisenser på norsk sokkel. Norge må være en internasjonal pådriver for vern av arktiske områder fra petroleumsaktivitet. Dette medlem viser til at petroleumssektoren må redusere klimagassutslippene, og peker på elektrifisering, energieffektiviseringstiltak, havvind og CCS som sentrale virkemidler for å nå klimamålet i petroleumssektoren. Dette medlem understreker behovet for erstatningskraft ved elektrifisering, og er opptatt av at oljenæringen også må arbeide for å kutte utslipp ved hjelp av CCS og havvind.

Dette medlem mener at det bør benyttes karbonfangst og -lagring (CCS) for å kutte klimagassutslippene på Melkøya. Denne løsningen kan realiseres raskere enn regjeringens nåværende plan og gir en tilnærmet like stor klimaeffekt. Videre vil en slik tilnærming unngå konflikter med reindriftsnæringen i Finnmark, som regjeringens «kraftløft for Finnmark» legger opp til. Med en slik løsning vil ny fornybar energi i Finnmark kunne brukes til ny næringsutvikling og til ytterligere utslippskutt.

Dette medlem peker på at klimaendringene øker sannsynligheten for mer ekstremvær og naturødeleggelser. Vi opplever allerede mer styrtregn, overvann, flommer og flere typer skred, som fører til dramatiske skader. Det illustrerer det økende behovet for å tilpasse samfunnet til de klimaendringer som vil komme uansett hvor fort utslippene av klimagasser reduseres. På bakgrunn av dette viser dette medlem til Venstres alternative budsjett, som i tillegg til en stor natursatsing øker NVEs midler for å styrke arbeidet med flom- og skredsikring.

2.1.8 Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative forslag til statsbudsjett, der det foreslås store endringer i regjeringens forslag til statsbudsjett på denne rammen.

Dette medlem konstaterer at Norge høsten 2024 er en del av problemet og ikke en del av løsningen på klimakrisen. De norske klimagassutslippene er redusert med kun 9 pst. siden 1990, og det vil etter planen investeres mange ganger mer i fossil energi i Norge i 2025 enn i all annen industri til sammen. Regjeringens budsjettforslag viderefører en massiv satsing på petroleumsvirksomhet i Norge, noe som vil føre til at norsk kompetanse og kapital og arbeidskraft fortsetter å bindes til petroleumsnæringen. Denne politikken gjør landets velferd og økonomi sårbar. I tillegg skaper Norges oljepolitikk store klimagassutslipp og svekker mulighetene til å lykkes med å sikre bred internasjonal oppslutning om effektive globale klimaavtaler. Dette medlem fremmer derfor flere forslag på Energidepartementets (ED) budsjett som reduserer satsingen på petroleumsvirksomhet.

En annen hovedprioritering for Miljøpartiet De Grønne er karbonfangst og -lagring (CCS). Miljøpartiet De Grønne vil gjennomføre en rask utfasing av store punktutslipp i Norge. Miljøpartiet De Grønne foreslår at dette finansieres gjennom Enovas punktutslippsprogram og ved at det etableres et eget statlig investeringsprogram der staten går inn som deleier i virksomheter som er avgjørende for grønn omstilling. Dette kan skje etter modell fra statens eierskap i petroleumsvirksomheten gjennom SDØE.

Dette medlem foreslår også en sterkere og raskere satsing på havvind. Miljøpartiet De Grønne vil koble nye havvindparker, herunder Sørlige Nordsjø II, både til Norge og nabolandene, noe som vil gi økt lønnsomhet og dermed bedre muligheter til å realisere store prosjekter. Det er samtidig behov for økte ressurser til naturkartlegging til havs for å sikre rask og kunnskapsbasert utbygging.

Dette medlem viser til at utgiftene til å rydde opp etter ekstremvær og flom er allerede sterkt økende, og det samme er antallet mennesker som mister hus, hjem og eiendom som følge av klimaendringene. Denne trenden vil fortsette hvis det ikke gjøres omfattende investeringer i forebygging av naturskader som følge av klimaendringer. På bakgrunn av dette foreslår dette medlem blant annet å styrke NVEs tilskudd til flom- og skredforebygging og kartlegging av flom- og skredsikringsbehov. I tillegg foreslår dette medlem å styrke klimaberedskapen over andre rammeområder, blant annet gjennom økt naturrestaurering og økt tilskudd til rassikring av riks- og fylkesveier.

Dette medlem foreslår en stor satsing på solenergi og energisparing i dette alternative budsjettet og foreslår blant annet at det etableres en auksjonsbasert støtteordning for utbygging av solenergi på bygg og grå arealer, samt at støtten til energisparing økes. Det vises til nærmere omtale av dette under ramme 13.

2.1.9 Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at husholdninger flere steder i landet fortsatt rammes av høye strømpriser. Dette skjer samtidig som staten får enorme ekstrainntekter fra salg av kraft, og regjeringen svekker dagens ordning. Det er derfor rimelig å betale tilbake til husholdninger som fortsatt betaler en høy pris. Strøm er et fellesgode på lik linje med mange andre nødvendigheter. Det er politisk bestemt at det norske folk skal bruke strøm til å varme opp husene sine. Når husholdningene ikke har andre fullgode alternativer, må politikerne også sørge for at det er mulig å bruke strøm som varmekilde fremover uten at regningen blir urimelig høy.

Dette medlem har derfor gjentatte ganger fremmet forslag om en forsterket og sosial strømstøtteordning der staten kompenserer 100 pst. over 50 øre/kWt. En slik ordning vil bidra til lavere priser og økt forutsigbarhet i en tid der usikkerheten er stor for norske husholdninger. Om husholdningers økonomi blir for trang, vil mange ikke ha mulighet til å redusere eget strømforbruk ved å for eksempel investere i varmepumper eller etterisolere. Dette er kostbare enkelttiltak, men med en sterkere strømstøtteordning vil flere ha råd til å gjøre disse investeringene og dermed redusere strømforbruket.

Dette medlem viser til at olje- og gassutvinning har sikret fellesskapet store inntekter over mange år. Sektoren og leverandørindustrien har sysselsatt mange og har bidratt til teknologiutvikling. Likevel står sektoren overfor store omstillinger i tiden fremover. For det første vil verdien av olje- og gassressursene avta ettersom etterspørselen blir mindre. For det andre må Norge gjennom et grønt skifte for å sikre en mer miljøvennlig og bærekraftig verdiskaping, slik at vi kan nå våre internasjonale klimaforpliktelser. Det er derfor Norge aktivt satser på å ta en ledende rolle på videreutvikling og omstilling av kompetanse- og fagmiljøene til grønn industri.

Dette medlem understreker at det må gjøres mer for å kutte utslipp i årene som kommer. For å få folk og bedrifter med på klimaomstillingen må det bli enklere å ta klimavennlige valg. Derfor er det viktig å øke støtten til tiltak som reduserer utslippene, blant annet gjennom Enova. Det er også et viktig prinsipp at utslipper skal betale. Dette må bl.a. gjøres gjennom å øke CO₂-avgiften.

2.1.10 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 12

I tabellen nedenfor vises forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster der det er avvik fra regjeringens forslag. Avvik i parentes. Forslaget fra regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har subsidiær tilslutning fra Sosialistisk Venstreparti, og er derfor komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter.

2.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 12

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettforliket av 1. desember 2024 mellom de tre partiene.

I det følgende gir komiteen sine merknader til de enkelte kapitler og poster under rammeområdet. Der et kapittel eller en post ikke er omtalt, har ikke komiteens medlemmer merknader til dette kapitlet eller denne posten.

2.2.1 Kap. 1800 Energidepartementet

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 342 891 mill. kroner på dette kapitlet for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025).

2.2.2 Kap. 4800 Energidepartementet

Komiteen viser til at det foreslås en inntekt på 2 200 mill. kroner på dette kapitlet for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025). Inntekten er knyttet til at Energidepartementet har stilt en garanti innenfor en samlet ramme på 1 mrd. kroner for skader og tap på mottaksterminalene på kontinentet. Garantiprovisjonen er satt til 79 pst. av forsikringspremien på den ordinære ansvarsforsikringen til Gassco.

2.2.3 Kap. 1810 Sokkeldirektoratet

Sokkeldirektoratet har en sentral rolle i forvaltningen av havbunnsmineraler og olje- og gassvirksomheten gjennom en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning, der det tas hensyn til helse, miljø, sikkerhet og til andre brukere av havet. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, merkar seg at Sokkeldirektoratet har utarbeidd ein rapport om gassressursar som ligg brakk, og kva tiltak som kan settast i verk for at slike ressursar kan bli utvikla, samt at det er eit betydeleg potensial for uoppdaga ressursar i alle havområda. Vidare at det er ein forventa vekst etter petroleumsprodukt innan petrokjemisk industri og luftfart. Det blir foreslått ei løyving på 650 mill. kroner. Fleirtalet merkar seg at auken frå saldert budsjett 2024 har samanheng med ressurs- og miljøkartlegging i områda som er opna for havbotnmineralverksemd, samt vidareutvikling av digitaliseringsprogrammet til direktoratet.

2.2.4 Kap. 4810 Sokkeldirektoratet

Komiteen viser til at sum på posten på 79,4 mill. kroner refererer seg til gebyrinntekter fra konsesjonssøknader, undersøknings og utvinningsløyver, seismiske undersøkelser, registrering i Petroleumsregisteret og refusjon av tilsynsutgifter. Komiteen merkar seg at dette er en nedgang fra 88,5 mill. kroner i saldert budsjett 2024.

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at samtlige partier på Stortinget i 2017 ble enige om å lovfeste målet om å redusere klimagassutslippene på 90–95 pst. i 2050, sammenlignet med nivået i 1990. Disse medlemmer viser videre til Klimautvalget 2050 sin rapport, som understreker at Norge står overfor viktige petroleumspolitiske veivalg, og at en omstilling er nødvendig for å håndtere den forventede nedgangen i etterspørselen etter olje og gass i løpet av de neste tiårene. Disse medlemmer understreker samtidig betydningen av norsk olje- og gassproduksjon som et stabilt og pålitelig bidrag til Europas energisikkerhet, særlig i lys av Russlands krigføring mot Ukraina. Likevel er det viktig å anerkjenne at etterspørselen etter fossile energikilder gradvis vil reduseres i tråd med Europas egne klimamål og overgangen til renere energiformer.

Komiteens medlemmer fra Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti peker på det store potensialet for videreutvikling av norsk sokkel innenfor nye områder, som karbonfangst og -lagring (CCS) og utviklingen av havvind. Disse mulighetene gir Norge en unik posisjon til å kombinere vår teknologiske kompetanse med internasjonale klimaforpliktelser og grønne industrisatsinger.

Disse medlemmer viser til at Sokkeldirektoratet i dag har som hovedmål å

«bidra til størst mulige verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten på norsk kontinentalsokkel gjennom en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning, der det tas hensyn til helse, miljø, sikkerhet og til andre brukere av havet».

Samtidig mener disse medlemmer at det er avgjørende å oppdatere mandatet slik at det ikke bare reflekterer Norges forpliktelser til å kutte utslipp og møte klimamålene både nasjonalt og internasjonalt, men også styrker omstillingen av norsk sokkel mot en bærekraftig og fremtidsrettet ressursforvaltning.

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser også til regjeringens uttalte ambisjon om at klima og natur skal være rammen for all politikk, og mener at dette må gjenspeiles i Sokkeldirektoratets mandat.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Sokkeldirektoratet skal bidra til en forsvarlig utvinning av norske petroleumsressurser, i tråd med Norges klimamål og internasjonale klimaforpliktelser.»

2.2.5 Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 7 066,6 mill. kroner på dette kapitlet for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025). Komiteen viser til at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) spiller en sentral rolle i forvaltningen av Norges energiressurser og vassdrag, samt i det forebyggende arbeidet mot flom og skred.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at NVE har et viktig samfunnsoppdrag i en tid med rask energi- og klimaomstilling. Næringslivet og industriens konkurransekraft avhenger av at Norge opprettholder et betydelig kraftoverskudd og dermed beholder konkurransefortrinnet av rimelig og rikelig med fornybar kraft. Disse medlemmer viser videre til de fire hovedmålene som NVE skal oppnå, herunder forvaltning av vassdragene, fremme effektiv produksjon og bruk av energi, fremme sikker kraftforsyning, og å bedre evnen til å håndtere flom- og skredrisiko.

Disse medlemmer viser til Finansdepartementets svar på Høyres spørsmål i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2024–2025), der det fremgår at de siste årenes økte bevilgninger til NVE har medført en betydelig økning i antall ansatte i NVE, men at resultatene i form av konsesjoner for ny kraftproduksjon lar vente på seg. Disse medlemmer viser til at det er gitt konsesjon til kun 0,4 TWh ny kraftproduksjon i Norge, og ifølge NVEs egne analyser vil det heller ikke komme store nye kraftutbygginger frem mot 2030. Til sammenligning ble det gitt konsesjon for i snitt 2 TWh kraft hvert år i de foregående åtte årene under Solberg-regjeringen, noe som medførte at kraftoverskuddet i Norge økte i den perioden og strømprisene ble holdt relativt lave for industrien, forbrukere og næringslivet for øvrig.

Disse medlemmer viser til at disse partier har fremmet forslag i Stortinget om både hurtigspor med parallellbehandling i konsesjonsprosesser og å innføre tidsfrister i saksbehandlingen. Selv om Stortinget har anmodet regjeringen om å benytte seg av hurtigspor, synes det ikke å ha materialisert seg i form av lavere saksbehandlingstider eller mer effektiv konsesjonsbehandling. Disse medlemmer merker seg at det i sammenlignbare land i Europa er innført nye EU-lovverk med krav om hurtigere konsesjonsprosesser, og at det arbeides systematisk med å få ned saksbehandlingstiden. Disse medlemmer understreker regjeringens ansvar for å styre underliggende etater på en måte som er i tråd med Stortingets målsettinger.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at konsesjoner til ny småkraft var en av årsakene til at kraftoverskuddet økte under regjeringen Solberg og mye ny kraft kom i produksjon. I en situasjon hvor kraftbalansen svekkes, utgjør småkraft en av kildene til å styrke kraftbalansen på kortere sikt og frem mot 2030. Det vises til at NVE har en lang kø av omsøkte småkraftprosjekter, og at en mer effektiv saksbehandling hos energimyndighetene kan bidra til å utløse kraftpotensialet fra småkraft.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen instruere NVE om å prioritere raskere saksbehandling av småkraftkonsesjoner for å styrke kraftbalansen på kort sikt.»

2.2.6 Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Komiteen viser til at det på kap. 4820 anslås en inntekt på 90 mill. kroner for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025).

2.2.7 Kap. 1825 Energieffektivisering og -omlegging

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 1 591 mill. kroner på dette kapitlet for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025).

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås en økning på 1,5 mrd. kroner under kap. 1825 post 50 for å trappe opp arbeidet med energisparing. Dette medlem viser videre til merknader fra dette medlem under kap. 1428 post 50 for detaljer i Miljøpartiet De Grønnes tiltakspakke for energisparing og solenergi.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås en økning på 300 mill. kroner under kap. 1825 post 60 for å trappe opp arbeidet med energitiltak i kommunale bygg.

2.2.8 Kap. 1850 Klima, industri og teknologi

Komiteen viser til rapportene til FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået (IEA) om at det vil være nødvendig med fangst og lagring av CO₂ for å redusere globale klimagassutslipp i tråd med klimamålene til lavest mulig kostnader.

Komiteen viser til at det å utvikle teknologi for fangst, transport og lagring av CO₂ vil legge til rette for en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO₂-håndtering i Norge. Dette vil også gi teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv.

Komiteen viser til at det blir foreslått å bevilge 88 mill. kroner til forberedelse for havvind og 28 mill. kroner til sjøfuglprogrammet SEAPOP (Seabird Population Management and Petroleum Operations) og SEATRACK som del av havvindsatsingen.

Komiteen vil understreke behovet for skikkelige miljøundersøkelser i forkant av at areal lyses ut til havvind.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett og til Dokument 8:245 S (2022–2023), Innst. 77 S (2023–2024), der det foreslås å etablere en ny investeringmekanisme for grønne statlige investeringer som skal bidra til risikoavlastning for grønne industriprosjekter. Dette medlem foreslår at en slik mekanisme kan supplere og til dels erstatte virkemidlene under Kap 18.50.

Dette medlem viser til at Nærings- og fiskeridepartementet har anslått at det trengs om lag 60 mrd. kroner i statlig risikoavlastning i grønne industriprosjekter. Det gjelder for eksempel prosessindustri, solindustri, havvind, biogassfabrikker og batterifabrikker. Dette medlem mener det kan være hensiktsmessig at staten går inn med kapital, slik vi har gjort på sokkelen gjennom Statens Direkte Økonomiske Engasjement (SDØE) og Petoro, som har eiendeler i og bidrar i investeringene til de private selskapene på norsk sokkel. En slik ordning kan bidra til kapital til selskaper med store kapitalbehov, samtidig som det reduserer risikoen for private investorer. Hvis investeringene blir lønnsomme, vil staten og dermed skattebetalerne, på lik linje med de private investorene, også motta utbytte på investeringene. En slik løsning vil gjøre det lettere for staten å bidra med større beløp og redusere behovet for rene subsidier der staten tar stor risiko uten å få avkastning tilbake. Kriteriene for at staten skal kunne investere i selskap bør være enkle og transparente.

2.2.9 Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Komiteen viser til kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, og merker seg at SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen for 2025 ifølge Prop. 1 S (2024–2025) forventes å bli 29 600 mill. kroner. Dette er en økning på 3 600 mill. kroner fra saldert budsjett 2024, som i hovedsak skyldes større utbyggingsprosjekter og driftsinvesteringer på Troll, Snøhvit og Heidrun. Komiteen viser til at post 30 omfatter SDØEs andel av investeringer på norsk sokkel. Dette gjelder investeringer i felt i drift, under utbygging og prosjekt under vurdering.

2.2.10 Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Komiteen viser til kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, og merker seg at driftsinntektene anslås til 300 600 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 87 800 mill. kroner fra saldert budsjett 2024, som i hovedsak skyldes lavere prisforventninger for olje og gass. Komiteen merker seg at driftsinntektene består av inntekter fra salg av petroleumsprodukter og netto tariffinntekter knyttet til prosessering og transport av olje og gass.

Komiteen viser videre til at SDØE-ordningen innebærer at staten, på lik linje med øvrige aktører på norsk sokkel, betaler en andel av alle investeringer og driftskostnader i prosjekter tilsvarende statens deltakerandel. Staten får en tilsvarende andel av inntektene fra salget av produksjonen og andre inntekter.

Komiteen merker seg at driftsutgiftene er anslått til 42 600 mill. kroner, en reduksjon på 10 800 mill. kroner fra saldert budsjett 2024. Reduksjonen skyldes i hovedsak reduserte anslag for kjøp av tredjepartsgass som følge av redusert gasspris, delvis motvirket av økte produksjonskostnader på 2 000 mill. kroner, 900 mill. kroner i fjerningskostnader og 200 mill. kroner i økte tariffer.

Komiteen registrerer at lete- og feltutviklingsutgiftene anslås til 2 000 mill. kroner, en økning på 300 mill. kroner fra saldert budsjett 2024, på grunn av økt leteaktivitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke CO₂-avgiften på sokkelen med 16 pst. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 5440 post 24 reduseres med 290 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringspartiene øker CO₂-avgiften for petroleumsnæringen, og forutsetter at Stortinget vil forholde seg til det tidligere vedtaket om en samlet karbonpris på 2 000 kr i 2030 i 2020-kroner.

2.2.11 Kap. 954 Petoro AS

Petoro er eit statleg eigd aksjeselskap som varetek Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsverksemda (SDØE) på eit forretningsmessig grunnlag. Gjennom SDØE deltek staten i mange utvinningsløyve, røyrleidningar og landanlegg for petroleum, jf. nærare omtale under kap. 2440/5440. Petroleumsverksemda er organisert som interessentskap der deltakarane er olje- og gasselskap. Petoro opptrer som rettshavar for SDØE-andelane og har rettar og plikter som andre rettshavarar.

Komiteen merkar seg at det blir foreslått ei løyving på 434 mill. kroner for å ivareta statens interesser via Petoro.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, der partiet foreslår å redusere tilskuddet til Petoro AS med 434 mill. kroner, og omprioritere dette til SDØEs kontantstrøm.

2.2.12 Kap. 5680 Statnett SF

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at nettutviklingen i landet har betydning for muligheter for næringsutvikling og har påvirkning på strømpriser i et prisområde. Disse medlemmer viser til at strømprisene i NO2 har ligget noe høyere over tid sammenlignet med øvrige prisområder. Dette kan utgjøre en konkurranseulempe for industri og næringsliv. Disse medlemmer vil understreke at den viktigste løsningen på sikt er at det bygges ut mer kraft og mer nett. Disse medlemmer viser til at Statnett oppdaterer annet hvert år sin nettutviklingsplan i tråd med Stortingets overordnede prioriteringer som eksempelvis mål om en sterk forsyningssikkerhet og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Disse medlemmer vil i likhet med Statnetts nettutviklingsplan fremheve korridoren fra Sørlandet til Østlandet som et område det er særlig viktig med fremdrift i nettutbyggingen. Disse medlemmer viser videre til potensialet for å utnytte det eksisterende nettet bedre enn i dag, noe som vil bidra til å jevne ut prisene. Disse medlemmer mener Statnett raskt bør iverksette de tiltak som er forsvarlige for å utnytte det nettet vi har i dag, på en bedre måte.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget tidligere har bedt regjeringen vurdere tiltak som kan kompensere noe for prisforskjellene, og mener at regjeringen må gjøre mer for å finne avbøtende løsninger på denne utfordringen, og viser i denne sammenheng til vedtak 453 (2023–2024) som lyder følgende:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvilke tiltak som raskt kan iverksettes for å hindre og avbøte en situasjon med store prisforskjeller mellom et prisområde og tilgrensende prisområder, herunder tiltak i strømnettene, bruk av flaskehalsinntekter, innretning av prisområder og andre aktuelle og relevante tiltak.»

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Venstre viser til at vi har et strømsystem med ulike prisområder, som i all hovedsak tjener oss godt. I denne sammenheng viser disse medlemmer videre til at Tyskland, som kun har ett prisområde, har store kostnader forbundet med reserver og omdirigering av kraft. I 2022 var disse kostnadene på hele 4 mrd. euro. Disse medlemmer anerkjenner likevel at det er noen områder som opplever noe høyere pristrykk sammenlignet med andre prisområder. Disse medlemmer viser til at årsakene er sammensatte, og blant annet handler om magasinkapasitet, nettkapasitet og noe utveksling. Disse medlemmer mener det er sentralt å i større grad kunne utligne prisforskjellene. Disse medlemmer mener løsningene blant annet ligger i å bygge ut mer nettkapasitet mellom prisområdene, og utnytte det nettet vi har, enda bedre.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Statnett prioriterer bedre overføringskapasitet inn til strømområde NO2, og gjennomfører tiltak som sikrer mest mulig effektiv utnyttelse av eksisterende strømnett.»

2.2.13 Støtteprogram for flytende havvind

Komiteens medlemmer fra Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at det er et stort potensial for både bunnfast og flytende havvind i Norge og i resten av verden. Næringen er i kraftig vekst og mange land er godt i gang med store utbygginger og har betydelige utbyggingsplaner videre. En rekke norske bedrifter har ambisjoner om å ta del i verdiskapingen knyttet til denne veksten.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen valgte en utbyggingsløsning på første fase av Sørlige Nordsjø II som krever store statlige subsidier på 23 mrd. kroner, framfor en modell med hybridkabler som ville redusert behovet for statsstøtte kraftig. Regjeringen valgte også å lyse ut bare deler av områder, med en betydelig mindre kraftproduksjon som konsekvens. Disse medlemmer har i flere omganger uttrykt bekymring for at regjeringens beslutning om å fastsette 23 mrd. kroner i statlig støtte til utbygging av bunnfast havvind på Sørlige Nordsjø II vil gå på bekostning av muligheten til å satse på flytende havvind i senere runder. Disse medlemmer merker seg at regjeringen nå foreslår å redusere antall prosjekter som får statsstøtte, fra to til ett prosjekt på Utsira Nord.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen som utkvittering av et anmodningsvedtak fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i prop 1 S (2024–2025) ber Stortinget om en tilsagnsfullmakt på 35 mrd. kroner for å realisere det som trolig vil være støtte til et prosjektområde på Utsira Nord.

Disse medlemmer viser videre til at Utsira Nord har vært utsatt i flere omganger, blant annet fordi regjeringen mangler vesentlige avklaringer fra ESA. Disse medlemmer tar til orientering at regjeringen fremdeles ikke vet når disse avklaringene vil komme, og når støtteprogrammet vil bli notifisert.

Disse medlemmer merker seg at flere selskaper og konsortier den siste tiden har trukket sin interesse for å delta i utbyggingen av Utsira Nord, og at det blant annet skyldes usikkerhet rundt rammevilkårene og de siste års utsettelser.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i budsjettsvar til Stortinget bekrefter at det ikke er gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av støtteprogrammet i tråd med utredningsinstruksen. Regjeringen kan ikke svare på hvor mange MW havvind støttebeløpet minst skal realisere, om kostnadsrammen skal prisjusteres gjennom hele støtteperioden eller frem til byggestart og hvilken støttemodell som skal velges. Beløpet 35 mrd. kroner ble angitt i et anmodningsforslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, og er ikke faglig begrunnet eller utredet. Disse medlemmer vil understreke at både størrelse på prosjektområdene og innretning av støtteprogrammet, herunder om det velges differansekontrakter eller investeringsstøtte, har betydning for om satsingen gir den teknologiutviklingen, aktørmangfoldet og kostnadsreduksjonene som er formålet med å støtte flytende havvind.

Disse medlemmer viser til at regjeringen valgte i tråd med normal behandlingsmåte å fremme en proposisjon (Prop. 93 S (2022–2023)) om å inngå differansekontrakt for utbygging på Sørlige Nordsjø II, og merker seg at regjeringen har fraveket denne behandlingsmåten i dette tilfelle.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at under Stortingets behandling av Prop. 93 S (2022–2023) måtte regjeringen i løpet av noen få uker be om at tilsagnet på statsstøtte økte fra 15 mrd. kroner til 23 mrd. kroner, og mener det underbygger Stortingets behov for å få fremlagt en sak av regjeringen som er utredet i tråd med utredningsinstruksen.

Disse medlemmer merker seg videre at regjeringen legger rammeverket for OPS-prosjekt (offentlig-privat samarbeid) til grunn for støtte til havvindprosjekt, jf. Prop. 93 S (2022–2023). Regjeringen foreslår dermed at det meste av støttebeløpet på 23 mrd. kroner til Sørlige Nordsjø II og minst 35 mrd. kroner til Utsira Nord skal utgiftsføres på statsbudsjettet i løpet av få år på 2030-tallet, på tross av at utbetalingene faktisk fordeler seg over flere år. Disse medlemmer mener dette er en svært lite hensiktsmessig modell dersom det fremdeles er et ønske om å ha nye tildelingsrunder for havvind de neste årene.

Disse medlemmer viser til at kostnadsbildet og lønnsomhetsframskrivningene for flytende havvind har endret seg svært mye de siste årene. Den opprinnelige planen på Utsira Nord var å ha tre konkurrerende prosjekter med ulike teknologier, som skulle sikre aktørmangfold, industriutvikling og mulighet til å utvikle ulike løsninger som kan eksporteres og selges globalt. Disse medlemmer er bekymret for at man nå med regjeringens forslag risikerer kun å få realisert et prosjekt på Utsira Nord til et svært høyt støttebeløp, og at regjeringen mangler en troverdig plan for hvordan man skal få til den teknologiutviklingen, industrialiseringen og de kostnadsreduksjonene som var det opprinnelige målet med satsingen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke har ønsket å utrede ulike alternative finansieringsmodeller som er foreslått av partier på Stortinget, herunder grunnrenteskatt for havvind. Regjeringen har heller ikke lykkes med å foreslå rammevilkår som gjør at petroleumsnæringen bidrar til å realisere og finansiere mindre flytende havvindprosjekter i årene fremover, for eksempel i forbindelse med nye elektrifiseringsprosjekt på norsk sokkel. Disse medlemmer registrerer at regjeringens Energipartnerskap ikke har resultert i noen nødvendige avklaringer. Konsekvensen er at det realiseres færre småskala flytende havvindprosjekt med de læringseffektene og kostnadsreduksjonene det kunne medført. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til høringsinnspillet til Norwegian Offshore Wind der de påpeker at mindre småskala demonstrasjonsprosjekt vil kunne redusere kostnadene ved et prosjekt på Utsira Nord, og bidra til å aktivere en større del av leverandørkjeden og gi muligheter for synenergier der prosjektene kan teste felles nettilknytning og andre teknologiske løsninger.

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at det ikke er forsvarlig av Stortinget å stemme for en tilsagnsfullmakt på et så høyt støttebeløp uten at det er lagt frem en utredet sak for Stortinget med svar på grunnleggende spørsmål om støttemodellens innretning. Disse medlemmer mener også det er behov for utredninger av alternative løsninger, herunder andre finansieringsmodeller, i tråd med utredningsinstruksen.

Disse medlemmer mener det er behov for å få på plass en bred enighet om havvindpolitikken fremover, og mener det er uklokt av regjeringspartiene å forplikte kommende Storting til titallsmilliarder kroner i budsjettavtaler uten nærmere utredning, framfor å søke brede forlik på Stortinget. En vanlig saksbehandling ville bidratt til større forutsigbarhet for havvindnæringen.

Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at regjeringen legger frem en egen sak om havvind som er utredet i tråd med utredningsinstruksen, så raskt som mulig i 2025. Disse medlemmer har fremmet flere forslag som bør vurderes i en slik sak.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike finansieringsløsninger for utbygging av havvind, herunder i Vestavind B og Vestavind F, og fremme en egen sak for Stortinget om et støtteprogram så snart som mulig, og senest innen revidert nasjonalbudsjett for 2025.»

Komiteens medlem fra Rødt mener at forslaget om en ny statlig støtteordning på 35 mrd. kroner til flytende havvindprosjekter på områdene «Vestavind B og Vestavind F» er en dårlig økonomisk og energipolitisk prioritering. Slik det også konstateres i Energidepartementets Prop. 1 S kap. 10, er flytende havvind en umoden og risikabel fornybarteknologi, hvor kostnadene er høye og lønnsomheten lav. Det spesifiseres ikke heller hvor mye ny utbygd kraftkapasitet som kan forventes, nettopp på bakgrunn av denne generelle usikkerheten.

Dette medlem anser at disse midlene med fordel kunne blitt benyttet mer hensiktsmessig på andre energitiltak. Dette inkluderer oppgradering og utvidelse av eksisterende vannkraftverk (O/U) og for å oppnå regjeringens egne målsettinger innenfor energieffektivisering. I tillegg står utbygging av havvind på Utsira Nord i konflikt med både viktige naturverdier og fiskerinæringen.

2.3 Oppfølging av anmodningsvedtak under rammeområde 12

Komiteen viser til Prop. 1 S (2024–2025) fra Energidepartementet (ED) med oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Energidepartementet.

2.3.1 Stortingssesjonen 2023-2024

2.3.1.1 Vedtak 450 (2023–2024): Framlegging av planer for utvinning av havbunnsmineraler

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til åpningsmeldingen for havbunnsmineraler. Et bredt flertall på Stortinget gjorde endringer i rammeverket som det blir viktig å følge opp i det videre arbeidet. Det vises til at vedtak 450 er reflektert i kongelig resolusjon av 12. april 2024 og høringsnotat i forbindelse med høring av første konsesjonsrunde. Disse medlemmer viser til omtalen av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2024–2025), hvor det fremkommer at man ikke forventer at planer for utvinning vil bli lagt frem de nærmeste årene. Disse medlemmer mener at vedtaket ikke formelt sett er fulgt opp før de første planene faktisk legges frem for Stortinget som proposisjon, men erkjenner samtidig at regjeringen har lagt opp til en prosess der Stortingets føringer følges opp.

2.3.1.2 Vedtak 451 (2023–2024): Innhenting av innspill fra statlige etater om arbeidsprogram for havbunnsmineraler

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til omtalen av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2024–2025), hvor det fremkommer at vedtak 451 ikke er gjennomført. Det fremholdes at Sokkeldirektoratet akter å følge Stortingets føringer i den videre prosessen, men at en slik innhenting enda ikke har skjedd. Vedtaket bør etter disse medlemmers mening ikke utkvitteres før det reelt sett er innhentet nye og grundige innspill fra eksempelvis Miljødirektoratet og Havforskningsinstituttet i forbindelse med videre prosess på sokkelen knyttet til havbunnsmineraler.

2.3.1.3 Vedtak 910 (2023–2024): Energipartnerskap med olje- og gassnæringen

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til omtalen av anmodningsvedtaket og til kapittel 11 «Oppfølging av oppmodingsvedtak om energipartnerskap med mer», side 199–204, i Prop. 1 S (2024–2025), hvor det fremkommer at vedtak 910 ikke er gjennomført. Det vises til at departementet i Energipartnerskapet har en dialog med petroleumsnæringen, gjennom KonKraft, om et mål om å bidra til en felles virkelighetsforståelse om ytterligere omlegging til drift med kraft fra land.

Disse medlemmer viser til at Stortinget gjennom anmodningsvedtak 914 (2022–2023) ga regjeringen tydelige føringer om å legge frem tiltak som sikrer at oljenæringen selv bidrar med økt kraftproduksjon når de skal elektrifisere de siste feltene på sokkelen. Målet var å sikre fortsatt klimautslippsreduksjoner på sokkelen, men unngå svekket kraftbalanse på land. Regjeringen skulle legge frem tiltak innen framleggelsen av fjorårets statsbudsjett, Prop. 1 S (2023–2024). I stedet for å følge Stortingets anmodning og legge frem konkrete tiltak, satte regjeringen ned et Energipartnerskap med oljenæringen som skulle vurdere tiltak. Disse medlemmer viser videre til disse medlemmers merknad under omtale av anmodningsvedtak 914 (2022–2023).

Disse medlemmer viser til at Stortinget videre i forbindelse med revidert statsbudsjettet for 2024, Meld. St. 2 (2023–2024), vedtok anmodningsvedtak 910. I dette vedtaket bes regjeringen konkretisere innholdet i Energipartnerskapet slik at næringen bidrar mer til finansieringen av flytende havvind. Disse medlemmer kan ikke registrere at regjeringen har fulgt opp dette siden vedtaket ble fattet, heller ikke i Prop. 1 S (2024–2025). Disse medlemmer mener dermed at regjeringen ikke har fulgt opp og gjennomført anmodningsvedtak 910.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til omtalen av vedtaket i Meld. St. 4 (2024–2025). Flertallet er enige i at vedtak 910 ikke utkvitteres på nåværende tidspunkt.

2.3.1.4 Vedtak 911 (2023–2024) Havvind

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Energidepartementet i Prop. 1 S (2024–2025) har lagt frem et støtteprogram med en tilsagnsfullmakt innenfor en kostnadsramme på 35 mrd. kroner for flytende havvind knyttet til Utsira nord i Vestavind F. Disse medlemmer er opptatt av forutsigbarhet i havvindssatsingen og at regjeringen gjennomfører den varslede utlysningen og støttekonkurransen for flytende havvind i Utsira nord så raskt som mulig.

Disse medlemmer er videre opptatt av å legge til rette for en betydelig flytende havvindsatsing frem mot 2040 for å sikre tilstrekkelig tilgang på fornybar energi, elektrifisere petroleumsinstallasjoner, kutte utslipp og skape nye muligheter for leverandørindustrien. Denne satsingen skal på en god måte ivareta sameksistens med andre havnæringer, miljø og bærekraft. Disse medlemmer er enig i at det skal legges opp til jevnlige utlysninger og støttekonkurranser for flytende havvind.

Disse medlemmer viser videre til den strategiske konsekvensutredning for Vestavind B, Vestavind F og Sørvest F som nå er på offentlig høring. Flertallet legger til grunn en oppstart av prosess med sikte på åpning og utlysning av areal og støttekonkurranse for flytende havvind innenfor ett eller flere av disse nye områdene så snart det lar seg gjøre.

Disse medlemmer ser frem til at regjeringen, på egnet måte, legger frem fremdriftsplan så snart det lar seg gjøre, av de øvrige områdene som NVE skal ferdigstille juni 2025, etter at den strategiske konsekvensutredningen har vært på offentlig høring. Disse medlemmer anser med dette vedtak 911 utkvittert.

2.3.1.5 Vedtak 913 (2023–2024): Fjerne konsesjonsplikt for solparker opp til 10 MW

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til omtalen av vedtaket i Meld. St. 4 (2024–2025). Flertallet legger merke til at forslaget har vært på høring, men mener vedtaket ikke kan ukvittertes før regjeringen har fjernet konsesjonsplikt på solparker opp til 10 MW lokalisert på industritomter, næringsarealer, flystriper eller lignende, slik at tillatelser gis av kommunene etter plan- og bygningsloven.

2.3.2 Stortingssesjonen 2022–2023

2.3.2.1 Vedtak 923 (2023–2024) Solenergi

Komiteen viser til Meld. St. 4 (2024–2025) og til merknad i Innst. 447 S (2023–2024), som sier at regjeringen har levert en løypemelding om hvordan man skal nå 8TWh solenergi. Komiteen mener et mål om 8TWh solenergi i 2030 krever konkrete tiltak og virkemidler. Komiteen ber regjeringen rapportere om status for arbeidet med konkrete tiltak og virkemidler for å styrke solkraftproduksjonen i løpet av våren 2025.

2.3.2.2 Vedtak 13 (2022–2023): Kartlegging av potensialet for solenergiproduksjon på eksisterande infrastruktur

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til omtalen av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2024–2025), hvor det fremkommer at vedtak 13 ikke er gjennomført. Det vises til at departementet har bedt NVE utarbeide et faglig grunnlag om solkraft og lokal energiproduksjon, men det fremkommer ikke at det er gjort noen kartlegging av potensialet på eksisterende infrastruktur som parkeringsplasser og i industriområder, slik vedtaket går ut på.

2.3.2.3 Vedtak 765, 766, 767 og 768 (2022–2023): Deling av lokalprodusert energi

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til omtalen av anmodningsvedtakene i Prop. 1 S (2024–2025), hvor det fremkommer at vedtakene ikke er gjennomført. Det vises til at departementet har sendt et forslag på effektgrense på 5 MW på høring, og at Energidepartementet og Finansdepartementet planlegger å sende forskriftsendringer som tillater deling av overskuddsproduksjon på inntil 5 MW innenfor et næringsområde på høring i løpet av høsten 2024. Det vises også til omtale på side 146 i Prop. 104 S (2023–2024) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2024, hvor det presenteres noen punkter under overskriften Plan for tiltak for økt utbygging av solenergi og lokal energiproduksjon. Hverken denne omtale, eller punktene presentert på regjeringens nettside 14. mai 2024, inneholder et mål om 5 TWh produksjon fra næringsarealer, langs motorveier og i andre nedbygde arealer. Disse medlemmer mener også det er uklart om tiltakene som omtales vil oppnå målet fra stortingets vedtak. Disse medlemmer mener dermed det er for tidlig å utkvittere anmodningsvedtakene, og påpeker for øvrig at det er mer som gjenstår for å tilfredsstille anmodningsvedtakene.

2.3.2.4 Vedtak 836 og 914 (2022–2023): Havvind for elektrifisering av offshoreinstallasjoner

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til omtalen av anmodningsvedtakene og kap. 11 Oppfølging av oppmodingsvedtak om energipartnerskap med mer, side 199–204, i Prop. 1 S (2024–2025), hvor det fremkommer at vedtakene ikke er gjennomført. Det vises til at departementet i Energipartnerskapet har en dialog med petroleumsnæringen, gjennom KonKraft, med et mål om å bidra til en felles virkelighetsforståelse om ytterligere omlegging til drift med kraft fra land.

Disse medlemmer påpeker at de nevnte vedtakene ber om at det utarbeides forslag om hvordan elektrifisering av oljeinstallasjoner kan gjøres i forbindelse med utbygginger av havvind og erstatte kraft som er hentet fra land, og legge frem tiltak for å elektrifisere offshore-installasjoner ved hjelp av havvind. Disse medlemmer mener ikke etablering av et Energipartnerskap tilsvarer en utredning eller et konkret tiltak for å elektrifisere offshore-installasjoner med havvind. Disse medlemmer mener det dermed ikke er grunnlag til å anse vedtakene 836 og 914 som gjennomført.

2.3.2.5 Vedtak 842 (2022–2023): Finansieringsløsninger for havvind

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til omtalen av anmodningsvedtak 842 i Prop. 1 S (2024–2025), hvor det fremkommer at vedtakene ikke er gjennomført. Det vises til at departementet i gir en lengre beskrivelse av hvordan rammeverket for OPS-prosjekter fungerer, men vurderer ingen andre løsninger enn OPS-rammeverket som sikrer at bevilgningene spres over flere budsjettår enn bare bygge-fasen, slik vedtaket gikk ut på.

2.3.2.6 Vedtak 924, 925 og 926 (2022–2023): Solkraft

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til omtalen av anmodningsvedtakene i Prop. 1 S (2024–2025), hvor det fremkommer at vedtakene ikke er gjennomført. Det vises til at departementet har sendt et forslag på effektgrense på 5 MW på høring, og at Energidepartementet og Finansdepartementet planlegger å sende forskriftsendringer som tillater deling av overskuddsproduksjon på inntil 5 MW innenfor et næringsområde, på høring i løpet av høsten 2024. Disse medlemmer mener dermed det er for tidlig å utkvittere anmodningsvedtakene, og påpeker for øvrig at det er mer som må gjennomføres for å tilfredsstille anmodningsvedtakene.

2.3.2.7 Vedtak 924 (2022–2023) Solenergiparkar

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til omtalen av vedtaket i Meld. St. 4 (2024–2025). Flertallet legger merke til at regjeringen sier at forslaget skal leveres høsten 2024 og er positiv til at grensen heves til 5 MW, men mener vedtaket ikke kan kvitteres ut før delingsordningen er innført.

2.3.2.8 Vedtak 925 (2022–2023) Solenergiparkar

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til omtalen av vedtaket i Meld. St. 4 (2024–2025). Flertallet mener vedtaket ikke kan kvitteres ut før NVE har mulighet til å unnta enkeltprosjekter med solparker med lavt konfliktnivå i grå areal fra konsesjonsplikt.

2.3.2.9 Vedtak 926 (2022–2023) Solenergiparkar

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til omtalen av vedtaket i Meld. St. 4 (2024–2025), og til at regjeringen har hatt på høring et forslag om innføring av effektgrense for konsesjonsplikt for solkraftanlegg, og at regjeringen arbeider med en endringsforskrift. Flertallet er positive til dette arbeidet, men mener vedtaket ikke kan kvitteres ut før forskriften er lagt frem.

2.3.3 Stortingssesjonen 2021–2022

2.3.3.1 Vedtak 385 (2021–2022): Strømsituasjonen i Geiranger og vedtak om nullutslippscruiseskip

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti påpeker at ferjeforbindelsen Kaupanger–Gudvangen i Nærøyfjorden ikke er et fylkeskommunalt tiltak, og har ikke unntak fra kravet om nullutslipp slik fylkeskommunens rutebåt er gitt. Selskapet må derfor innfri kravet om utslippsfri transport og trenger ladekapasitet, eventuelt infrastruktur for å drive på biogass, og står ellers i fare for å måtte legge ned. Disse medlemmer mener derfor at regjeringen ikke har fulgt opp anmodningsvedtaket om å komme til Stortinget med en sak om hvordan kraftbehovet for ferjesambandet kan bli dekket.

2.3.3.2 Vedtak 548 (2021–2022): Fjerne regulatoriske barrierer som hindrer lokal energiproduksjon, energilagring og omsetning av energi mellom bygg

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til omtalen av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2024–2025), hvor det fremkommer at vedtak 548 ikke er gjennomført. Det vises til at Energidepartementet og Finansdepartementet planlegger å sende forskriftsendringer som tillater deling av overskuddsproduksjon på inntil 5 MW innenfor et næringsområde, på høring i løpet av høsten 2024. Disse medlemmer mener dermed det er for tidlig å utkvittere anmodningsvedtaket.

2.3.3.3 Vedtak 727 (2021–2022): Utrede ordninger for energisparesertifikater

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til omtalen av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2024–2025), hvor det fremkommer at vedtak 727 ikke er gjennomført. Ifølge statsrådens svar i dokument nr. 15:2334 (2023–2024) skulle anmodningsforslaget følges opp i Prop. 1 S (2024–2025), men i det fremlagte dokumentet omtales ikke ulike ordninger med energisertifikater, slik vedtaket ber om. Regjeringens Handlingsplan for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi fra 5. oktober 2023 inneholdt for øvrig heller ingen omtale av energisparesertifikater, slik regjeringen sa de skulle ved fremleggelsen av Prop. 1 S (2023–2024). Disse medlemmer mener departementet må redegjøre for ulike ordninger for energisparesertifikater ved en egnet anledning før anmodningsvedtaket kan utkvitteres.