Meld feil

Merknad

4. Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 11)

4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2024–2025) for rammeområde 11 samt korreksjon i Prop. 1 S (2024–2025) Tillegg 2 på kap. 1150 post 73, hvor bevilgningen på posten ble foreslått økt med 111,7 mill. kroner.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2024–2025) med Tillegg 2
Utgifter
Landbruks- og matdepartementet
1100		Landbruks- og matdepartementet
	1	Driftsutgifter	184 546 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	20 111 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50	3 026 000
	50	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – forvaltningsorganer med særskilte fullmakter	310 000
1112		Veterinærinstituttet
	50	Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap	115 994 000
1115		Mattilsynet
	1	Driftsutgifter	1 630 585 000
	22	Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser	14 517 000
	71	Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning	4 193 000
1136		Norsk institutt for bioøkonomi
	50	Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap	278 450 000
1138		Støtte til organisasjoner m.m.
	70	Støtte til organisasjoner	53 751 000
	71	Internasjonalt skogpolitisk samarbeid – organisasjoner og prosesser, kan overføres	1 453 000
	72	Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk	9 972 000
	73	Nasjonalt senter for fjellandbruk	4 358 000
	75	Dyrsku’n	3 000 000
1139		Genressurser, miljø- og ressursregistreringer
	21	Spesielle driftsutgifter – Svalbard globale frøhvelv	12 249 000
	50	Miljøregistreringer i skog	4 951 000
	70	Tilskudd til bevaring og bærekraftig bruk av husdyr-, plante- og skogtregenetiske ressurser	7 654 000
	71	Tilskudd til genressursforvaltning og miljøtiltak, kan overføres	9 681 000
1140		Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.
	1	Driftsutgifter	14 129 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	33 183 000
	71	Tilskudd til viltformål, kan overføres	38 578 000
1141		Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.
	23	Jegerprøve m.m., kan overføres	4 680 000
	75	Organisasjoner – høstbare viltressurser	8 626 000
1142		Landbruksdirektoratet
	1	Driftsutgifter	298 230 000
	21	Spesielle driftsutgifter – Beredskapslagring av korn	70 935 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	12 760 000
	50	Arealressurskart	8 251 000
	60	Tilskudd til veterinærdekning	201 779 000
	70	Tilskudd til fjellstuer	885 000
	71	Tiltak for bærekraftig reindrift, kan overføres	5 926 000
	72	Erstatninger ved ekspropriasjon og leie av rett til reinbeite, overslagsbevilgning	630 000
	73	Tilskudd til erstatninger m.m. etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon, overslagsbevilgning	55 610 000
	74	Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt	1 000 000
	75	Stønad til jordbruks- og veksthusnæringen for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning	59 544 000
	77	Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres	150 000 000
	79	Tilskudd til reindriften for andel av verdiskaping fra vindkraft	6 000 000
	80	Beredskapslager matmel	1 000 000
	81	Tilskudd til næringsmiddelbedrifter i Troms og Finnmark	14 000 000
1148		Naturskade – erstatninger
	71	Naturskade – erstatninger, overslagsbevilgning	136 300 000
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
	51	Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket	3 666 000
	71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres	53 603 000
	73	Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres	55 775 000
1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	29 500 000
	50	Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond	2 548 553 000
	70	Markedstiltak, kan overføres	410 500 000
	71	Tilskudd ved produksjonssvikt, overslagsbevilgning	104 400 000
	73	Pristilskudd, overslagsbevilgning	5 903 894 000
	74	Direkte tilskudd, kan overføres	17 566 323 000
	77	Utviklingstiltak, kan overføres	397 391 000
	78	Velferdsordninger, kan overføres	1 965 007 000
1151		Til gjennomføring av reindriftsavtalen
	51	Tilskudd til Reindriftens utviklingsfond	73 900 000
	72	Tilskudd til organisasjonsarbeid	8 600 000
	75	Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres	138 400 000
	79	Velferdsordninger, kan overføres	4 100 000
1152		Bionova
	70	Tilskudd til bioøkonomi og klimatiltak i jordbruket	173 247 000
1161		Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn
	70	Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver	16 250 000
	75	Oppsyn i statsallmenninger	18 443 000
		Sum utgifter rammeområde 11	32 952 399 000
Inntekter
Inntekter under departementene
4100		Landbruks- og matdepartementet
	1	Refusjoner m.m.	146 000
4115		Mattilsynet
	1	Gebyr m.m.	225 795 000
	2	Driftsinntekter og refusjoner m.m.	6 651 000
	85	Gebyr og tvangsmulkt, m.m.	7 000 000
4136		Norsk institutt for bioøkonomi
	30	Husleie	21 437 000
4141		Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.
	1	Jegerprøve, gebyr m.m.	4 680 000
4142		Landbruksdirektoratet
	1	Driftsinntekter, refusjoner m.m.	52 381 000
4150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
	85	Markedsordningen for korn	50 000
		Sum inntekter rammeområde 11	318 140 000
		Netto rammeområde 11	32 634 259 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2025 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1115 post 1	kap. 4115 post 2
kap. 1141 post 23	kap. 4141 post 1
kap. 1142 post 1	kap. 4142 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom, avgrenset oppad til 25,0 mill. kroner. Ubenyttede merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2025 kan overskride bevilgningen under kap. 1142 Landbruksdirektoratet, post 1 Driftsutgifter, med opp til 500 000 kroner i forbindelse med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2025 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1139		Genressurser, miljø- og ressursregistreringer
	70	Tilskudd til bevaring og bærekraftig bruk av husdyr-, plante- og skogtregenetiske ressurser	8,0 mill. kroner
1142		Landbruksdirektoratet
	77	Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold	92,7 mill. kroner
1148		Naturskade – erstatninger
	71	Naturskade – erstatninger	159,1 mill. kroner
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
	71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket	59,1 mill. kroner
1152		Bionova
	70	Tilskudd til bioøkonomi og klimatiltak i jordbruket	309,0 mill. kroner

Bestillingsfullmakt

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2025 kan gi Landbruksdirektoratet fullmakt til å forplikte staten for fremtidige budsjettår utover gitt bevilgning under kap. 1142 Landbruksdirektoratet, post 21 spesielle driftsutgifter – Beredskapslagring av korn, med samlet ramme for gamle og nye forpliktelser på inntil 1 800,0 mill. kroner.

Fullmakter eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2025 kan:

1. selge statseiendom for inntil 25,0 mill. kroner. Departementet kan trekke utgifter ved salget fra salgsinntektene før disse inntektsføres.
2. inngå festekontrakter på de eiendommene departementet forvalter.

VII

Fullmakt til postering mot mellomværende med statskassen

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2025 kan gi Landbruksdirektoratet fullmakt til regnskapsføring av a konto forskudd til slakteri og meieri, og til forskningsavgift, omsetningsavgift og overproduksjonsavgift, mot mellomværendet med statskassen.

4.2 Rammevedtak rammeområde 11

Ved Stortingets vedtak av 5. desember 2024 er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til 32 634 259 000 kroner.

4.3 Generelle merknader

4.3.1 Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Norge gjennom FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter har forpliktet seg til å produsere mat til egen befolkning. Matsikkerheten har de siste årene blitt satt i et nytt lys. Disse medlemmer viser til at matsituasjonen i verden fortsatt er mer usikker enn den har vært tidligere, og fremholder det som særdeles viktig at Norge legger til rette for en så stor nasjonal matproduksjon som mulig.

Disse medlemmer viser til viktigheten av å prioritere beredskap og vil i forlengelsen av dette fremheve regjeringens prioritering av og arbeid med å bygge opp beredskapslagringen for korn. Det handler om å være forberedt på det utenkelige, slik at Norge i trengselstider har lagre å gå på. Disse medlemmer viser til at dette vil være en viktig trygghet å ha dersom det skulle oppstå store forstyrrelser i de internasjonale handelssystemene kombinert med svikt i den nasjonale produksjonen.

Disse medlemmer mener at regjeringen gjennom sine prioriteringer i Prop. 1 S (2024–2025) viser et ønske om å bidra til betydelig mer lønnsomhet i næringen. Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennom Hurdalsplattformen setter et klart mål om å legge fram en forpliktende og tidfestet plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet, og viser videre til Meld. St. 11 (2023–2024) Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket, hvor regjeringen stadfester at de skal tette inntektsgapet innen 2027. Disse medlemmer mener at en tetting av inntektsgapet er en forutsetning for en bærekraftig utvikling av norsk matproduksjon. Disse medlemmer mener at Norge skal legge til rette for en så stor produksjon av mat på norske ressurser som mulig. Disse medlemmer viser til at det gjennom Stortingets behandling av Meld. St. 11 (2023–2024), jf. Innst. 258 S (2023–2024), er slått fast et mål om å øke selvforsyningsgraden til 50 pst. innen 2030, og vil videre fremholde dette som spesielt viktig.

Disse medlemmer viser til at landbruket er viktig for mange distriktskommuner, og at det er viktig å sikre norsk landbruk over hele landet. Disse medlemmer viser til at en variert bruksstruktur som er tilpasset Norges naturresurser og geografi, gir de beste mulighetene til å produsere mat på en bærekraftig og klimavennlig måte med mål om en fortsatt god dyrevelferd. Disse medlemmer viser til at Norge har gode forutsetninger for en god dyrehelse og god dyrevelferd. God dyrevelferd er et kvalitetsstempel og er med på å plassere norsk matproduksjon i verdenstoppen på kvalitet. Disse medlemmer viser til at regjeringen har varslet at det skal legges frem en stortingsmelding om dyrevelferd.

Disse medlemmer viser til at regjeringen fullførte jordbruksforhandlingene 2024 med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, og at de landet en enighet på 3,015 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at avtalen legger til rette for en styrking av norsk matproduksjon, og at avtalen bygger på Stortingets behandling av Meld. St. 11 (2023–2024) og klimaavtalen med jordbruket. Disse medlemmer vil trekke fram at det i jordbruksoppgjøret ble enighet om å fortsette tettingen av inntektsgapet mellom matprodusenter og andre grupper med 60 000 kroner pr. årsverk.

Disse medlemmer mener det i årets jordbruksoppgjør var viktig å prioritere budsjettøkninger fremfor økte priser, både for konkurransekraften til norsk matproduksjon og for å dempe presset på forbrukerprisene på mat.

4.3.2 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre vil legge til rette for en landbrukspolitikk som skal sikre matsikkerhet og beredskap, øke verdiskapingen og sikre et bærekraftig landbruk med lavere klimagassutslipp. Et bærekraftig jordbruk er en forutsetning for å sikre ressursene og miljøverdiene for fremtiden.

Disse medlemmer vil prioritere å stimulere produksjonen til å bli mer bærekraftig, både for bonden, miljøet og forbrukerne, og vil derfor gjøre det mer lønnsomt for bonden å produsere plantebasert mat.

Å styrke insentivene til å kutte utslipp og redusere miljøbelastningen i landbruket er etter disse medlemmer nødvendig for å sikre et fremtidsrettet landbruk.

Disse medlemmer vil understreke at jordbrukets viktigste oppgave er å produsere mat, og norsk jordbruk og matindustri skal produsere varer som norske forbrukere etterspør. Det betyr både nok mat og produksjon av trygg mat basert på god plante- og dyrehelse. Forbrukerne skal også tilbys et godt utvalg og bredt spekter av produkter i ulike priskategorier. Disse medlemmer mener at det av hensyn til beredskap, ressursutnytting, verdiskaping, sysselsetting og klima er viktig at norsk jordbruk produserer de fôr- og matvarene som det ligger til rette for å produsere i Norge, og i et omfang som kan dekke innenlands etterspørsel og eksport. Samtidig er det bekymringsfullt at regjeringen ikke tar innover seg at norsk landbruk i større grad må tilpasse seg endrede forbrukervaner og endrede markedsforhold i fremtiden og i større grad bli en næring som leverer det forbrukerne etterspør i et stadig mer krevende internasjonalt marked. Dette er en forutsetning for bærekraftig og økt norsk matproduksjon og for at det fremdeles kan være et mangfoldig jordbruk over hele landet.

Disse medlemmer vil understreke at det er bred politisk enighet om viktigheten av å bevare norsk landbruk, ivareta forsyningssikkerhet og sikre bøndenes inntekter, men at det ikke er gitt at alle dagens markedsreguleringer er nødvendige for å ivareta disse målene. Samtidig er disse medlemmer bekymret for at jordbrukspolitikken i for stor grad er preget av en sammensatt målstruktur og et komplekst virkemiddelsystem, noe som tydelig kom frem i Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket, jf. Dokument 3:12 (2009–2010). Undersøkelsen trekker bl.a. frem at det finnes motstridende mål innenfor jordbrukspolitikken som gjør det særlig vanskelig å følge opp den nasjonale politikken regionalt. Herunder pekes det på motsetningen mellom målet om en effektiv og lønnsom drift og målene om et småskala- og variert distriktsjordbruk, et sterkt jordvern og ivaretakelse av miljøhensyn. Konkretiseringen av de overordnede målene skjer gjennom utformingen av virkemidler under jordbruksavtalen. Ifølge Riksrevisjonen medfører forhandlingselementet mellom staten og landbrukets aktører knyttet til avtaleinstituttet en risiko for at de overordnede målene Stortinget har satt for jordbrukspolitikken, i for liten grad styrer utformingen av de konkrete virkemidlene.

Disse medlemmer viser også til at Norge har det høyeste nivået av landbruksstøtte av alle OECD-land, og 49 pst. av bøndenes inntekter kommer fra statlige støttetiltak, ifølge OECDs rapport Agricultural Policy Monitoring and Evaluation 2024. I tillegg kan de mange og til dels uoversiktlige ordningene i jordbrukspolitikken tilskrives forhandlingsinstituttet, som har åpnet for å bringe inn nye og spesifikke tilskudd hvert år. Det er fortsatt nesten 100 forskjellige ordninger, som er delvis overlappende og med flere typer differensieringer. Dette gir dårlig oversikt over samlede effekter og en unødvendig krevende forvaltning. Systemet er et resultat av at man over tid har hatt høye ambisjoner om å detaljstyre næringsutøvere som ofte selv vet best hvor innsatsen bør settes inn for at målene for jordbrukspolitikken kan nås. Den vesentlige produksjonsøkningen man har sett det siste tiåret, viser at økonomisk stimulans uten for mye detaljstyring er effektiv virkemiddelbruk. Disse medlemmer mener derfor at det vil være hensiktsmessig at man i de årlige jordbruksforhandlingene særlig vurderer forenklinger i den samlede virkemiddelporteføljen.

Videre vil disse medlemmer understreke at nettopp det institusjonelle rammeverket for konsensus ved årlige forhandlinger og landbruksavtaler mellom bondeorganisasjonene og staten gir stabilitet og gradvis tilpasning. Samtidig fokuserer forhandlingene nesten utelukkende på årlige inntekter og tar dermed ikke i tilstrekkelig grad på alvor klimaendringer, innovasjon og konkurransekraft. Det mener disse medlemmer er bekymringsfullt. Samtidig vil disse medlemmer understreke at mye i norsk landbruk går bra. Som omtalt i Prop. 1 S (2024–2025) har det samlede produksjonsvolumet i jordbruket det siste tiåret økt med ca. 2 pst. Produksjonen av husdyrprodukter er om lag på samme nivå som i 2015, mens produksjonen av planteprodukter har økt med 5 pst. Produksjonsvolumet av planteprodukter avhenger dog i stor grad av værforhold og kan derfor variere mye mellom år. Produksjonen av grønnsaker har den siste tiårsperioden økt med over 30 pst., mens fruktproduksjonen har økt med 3 pst.

Disse medlemmer vil understreke at Norge står foran en krevende økonomisk omstilling, og at det i større grad bør stimuleres til vekst i privat og konkurranseutsatt næringsliv enn regjeringen legger opp til. Det må både legges til rette for at flere næringer i Norge styrker seg, og at det skapes nye verdier og flere arbeidsplasser. Norge har gode forutsetninger for å lykkes hvis de rette valgene tas og man ikke utsetter gjennomføring av nødvendige endringer. Disse medlemmer vil understreke at bønder er selvstendig næringsdrivende, og at det er viktig å gi den enkelte næringsutøver større frihet til å utnytte ressursene på gården mer effektivt. Innenfor det tradisjonelle, norske jordbruket er det behov for modernisering av driften med mer rasjonelle driftsenheter og mer effektiv produksjon. Ny teknologi gir bruk av alle størrelser bedre muligheter til å utnytte de ressursene som er på gården. Innenfor annen landbruksbasert næring er det også behov for å stimulere til mer entreprenørskap og økt lønnsomhet og sysselsetting. Disse medlemmer vil understreke at det å øke verdiskapingen i jordbruket innebærer å utnytte markedsmulighetene i verdikjeder for matvarer, øke konkurransen og konkurranseevnen for effektivitet i matvaresystemet og redusere de høye kostnadene på innsatsfaktorene. Imidlertid er det slik at understøttede priser og regulerte markeder reduserer insentivene til verdiskaping.

Disse medlemmer viser til at et bærekraftig jordbruk er ett av de fire hovedmålene i norsk jordbrukspolitikk, hvor ivaretakelse av miljøhensyn i arealbruk og ressursutnyttelse er forutsetningen for produksjon av norske jordbruksprodukter. Parallelt stiller grønn konkurransekraft krav til både økt lønnsomhet og redusert miljøpåvirkning. En stor utfordring fremover er å legge til rette for at norsk matproduksjon kan øke, samtidig som utslipp reduseres i tråd med norske mål og internasjonale forpliktelser på klimaområdet. Her mangler regjeringen både fokus og tiltak. Dagens politikk fører også til økt miljøbelastning og øker de totale klimagassutslippene. Selv om produktivitetsveksten i Norge har vært høyere enn OECD-gjennomsnittet, er den oppnådd via arbeidssparende teknologier som øker produksjonsintensiteten og bidrar til miljøbelastning.

Disse medlemmer viser til at Norge har ambisiøse miljømål som inkluderer en reduksjon i klimagassutslipp i henhold til Parisavtalen og strenge miljøregler. Disse ambisjonene gjenspeiles ikke i landbrukspolitikken. Regjeringen fremstår som handlingslammet når det gjelder klimapolitikken på landbruksfeltet. Disse medlemmer vil også understreke at klimaendringene påvirker matproduksjonen på ulike måter fra sted til sted. Ifølge FNs klimapanel forventes den globale matproduksjonen å bli redusert med rundt 1 pst. hvert tiår fra 2030-tallet på grunn av menneskeskapte klimaendringer. Til sammenligning trengs det rundt 14 pst. økning i matproduksjon per tiår for å holde tritt med økende etterspørsel. Mellom 22 og 37 pst. av de globale klimagassutslippene kommer fra matsystemet.

Disse medlemmer mener at det er betydelig potensial for ytterligere utslippskutt i landbrukssektoren. Endret sammensetning av matforbruket, økt karbonlagring i jord og å redusere utslippene innenfor samme produksjonsvolum er noen av grepene som kan tas. Her kan nevnes tiltak som stans i nydyrking av myr og økt bruk av fangvekster og karbonbinding i biokull, som alle reduserer utslipp ved at karbon bundet gjennom fotosyntesen i større grad lagres i jorda, og at en mindre andel frigjøres i form av CO₂. Når det gjelder grep innenfor produksjon kan nevnes husdyrgjødsel til biogass, gjødseltiltak, bedring av fôr, dyrehelse, fruktbarhet og avl, drenering og økt beiteandel. Alle disse tiltakene gir reduserte utslipp per produsert enhet gjennom forbedring av produksjonen eller bedre ressursutnyttelse.

Disse medlemmer mener det må vurderes å benytte målrettet støtte som ikke er knyttet til produksjon, for å gi inntektsstøtte og utfyllende insentiver til å opprettholde jord i landbruket og forbedre miljøresultatene. Samtidig bør netto klimagassutslipp fra landbruket reduseres ved at man vurderer å restrukturere støtten og behandle sektoren på samme måte som andre sektorer i økonomien.

Disse medlemmer er bekymret for at regjeringen ikke tar innover seg at markedet endres, og derfor sitter fast i en umoderne og lite oppdatert tilnærming til forbrukernes vaner. I Norge spiser innbyggerne i dag mer frukt og grønt enn tidligere, og bruken av sukker og rødt kjøtt går ned per person, særlig i løpet av 2023. Etterspørselen synker etter produkter Norge selv produserer, som melk og poteter, men øker på varer som må importeres, som ris, mais, soya, mango og avokado. Dette er norske så vel som internasjonale trender. Agrikultur og bevissthet omkring maten vi spiser, samt økt forståelse av ernæring og mangel på ressurser internasjonalt, medfører store skift i både norsk og internasjonalt landbruk.

Derfor ser disse medlemmer frem til stortingsmeldingen om et helhetlig matsystem og forventer at regjeringen er bevisst på disse faktorene når den legges frem for Stortinget.

4.3.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett. Disse medlemmer mener at landbrukspolitikken skal utformes slik at bonden selv skal kunne utvikle sin virksomhet. Disse medlemmer mener at dette skal gjøres ved å erstatte politiske reguleringer og begrensninger med næringsfrihet, noe som vil gi et mer konkurransedyktig landbruk. Disse medlemmer peker på at landbruket i dag er helt avhengig av store statlige overføringer, som har økt drastisk de siste årene. Disse medlemmer mener at hovedprioriteten i landbrukspolitikken må være en sterk matproduksjon, og at dagens landbrukssubsidier er i heltidsbondens disfavør.

Disse medlemmer har tillit til at norsk landbruk vil være i stand til å produsere så mye og god mat at behovet for overføringer vil reduseres. Disse medlemmer mener at gårdsbruk kan drive større og mer effektivt og bedre tilpasset inntektsmuligheter fra markedet. Disse medlemmer markerer en friere jordbrukspolitikk, med prioritering av heltidsbonden, ved å foreslå å redusere de direkte tilskuddene til jordbruket i partiets alternative budsjett.

Disse medlemmer mener den markante prisveksten på matvarer de siste årene er alvorlig, og at det kreves politiske grep for å redusere matvareprisene. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der merverdiavgiften på matvarer ble foreslått halvert. Disse medlemmer mener importvernet i landbrukssektoren bidrar til å svekke konkurransen i landbrukssektoren og gir dagligvarebransjen en svakere forhandlingsposisjon når de forhandler om innkjøpspriser og betingelser med leverandører, gjennom færre utsidealternativer.

Disse medlemmer viser til at Konkurransetilsynet har uttalt at importvernet svekker konkurransen i leverandørleddet, og at det reduserer muligheten utenlandske kjeder har til å ta i bruk egne merkevarer ved etablering i Norge. Disse medlemmer viser til at prisveksten på matvarer har vært spesielt merkbar for kjøtt, melk, ost og egg, der prisene knyttes til forhandlinger mellom butikkjeder og leverandører samt effekter fra jordbruksoppgjøret.

4.3.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at jordbruk og skognæring er to av hjørnesteinsnæringene i samfunnet vårt. Derfor trengs langt mer innsats for disse primærnæringene for å sikre sysselsetting og bærekraft over tid. Da må blant annet all matjord i hele landet holdes i hevd og dyrkes. I en usikker klima- og verdenssituasjon er det viktig at Norge jobber for selvberging, både i mat- og fôrproduksjon. Dette medlem mener man må vekk fra den rådende tanken om at verdensmarkedet kan levere alle varer i tide, spesielt når det kommer til matvarer. Derfor trengs et landbruk spredt over hele landet, der maten produseres på norske arealressurser. Det er god miljø-, solidaritets-, jordbruks- og beredskapspolitikk.

Dette medlem mener inntekt er det viktigste virkemiddelet for å sikre flere av målene for jordbruket, som rekruttering, investeringer og økt norsk matproduksjon på norske arealressurser. Derfor må inntektsgapet mellom den norske bonden og andre aktører i samfunnet tettes. Dette medlem viser til en bred enighet på Stortinget om en opptrappingsplan for å tette inntektsgapet samt øke matsikkerhet og selvforsyning. Dette medlem påpeker at planene fortsatt ikke er levert, noe som ikke gir bøndene den forutsigbarheten de trenger i møte med økte kostnader til strøm og andre innsatsfaktorer. Dette arbeidet haster det å få ferdigstilt.

Dette medlem er kritisk til de siste tiårs politikk for et mer sentralisert landbruk som legger til rette for de største brukene. Denne politikken svekker muligheten til å ta jorda i hele landet i bruk. Investeringsstøtte har som oftest vært knyttet opp mot effektiviseringskrav. Dette medlem mener investeringsstøtte må gis på grunnlag av lokale geografiske forhold, økologi og til små og mellomstore bruk.

Dette medlem vil ha et jordbruk som tar jorda i bruk og holder landet i hevd. Det skjer kun ved rekruttering til jordbruket over hele landet. Det har lenge vært en negativ trend i norsk jordbruk hvor små bruk går ut av drift og unge ikke slipper til. Dette medlem mener det må bli lettere for bruk over hele landet å investere i teknologi som bidrar til mer effektive og miljøvennlige metoder å produsere mat på i Norge. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å øke bevilgningen til Bionova.

Dette medlem ønsker et jordbruk med best mulig dyrevelferd. Dette medlem viser til at Riksrevisjonen i sin rapport fra 2018 slo fast at dyrelidelser får pågå for lenge på grunn av for dårlig oppfølging fra Mattilsynet. I den senere tid har det vist seg at Mattilsynets evne til å drive tilsyn har blitt vesentlig svekket på grunn av budsjettinnsparinger. Dette er alvorlig og må ryddes opp i. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor Mattilsynet blir foreslått løftet på dette området.

Dette medlem mener Norge skal produsere bærekraftig og miljøvennlig mat, og at andelen økologisk mat produsert og konsumert i Norge må øke. Det bør føres en politikk for redusert kjøttforbruk, med særlig vekt på å redusere forbruket av kjøtt basert på importerte fôrråvarer. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis eget klimabudsjett og understreker at det er viktig å sørge for at maten som er produsert i Norge, faktisk blir konsumert, gjennom arbeid med å redusere matsvinn og at underutnyttede ressurser tas i bruk.

Dette medlem viser til at skognæringen er en viktig del av framtidas industri i Norge. Gjennom kunnskap og teknologi kan man bruke hele treet til å skape høyverdige industriprodukter. Økt verdiskaping basert på skogbruk må balanseres mot hensynet til vern av sårbar natur. Den viktigste grunnen til tap av artsmangfold er nedbygging av uberørt natur. Virkemiddelapparatet kan derfor ikke oppfordre til at den siste resten av uberørt natur bygges ned. Dette medlem er også skeptisk til at en stor del av dagens subsidier til skognæringen i stor grad handler om å legge til rette for råvareeksport gjennom utbygging av skogsvei og kai. Biomassen må heller videreforedles i en biobasert industri i Norge. En slik tilnærming tar best vare på naturen, kutter utslipp og bidrar til mer verdiskaping i Norge. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og de foreslåtte kuttene for å ta vare på skog og uberørt natur i møte med næringsvirksomhet.

4.3.5 Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at norsk landbrukspolitikk må sikte mot økt selvforsyning, bærekraftig ressursbruk og en trygg matproduksjon. En forutsetning for dette er at bonden har en levelig inntekt, og at det finnes politisk vilje til å ta landbruket i en ny retning. Dette medlem mener at regjeringens budsjett for 2025 ikke er det kraftige løftet vi trenger.

Dette medlem viser til at en trygg matforsyning er en kjerneoppgave for norsk landbruk, men at regjeringens foreslåtte budsjett for 2025 i for liten grad styrker selvforsyningen. Dette medlem mener at Norge må bygge opp en robust matberedskap som reduserer avhengigheten av import, spesielt når det gjelder fôr og korn. Dette medlem mener derfor at støtten til innenlandsk fôrproduksjon og beredskapslagre for korn må økes, samt at man må innføre toll på soyamel for å støtte en overgang til norskproduserte fôrressurser.

Dette medlem vil fremheve reduksjonen av pristilskudd for korn som et steg i riktig retning. Rødt mener at denne støtten må reduseres, mens man i den andre enden øker tilskudd til grovfôrproduksjon.

Dette medlem viser til NOU 2023:14 Nå er det alvor, som trekker fram mange viktige poenger om hvordan landbruket henger sammen i en beredskapssammenheng.

Dette medlem viser videre til Heimevernet, hvor man har begrepet «kjentmannen». Den norske bonden er et prakteksempel på HV-kjentmannen, en person som har mye lokalkunnskap og kjennskap til området og forholdene hen befinner seg i. Det er også viktig å merke seg at bonden er en person med anleggsmaskiner, noe som stadig viser seg å være kritisk i situasjoner hvor krisen inntreffer, slik som ved flom og andre naturkatastrofer.

Dette medlem påpeker at til tross for regjeringens uttalte mål om å redusere inntektsgapet mellom bønder og andre yrkesgrupper har det skjedd lite for å oppnå reell økonomisk trygghet for norske bønder. Dette medlem mener at det er avgjørende å sikre en rettferdig inntektsutvikling i landbruket, og dermed trengs en økning i direkte tilskudd og velferdsordninger som gjør det mulig for bøndene å opprettholde og utvikle driften. Dette medlem viser også til at gjennomsnittsalderen i landbruket øker og derfor stadfester behovet for at landbrukspolitikken gir rom for rekruttering, slik at landbruket kan opprettholdes som en bærekraftig hovednæring over hele landet.

Dette medlem viser til at en grunnleggende forutsetning for reell inntektsjamstilling er et tallgrunnlag basert på fag, og som i større grad reflekterer den faktiske økonomiske situasjonen for bonden.

Dette medlem mener at norsk landbruk må bidra til klimaløsninger og opprettholde biologisk mangfold. Dette medlem mener det er bra at tilskudd til drenering er økt, men at det gjerne må økes ytterligere. Videre mener dette medlem at tilskuddet til Norsk genressurssenter må økes for å sikre bevaring av norske husdyr- og plantegenetiske ressurser. Dette medlem mener at dette er avgjørende for å skape et landbruk som ivaretar både miljøet og ressursene på lang sikt. Skal dette gjøres, må landbruket i større grad baseres på ressursutnyttelse i tråd med naturens tålegrenser og lokale ressurser.

Dette medlem viser til biogass som en viktig nøkkel i utslippsreduksjon og som en bærekraftig energiløsning. Biogassproduksjon bruker organisk avfall fra landbruk, avløpsslam og matavfall til å produsere energi som kan erstatte fossilt brensel, spesielt i transportsektoren. Som et miljøvennlig drivstoff har biogass et betydelig potensial for å kutte utslipp og bidra til en sirkulær økonomi der avfall blir en ressurs. Dette medlem mener at støtten må økes betraktelig på dette feltet.

Dette medlem viser til at gjengroing er et alvorlig problem. Det er et symptom på at ressursene ikke blir optimalt utnyttet, og leder til arealendringer som truer mange arter. Fra Artsdatabanken vet vi at 513 arter trues av gjengroing. Eksempelvis pollinatorene er avhengige av kulturlandskap for å overleve, og uten pollinatorene vil matproduksjon og natur stå i fare. Bonden er en forvalter av naturen, og ved bruk av beitedyr opprettholdes kulturlandskapene som er kritiske for mange av de rødlistede artene.

Dette medlem viser til teigbasert tilskudd som en ordning for å kunne ta i bruk mer av de vanskelige arealene. Som vedtatt under behandlingen av Meld. St. 11 (2023–2024), jf. Innst. 258 S (2023–2024), skal teigbasert tilskudd utprøves i noen utvalgte kommuner i nord. Dette medlem mener at en bedre metode for å fordele arealtilskudd mer nøyaktig kan brukes til å insentivere økt bruk av beiteressurser og en styrking av kulturlandskapene.

Dette medlem er kritisk til at regjeringen ikke har gjort mer for å styrke jordvernet og beskytte dyrkbar jord mot nedbygging. Om lag 3,5 pst. av Norges areal er jordbruksareal og til tross for en restriktiv jordvernstrategi ser man likevel at matjorda, slik som naturen for øvrig, bygges ned bit for bit i landets kommuner. Dette medlem mener at det er nødvendig med en langt strengere jordvernpolitikk for å sikre fremtidig matproduksjon, og viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett foreslo økt støtte til tiltak som verner om dyrkbar jord og beitearealer. Dette medlem påpeker at utnyttelsen av norske beiteressurser også må styrkes for å redusere avhengigheten av importert fôr og bedre ressursutnyttelsen i norsk matproduksjon. Dette medlem viser også til at Totalberedskapskommisjonen her var tydelige på at matjord må vernes om i sterkere grad enn i dag.

Dette medlem mener at norsk skogbruk må være miljøvennlig og ta hensyn til både klima og biologisk mangfold. Dette medlem mener at regjeringen i for stor grad subsidierer hogst i naturskog og bygging av skogsbilveier. Dette medlem mener støtten til slike aktiviteter burde reduseres og tiltak som fremmer skogplanting i karbonrike områder, bør styrkes, samtidig som naturskog beskyttes. Dette medlem mener at norsk skogbrukspolitikk må sikre at skogressursene forvaltes til fellesskapets beste og bidrar til karbonlagring og naturmangfold.

Dette medlem vil påpeke kutt i midler til rekruttering. Tilskudd til rekruttering og kompetanseheving (RK-midlene) under Landbrukets utviklingsfond (LUF) er kuttet i sin helhet. Det samme gjelder prosjektet «Slipp oss til – ungdom inn i landbruket». «Slipp oss til»- prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Natur og Ungdom, Norges Bygdeungdomslag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Prosjektet har siden sin oppstart i 1998 hjulpet mange med å finne seg en gård. Et hovedelement i prosjektet er nettsiden Gardsbruk.no, som er en gratis kjøps-, leie-, og salgsplattform for gårdseiendommer. Siden sin start har nettsiden hjulpet å annonsere over 3 000 eiendommer, hvorav omtrent halvparten er blitt omsatt. Dette medlem påpeker at en struping av støtten i statsbudsjettet setter prosjektet i fare for å forsvinne, noe som kan svekke rekrutteringen til næringen.

Dette medlem viser til at norske kommuner er pålagt ved lov å sikre veterinærdekning. I dag er dekningen mange steder mangelfull og resulterer i at veterinærene blir overarbeidet. Statistikk viser at nesten 30 pst. av veterinærene i Norge har oppgitt at de har følt at livet ikke er verdt å leve, og 5 pst. har hatt selvmordstanker, som omtalt i NORVET-studien (juni 2023). Dette medlem mener at det er på høy tid å gjøre noe med veterinærkrisen, og oppfordrer regjeringen til å ta høringsinnspillene fra Veterinærforbundet på alvor.

4.3.6 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre mener at målet for norsk landbrukspolitikk må være å sørge for produksjon av sunn, ren og bærekraftig mat som bidrar til næringsutvikling og vekst i hele landet, og som samtidig bygger opp under andre politiske mål, som reduserte klimautslipp, vern av natur og kulturlandskap og bedre folkehelse. Alle disse målene følges opp med konkrete forslag til bevilginger i Venstres forslag til statsbudsjett for 2025.

Dette medlem viser videre til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 11 (2023–2024), jf. Innst. 258 S (2023–2024), etter initiativ fra Venstre vedtok at det skal startes et arbeid med en offentlig utredning som kan legge grunnlag for en stortingsmelding om fremtidens matsystemer, der folkehelse, klima, natur og landbruks- og matpolitikk blir satt i sammenheng. Dette vil i framtida bli en viktig overordnet ramme også for den «smale» jordbrukspolitikken som utformes gjennom de årlige jordbruksoppgjørene.

Dette medlem vil imidlertid peke på at innretningen på kommende jordbruksoppgjør må endres til dels betydelig, slik at både Stortingets vedtak og føringer i behandlingen av Meld. St. 11 (2023–2024), jf. Innst. 258 S (2023–2024), og landbrukets forpliktelser til å nå klimamålene følges opp på en bedre måte enn med årets inngåtte avtale. Konkret vil det kreve bedre rammevilkår for grøntsektoren og en betydelig styrking og prioritering av økt produksjon av frukt, grønt og matkorn, på bekostning av øvrig produksjon. Dette i kombinasjon med tiltak lenger oppe i verdikjeden for å sørge for at etterspørselen etter frukt, grønt og matkorn generelt, og norskprodusert plantebasert mat spesielt, øker. I sum må vi lykkes med en grønnere og mer bærekraftig landbrukspolitikk.

Dette medlem viser til at landbruket som den eneste sektoren i realiteten ikke er omfattet av andre klimavirkemidler enn en frivillig avtale mellom staten og landbruksorganisasjonene, der både virkemidler og oppfølging synes uklare. Det framstår i denne sammenheng som lite troverdig at regjeringen likevel legger til grunn at utslippsreduksjonene fra landbruket vil finne sted som forutsatt. Dette medlem mener at det er nødvendig med nye kraftfulle virkemidler for å kutte klimagassutslippene i jordbruket, både av hensyn til klimaet og for å gjøre norsk landbruk bedre rustet for framtiden. Både av hensyn til klimaet og for å nå målene om økt selvforsyning av jordbruksvarer er det nødvendig å øke produksjonen av frukt og grønt på bekostning av kjøtt. Dette medlem vil i så måte vise til at det er foreslått en kraftfull omlegging av mva.-satsene i Venstres forslag til statsbudsjett, hvor kjøttprodukter blir ilagt ordinær sats, mens frukt og grønt fritas helt for merverdiavgift. I sum medfører en slik omlegging en lettelse på om lag 2 mrd. kroner og en reduksjon i matvarekostnadene basert på dagens forbruk av kjøtt, frukt og grønt på over 1 000 kroner per år for en vanlig familie.

Dette medlem viser også til at landbruket har stor påvirkning på miljø, klima og biomangfold og bør drives på en måte som i størst mulig grad skåner det naturlige økosystemet. Det er behov for tiltak som både reduserer matsvinn, styrker dyre- og plantehelsen og reduserer nedbygging av matjord.

Dette medlem er fortsatt skuffet over regjeringens passive og til dels negative holdning til arbeidet med å styrke dyrevelferden. Det er fortsatt ikke tatt noe initiativ for å bedre dyrevelferden, snarere kutter regjeringen støtten til organisasjoner som Dyrevernalliansen og NOAH. Dette medlem ønsker en helt annen og mer offensiv politikk når det gjelder dyrevelferd, og viser til en rekke forslag til forbedringer i Venstres forslag til statsbudsjett for 2025, bl.a. styrking av Mattilsynet, økt forskningsinnsats på dyrevelferd, etablering av alternativer til dyreforsøk, et styrket dyrepoliti m.m.

4.3.7 Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett. Dette medlem mener hovedmålet med norsk jordbrukspolitikk bør være å produsere mest mulig og best mulig mat av de ressursene man har i Norge. Dette må skje på en måte som bygger opp jordsmonnet, slipper ut minst mulig klimagasser, binder mest mulig karbon og øker naturmangfoldet. Miljøpartiet De Grønne vil være det ledende partiet i utformingen av en slik offensiv jordbrukspolitikk, der bærekraftig ressursbruk og god dyrevelferd er hovedmålet, ikke billigst mulig mat. For å oppnå disse målene må det føres en politikk som gjør at flere får lyst til å være bønder.

Dette medlem viser til at skog samlet sett er Norges mest artsrike økosystem. Av alle de 44 000 artene som er registrert i Norge, lever 60 pst. i skog, herunder nær halvparten av de truede artene på den norske rødlista fra 2021. 567 arter i skogen er kritisk eller sterkt truet, og 1 516 er sårbare eller nær truet.

Dette medlem viser til at Stortingets mål om 10 pst. vern i produktiv skog innebærer 90 pst. drift i produktiv skog. Å stanse tapet av biomangfold i skogen kan derfor ikke bare løses med vern. Det er avgjørende at også det kommersielle skogbruket bidrar til å nå målene i naturavtalen, ved å legge om til hogst- og driftsmetoder som er mer skånsomme for artsmangfoldet i skogen.

Dette medlem vil trekke fram noen av Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer under rammeområde 11:

Prioritere små og mellomstore bruk, ekstensiv drift og bærekraft tydeligere blant annet gjennom økt beitetilskudd, areal- og kulturlandskapstilskudd og økt støtte til regionale miljøprogram innenfor rammen av jordbruksavtalen.
Kutte miljøskadelige skogbrukssubsidier.
Opprette et biogassprogram under Bionova.
Styrke Mattilsynets kapasitet til å føre tilsyn med husdyrhold og havbruk.
Styrke veterinærdekningen.

Dette medlem viser for øvrig til partiets alternative statsbudsjett, der det redegjøres for helheten i Miljøpartiet De Grønnes landbrukspolitikk.

4.3.8 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag under rammeområde 11 presentert.

Tabellen viser regjeringens budsjettforslag i Prop. 1 S (20243–2025) og Prop. 1 S (2024–2025) Tillegg 2, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis forslag (budsjettforlik) og de alternative statsbudsjettene til Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/ poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 2	A, Sp og SV	H	FrP	SV	R	V	MDG
Utgifter rammeområde 11 (i tusen kroner)
1112		Veterinærinstituttet
	50	Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap	115 994	115 994 (0)	115 994 (0)	115 994 (0)	115 994 (0)	128 994 (+13 000)	125 994 (+10 000)	135 994 (+20 000)
1115		Mattilsynet
	1	Driftsutgifter	1 630 585	1 630 585 (0)	1 630 585 (0)	1 630 585 (0)	1 650 585 (+20 000)	1 680 585 (+50 000)	1 650 585 (+20 000)	1 660 585 (+30 000)
1136		Norsk institutt for bioøkonomi
	50	Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap	278 450	278 450 (0)	278 450 (0)	278 450 (0)	278 450 (0)	279 450 (+1 000)	278 450 (0)	278 450 (0)
1138		Støtte til organisasjoner m.m.
	70	Støtte til organisasjoner	53 751	53 751 (0)	53 751 (0)	47 751 (-6 000)	54 451 (+700)	64 781 (+11 030)	63 751 (+10 000)	54 901 (+1 150)
	72	Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk	9 972	9 972 (0)	9 972 (0)	7 972 (-2 000)	9 972 (0)	9 972 (0)	9 972 (0)	9 972 (0)
	73	Nasjonalt senter for fjelllandbruk	4 358	4 358 (0)	4 358 (0)	0 (-4 358)	4 358 (0)	4 358 (0)	4 358 (0)	4 358 (0)
	75	Dyrsku'n	3 000	3 000 (0)	0 (-3 000)	3 000 (0)	3 000 (0)	3 000 (0)	0 (-3 000)	3 000 (0)
1142		Landbruksdirektoratet
	1	Driftsutgifter	298 230	298 230 (0)	295 230 (-3 000)	298 230 (0)	298 230 (0)	358 230 (+60 000)	298 230 (0)	298 230 (0)
	60	Tilskudd til veterinærdekning	201 779	201 779 (0)	201 779 (0)	201 779 (0)	201 779 (0)	351 779 (+150 000)	201 779 (0)	251 779 (+50 000)
	75	Stønad til jordbruks- og veksthusnæringen for ekstraordinære strømutgifter	59 544	59 544 (0)	59 544 (0)	59 544 (0)	59 544 (0)	59 544 (0)	0 (-59 544)	59 544 (0)
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
	51	Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket	3 666	3 666 (0)	3 666 (0)	3 666 (0)	3 666 (0)	3 666 (0)	3 666 (0)	-33 784 (-37 450)
	71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket	53 603	53 603 (0)	53 603 (0)	63 603 (+10 000)	603 (-53 000)	53 603 (0)	23 603 (-30 000)	53 603 (0)
	73	Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak	55 775	55 775 (0)	55 775 (0)	55 775 (0)	35 775 (-20 000)	52 675 (-3 100)	30 775 (-25 000)	55 775 (0)
1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
	50	Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond	2 548 553	2 548 553 (0)	2 460 953 (-87 600)	2 018 553 (-530 000)	2 488 553 (-60 000)	2 473 553 (-75 000)	2 513 553 (-35 000)	2 998 553 (+450 000)
	70	Markedstiltak	410 500	410 500 (0)	414 100 (+3 600)	410 500 (0)	410 500 (0)	410 500 (0)	410 500 (0)	460 500 (+50 000)
	73	Pristilskudd	5 903 894	5 903 894 (0)	5 873 894 (-30 000)	5 903 894 (0)	5 903 894 (0)	5 903 894 (0)	5 903 894 (0)	5 403 894 (-500 000)
	74	Direkte tilskudd	17 566 323	17 566 323 (0)	15 873 723 (-1 692 600)	14 166 323 (-3 400 000)	17 566 323 (0)	17 566 323 (0)	17 586 323 (+20 000)	17 566 323 (0)
	77	Utviklingstiltak	397 391	397 391 (0)	417 391 (+20 000)	397 391 (0)	397 391 (0)	397 391 (0)	397 391 (0)	397 391 (0)
	78	Velferdsordninger	1 965 007	1 965 007 (0)	1 965 007 (0)	1 965 007 (0)	1 965 007 (0)	1 990 007 (+25 000)	1 965 007 (0)	1 965 007 (0)
1151		Til gjennomføring av reindriftsavtalen
	51	Tilskudd til Reindriftens utviklingsfond	73 900	73 900 (0)	73 900 (0)	73 900 (0)	73 900 (0)	85 900 (+12 000)	73 900 (0)	73 900 (0)
	75	Kostnadssenkende og direkte tilskudd	138 400	138 400 (0)	138 400 (0)	88 400 (-50 000)	138 400 (0)	138 400 (0)	138 400 (0)	138 400 (0)
1152		Bionova
	70	Tilskudd til bioøkonomi og klimatiltak i jordbruket	173 247	173 247 (0)	62 000 (-111 247)	0 (-173 247)	233 247 (+60 000)	723 247 (+550 000)	173 247 (0)	573 247 (+400 000)
	71	Tilskudd til biogass	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	50 000 (+50 000)	0 (0)
		Sum utgifter rammeområde 11	32 952 399	32 952 399 (0)	31 048 552 (-1 903 847)	28 796 794 (-4 155 605)	32 900 099 (-52 300)	33 746 329 (+793 930)	32 909 855 (-42 544)	33 416 099 (+463 700)
Inntekter rammeområde 11 (i tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 11	318 140	318 140 (0)	318 140 (0)	318 140 (0)	318 140 (0)	318 140 (0)	318 140 (0)	318 140 (0)
		Sum netto rammeområde 11	32 634 259	32 634 259 (0)	30 730 412 (-1 903 847)	28 478 654 (-4 155 605)	32 581 959 (-52 300)	33 428 189 (+793 930)	32 591 715 (-42 544)	33 097 959 (+463 700)

4.4 Komiteens merknader til de enkelte poster under rammeområde 11

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2024–2025) 5. desember 2024. Det vises videre til partienes merknader i denne innstillingen.

4.4.1 Kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet

Komiteen viser til at departementet skal legge til rette for at målene i landbruks- og matpolitikken blir nådd. Staten inngikk 16. mai 2024 en jordbruksavtale med jordbruket. Komiteen merker seg at avtalen omfatter vesentlige tiltak både i 2024 og 2025.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at midlene skal gå til departementets driftsutgifter, herunder lønnsrelaterte utgifter, husleie og andre driftsutgifter.

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til at midlene på posten blir benyttet til særskilte prosjektrelaterte kostnader mv.

Komiteen merker seg at det foreslås å øke posten på bakgrunn av departementets tildelte ansvar for å fremskaffe et tilleggsareal for vinterbeite for reindriften i Sør-Fosen og Nord-Fosen sijte, samt annet arbeid, herunder tiltak mot skrantesyke.

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50

Komiteen viser til at posten skal dekke investeringer og vedlikeholdsutgifter knyttet til departementets eiendommer, samt investeringer i underliggende virksomheter. Komiteen merker seg videre at det er forslått en reduksjon på budsjettposten.

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Post 50 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – forvaltningsorganer med særskilte fullmakter

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

4.4.2 Kap. 4100 Landbruks- og matdepartementet

Post 1 Refusjoner m.m.

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

4.4.3 Kap. 1112 Veterinærinstituttet

Post 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap

Komiteen viser til at forslag til bevilgning går til de oppgavene Veterinærinstituttet har innenfor dyrehelse, dyrevelferd og fôr- og mattrygghet.

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å bevilge 10 mill. kroner til alternativ til dyreforsøk. Konkret ble det foreslått at det etableres et eget norsk 3R-senter under Veterinærinstituttet, og at plattformen Norecopa får en tilleggsbevilgning på 500 000 kroner for sitt arbeid knyttet til alternativ til dyreforsøk.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Norge bruker om lag en femtedel av alle forsøksdyr som brukes i EU. Det finnes i dag ingen samordning, koordinering eller finansiering av fremtidsrettet forskning på området, og Norge er per i dag det eneste skandinaviske landet som ikke har et statlig senter for 3R (reduction, refinement, replacement).

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å sette av 20 mill. kroner til å opprette et slikt senter.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette et nasjonalt 3R-senter for forskning på alternativer til dyreforsøk, etter modell av tilsvarende sentre i Sverige og andre europeiske land.»

4.4.4 Kap. 1115 Mattilsynet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning gjelder Mattilsynet, som har hovedansvaret for å føre tilsyn med at regelverket om mattrygghet, plantehelse, dyrehelse og dyrevelferd, og videre at kvalitet og forbrukerhensyn blir etterlevd i hele produksjonskjeden. Komiteen merker seg at forslaget til bevilgning til Mattilsynet er foreslått økt utover lønns- og prisjustering, dette for å blant annet styrke arbeidet med akvakultur, matsvinn og dyrevelferd.

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å styrke bevilgningen til Mattilsynet med 20 mill. kroner, øremerket til mattrygghet og dyrevelferd i landbruks- og havbruksnæringen.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen til Mattilsynet med 30 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, blant annet for å styrke arbeidet mot infeksjonssykdommer og lus i oppdrettsnæringen.

Post 22 Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Post 71 Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

4.4.5 Kap. 4115 Mattilsynet

Post 1 Gebyr m.m.

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Post 2 Driftsinntekter og refusjoner m.m.

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Post 85 Gebyr og tvangsmulkt, m.m.

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

4.4.6 Kap. 1136 Norsk institutt for bioøkonomi

Post 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap

Komiteen merker seg at formålet med midlene er å dekke faglig aktivitet som skal bidra til at virksomheten når de mål som er satt, herunder hovedmålet om at kunnskap og kompetanse skal være tilgjengelig for både næring og forvaltning.

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

4.4.7 Kap. 4136 Norsk institutt for bioøkonomi

Post 30 Husleie

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

4.4.8 Kap. 1138 Støtte til organisasjoner m.m.

Post 70 Støtte til organisasjoner

Komiteen merker seg at hovedformålet med den foreslåtte bevilgningen er å støtte organisasjoner på nasjonalt nivå som arbeider innenfor Landbruks- og matdepartementets målområde. Komiteen merker seg at bevilgningen foreslås økt.

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en reduksjon i støtten til organisasjoner på 6 mill. kroner. Disse medlemmer er av den oppfatning at som hovedregel bør organisasjoner støttes av sine medlemmer.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å innføre eller øke støtte til følgende organisasjoner: Biologisk-dynamisk Forening (BdF) (2 mill. kroner), Dyrevernalliansen (0,5 mill. kroner), NOAH (1 mill. kroner) og Matsentralen Norge (6,5 mill. kroner).

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke støtten til Dyrevernalliansen (0,3 mill. kroner) samt å gjeninnføre støtten til NOAH – For dyrs rettigheter (0,7 mill. kroner) og Biologisk-dynamisk Forening (0,15 mill. kroner).

Post 71 Internasjonalt skogpolitisk samarbeid – organisasjoner og prosesser, kan overføres

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Post 72 Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)

Komiteen merker seg at formålet med den foreslåtte bevilgningen er å støtte stiftelsens arbeid med utvikling og formidling av kunnskap, samt noe forskningsrettet arbeid. Komiteen merker seg at bevilgningen er foreslått økt.

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at landbruket styres best gjennom markedsmekanismene, og at det bør være i bøndenes egen interesse å selv bidra økonomisk til kunnskapsutvikling om økologisk landbruk dersom det finnes etterspørsel for slike produkter i forbrukermarkedet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en reduksjon til stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) på 2 mill. kroner.

Post 73 Nasjonalt senter for fjellandbruk

Komiteen merker seg at målet er å fremme arbeidet med et lønnsomt og bærekraftig landbruk i fjellområdene, med utgangspunkt i særtrekk og fortrinn som fjellbygdene har. Komiteen merker seg at det er foreslått en økt bevilgning.

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener prioriteten i landbrukspolitikken må være å dekke forbrukernes behov for norskproduserte matvarer, fremfor at staten skal benytte insentiver for hvordan landbruket skal være. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en reduksjon til Nasjonalt senter for fjellandbruk på 4,358 mill. kroner.

Post 74 Opplysningstiltak landbruket

Komiteen merker seg at posten avvikles fra og med 2025.

Post 75 Dyrsku’n

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, merker seg at posten er ny, og videre at formålet med den foreslåtte bevilgningen er å bidra til arrangementets arbeid med å fremme lokalmat samt aktiviteter knyttet til husdyr og jordbruk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Dyrsku’n Arrangement AS er et kommersielt selskap innen messe- og kongressarrangører og hotell- og andre overnattingsteder, som i 2023 hadde driftsinntekter på nesten 40 mill. kroner og et resultat på over 2,5 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er uheldig å etablere en egen tilskuddspost på statsbudsjettet til et kommersielt selskap som Dyrsku’n uten at det foreligger særlige grunner til dette.

Disse medlemmer viser til Høyre og Venstre sine alternative statsbudsjetter for 2025, hvor denne støtten ble foreslått avviklet.

4.4.9 Kap. 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer

Komiteen viser til at kapittelet har som formål å dekke utgifter knyttet til drift av Svalbard globale frøhvelv, kunnskapsutvikling og metodeutvikling innenfor miljøregistreringer i skog, samt andre genressurs- og miljøtiltak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, Svalbard globale frøhvelv

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Post 50 Miljøregistreringer i skog

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Post 70 Tilskudd til bevaring og bærekraftig bruk av husdyr-, plante- og skogtregenetiske ressurser, kan overføres

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Post 71 Tilskudd til genressursforvaltning og miljøtiltak, kan overføres

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

4.4.10 Kap. 1140 Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.

Komiteen viser til at kapittelet omfatter utgifter innenfor viltforvaltningen.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Post 71 Tilskudd til viltformål, kan overføres

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

4.4.11 Kap. 1141 Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.

Komiteen viser til at jegerprøven er viktig for å sørge for sikker jaktutøvelse og rekruttering til jakt, som er en viktig og populær aktivitet for å høste av viltressursene.

Post 23 Jegerprøve m.m., kan overføres

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Post 75 Organisasjoner – høstbare viltressurser

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

4.4.12 Kap. 4141 Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.

Post 1 Jegerprøve, gebyr m.m.

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

4.4.13 Kap. 1142 Landbruksdirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at formålet med bevilgningen er drift av direktoratet, som er lokalisert i Oslo, Steinkjer og Alta. Komiteen merker seg videre at det er foreslått en økt bevilgning for omstillingsarbeidet knyttet til å flytte direktoratsansvaret for høstbare viltressurser fra Miljødirektoratet i Trondheim til Landbruksdirektoratet i Steinkjer. Komiteen merker seg videre at det er foreslått en økning på posten for fondsforvaltning.

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2025, der driftsutgiftene ble foreslått redusert med 3 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter – Beredskapslagring av korn

Komiteen merker seg at regjeringen har startet etablering av beredskapslagring av korn. Komiteen viser til at dette er et viktig tiltak for å øke sikkerheten i matkornforsyningen til det norske markedet. Komiteen merker seg at det er foreslått en betydelig økning i bevilgningen til kjøp av matkorn samt lagertjenester.

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Post 50 Arealressurskart

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Post 60 Tilskudd til veterinærdekning

Komiteen viser til at tilstrekkelig tilgang på veterinærer er en forutsetning for å kunne nå Stortingets vedtatte mål om matproduksjon i hele landet.

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen til veterinærdekning med 50 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 70 Tilskudd til fjellstuer

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Post 71 Tiltak for bærekraftig reindrift, kan overføres

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Post 72 Erstatninger ved ekspropriasjon og leie av rett til reinbeite, overslagsbevilgning

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Post 73 Tilskudd til erstatninger m.m. etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon, overslagsbevilgning

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Post 74 Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Post 75 Stønad til jordbruks- og veksthusnæringen for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det ikke er en egen strømstøtteordning for næringslivet, og at strømprisene er forventet å være på et helt annet og lavere nivå i 2025. Dette medlem kan derfor ikke se begrunnelsen for en egen støtte til jordbruks- og vekstnæringen.

Post 77 Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Post 79 Tilskudd til reindriften for andel av verdiskaping fra vindkraft

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Post 80 Beredskapslager matmjøl

Komiteen merker seg at det foreslås opprettelse av ny post og en bevilgning med formål om å bedre forsyningssikkerheten i Troms og Finnmark gjennom å etablere beredskapslager for matmel.

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Post 81 Tilskudd til næringsmiddelbedrifter i Troms og Finnmark

Komiteen merker seg at posten er ny og at den foreslåtte bevilgningen skal dekke et tilskudd til næringsmiddelbedrifter som bruker landbasert råstoff i Troms og Finnmark. Komiteen merker seg at formålet med bevilgningen er styrking av forsyningssikkerheten.

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

4.4.14 Kap. 4142 Landbruksdirektoratet

Post 1 Driftsinntekter, refusjoner m.m.

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

4.4.15 Kap. 1148 Naturskade – erstatninger

Post 71 Naturskade – erstatninger, overslagsbevilgning

Komiteen viser til at statens naturskadeordning gir erstatning for de naturskadene det ikke er mulig å forsikre seg mot gjennom en alminnelig forsikringsordning, og de foreslåtte bevilgningene skal brukes til å dekke disse utgiftene.

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

4.4.16 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

Komiteen viser til at økt verdiskaping i landbruket basert på norske naturressurser er viktig for omstillingen av norsk økonomi.

Post 51 Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Post 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en ekstra bevilgning på 10 mill. kroner til verdiskapingstiltak i skogbruket, øremerket skogsbilveier. Dette for at skognæringen kan videreutvikles.

Komiteens medlem fra Venstre ønsker å vri støtteordningen i landbruket fra å støtte store naturinngrep til å gi støtte til å bevare natur. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å redusere tilskudd til etablering av skogsbilveier og til gjødsling av skog på flere ulike poster, mens Venstre foreslo å øke bevilgningene til fleralderskogbruk, kartlegging av naturskog og vannmiljøtiltak/redusert avrenning av landbruket.

Post 73 Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at deler av bevilgningene på posten går til tiltak som har negativ naturpåvirkning, som for eksempel gjødsling av skog. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å redusere bevilgningen på posten med 37,45 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

4.4.17 Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Komiteen viser til at dette kapittelet tar utgangspunkt i at jordbruket forhandler med staten om priser, tilskudd og andre regler for produksjon og omsetning innenfor jordbruket. Komiteen påpeker at postene under kapittelet brukes til gjennomføringen av jordbruksavtalen og skal bidra til at målene for landbruks- og matpolitikken blir nådd. Komiteen viser videre til Prop. 105 S (2023–2024), jf. Innst. 485 S (2023–2024), der staten inngikk en avtale med Norges Bondelag. Jordbruksavtalen hadde en total ramme på 3 015 mill. kroner.

Komiteen viser til at Norge gjennom FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter har forpliktet seg til å produsere mat til egen befolkning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, tar utgangspunkt i at landbrukspolitikken skal bygges rundt de fire bærebjelkene: et velfungerende importvern, markedsreguleringen, forhandlingsinstituttet med årlige jordbruksoppgjør og en eiendomspolitikk som styrker den selveiende bonden og lokalt eierskap. Flertallet viser til at jordbruksavtalen gir forutsigbarhet for norske bønder og bidrar til å trygge matproduksjonen.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Post 50 Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2025, hvor det ble foreslått å avvikle to tilskuddsordninger og omdisponering av hhv. 4 mill. kroner til Matnasjonen Norge og 6 mill. kroner til kunnskapsinnhenting om metanhemmere fra post 74 Tilskudd husdyr.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et kutt i tilskuddet til Landbrukets utviklingsfond på 530 mill. kroner øremerket klimaordninger i landbruket i neste års jordbruksoppgjør. Reduksjonen tilsvarer en halvering i bevilgningene til klimaformål.

Komiteens medlem fra Venstre ønsker å vri støtteordningen i landbruket fra å støtte store naturinngrep, til å gi støtte til å bevare natur. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å redusere tilskudd til etablering av skogsbilveier og til gjødsling av skog på flere ulike poster, mens Venstre foreslo å øke bevilgningene til fleralderskogbruk, kartlegging av naturskog og vannmiljøtiltak/redusert avrenning av landbruket.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en rekke omprioriteringer under Landbrukets utviklingsfond. Blant annet ble det foreslått tilskudd til økt bruk av grovfôr, tilskudd til økt bruk av norsk matkorn i matindustrien, tilskudd til fleralderskogbruk og et kutt i støtten til skogsbilveier. Samlet ble det foreslått å øke bevilgningen på posten med 450 mill. kroner.

Post 70 Markedstiltak, kan overføres

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2025, hvor det ble foreslått å omdisponere 3,6 mill. kroner til Opplysningskontoret for frukt og grønt fra Post 73 Pristilskudd kjøtt.

Post 71 Tilskudd ved avlingssvikt, overslagsbevilgning

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Post 73 Pristilskudd, overslagsbevilgning

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2025, der det ble foreslått å omdisponere 250 mill. kroner fra pristilskudd melk til 150 mill. kroner til pristilskudd grønt og 100 mill. kroner til pristilskudd korn. I tillegg ble det foreslått å omdisponere 30 mill. kroner fra pristilskudd kjøtt til andre poster under kap. 1150.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å redusere tilskuddet til prisnedskriving av korn med 500 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Prisnedskrivingstilskuddet bidrar til å gjøre kraftfôr billigere, og favoriserer dermed kraftfôravhengige kjøttslag som svin og kylling over sau og storfe.

Post 74 Direkte tilskudd, kan overføres

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2025, der det ble foreslått å redusere overføringene med 1,69 mrd. kroner og omdispoere 10 mill. kroner fra tilskudd husdyr til post 50. Samtidig ble det foreslått etablert en ny ordning, Driftstilskudd for vertikal grøntproduksjon, med 6,4 mill. kroner med midler omdisponert fra post 73 Pristilskudd kjøtt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener norsk landbruks konkurranseevne må styrkes, slik at næringen kan baseres på markedsøkonomiske prinsipper, slik som næringslivet ellers. Disse medlemmer mener dagens landbrukspolitikk baserer seg på utdaterte markedspolitiske prinsipper, der fraværet av markedsmekanismer er stort. Disse medlemmer mener en industrialisering av landbruket, der bøndene anses som selvstendig næringsdrivende, vil være med på å stimulere til vekst og lønnsomhet i landbruket. Disse medlemmer viser til at andre matprodusenter, som fiskerinæringen, produserer store mengder mat uten å motta statlig støtte og subsidier. Disse medlemmer mener en fremtidsrettet landbrukspolitikk må bestå av færre politiske reguleringer, et friere mat- og handelsmarked, fjerning av tollvernet og eksponering for utenlandsk konkurranse. Disse medlemmer mener det store behovet for statlige overføringer til landbruket, i kombinasjon med streng statlig regulering, skaper en statlig maktkonsentrasjon i landbruket. Et markedsbasert landbruk vil være med på å desentralisere makten og sørge for mer makt til bøndene.

Disse medlemmer påpeker at Fremskrittspartiet ønsker en landbrukspolitikk som satser på heltidsbonden. Disse medlemmer mener at de direkte tilskuddene i jordbruket i stor grad er omfordelende, og favoriserer smådrift fremfor stordrift i jordbruket. Disse medlemmer mener man med dagens ordning setter distriktspolitikken foran matproduksjon. Disse medlemmer mener det er en styrke i norsk landbruk at den er til stede i alle regioner, men at hovedprioriteringen i landbruket må være en sterk matproduksjon, og at behovet for statlige overføringer er redusert.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å redusere det direkte tilskuddet med 3 400 mill. kroner, som tilsvarer en nedjustering av tilskuddsnivået til rett under 2023-nivå.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en rekke omprioriteringer innenfor rammen på posten. Blant annet ble det foreslått økt beitetilskudd, økt areal- og kulturlandskapstilskudd, økt støtte til regionale miljøprogram (RMP) og redusert husdyrtilskudd.

Post 77 Utviklingstiltak, kan overføres

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2025, der det ble foreslått at tilskudd til fellesanlegg for frukt og tilskudd rådgivning økes med 10 mill. kroner omdisponert fra post 73 Pristilskudd kjøtt.

Post 78 Velferdsordninger, kan overføres

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

4.4.18 Kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Post 85 Markedsordningen for korn

Komiteen viser til at denne posten omfatter inntektene fra prisutjevningsbeløp for kraftfôrråvarer. Ordningen har som formål å sikre tilnærmet like konkurransevilkår mellom korn og andre råvarer i kraftfôr til husdyr.

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

4.4.19 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

Komiteen viser til at reindriftsavtalen er et av de viktigste virkemidlene for å nå målene i reindriftspolitikken.

Komiteen viser til at Staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund ble enige om Reindriftsavtalen 2024/2025 den 8. februar 2024, jf. Prop. 98 S (2023–2024) og Innst. 437 S (2023–2024).

Post 51 Tilskudd til Reindriftens utviklingsfond

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Post 72 Tilskudd til organisasjonsarbeid

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Post 75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener norsk reindrift må anses som en selvstendig næring som baserer seg på markedsmekanismene. Disse medlemmer mener næringen bør utøves så fritt som mulig, og at det offentliges ansvar bør begrenses til en fornuftig ressursforvaltning av offentlige beitemarker. Disse medlemmer påpeker at reindriftsnæringen er liten i nasjonal målestokk, men har stor betydning for økonomi, sysselsetting og kultur i lokalsamfunn i nord. Disse medlemmer mener næringen først og fremst har behov for gode og forutsigbare rammebetingelser og mindre byråkrati knyttet til næringen. Disse medlemmer viser til at reindriften er en arealavhengig næring, og at et korrekt øvre reintall i forhold til beitearealer er en sentral forutsetning for at næringen oppnår målene om økt produksjon og lønnsomhet. De siste tiårene har mediebildet av reindriften vært preget av beitekrise, nedbygging av natur og beiteområder og at reindriften må sikres tilgang til nødvendige arealer. Disse medlemmer vil påpeke at det er avgjørende at reintallet er tilpasset beitegrunnlaget for å nå målet om bærekraftig reindrift. Det er i den sammenheng viktig å påpeke at reintallet i Finnmark er nær doblet fra 1970 og fram til 2019. Disse medlemmer mener man i stor grad kan konkludere med at den store økningen i reintall er reindriftens største utfordring, uten at det er politisk vilje til å gjøre de nødvendige grepene. I dag er det meste av beitekapasiteten utnyttet maksimalt, og med de siste års gjentatte beitekriser må det gjøres nye vurderinger av om reintallet er i samsvar med beiteressursene. Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten for kostnadssenkende og direkte tilskudd ble foreslått redusert med 50 mill. kroner.

Post 79 Velferdsordninger, kan overføres

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

4.4.20 Kap. 1152 Bionova

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, registrerer at det foreslått en styrking av midlene til drift av Bionova og herunder den viktige satsingen for å opprettholde klimaavtalen mellom jordbruket og staten for å kutte utslipp i årene framover.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, hvor Høyre er tydelige på at jordbruket må ta sin del av utslippskuttene for å nå målene i Parisavtalen. Virkemiddelapparatet bør utformes for å treffe landbrukssektoren bedre, og derfor ønsker Høyre å opprette Bionova som et fagmiljø hos Enova.

Disse medlemmer ønsker å styrke natur- og biokompetansen under Enovas paraply. Enova har lang erfaring med klimatiltak og hvordan man målrettet bruker virkemidler effektivt til klimaomstilling.

Disse medlemmer mener at det å opprette et fagmiljø under Enova vil bidra positivt til utslippskutt og verdiskaping basert på naturmangfold og biologiske prosesser, samt til å bedre forstå og ivareta naturbaserte og biologiske løsninger som del av virkemiddelapparatet.

Disse medlemmer viser til at klima, natur og miljø henger sammen, og at en bredere kunnskap kan være nyttig for å se hvordan natur (for eksempel opptak i skog, myr, hav) og biologi (landbruk, artsmangfold) er en del av klimabildet, og er relevant for en helhetlig tilnærming til Enovas hovedformål: «reduserte klimagassutslipp i ikke-kvotepliktig sektor og utvikling av ny klimateknologi».

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne tok til orde for å opprette Bionova allerede i 2015. Dette medlem ønsker å styrke Bionova kraftig, og tydeliggjøre at Bionova skal være noe mer enn et organ som skal bidra til klimakutt på gårdsnivå. Ambisjonen må være at Bionova skal være like viktig for bioøkonomien, både den landbaserte og sjøbaserte, som Enova i dag er for klimaomstilling i industrien.

Post 70 Tilskudd til bioøkonomi og klimatiltak i jordbruket

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til partiets alternative statsbudsjett for 2025, der Bionova ble foreslått kuttet med 111,2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å avvikle Bionova. Posten kuttes dermed i sin helhet, med 173,247 mill. kroner. Disse medlemmer mener at dette ikke er et særskilt tiltak som bør prioriteres i statsbudsjettet, og at det allerede i dag finnes en rekke virkemidler som kan dekke Bionovas mandat.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen til Bionova med 400 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Av dette ble det foreslått å sette av 300 mill. kroner til et storskala biogassprogram og 100 mill. kroner til et program for omstilling av åpne oppdrettsmerder til lukket eller annen utslippsfri teknologi.

Post 71 Program for biogassproduksjon

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å opprette et nytt program for biogassproduksjon under Bionova med et oppstartsbeløp på 50 mill. kroner. I tillegg er det behov for å videreutvikle verdikjeden for bioproduktene fra biogassproduksjon. Dette medlem vil legge til rette for mer CO₂-fangst og -bruk fra anleggene. En omvendt CO₂-avgift for biogene utslipp vil gi insentiver til dette.

4.4.21 Kap. 1161 Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn

Post 70 Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Post 75 Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger

Komiteen viser til at formålet med bevilgningen er oppsyn i statsallmenningene. Fjelloppsynet skal bidra til bærekraftig bruk av statsallmenningene, og komiteen registrerer at tilskuddet skal legge til rette for et profesjonelt oppsyn, mer brukerkontakt og aktivitet i statsallmenningene.

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.1, jf. pkt. 4.3.8.

Forrige kapittel

Neste kapittel

Stortinget.no

Merknad

4. Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 11)

4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11

4.2 Rammevedtak rammeområde 11

4.3 Generelle merknader

4.3.1 Arbeiderpartiet og Senterpartiet

4.3.2 Høyre

4.3.3 Fremskrittspartiet

4.3.4 Sosialistisk Venstreparti

4.3.5 Rødt

4.3.6 Venstre

4.3.7 Miljøpartiet De Grønne

4.3.8 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11

4.4 Komiteens merknader til de enkelte poster under rammeområde 11

4.4.1 Kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50

Post 50 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – forvaltningsorganer med særskilte fullmakter

4.4.2 Kap. 4100 Landbruks- og matdepartementet

Post 1 Refusjoner m.m.

4.4.3 Kap. 1112 Veterinærinstituttet

Post 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap

4.4.4 Kap. 1115 Mattilsynet

Post 1 Driftsutgifter

Post 22 Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser

Post 71 Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning

4.4.5 Kap. 4115 Mattilsynet

Post 1 Gebyr m.m.

Post 2 Driftsinntekter og refusjoner m.m.

Post 85 Gebyr og tvangsmulkt, m.m.

4.4.6 Kap. 1136 Norsk institutt for bioøkonomi

Post 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap

4.4.7 Kap. 4136 Norsk institutt for bioøkonomi

Post 30 Husleie

4.4.8 Kap. 1138 Støtte til organisasjoner m.m.

Post 70 Støtte til organisasjoner

Post 71 Internasjonalt skogpolitisk samarbeid – organisasjoner og prosesser, kan overføres

Post 72 Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)

Post 73 Nasjonalt senter for fjellandbruk

Post 74 Opplysningstiltak landbruket

Post 75 Dyrsku’n

4.4.9 Kap. 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer

Post 21 Spesielle driftsutgifter, Svalbard globale frøhvelv

Post 50 Miljøregistreringer i skog

Post 70 Tilskudd til bevaring og bærekraftig bruk av husdyr-, plante- og skogtregenetiske ressurser, kan overføres

Post 71 Tilskudd til genressursforvaltning og miljøtiltak, kan overføres

4.4.10 Kap. 1140 Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.

Post 1 Driftsutgifter

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Post 71 Tilskudd til viltformål, kan overføres

4.4.11 Kap. 1141 Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.

Post 23 Jegerprøve m.m., kan overføres

Post 75 Organisasjoner – høstbare viltressurser

4.4.12 Kap. 4141 Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.

Post 1 Jegerprøve, gebyr m.m.

4.4.13 Kap. 1142 Landbruksdirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Post 21 Spesielle driftsutgifter – Beredskapslagring av korn

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Post 50 Arealressurskart

Post 60 Tilskudd til veterinærdekning

Post 70 Tilskudd til fjellstuer

Post 71 Tiltak for bærekraftig reindrift, kan overføres

Post 72 Erstatninger ved ekspropriasjon og leie av rett til reinbeite, overslagsbevilgning

Post 73 Tilskudd til erstatninger m.m. etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon, overslagsbevilgning

Post 74 Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt

Post 75 Stønad til jordbruks- og veksthusnæringen for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning

Post 77 Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres

Post 79 Tilskudd til reindriften for andel av verdiskaping fra vindkraft

Post 80 Beredskapslager matmjøl

Post 81 Tilskudd til næringsmiddelbedrifter i Troms og Finnmark

4.4.14 Kap. 4142 Landbruksdirektoratet

Post 1 Driftsinntekter, refusjoner m.m.

4.4.15 Kap. 1148 Naturskade – erstatninger

Post 71 Naturskade – erstatninger, overslagsbevilgning

4.4.16 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

Post 51 Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket

Post 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres