3.3.2 Høyre
Komiteens medlemmer fra
Høyre vil sikre gode og forutsigbare rammevilkår for sjømatnæringen. Disse medlemmer ønsker å legge til rette
for at Norge skal øke bærekraftig produksjon av sjømat, bidra til
å nå våre bærekraftsmål, øke verdiskapingen og etablere mange flere
arbeidsplasser i sjømatnæringen.
Disse medlemmer viser
til regjeringen Solbergs viktige prioriteringer for fiskeri- og
havbruksnæringene. Sjømatnæringen er en av Norges viktigste kyst-
og distriktsnæringer. Den er også blant de viktigste fremtidsnæringene
våre og vil skape lønnsomme arbeidsplasser i alle deler av landet.
Disse medlemmer viser
til at det er få næringer i Norge som har vokst mer enn sjømatnæringen,
og potensialet for ytterligere vekst er svært stort. Ifølge Nofimas
rapport 31/2024 Sjømatnæringens ringvirkninger – Verdiskaping og
ringvirkninger fra norsk sjømatnæring, eksporterte Norge totalt
2,82 mill. tonn sjømat til en verdi av 172 mrd. kroner i 2023, noe
som er en økning på 20 mrd. kroner fra 2022. Rapporten peker på svak
norsk krone som forklaring på 71 pst. av veksten i eksportinntektene
2022 til 2023, men økte priser på viktige fiskeslag, som torsk og
makrell, har også bidratt til økningen i eksportverdi, ringvirkninger
og verdiskaping. Ifølge samme rapport sysselsatte sjømatnæringen (inkludert
ringvirkninger) 96 000 personer i 2023, og den samlede verdiskapingen
var på 139 mrd. kroner. Av denne utgjorde verdiskapingen i sjømatnæringens
kjernevirksomhet vel 78 mrd. kroner i 2023, mens 61 mrd. kroner
var ringvirkninger.
Disse medlemmer viser
videre til at ringvirkningsanalysen viser at sjømatnæringen utgjorde
mellom 1 og 1,5 pst. av Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) fra 2010
til 2015, mens den de siste årene har utgjort mellom 1,8 og 2,3
pst. av BNP. Næringens andel av BNP var mer enn dobbelt så stor
i 2023 som i 2012.
Disse medlemmer viser
også til Meld. St. 7 (2023–2024) («kvotemeldingen»), som Stortinget
behandlet våren 2024, jf. Innst. 264 S (2023–2024).
Disse medlemmer viser
til at grunnrenteskatt på havbruk ble vedtatt av Stortinget våren
2023. Høyre stemte mot grunnrenteskatten blant annet fordi den ikke
har en innretning, utforming og nivå som i tilstrekkelig grad sikrer
næringen utvikling og bærekraftig vekst i fremtiden.
Disse medlemmer mener
at den vedtatte grunnrenteskatten svekker forutsigbarheten og langsiktigheten
for sjømatnæringene og gjør det vanskeligere å innfri målene som
er satt for vekst og utvikling i fremtiden.
Disse medlemmer viser
også til at grunnrenteskatten har ført til at kontrakter verdt titalls
milliarder kroner har blitt nedskalert, lagt på is eller kansellert.
Videre har markedet for fastpriskontraktene nærmest blitt borte.
Samtidig har næringens utgifter til konsulenter og advokater økt
betydelig.
Disse medlemmer minner
om at regjeringens forslag til grunnrenteskatt på havbruk var for
dårlig utredet, og at det ikke var satt av tilstrekkelig tid til
involvering, noe som har vært et viktig og nødvendig grunnlag ved
større endringer av skattesystemet i Norge. Disse
medlemmer peker videre på at det fremdeles er uavklarte sider
ved den vedtatte grunnrenteskatten, f.eks. spørsmålet om normpris,
noe som i seg selv er svært uheldig. Disse
medlemmer mener normprisrådet bør avvikles, og at grunnrenteskatten bør
baseres på oppnådd pris i markedet.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg i 2020 la frem forslag om innføring av
produksjonsavgift i havbruksnæringen kombinert med en videreføring
av Havbruksfondet, som resulterte i et bredt forlik på Stortinget. Disse medlemmer viser til Høyres alternative
budsjett, der det er lagt til grunn en reduksjon av havbrukskatten
fra 25 pst. til 15 pst. Et lavere skattenivå vil legge bedre til
rette for vekst og verdiskaping i sektoren. Samtidig er det viktig
at skattesystemet ikke oppfordrer til tilpasninger og strukturendringer
som ikke er industrielt begrunnet. Det foreslås derfor å gjøre havbruksskatten
nøytral, ved å fjerne bunnfradraget.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg høsten 2021 sendte på høring et forslag
om en ny miljøorientert konsesjonsordning. Miljøteknologiordningen
skulle komme i tillegg til den ordinære konsesjonsordningen, og
var bygget på noen objektive miljøkriterier, hvor bekjemping av
lakselus stod sentralt. Trass gjentatte forsikringer om at regjeringen
Støre ville iverksette miljøteknologiordningen, skjedde ingenting, og
i april i 2023 ble saken oversendt Havbruksutvalget for videre behandling.
Havbruksutvalget overleverte sin utredning,
NOU 2023:23 Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig
verdiskaping, den 28. september 2023.
Av utredningen går det frem at utvalget ikke
har foretatt en selvstendig vurdering av dette forslaget, men at intensjonen
bak forslaget i stor grad overlapper utvalgets mandat, og adresseres
derfor av flere av utredningens vurderinger og forslag.
Disse medlemmer viser
til at utvalget målbærer et prinsipp om teknologinøytralitet og
en generell holdning om at aktørene skal bli gitt mulighet til å
øke produksjonen ved å velge produksjonsteknologi med lavere miljøpåvirkning
enn konvensjonell teknologi.
Sett i lys av at det nå har gått over tre år
siden teknologiordningen ble sendt på høring av regjeringen Solberg,
at Havbruksutvalget nå har fulgt opp intensjonen bak forslaget,
og har kommet med sine utredninger og forslag, viser disse medlemmer til at Høyre tok initiativ
til at Stortinget skulle fatte et anmodningsvedtak om at regjeringen
skulle forsere arbeidet med en teknologinøytral fleksibilitetsordning
for havbruket, i arbeidet med Innst. 261 S (2023–2024), jf. Dokument
8:85 S (2023–2024). Forslaget ble vedtatt, og regjeringen må derfor
levere en ordning i løpet av 2024.
Disse medlemmer viser
til at åtte selskaper med produksjon i produksjonsområdene PO3 og
PO4 på Vestlandet har fått ytterligere pålegg om reduksjon i produksjonsvolum
som følge av rødt lys i Trafikklyssystemet. Det har fått store konsekvenser,
og Nærings- og fiskeridepartementet avslo et ønske om å utsette
gjennomføring av nedtrekket til våren 2025. I Stortingets anmodningsvedtak
om teknologinøytral fleksibilitetsordning går det særskilt fram
at denne også skal omfatte mulighetene for tilbakeføring av produksjonsvolumet.