Søk

Innhold

16. Utflyttingsskatt for fysiske personer – oppfølging av anmodningsvedtak

Sammendrag

Se omtale og forslag i Prop. 1 LS (2024–2025) kapittel 5 og oppretting i vedlagt rettebrev.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens lovforslag, med følgende modifikasjon:

Flertallet viser til at det i Prop. 1 LS (2024–2025) ble foreslått at ved utdeling av utbytte mv. på eiendeler som det knytter seg utflyttingsskatt til, skulle retten til utsettelse med betaling av utflyttingsskatt bortfalle for et beløp som tilsvarer 70 pst. av utdelingen. Flertallet mener at forslaget i proposisjonen ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til de få tilfellene hvor forfallet av avdrag på utflyttingsskatten i tillegg til betaling av skatt på selve utdelingen vil overstige 100 pst. av det utdelte beløpet. Flertallet mener det er rimelig at en ikke skal betale mer enn det utdelte beløp i hhv. skatt på utdelingen og avdrag på utflyttingsskatt.

Flertallet foreslår på den bakgrunn at avdraget på utflyttingsskatten kan reduseres hvis summen av eventuell norsk og utenlandsk skatt på utdelingen, og avdrag ellers ville oversteget det utdelte beløpet.

Dette vil bli regulert nærmere i forskrift, der det blant annet kan stilles vilkår om at skattyter kan dokumentere hva som er betalt i skatt på utdelingen, og har utnyttet eventuelle kreditfradrag.

Flertallet viser til at forslaget om å kunne redusere størrelsen på avdraget som følge av utdelinger innebærer en lettelse, sammenlignet med regjeringens forslag i Prop. 1 LS (2024–2025). Det foreslås at denne lettelsen skal gjelde for utflyttinger og overføringer som skjer 7. oktober 2024 eller senere.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til erstatning for regjeringens forslag til endringer i skatteloven § 10-70 åttende ledd under romertall IV:

«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 10-70 åttende ledd skal lyde:

(8) Retten til utsettelse med betaling av skatten etter forrige ledd bortfaller ved realisasjon, skattyters død, overføring til person mv. som nevnt i første ledd annet punktum, og ved opphør av virksomhet i selskap som nevnt i annet ledd bokstav c. Retten til utsettelse bortfaller likevel ikke ved skattyters død dersom personlige arvinger påtar seg pliktene avdøde hadde etter denne paragraf. Ved uttak ut over tilbakebetaling av innskudd på aksjesparekonto som det knytter seg utflyttingsskatt til, bortfaller retten til utsettelse for et forholdsmessig beløp. Ved utdeling av utbytte mv. på andre eiendeler som det knytter seg utflyttingsskatt til, bortfaller retten til utsettelse for et beløp tilsvarende utdelingen multiplisert med 0,7. Departementet kan gi forskrift til utfylling av dette ledd, herunder gi regler om at bortfall av rett til utsettelse ved utdelinger på nærmere vilkår kan begrenses, slik at summen av skatt på utdelingen og det beløpet som det ikke lenger gis utsettelse for, ikke overstiger 100 prosent av utdelingen.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er enig i at personer som flytter ut av Norge, skal betale skatt på gevinster opparbeidet mens de bodde i Norge. Disse medlemmer støttet derfor opphevelsen av femårsregelen, som ble innført av regjeringen Stoltenberg. Denne regelen gjorde at skattekravet kunne bortfalle etter fem år i utlandet. Disse medlemmer er også enig i at utflyttingsskatt ikke bør omfatte gevinster opparbeidet før tilflytting til Norge, og at beløpsgrensen for å bli omfattet av utflyttingsskatten økes til 3 mill. kroner, og støtter at reglene justeres på disse punktene.

Disse medlemmer påpeker at innstrammingen av utflyttingsskatten bryter med grunnleggende prinsipper om at gevinster skal beskattes når de realiseres, og at regjeringens forslag går betydelig lenger enn det som er nødvendig for å sørge for at utflyttere betaler sin skatt til Norge. Forslaget innebærer at utflyttere innen tolv år må betale 37,8 pst. skatt av urealiserte gevinster anslått på utflyttingstidspunktet.

Regjeringen vil fjerne adgangen til å justere skattekravet for senere tap, slik at skatten fortsatt må betales dersom selskapet går konkurs eller aksjene synker i verdi etter utflytting. Regjeringen mener det er en tilstrekkelig sikkerhetsventil at skattekravet slettes ved tilbakeflytting til Norge. Disse medlemmer viser til at flytting kan være forbundet med betydelige økonomiske og personlige kostnader.

Regjeringen foreslår videre at 70 pst. av utbytte må gå til å betale ned på skattekravet. I tillegg må utflytteren betale kildeskatt til Norge på inntil 25 pst. og utbytteskatt i tilflyttingslandet. Gjennomsnittlig skattesats på utbytte ligger i OECD-landene på 25 pst. Utflyttere risikerer dermed en skattebelastning nær eller over 100 pst. av utbyttet.

Disse medlemmer er sterkt bekymret for at regjeringens innstramminger i utflyttingsskatten vil gjøre det vanskeligere for norske bedriftseiere å flytte for å utvide virksomheten internasjonalt, at gründere som lykkes, raskt flytter til våre naboland istedenfor å bygge virksomhet i Norge, og at det kan bli vanskeligere å rekruttere høykvalifisert arbeidskraft til Norge.

Disse medlemmer påpeker at reglene for utflyttingsskatt har vært endret flere ganger under Støre-regjeringen. Forslaget føyer seg inn i en rekke av uforutsigbare skatteøkninger for næringslivet, som har reist spørsmål om politisk risiko ved å investere i Norge.

Disse medlemmer går derfor imot regjeringens forslag og vil søke flertall for å endre reglene dersom det blir parlamentarisk grunnlag for det. Norge bør ha en forutsigbar ordning for utflyttingsskatt, som kan stå seg over tid gjennom skiftende flertall på Stortinget. Reglene bør basere seg på likebehandling av utflyttere og bosatte i riket, hovedprinsippet om at skatt betales ved realisasjon, og at staten må ha betryggende sikkerhet for skattekrav mot utflyttere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener forslaget til utflyttingsskatt er uheldig utformet da det innebærer at man må skatte av ikke-realiserte verdier. Forslaget innebærer videre at man kan pådra seg en stor skatterisiko siden skatten beregnes av ikke-realiserte verdier ved utflytting, om disse skulle endre seg i negativ retning eller forsvinne helt – så består skattekravet.

Komiteens medlem fra Rødt mener at det er viktig at det kommer på plass en utflyttingsskatt, og viser til at de tidligere reglene om at utflyttere ikke skulle betale skatt på urealiserte gevinster opptjent i Norge dersom de oppholdt seg mer enn fem år i utlandet, var et betydelig skattehull. Intensjonen bak skattesystemet er at arbeids- og kapitalinntekter skal beskattes relativt likt. I praksis skjer ikke dette, og det strider grovt mot alminnelig rettferdighetsoppfattelse og truer hele legitimiteten til skattesystemet. Dette medlem viser til at manglende utflyttingsskatt er en av årsakene til at svært rike personer i praksis nærmest kan unngå å betale inntektsskatt, og at det er gledelig at dette nå kommer på plass.

Dette medlem reagerer sterkt på at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti går imot å innføre utflyttingsskatt. Konsekvensen av partienes standpunkter er at rike investorer kan utsette skatten sin til evig tid. Kombinert med partienes motstand mot formuesskatt betyr det at høyresiden mener at vanlige arbeidsfolk skal betale en langt høyere skatt på sin lønn enn det bemidlede personer skal betale av inntektene de mottar fra å eie og arve. Det er arbeidsfolk som skaper verdiene i samfunnet, ikke rike eiere. Dette medlem mener det er urimelig at de ekte verdiskaperne skal betale skatt av sin lønnsinntekt, mens de som lever av andres arbeid, i praksis slipper unna.

Dette medlem viser til at høringsinnspillene fra akademia i stor grad støtter å innføre utflyttingsskatt, og viser til innspillet fra professorene Petter Bjerksund og Guttorm Schjelderup ved Norges Handelshøyskole:

«Hvis skattesystemet er innrettet slik at det er fritt fram for gründeren å flytte ut av Norge uten å betale skatt på aksjeverdiene som er opparbeidet i selskapet, legger man opp til at de som kan og vil, gis muligheten til å opptjene arbeidsinntekter skattefritt. Et slikt system er ikke bærekraftig.»

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår at det skal være et bunnfradrag på 3 mill. kroner i beregningen av utflyttingsskatt, og at det i høringsutkastet var foreslått en terskelverdi på 500 000 kroner. Dette medlem mener ikke at argumentene for å innføre et svært høyt bunnfradrag er tungtveiende nok. I andre sammenhenger skattes millioninntekter betydelig, og det høye bunnfradraget vil gjøre at personer som flytter fra landet med urealiserte gevinster under eller moderat over bunnfradraget, vil bli skattlagt langt lavere enn andre grupper i samfunnet. I høringsutkastet framgikk det at utflyttingsskatten ville berøre få personer selv med den lavere terskelverdien, og det vil derfor ikke bli en betydelig administrasjonskostnad dersom bunnfradraget blir satt lavere. Flere andre land har også regler om utflyttingsskatt som iverksettes ved langt lavere beløp.

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår at utflyttingsskatten kan betales innen tolv år uten at det påløper renter. Dette står også i strid med prinsippene ellers i skattesystemet og innebærer i praksis en subsidiering av høyt bemidlede personer. Dette medlem anerkjenner at det finnes argumenter for at utflyttingsskatten ikke skal betales ved utflytting og kan utsettes en periode, men mener i likhet med høringsinnspill fra bl.a. LO og Tax Justice Norge at det bør betales renter i denne perioden, og at eiere med store formuer bør kunne klare å betjene rentene uten å havne i en likviditetskrise som er alvorlig nok til at myndighetene skal ta hensyn til det.

Komiteens medlem fra Venstre støtter ikke regjeringens forslag til endringer i regelverket for utflyttingsskatt for fysiske personer, også kjent som exit-skatt.

Dette medlem klarer ikke med sin beste vilje å se hvilket faktisk problem det er regjeringen og stortingsflertallet ønsker å løse. Forslaget føyer seg snarere inn i rekken av mindre gjennomtenkte skatteskjerpelser som gjør Norge til et mindre attraktivt land for investorer, gründere og innovatører, og da særlig i forhold til naboland som Sverige, som har gått i motsatt retning av det regjeringen ønsker.

Dette medlem viser til at forslaget i tillegg innebærer en innelåsningsfelle for mange gründerbedrifter, spesielt innen den nye IT- og kunnskapsindustrien, som i sin natur er globalt anlagt, og som etablerer seg der det er gunstig med hensyn til rammevilkår, kompetanse og fleksibilitet. Det gjelder både for «norske» gründer- og oppstartsbedrifter som vurderer helt eller delvis utflytting, og for «utenlandske» som vurderer etablering i Norge.