Innstilling fra finanskomiteen om skatter og avgifter 2025 – lovsaker

Dette dokument

Søk

Innhold

Innhold

Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eigil Knutsen, lederen Tuva Moflag, Ramani Nordli, Nils Kristen Sandtrøen, Maria Aasen-Svensrud og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Ole André Myhrvold og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Sigrid Zurbuchen Heiberg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at lovforslag fremmet i Prop. 1 LS (2024–2025) behandles i denne innstillingen. For saksomtaler, se Prop. 1 LS (2024–2025).

Komiteen viser til rettebrev fra Finansdepartementet av 11. november 2024. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen viser for øvrig til merknader nedenfor i innstillingen, i tillegg til merknader inntatt i Innst. 2 S (2024–2025), Innst. 3 S (2024–2025) og Innst. 5 S (2024–2025).

2. Nedre grense for å betale trygdeavgift – frikortgrensen

Sammendrag

I Prop. 1 LS (2024–2025) punkt 3.1.2 foreslår regjeringen å øke nedre grense for å betale trygdeavgift til 99 650 kroner, som innebærer at den såkalte frikortgrensen heves til 100 000 kroner, jf. forslag til endringer i folketrygdloven § 23-3 fjerde ledd.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett for 2025, der frikortgrensen økes til 150 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke frikortgrensen til 150 000 kroner. Det vil bety svært mye for mange som jobber deltid ved siden av studiene, og gi en skattelette på opptil 12 500 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der nedre grense for å betale trygdeavgift økes til 149 650 kroner, som innebærer at frikortgrensa heves til 150 000 kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2025, der det ble foreslått å øke nedre grense for å betale trygdeavgift til 124 650 kroner, noe som innebærer at frikortgrensen heves til 125 000 kroner.

3. Reisefradragets nedre grense og øvre grense

Sammendrag

I Prop. 1 LS (2024–2025) punkt 3.2.1 foreslår regjeringen å sette nedre grense i reisefradraget til 15 250 kroner og øvre grense til 100 880 kroner, jf. forslag til endringer i skatteloven § 6-44.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at reisefradragets kilometersats behandles i Innst. 3 S (2024–2025) punkt 3.2.1.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg i innstillingen her til regjeringens lovforslag om reisefradragets nedre grense og øvre grense.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke nedre grense fra 14 400 kroner til 24 000 kroner.

4. Fradrag for merutgifter til kost og losji for pendlere

Sammendrag

I Prop. 1 LS (2024–2025) punkt 3.2.1 foreslår regjeringen å oppheve tidsbegrensningen for pendlere som bor på brakke. Unntak fra tidsbegrensningen for pendlere som bor på brakke, bør etter departementets syn reguleres i forskrift, jf. forslag om å etablere en forskriftshjemmel for unntaket i skatteloven § 6-13.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2025, der forslaget om å oppheve tidsbegrensningen for pendlere som bor på brakke, ikke støttes. Dette medlem vil heller prioritere generelle skattelettelser og viser til Venstres samlede forslag om å redusere personbeskatning på lønnsinntekter med 5,6 mrd. kroner påløpt.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å ikke fjerne tidsavgrensningen for pendlerfradrag for ansatte som bor på brakke.

5. Utleie av egen bolig og fritidsbolig

Sammendrag

I Prop. 1 LS (2024–2025) punkt 3.2.2 foreslår regjeringen å øke det skattefrie beløpet ved utleie av egen fritidsbolig og korttidsutleie av egen bolig til 15 000 kroner, jf. forslag til endring i skatteloven § 7-2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2025, der det foreslås at det skattefrie beløpet ved utleie av egen fritidsbolig økes til 50 000 kroner. Dette medlem støtter regjeringens forslag om å øke det skattefrie beløpet ved kortidsutleie av egen bolig til 15 000 kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke skattefritt beløp ved utleie av egen bolig og fritidsbolig til 50 000 kroner.

6. Fagforeningskontingentfradrag

Sammendrag

I Prop. 1 LS (2024–2025) punkt 3.2.3 foreslår regjeringen å prisjustere maksimalt fradrag for fagforeningskontingent, jf. forslag til endring i skatteloven § 6-20.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett for 2025, der fagforeningsfradraget senkes noe for å gi rom for skattelette på moderate inntekter. Disse medlemmer viser til at økningen i fagforeningsfradraget i betydelig grad har tilfalt personer med høyere inntekter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås å fjerne fagforeningsfradraget. Disse medlemmer ønsker full organisasjonsfrihet og ønsker ikke at staten økonomisk skal forskjellsbehandle arbeidstakere avhengig av om den enkelte velger å organisere seg eller ikke. Disse medlemmer prioriterer å øke personfradraget til 150 000 kroner, noe som kommer alle arbeidstakere til gode. De som er organisert, kommer også bedre ut med denne løsningen enn med fagforeningsfradraget.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås fullt fradrag for fagforeningskontingent.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2025, der det foreslås at maksimalt fradrag for fagforeningskontingent settes til 4 500 kroner. Dette medlem vil heller prioritere generelle skattelettelser og viser til Venstres samlede forslag om å redusere personbeskatning på lønnsinntekter med 5,6 mrd. kroner påløpt. Dette medlem vil også påpeke at dersom målet er større fagforeningsgrad enn i dag, vil et mye mer målrettet tiltak være å redusere fagforeningskontingenten. Slik dagens ordning framstår, er det en form for gjensidige subsidier mellom ulike fagorganisasjoner og partiene på venstresiden, inkludert Senterpartiet.

7. Kontingent til visse yrkes- og næringsorganisasjoner

Sammendrag

I Prop. 1 LS (2024–2025) punkt 3.2.3 foreslår regjeringen å prisjustere maksimalt fradrag for kontingent til visse yrkes- og næringsorganisasjoner, jf. forslag til endring i skatteloven § 6-19.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

8. Jordbruksfradraget og reindriftsfradraget

Sammendrag

I Prop. 1 LS (2024–2025) punkt 3.2.3 foreslår regjeringen å prisjustere jordbruksfradraget og reindriftsfradraget, jf. forslag til endringer i skatteloven § 8-1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke det inntektsuavhengige fradraget til 110 000 kroner, øke sats på overskudd til 42 prosent og øke maksimalt fradrag til 205 000 kroner.

9. Særskilt fradrag i barnepensjon

Sammendrag

I Prop. 1 LS (2024–2025) punkt 3.2.3 foreslår regjeringen at maksgrensen i det særskilte skattefradraget i barnepensjon lønnsjusteres som i referansesystemet, jf. forslag til endring i skatteloven § 6-49.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

10. Skattefri beløpsgrense for inntekt ved salg av overskuddsstrøm fra bolig og fritidsbolig – oppfølging av anmodningsvedtak

Sammendrag

Se omtale og forslag i Prop. 1 LS (2024–2025) punkt 3.3.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

11. Skattlegging av introduksjonsstønad

Sammendrag

Se omtale og forslag i Prop. 1 LS (2024–2025) punkt 3.4.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2025, der forslaget om skattlegging av introduksjonsstønaden ikke støttes. Dette medlem mener forslaget er svakt begrunnet og er heller ikke spesielt forenklende, slik regjeringen hevder. Dette medlem er spesielt kritisk til forslaget om at introduksjonsstønaden først skal skattlegges som lønn, men likevel ikke regnes som pensjonsgivende inntekt. Etter dette medlems syn er det direkte inkonsekvent og bryter også med intensjonene i «pensjon fra første krone».

12. Skattlegging av utsendte utenrikstjenesteansatte og arbeidstakere i NATO

Sammendrag

Se omtale og forslag i Prop. 1 LS (2024–2025) punkt 3.6.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

13. Fradrag for sparing i utenlandske pensjonsordninger

Sammendrag

Se omtale og forslag i Prop. 1 LS (2024–2025) punkt 3.7.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

14. Fritak fra skatte- og opplysningsplikt i PSTs skjermede etterretningsvirksomhet

Sammendrag

Se omtale og forslag i Prop. 1 LS (2024–2025) punkt 3.8.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

15. Eierinntekt til staten

Sammendrag

Se omtale og forslag i Prop. 1 LS (2024–2025) punkt 3.9.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at Stortingets skattevedtak behandles i Innst. 3 S (2024–2025).

Komiteen slutter seg i innstillingen her til regjeringens lovforslag om eierinntekt til staten.

16. Utflyttingsskatt for fysiske personer – oppfølging av anmodningsvedtak

Sammendrag

Se omtale og forslag i Prop. 1 LS (2024–2025) kapittel 5 og oppretting i vedlagt rettebrev.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens lovforslag, med følgende modifikasjon:

Flertallet viser til at det i Prop. 1 LS (2024–2025) ble foreslått at ved utdeling av utbytte mv. på eiendeler som det knytter seg utflyttingsskatt til, skulle retten til utsettelse med betaling av utflyttingsskatt bortfalle for et beløp som tilsvarer 70 pst. av utdelingen. Flertallet mener at forslaget i proposisjonen ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til de få tilfellene hvor forfallet av avdrag på utflyttingsskatten i tillegg til betaling av skatt på selve utdelingen vil overstige 100 pst. av det utdelte beløpet. Flertallet mener det er rimelig at en ikke skal betale mer enn det utdelte beløp i hhv. skatt på utdelingen og avdrag på utflyttingsskatt.

Flertallet foreslår på den bakgrunn at avdraget på utflyttingsskatten kan reduseres hvis summen av eventuell norsk og utenlandsk skatt på utdelingen, og avdrag ellers ville oversteget det utdelte beløpet.

Dette vil bli regulert nærmere i forskrift, der det blant annet kan stilles vilkår om at skattyter kan dokumentere hva som er betalt i skatt på utdelingen, og har utnyttet eventuelle kreditfradrag.

Flertallet viser til at forslaget om å kunne redusere størrelsen på avdraget som følge av utdelinger innebærer en lettelse, sammenlignet med regjeringens forslag i Prop. 1 LS (2024–2025). Det foreslås at denne lettelsen skal gjelde for utflyttinger og overføringer som skjer 7. oktober 2024 eller senere.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til erstatning for regjeringens forslag til endringer i skatteloven § 10-70 åttende ledd under romertall IV:

«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 10-70 åttende ledd skal lyde:

(8) Retten til utsettelse med betaling av skatten etter forrige ledd bortfaller ved realisasjon, skattyters død, overføring til person mv. som nevnt i første ledd annet punktum, og ved opphør av virksomhet i selskap som nevnt i annet ledd bokstav c. Retten til utsettelse bortfaller likevel ikke ved skattyters død dersom personlige arvinger påtar seg pliktene avdøde hadde etter denne paragraf. Ved uttak ut over tilbakebetaling av innskudd på aksjesparekonto som det knytter seg utflyttingsskatt til, bortfaller retten til utsettelse for et forholdsmessig beløp. Ved utdeling av utbytte mv. på andre eiendeler som det knytter seg utflyttingsskatt til, bortfaller retten til utsettelse for et beløp tilsvarende utdelingen multiplisert med 0,7. Departementet kan gi forskrift til utfylling av dette ledd, herunder gi regler om at bortfall av rett til utsettelse ved utdelinger på nærmere vilkår kan begrenses, slik at summen av skatt på utdelingen og det beløpet som det ikke lenger gis utsettelse for, ikke overstiger 100 prosent av utdelingen.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er enig i at personer som flytter ut av Norge, skal betale skatt på gevinster opparbeidet mens de bodde i Norge. Disse medlemmer støttet derfor opphevelsen av femårsregelen, som ble innført av regjeringen Stoltenberg. Denne regelen gjorde at skattekravet kunne bortfalle etter fem år i utlandet. Disse medlemmer er også enig i at utflyttingsskatt ikke bør omfatte gevinster opparbeidet før tilflytting til Norge, og at beløpsgrensen for å bli omfattet av utflyttingsskatten økes til 3 mill. kroner, og støtter at reglene justeres på disse punktene.

Disse medlemmer påpeker at innstrammingen av utflyttingsskatten bryter med grunnleggende prinsipper om at gevinster skal beskattes når de realiseres, og at regjeringens forslag går betydelig lenger enn det som er nødvendig for å sørge for at utflyttere betaler sin skatt til Norge. Forslaget innebærer at utflyttere innen tolv år må betale 37,8 pst. skatt av urealiserte gevinster anslått på utflyttingstidspunktet.

Regjeringen vil fjerne adgangen til å justere skattekravet for senere tap, slik at skatten fortsatt må betales dersom selskapet går konkurs eller aksjene synker i verdi etter utflytting. Regjeringen mener det er en tilstrekkelig sikkerhetsventil at skattekravet slettes ved tilbakeflytting til Norge. Disse medlemmer viser til at flytting kan være forbundet med betydelige økonomiske og personlige kostnader.

Regjeringen foreslår videre at 70 pst. av utbytte må gå til å betale ned på skattekravet. I tillegg må utflytteren betale kildeskatt til Norge på inntil 25 pst. og utbytteskatt i tilflyttingslandet. Gjennomsnittlig skattesats på utbytte ligger i OECD-landene på 25 pst. Utflyttere risikerer dermed en skattebelastning nær eller over 100 pst. av utbyttet.

Disse medlemmer er sterkt bekymret for at regjeringens innstramminger i utflyttingsskatten vil gjøre det vanskeligere for norske bedriftseiere å flytte for å utvide virksomheten internasjonalt, at gründere som lykkes, raskt flytter til våre naboland istedenfor å bygge virksomhet i Norge, og at det kan bli vanskeligere å rekruttere høykvalifisert arbeidskraft til Norge.

Disse medlemmer påpeker at reglene for utflyttingsskatt har vært endret flere ganger under Støre-regjeringen. Forslaget føyer seg inn i en rekke av uforutsigbare skatteøkninger for næringslivet, som har reist spørsmål om politisk risiko ved å investere i Norge.

Disse medlemmer går derfor imot regjeringens forslag og vil søke flertall for å endre reglene dersom det blir parlamentarisk grunnlag for det. Norge bør ha en forutsigbar ordning for utflyttingsskatt, som kan stå seg over tid gjennom skiftende flertall på Stortinget. Reglene bør basere seg på likebehandling av utflyttere og bosatte i riket, hovedprinsippet om at skatt betales ved realisasjon, og at staten må ha betryggende sikkerhet for skattekrav mot utflyttere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener forslaget til utflyttingsskatt er uheldig utformet da det innebærer at man må skatte av ikke-realiserte verdier. Forslaget innebærer videre at man kan pådra seg en stor skatterisiko siden skatten beregnes av ikke-realiserte verdier ved utflytting, om disse skulle endre seg i negativ retning eller forsvinne helt – så består skattekravet.

Komiteens medlem fra Rødt mener at det er viktig at det kommer på plass en utflyttingsskatt, og viser til at de tidligere reglene om at utflyttere ikke skulle betale skatt på urealiserte gevinster opptjent i Norge dersom de oppholdt seg mer enn fem år i utlandet, var et betydelig skattehull. Intensjonen bak skattesystemet er at arbeids- og kapitalinntekter skal beskattes relativt likt. I praksis skjer ikke dette, og det strider grovt mot alminnelig rettferdighetsoppfattelse og truer hele legitimiteten til skattesystemet. Dette medlem viser til at manglende utflyttingsskatt er en av årsakene til at svært rike personer i praksis nærmest kan unngå å betale inntektsskatt, og at det er gledelig at dette nå kommer på plass.

Dette medlem reagerer sterkt på at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti går imot å innføre utflyttingsskatt. Konsekvensen av partienes standpunkter er at rike investorer kan utsette skatten sin til evig tid. Kombinert med partienes motstand mot formuesskatt betyr det at høyresiden mener at vanlige arbeidsfolk skal betale en langt høyere skatt på sin lønn enn det bemidlede personer skal betale av inntektene de mottar fra å eie og arve. Det er arbeidsfolk som skaper verdiene i samfunnet, ikke rike eiere. Dette medlem mener det er urimelig at de ekte verdiskaperne skal betale skatt av sin lønnsinntekt, mens de som lever av andres arbeid, i praksis slipper unna.

Dette medlem viser til at høringsinnspillene fra akademia i stor grad støtter å innføre utflyttingsskatt, og viser til innspillet fra professorene Petter Bjerksund og Guttorm Schjelderup ved Norges Handelshøyskole:

«Hvis skattesystemet er innrettet slik at det er fritt fram for gründeren å flytte ut av Norge uten å betale skatt på aksjeverdiene som er opparbeidet i selskapet, legger man opp til at de som kan og vil, gis muligheten til å opptjene arbeidsinntekter skattefritt. Et slikt system er ikke bærekraftig.»

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår at det skal være et bunnfradrag på 3 mill. kroner i beregningen av utflyttingsskatt, og at det i høringsutkastet var foreslått en terskelverdi på 500 000 kroner. Dette medlem mener ikke at argumentene for å innføre et svært høyt bunnfradrag er tungtveiende nok. I andre sammenhenger skattes millioninntekter betydelig, og det høye bunnfradraget vil gjøre at personer som flytter fra landet med urealiserte gevinster under eller moderat over bunnfradraget, vil bli skattlagt langt lavere enn andre grupper i samfunnet. I høringsutkastet framgikk det at utflyttingsskatten ville berøre få personer selv med den lavere terskelverdien, og det vil derfor ikke bli en betydelig administrasjonskostnad dersom bunnfradraget blir satt lavere. Flere andre land har også regler om utflyttingsskatt som iverksettes ved langt lavere beløp.

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår at utflyttingsskatten kan betales innen tolv år uten at det påløper renter. Dette står også i strid med prinsippene ellers i skattesystemet og innebærer i praksis en subsidiering av høyt bemidlede personer. Dette medlem anerkjenner at det finnes argumenter for at utflyttingsskatten ikke skal betales ved utflytting og kan utsettes en periode, men mener i likhet med høringsinnspill fra bl.a. LO og Tax Justice Norge at det bør betales renter i denne perioden, og at eiere med store formuer bør kunne klare å betjene rentene uten å havne i en likviditetskrise som er alvorlig nok til at myndighetene skal ta hensyn til det.

Komiteens medlem fra Venstre støtter ikke regjeringens forslag til endringer i regelverket for utflyttingsskatt for fysiske personer, også kjent som exit-skatt.

Dette medlem klarer ikke med sin beste vilje å se hvilket faktisk problem det er regjeringen og stortingsflertallet ønsker å løse. Forslaget føyer seg snarere inn i rekken av mindre gjennomtenkte skatteskjerpelser som gjør Norge til et mindre attraktivt land for investorer, gründere og innovatører, og da særlig i forhold til naboland som Sverige, som har gått i motsatt retning av det regjeringen ønsker.

Dette medlem viser til at forslaget i tillegg innebærer en innelåsningsfelle for mange gründerbedrifter, spesielt innen den nye IT- og kunnskapsindustrien, som i sin natur er globalt anlagt, og som etablerer seg der det er gunstig med hensyn til rammevilkår, kompetanse og fleksibilitet. Det gjelder både for «norske» gründer- og oppstartsbedrifter som vurderer helt eller delvis utflytting, og for «utenlandske» som vurderer etablering i Norge.

17. Suppleringsskatt etter skattefordelingsregelen

Sammendrag

Se omtale og forslag i Prop. 1 LS (2024–2025) kapittel 6.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

18. Skatt på utlendingers inntekt mv. i økonomisk sone og på kontinentalsokkelen

Sammendrag

Se omtale og forslag i Prop. 1 LS (2024–2025) kapittel 7.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at Stortingets skattevedtak behandles i Innst. 3 S (2024–2025).

Komiteen slutter seg i innstillingen her til regjeringens lovforslag om skatt på utlendingers inntekt mv. i økonomisk sone og på kontinentalsokkelen.

19. Avvikling av ekstra arbeidsgiveravgift

Sammendrag

I Prop. 1 LS (2024–2025) punkt 8.1 foreslår regjeringen at den ekstra arbeidsgiveravgiften avvikles fra og med inntektsåret 2025, jf. forslag til endring i folketrygdloven § 23-2 tolvte ledd og forslag til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2025 § 3.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2025 behandles i Innst. 3 S (2024–2025).

Komiteen slutter seg i innstillingen her til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre gikk imot innføringen og avviklet den økte arbeidsgiveravgiften i sine alternative budsjetter for 2023 og 2024. Avgiften burde aldri vært innført og fjernes nå endelig etter sterk kritikk fra ledende fagmiljøer, et samlet næringsliv og opposisjonen på Stortinget, og etter å ha medført en kraftig og lite forutsigbar skatteskjerpelse på norske arbeidsplasser. Regjeringens bruk av midlertidige avgifter for å finansiere permanente økninger i offentlige utgifter bidrar til økt usikkerhet og ukontrollert utgiftsvekst.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet gikk imot innføring av avgiften og har foreslått den fjernet i alle sine alternative budsjetter siden.

Komiteens medlem fra Venstre støtter selvfølgelig regjeringens forslag om å avvikle ekstra arbeidsgiveravgift. Innføringen burde imidlertid aldri ha skjedd, var svakt begrunnet, mangelfullt utredet og har hatt som konsekvens at norske private bedrifter i hele landet har blitt tappet for over 20 mrd. kroner. Dette er midler som i stedet for å finansiere et stadig økende offentlig forbruk burde ha gått til investeringer i innovasjon, bedriftsutvikling og ansatte i de samme bedriftene.

Dette medlem mener at innføringen av ekstra arbeidsgiveravgift i seg selv er et selvstendig argument for hvorfor denne regjeringen trenger en snarlig avløsning og å bli erstattet av en regjering som vil legge til rette for nye bedriftsetableringer, innovasjon og omstilling, og som har en helt annen og positiv grunnholdning til norske investorer og norske bedriftseiere.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å innføre en ordning med redusert arbeidsgiveravgift for oppstartsbedrifter for en begrenset periode.

20. Naturressursskatt for vannkraft

Sammendrag

I Prop. 1 LS (2024–2025) punkt 8.2 foreslår regjeringen å øke naturressursskatten for vannkraftverk fra 1,3 til 1,34 øre/kWh, jf. forslag til endring i skatteloven § 18-2 tredje ledd.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

21. Kontraktsunntaket for standard fastprisavtaler for strøm i grunnrenteskatt for kraftforetak

Sammendrag

Se omtale og forslag i Prop. 1 LS (2024–2025) punkt 8.3.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

22. Økning i antall terminer for betaling av petroleumsskatt

Sammendrag

Se omtale og forslag i Prop. 1 LS (2024–2025) punkt 8.5.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

23. Skatteplikt for helseforetak for inntekt fra salg av NIPT

Sammendrag

Se omtale og forslag i Prop. 1 LS (2024–2025) punkt 8.6.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

24. Justeringer i suppleringsskatteloven

Sammendrag

Se omtale og forslag i Prop. 1 LS (2024–2025) punkt 8.7.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

25. Redusert merverdiavgiftssats for vann og avløp

Sammendrag

Se omtale og forslag i Prop. 1 LS (2024–2025) punkt 9.2, der regjeringen foreslår å redusere merverdiavgiftssatsen for vann og avløp fra 25 til 15 pst., jf. forslag til romertall II i stortingsvedtak om merverdiavgift for 2025 og forslag til endringer i merverdiavgiftsloven § 5-1 annet ledd og forslag til ny § 5-12 i merverdiavgiftsloven.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at stortingsvedtak om merverdiavgift behandles i Innst. 3 S (2024–2025).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg i innstilingen her til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlem fra Venstre støtter ikke regjeringens forslag til redusert merverdiavgiftssats for vann og avløp. Dette medlem mener at forslaget er lite målrettet og er først og fremst en avgiftslettelse for personer med store hus og stor bygningsmasse. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det heller foreslås betydelige lettelser i merverdiavgiften for mat, kjøp av elbiler og bortfall av merverdiavgift på korttidsleie av elbiler og reparasjon av klær, sko, elektronikk og husholdningsartikler. I sum foreslår Venstre om lag 500 mill. kroner i lettelser i merverdiavgiften i 2025, i forhold til regjeringens forslag, med en innretning som i tillegg stimulerer til sunne og grønne valg.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å reversere halvparten av regjeringens foreslåtte reduksjon i merverdiavgift på vann og avløp. Dette medlem mener forslaget har begrenset omfordelingseffekt og viser til at Miljøpartiet De Grønne heller bevilger penger over alternativt forslag til statsbudsjett til å sikre at kommunene har råd til nødvendige oppgraderinger av infrastruktur knyttet til vann og avløp, herunder nitrogenrenseanlegg for kommuner med kloakkanlegg med utløp i Oslofjorden.

26. Opprettinger og presiseringer av lovtekst

Sammendrag

Se omtale og forslag i Prop. 1 LS (2024–2025) kapittel 13.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

27. Andre merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett for 2025, der det er gjort flere skatte- og avgiftsendringer som ville medført behov for lovendringer om de hadde fått flertall. Disse medlemmer viser til at Stortinget i behandlingen av Innst. 2 S (2024–2025) har vedtatt en ramme som ikke er i tråd med Høyres forslag, og at det dermed ikke fremmes forslag til lovendringer for skatte- og avgiftsendringer som ikke har det nødvendige flertall bak seg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det også foreslås halvert merverdiavgift på mat og drikke, jf. Innst. 3 S (2024–2025) punkt 9.1.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at i tillegg til sakene som er nevnt i egne merknader over, er det i Venstres alternative statsbudsjett foreslått en rekke endringer i skatte- og avgiftssystemet som vil medføre lovendringer om de skulle bli vedtatt. Dette gjelder bl.a. følgende forslag.

  • Forslag om å redusere verdsettelsen av aksjer, næringseiendom, driftsmidler og tilordnet gjeld fra hhv. 80 og 70 pst. til 55 pst.

  • Forslag om å nedjustere oppjusteringsfaktoren i utbytteskatten fra 1,72 til 1,67.

  • Forslag om fritak fra arbeidsgiveravgift i ett år for arbeidsgivere som ansetter en person med flyktningstatus.

  • Forslag om å gjeninnføre et særskilt skattefradrag for enslige forsørgere.

  • Forslag om å gjeninnføre en skattefri fordel ved kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet med en maksimal fordel på 25 000 kroner per år.

  • Forslag om å avvikle rentefradrag for kredittkort- og forbrukslån.

  • Forslag om å øke maksimalt fradrag for individuell pensjonssparing fra 15 000 kroner til 30 000 kroner.

  • Forslag om å heve grensen for fradrag for pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende.

  • Forslag om å øke og skattlegge barnetrygden.

  • Forslag om å utvide ordningen med aksjesparekonto til også å gjelde unoterte aksjer.

  • Forslag om å innføre midlertidig lavere inntektsskatt for utenlandske arbeider med nødvendig spisskompetanse, etter modell av den svenske «expertskatt-ordningen».

Som følge av stortingsflertallets vedtak i forbindelse med behandlingen av Innst. 2 S (2024–2025) om rammeområde 21 Skatter og avgifter, fremmer imidlertid ikke dette medlem forslag som ikke kan dekkes innenfor den vedtatte rammen.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås en rekke endringer i skatte- og avgiftssystemet som vile medført behov for lovendringer dersom de hadde fått flertall.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sitt alternative budsjett for 2025, der det er gjort flere skatte- og avgiftsendringer som ville medført behov for lovendringer om de hadde fått flertall. Dette medlem viser til at Stortinget i behandlingen av Innst. 2 S (2024–2025) har vedtatt en ramme som ikke er i tråd med Kristelig Folkepartis forslag, og at det dermed ikke fremmes forslag til lovendringer for skatte- og avgiftsendringer som ikke har flertall.

28. Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti med varierende støtte fra medlemmene i komiteen fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak til lover:
A.
Vedtak til lov

om endringer i petroleumsskatteloven

I

I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. gjøres følgende endringer:

§ 7 skal lyde:
§ 7 Terminskatt.
  • 1. Det skal betales terminskatt på formue i og inntekt vunnet ved virksomhet i utvinning og rørledningstransport av petroleum etter reglene i nr. 2-6 nedenfor.

  • 2. Terminskatt etter nr. 1 skal skrives ut til det beløp som fastsatt skatt ventes å utgjøre for vedkommende inntektsår. Ved utskrivningen fordeles terminskatten i ti deler, jf. skattebetalingsloven § 10-22 første ledd. Den skattepliktige skal ha adgang til å uttale seg før utskrivningen finner sted.

  • 3. Terminskatt kan forhøyes eller nedsettes fram til forfallstid for sjette termin med virkning for de fem siste terminene. Den skattepliktige skal ha adgang til å uttale seg før forhøyelse eller nedsettelse finner sted.

  • 4. Skattyteren kan ved forfall for andre termin, med virkning for de fem første terminene, innbetale tillegg til utskrevet terminskatt når denne antas utilstrekkelig til å dekke den skatt som ventes fastsatt. Tillegget betales med tre like store beløp sammen med andre, tredje og fjerde termin. Tilsvarende kan skattyteren ved forfall for sjuende termin, med virkning for de fem siste terminene, innbetale tillegg til utskrevet terminskatt. Tillegget betales med tre like store beløp sammen med sjuende, åttende og niende termin.

  • 5. Departementet kan gjøre vedtak om ansvar for og gjennomføring av betaling av skatt etter denne lov, samt gi utfyllende forskrifter om utskrivning av terminskatt, jf. nr. 2 og 3.

  • 6. Når skatten er fastsatt, blir utskrevet terminskatt å avregne i den fastsatte skatt. I tilfeller som nevnt i nr. 4, avregnes innbetalt terminskatt i fastsatt skatt. Skattebetalingsloven § 7-1 annet og tredje ledd og § 7-2 første ledd gjelder tilsvarende. Departementet kan i forskrift gi regler om gjennomføring og utfylling av denne bestemmelsen.

II

Loven trer i kraft straks med virkning for terminskatt for inntektsåret 2025 og senere år.

B.
Vedtak til lov

om endringer i folketrygdloven

I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 23-2 niende ledd første punktum skal lyde:

Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av godtgjørelse for arbeid i utlandet, på norsk kontinentalsokkel, i norsk territorialfarvann eller i sonene opprettet i medhold av økonomiske soneloven, når arbeidet er utført av en utenlandsk arbeidstaker som ikke er medlem i trygden.

§ 23-2 tolvte ledd fjerde punktum oppheves.

§ 23-2 tolvte ledd nåværende femte og sjette punktum blir fjerde og femte punktum.

§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav c skal lyde:
  • c. personinntekt for personer under 17 år eller over 69 år.

§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav d oppheves.

§ 23-3 annet ledd nr. 2 bokstav h og ny bokstav i skal lyde:
  • h. omstillingsstønad etter folketrygdloven kapittel 17,

  • i. introduksjonsstønad etter integreringsloven kapittel 5.

§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:

Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 99 650 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 prosent av den del av inntekten som overstiger 99 650 kroner.

II

Loven trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2025.

C.
Vedtak til lov

om endringer i skatteloven

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 5-15 første ledd bokstav l og ny bokstav r skal lyde:
  • l. fordel ved leie av Forsvarets tjenesteboliger.

  • r. vederlag og betalinger som Politiets sikkerhetstjeneste yter til kilder og kontakter som ledd i sikkerhetstjenestens skjermede etterretningsvirksomhet.

§ 6-13 første ledd tredje punktum skal lyde:

Dersom skattyteren kan oppbevare og tilberede mat i tilknytning til pendlerboligen, gis det ikke fradrag for kost.

§ 18-10 tredje ledd bokstav a nr. 3 bokstav c første punktum skal lyde:

Beregnet grunnlag for avskrivninger etter denne paragraf kan multipliseres med 1,4.

§ 18-10 tredje ledd bokstav a nr. 3 bokstav d skal lyde:
  • d. Beregnet grunnlag for avskrivninger etter denne paragraf avskrives med like store årlige beløp over fem år.

II

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 2-30 første ledd bokstav g nr. 5 skal lyde:
  • 5. Regionalt helseforetak og helseforetak. Helseforetak skal likevel svare skatt av inntekt knyttet til sykehusapotekenes publikumsutsalg og salg av non-invasiv prenatal test (NIPT). Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av forrige punktum, herunder nærmere definisjon av publikumsutsalg og salg av NIPT, og om fordeling av inntekter og kostnader mellom skattefri og skattepliktig del.

§ 6-15 skal lyde:
§ 6-15 Skatt og avgift på fast eiendom, virksomhet eller yrke m.v.

(1) Det gis fradrag for skatt og avgift på fast eiendom eller særskilt virksomhet eller yrke.

(2) Det gis ikke fradrag

  • a. ved skattefri bruk av egen bolig eller fritidsbolig, jf. kapittel 7,

  • b. for avgift til statskassen etter Stortingets vedtak om avgift på kraftproduksjon, og

  • c. for suppleringsskatt ilagt av utenlandsk skattemyndighet etter en kvalifisert skatteinkluderingsregel eller en kvalifisert skattefordelingsregel basert på Inclusive Framework sitt modellregelverk, jf. suppleringsskatteloven.

§ 7-3 sjette ledd bokstav d nytt annet punktum skal lyde:

Det samme gjelder for skattepliktig inntekt ved salg og overføring av strøm.

§ 7-11 skal lyde:
§ 7-11 Inntekter fra energiproduksjon mv.

(1) Ved salg og overføring av strøm fra anlegg for produksjon av fornybar energi tilknyttet egen bolig og fritidsbolig etter § 7-1, regnes 85 prosent av inntekten som overstiger 15 000 kroner, som inntekt. Dette gjelder kun når energiproduksjonen har til hovedformål å forsyne egen bolig og fritidsbolig med energi.

(2) Anlegg for produksjon av fornybar energi omfattes ikke av denne paragraf når produksjonen krever konsesjon eller er omfattet av skatteloven kapittel 18.

(3) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, herunder regler for tidfesting av inntekt.

Nåværende § 7-11 blir ny § 7-12.

§ 16-20 nytt fjerde ledd skal lyde:

(4) Første ledd gjelder ikke suppleringsskatt ilagt av utenlandsk skattemyndighet etter en kvalifisert skatteinkluderingsregel eller en kvalifisert skattefordelingsregel basert på Inclusive Framework sitt modellregelverk, jf. suppleringsskatteloven.

§ 16-30 annet ledd bokstav b nytt tredje punktum skal lyde:

Det gis ikke fradrag for suppleringsskatt ilagt av utenlandsk skattemyndighet etter en kvalifisert skatteinkluderingsregel eller en kvalifisert skattefordelingsregel basert på Inclusive Framework sitt modellregelverk, jf. suppleringsskatteloven.

III

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 2-35 annet ledd bokstav b skal lyde:
  • b. § 10-70 gis tilsvarende anvendelse for personer som tar opphold på Svalbard og anses bosatt der,og ved overføring av eiendel som nevnt i § 10-70 annet ledd til person, selskap eller innretning som er bosatt eller hjemmehørende på Svalbard. Svalbard likestilles med stat innenfor EØS ved anvendelsen av § 10-70. Departementet gir forskrift til utfylling og gjennomføring av denne bokstav.

Deloverskriften til skatteloven §§ 10-70 og 10-71 skal lyde:

Skatteplikt for gevinst og fradragsrett for tap ved utflytting mv.

§ 10-70 paragrafoverskriften og første til niende ledd skal lyde:
§ 10-70 Skatteplikt for gevinst på aksjer og andeler mv. ved utflytting og ved overføring

(1) Gevinst på eiendel som nevnt i annet ledd, og som personlig skattyter eier på det tidspunkt skatteplikten til riket opphører etter § 2-1 tredje ledd eller da skattyter skal anses bosatt i en annen stat etter skatteavtale, er skattepliktig som om eiendelen var realisert siste dag før dette tidspunktet, jf. § 14-25. Tilsvarende gjelder ved overføring av eiendel som nevnt i annet ledd til person, selskap eller innretning som ikke har skatteplikt etter §§ 2-1 eller 2-2 eller som skal anses bosatt eller hjemmehørende i en annen stat etter skatteavtale.

(2) Skatteplikt etter denne paragraf omfatter gevinst på:

  • a. aksje, andel og egenkapitalbevis i norsk selskap mv. som nevnt i § 2-2 første ledd a-e,

  • b. aksjesparekonto som nevnt i § 10-21,

  • c. andel i norsk selskap som nevnt i § 2-2 annet ledd,

  • d. aksje og andel i tilsvarende utenlandsk selskap mv. som nevnt i bokstav a til c og f,

  • e. tegningsrett til aksje, opsjon og annet finansielt instrument hvor det underliggende objektet er eiendel som nevnt i bokstav a til d eller f, og

  • f. kapitalforsikring som omfattes av § 10-20 tiende ledd.

(3) Tap er fradragsberettiget ved utflytting og overføring til annen EØS-stat, i samme utstrekning og på samme vilkår som gevinst er skattepliktig etter denne paragraf. Retten til fradrag etter første punktum faller bort hvis skattyter eller mottaker innen utløpet av fristen i syvende ledd flytter til en stat utenfor EØS. Tilsvarende gjelder hvis eiendelen som det knytter seg utflyttingsskatt til, overføres til mottaker bosatt eller hjemmehørende utenfor EØS. Departementet kan gi forskrift om vilkår for rett til tapsfradrag.

(4) Skatteplikt ved utflytting etter første ledd første punktum er begrenset til den delen av skattyters samlede gevinst som, fratrukket fradragsberettigede tap, overstiger 3 millioner kroner. Skatteplikt ved overføring som nevnt i første ledd annet punktum, gjelder for samlet gevinst, fratrukket fradragsberettiget tap, når netto gevinst eller tap overstiger 100 000 kroner i inntektsåret. Skjer utflytting og overføring i samme inntektsår, skal samlet gevinst, fratrukket fradragsberettiget tap, på overførte eiendeler som ikke er skattlagt etter denne paragraf, medregnes ved utflyttingen.

(5) Ved gevinstberegningen fastsettes utgangsverdien til markedsverdien på det tidspunkt realisasjon anses å ha funnet sted. Bestemmelsene i §§ 10-30 til 10-36 og § 10-44 gjelder så langt de passer. Når det ikke foreligger en kjent markedsverdi, fastsettes denne ved skjønn. Departementet kan gi forskrift om verdsettelsen. Gevinst på aksjesparekonto settes til differansen mellom innskudd på kontoen og markedsverdien av kontoen på det tidspunkt realisasjon anses å ha funnet sted. § 10-21 fjerde ledd tredje punktum og femte ledd om skjermingsfradrag og oppjustering gjelder tilsvarende.

(6) Ved beregning av skatt etter denne paragraf skal inngangsverdien for eiendeler som skattyter eide ved innflyttingen, fastsettes til markedsverdien på det tidspunkt skattyteren ble bosatt i riket etter § 2-1 første ledd eller da skattyter skal anses bosatt i riket etter skatteavtale med annen stat. Dersom skattyter tidligere har vært bosatt i riket, skal inngangsverdien etter første punktum reduseres med et beløp tilsvarende gevinst opparbeidet i en tidligere periode som bosatt her, og som ikke er skattlagt her. Tilsvarende gjelder ved tap, slik at beløpet tillegges inngangsverdien etter første punktum. Departementet kan gi forskrift til utfylling av dette ledd.

(7) Skattyter kan gis 12 års utsettelse med innbetaling av fastsatt skatt, regnet fra utløpet av det året utflyttingsskatten skal tidfestes til, jf. første ledd og § 14-25. Det er et vilkår for utsettelse at det blir stilt betryggende sikkerhet for skatteforpliktelsen og eventuelt renter. Ved flytting og overføring til annen EØS-stat kreves sikkerhetsstillelse likevel bare dersom det er en reell risiko for at skatte- og eventuelt rentekravet ikke kan inndrives. Ved utsettelse kan skattyter velge mellom følgende betalingsmåter:

  • a. Fastsatt skatt betales med en tolvtedel hvert år. Ved delvis oppgjør av skatteforpliktelsen som følge av opphør av retten til fortsatt utsettelse, jf. åttende ledd, reduseres fremtidige årlige avdrag med en forholdsmessig andel.

  • b. Fastsatt skatt betales ved utløpet av utsettelsesperioden. Det skal svares renter fra det tidspunktet utflyttingsskatten skulle vært betalt hvis utsatt forfall ikke hadde vært gitt, til betaling skjer.

Departementet kan gi forskrift til gjennomføring av dette ledd, og om vilkår for utsettelse, herunder om sikkerhetsstillelse og renter.

(8) Retten til utsettelse med betaling av skatten etter forrige ledd bortfaller ved realisasjon, skattyters død, gaveoverføring til person som ikke er skattemessig bosatt i Norge, og ved opphør av virksomhet i selskap som nevnt i annet ledd bokstavc. Retten til utsettelse bortfaller likevel ikke ved skattyters død dersom personlige arvinger påtar seg pliktene avdøde hadde etter denne paragraf. Ved uttak ut over tilbakebetaling av innskudd på aksjesparekonto som det knytter seg utflyttingsskatt til, bortfaller retten til utsettelse for et forholdsmessig beløp. Departementet kan gi forskrift til utfylling av dette ledd.

(9) Hvis skattyteren igjen blir bosatt i riket etter § 2-1 eller skal anses bosatt i Norge etter skatteavtale innen 12 år etter utgangen av det året utflyttingsskatten skal tidfestes til, bortfaller skattleggingen etter denne paragraf for de eiendelene skattyter eier på tilbakeflyttingstidspunktet. Det samme gjelder påløpte renter. Hvis skattyter igjen blir bosatt i riket senere enn 12 år etter utgangen av det året utflyttingsskatten skal tidfestes til, og da har gjort opp utflyttingsskatten i sin helhet, skal opprinnelig inngangsverdi på eiendeler som er i behold, justeres med den verdiendringen som er utflyttingsbeskattet etter første til åttende ledd. Innskudd på aksjesparekonto skal justeres på tilsvarende måte. Departementet kan gi forskrift til utfylling av dette ledd.

§ 10-70 nytt tiende ledd skal lyde:

(10) For overføringer ved arv som nevnt i åttende ledd annet punktum, gjelder skatteloven § 9-7 tilsvarende.

IV

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 10-70 åttende ledd skal lyde:

(8) Retten til utsettelse med betaling av skatten etter forrige ledd bortfaller ved realisasjon, skattyters død, overføring til person mv. som nevnt i første ledd annet punktum, og ved opphør av virksomhet i selskap som nevnt i annet ledd bokstav c. Retten til utsettelse bortfaller likevel ikke ved skattyters død dersom personlige arvinger påtar seg pliktene avdøde hadde etter denne paragraf. Ved uttak ut over tilbakebetaling av innskudd på aksjesparekonto som det knytter seg utflyttingsskatt til, bortfaller retten til utsettelse for et forholdsmessig beløp. Ved utdeling av utbytte mv. på andre eiendeler som det knytter seg utflyttingsskatt til, bortfaller retten til utsettelse for et beløp tilsvarende utdelingen multiplisert med 0,7. Departementet kan gi forskrift til utfylling av dette ledd, herunder gi regler om at bortfall av rett til utsettelse ved utdelinger på nærmere vilkår kan begrenses, slik at summen av skatt på utdelingen og det beløpet som det ikke lenger gis utsettelse for, ikke overstiger 100 prosent av utdelingen.

§ 10-70 niende ledd femte punktum, nytt sjette og nytt syvende punktum skal lyde:

Har skattyter delvis gjort opp utflyttingsskatten som følge av utdeling som nevnt i åttende ledd fjerde punktum, skal opprinnelig inngangsverdi på eiendeler som er i behold, justeres. Justeringen skal skje med et beløp tilsvarende den andelen av latent gevinst eller tap som er endelig gjort opp som følge av utdelingen. Har skattyter mottatt tilbakebetaling av innbetalt kapital, skal inngangsverdien reduseres, jf. §§ 10-35, 10-42 sjette ledd tredje punktum og 10-44 tredje ledd.

§ 10-70 niende ledd nåværende femte punktum blir nytt åttende punktum.

§ 10-70 nytt ellevte ledd skal lyde:

(11) Skattyter skal uoppfordret og uten unødig opphold gi skattemyndighetene alle opplysninger som har betydning for rettigheter og plikter etter denne paragraf. Dette gjelder tilsvarende for arving som har overtatt eiendeler som har vært skattlagt etter denne paragraf. Retten til utsettelse med betaling av utflyttingsskattekravet opphører ved brudd på opplysningsplikten. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd, herunder frister for å gi opplysninger.

V

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 2-1 åttende ledd første punktum skal lyde:

Utsendt utenrikstjenesteansatt som har stilling ved en norsk utenriksstasjon, anses som bosatt i Norge.

§ 2-1 tiende ledd bokstav e skal lyde:
  • e. Med riket og Norge menes i dette ledd norsk territorium, norsk kontinentalsokkel som fastsatt i kontinentalsokkelloven og sonene opprettet i medhold av økonomiske soneloven.

§ 2-3 første ledd bokstav h nr. 3 annet punktum skal lyde:

Skatteplikten gjelder heller ikke for person som er skattepliktig etter første ledd bokstav k, l, m eller n eller petroleumsskatteloven § 1 første ledd.

§ 2-3 første ledd bokstav k første punktum skal lyde:

formue knyttet til og inntekt av undersøkelse og utvinning av mineralforekomster, og dertil knyttet virksomhet og arbeid, på norsk kontinentalsokkel som fastsatt i kontinentalsokkelloven.

§ 2-3 første ledd bokstav l skal lyde:
  • l. formue knyttet til og inntekt av undersøkelse og utnyttelse av fornybare energiressurser, og dertil knyttet virksomhet og arbeid, i sonene opprettet i medhold av økonomiske soneloven. Skatteplikten gjelder også omforming og overføring av elektrisk energi utenfor sonene, og virksomhet og arbeid i tilknytning til dette. Forrige punktum gjelder bare i den utstrekning Norges rett til å skattlegge virksomhet og arbeid som nevnt, følger av folkeretten eller av særskilt avtale med fremmed stat. Kongen kan bestemme at skatteplikten etter denne bokstav skal gjelde på norsk kontinentalsokkel som fastsatt i kontinentalsokkelloven,

§ 2-3 første ledd bokstav m skal lyde:
  • m. formue knyttet til og inntekt av undersøkelse og utøvelse av karbonhåndtering, og dertil knyttet virksomhet og arbeid, i sonene opprettet i medhold av økonomiske soneloven og på norsk kontinentalsokkel som fastsatt i kontinentalsokkelloven. Skatteplikten gjelder også transport av CO2 og utnyttelse av undersjøiske reservoarer til lagring av CO2 utenfor norsk kontinentalsokkel, og virksomhet og arbeid i tilknytning til dette. Forrige punktum gjelder bare i den utstrekning Norges rett til å skattlegge virksomhet og arbeid som nevnt, følger av folkeretten eller av særskilt avtale med fremmed stat. Departementet kan i forskrift unnta visse typer skipstransport fra skatteplikten etter denne bokstav,

§ 2-3 første ledd ny bokstav n skal lyde:
  • n. formue knyttet til og inntekt av undersøkelse og produksjon av akvatiske organismer (akvakultur) i sonene opprettet i medhold av økonomiske soneloven og sedentære arter på norsk kontinentalsokkel som fastsatt i kontinentalsokkelloven, og dertil knyttet virksomhet og arbeid. Departementet kan i forskrift unnta visse typer skipstransport fra skatteplikten etter denne bokstav.

§ 2-34 annet ledd skal lyde:

(2) Første ledd gjelder ikke for tilfeller hvor Norge i skatteavtale er tillagt eksklusiv rett til å skattlegge formue og inntekt som nevnt i første ledd, eller virksomhet som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd bokstav k, l, mellern eller petroleumsskatteloven.

§ 2-36 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:

Det samme gjelder utsendt utenrikstjenesteansatt som har stilling ved en norsk utenriksstasjon, og arbeidstaker som tjenestegjør i Atlanterhavspaktens organisasjon med fast tjenestested i utlandet, jf. § 2-1 åttende ledd.

§ 2-36 femte ledd skal lyde:

(5) Fritatt for skatt til kommune og fylkeskommune er eierinntekt til personlig skattyter. Som eierinntekt anses utbytte og annen inntekt som skal oppreguleres etter § 5-22 annet ledd tredje punktum, § 10-11 første ledd annet punktum, § 10-21 fjerde ledd tredje punktum, § 10-21 åttende ledd tredje punktum, § 10-31 første ledd fjerde punktum, § 10-31 annet ledd annet punktum, § 10-42 tredje ledd bokstav b og § 10-44 første ledd tredje punktum.

§ 2-36 nåværende femte og sjette ledd blir sjette og syvende ledd.

§ 2-36 nåværende syvende ledd blir nytt åttende ledd og skal lyde:

(8)Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene i tredje, sjette og syvende ledd.

§ 6-13 første ledd annet og tredje punktum skal lyde:

Fradrag for kost og losji gis for en periode på inntil 24 måneder. Departementet kan gi nærmere regler om tidsbegrensningen i forskrift, herunder unntak for pendlere som bor på brakke.

§ 6-13 første ledd nåværende tredje punktum blir nytt fjerde punktum.

§ 6-19 annet ledd fjerde punktum skal lyde:

Fradrag kan enten gis med inntil 8 250 kroner eller med inntil to promille av samlet utbetalt lønn.

§ 6-20 tredje ledd annet punktum skal lyde:

Fradrag kan samlet gis med inntil 8 250 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt bare for en del av året.

§ 6-32 første ledd bokstav a annet punktum skal lyde:

Tilsvarende gjelder for minstefradrag i arbeidsavklaringspenger, uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger samt minstefradrag i overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-5, omstillingsstønad etter folketrygdloven kapittel 17, kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven og introduksjonsstønad etter integreringsloven kapittel 5.

§ 6-32 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Tilsvarende gjelder for skattyter som har hatt midlertidig opphold i riket bare en del av året uten å være bosatt her, jf. § 2-3 første ledd bokstav d og annet ledd og for utenlandsk arbeidstaker som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd bokstav h, k, l, m eller n, bare en del av året.

§ 6-44 første ledd annet punktum skal lyde:

Fradrag er begrenset til den del av beløpet som overstiger 15 250 kroner, og gis ikke for beløp som overstiger 100 880 kroner i året.

§ 6-49 første punktum skal lyde:

Det gis særskilt fradrag i barnepensjon fra folketrygden og i barnepensjon fra andre ordninger med inntil 31 350 kroner i året.

§ 6-70 første ledd annet punktum skal lyde:

Har personen utelukkende skatteplikt etter § 2-3 første ledd bokstav h, k, l, m eller n, skal han ha standardfradrag uansett hvor lenge denne skatteplikten består.

§ 6-72 første ledd første punktum skal lyde:

Skattyter som har inntekt fra arbeid, gis fradrag for tilskudd til utenlandsk pensjonsordning vedkommende er medlem av ved etablering av skatteplikt til Norge.

§ 6-72 annet ledd første punktum skal lyde:

Skattyter som har inntekt fra virksomhet, gis fradrag for tilskudd til utenlandsk pensjonsordning vedkommende er medlem av ved etablering av skatteplikt til Norge.

§ 6-72 tredje ledd skal lyde:

(3) For personlig skattyter med begrenset skatteplikt etter § 2-3 gis det bare fradrag etter denne paragraf hvis hele eller tilnærmet hele skattyters inntekt fra arbeid eller virksomhet i inntektsåret skattlegges i Norge.

§ 6-72 nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og nytt femte ledd.

§ 7-2 annet ledd første punktum skal lyde:

For fritidseiendom som har vært delvis utleid eller utleid i deler av året, regnes 85 prosent av utleieinntekten som overstiger 15 000 kroner, som inntekt.

§ 8-1 femte ledd første punktum skal lyde:

Ved fastsettelsen av årets positive alminnelige inntekt fra jord- og hagebruk, herunder biinntekt fra slik virksomhet, gis produsenten et jordbruksfradrag på inntil 95 800 kroner per driftsenhet per år.

§ 8-1 femte ledd tredje punktum skal lyde:

For inntekt over 95 800 kroner gis i tillegg et fradrag på 38 prosent av inntekten opp til samlet fradrag på 200 850 kroner.

§ 8-1 sjette ledd første og annet punktum skal lyde:

Ved fastsettelsen av årets positive næringsinntekt fra reindrift gis produsenten et inntektsfradrag på inntil 95 800 kroner per år. For inntekt over 95 800 kroner gis i tillegg et fradrag på 38 prosent av den overskytende inntekten opp til et samlet fradrag på 200 850 kroner.

§ 8-1 åttende ledd skal lyde:

(8) Fradrag etter § 8-1 femte, sjette eller syvende ledd kan til sammen ikke overskride 200 850 kroner.

§ 10-80 første ledd bokstav c, d og ny bokstav e skal lyde:
  • c. som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven § 1, jf. § 2,

  • d. som er skattepliktig etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav b, når betalingen tilordnes virksomhet som er skattepliktig til Norge, eller

  • e. som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd bokstav k, l, m eller n, når betalingen tilordnes virksomhet som er skattepliktig til Norge.

§ 10-80 annet ledd bokstav c skal lyde:
  • c. renter som skattlegges etter § 2-3 første ledd bokstav b, k, l, m eller n eller petroleumsskatteloven § 1, jf. § 2,

§ 10-81 første ledd bokstav c, d og ny bokstav e skal lyde:
  • c. som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven § 1, jf. §2,

  • d. som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd bokstav b, når betalingen tilordnes virksomhet som er skattepliktig til Norge, eller

  • e. som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd bokstav k, l, m eller n, når betalingen tilordnes virksomhet som er skattepliktig til Norge.

§ 10-81 annet ledd bokstav c skal lyde:
  • c. vederlag som skattlegges etter § 2-3 første ledd bokstav a, b, k, l, m eller n eller petroleumsskatteloven § 1, jf. § 2,

§ 14-3 fjerde ledd bokstav c skal lyde:
  • c. Bokstav a og b gjelder tilsvarende for arbeidsinntekt som omfattes av § 2-3 første ledd bokstav d, h, k, l, m eller n og annet ledd, og for arbeidsinntekt som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. så langt bestemmelsene passer.

§ 15-4 fjerde ledd skal lyde:

(4) Personfradrag gis bare når skattyteren enten

  • a. er bosatt i riket,

  • b. har begrenset skatteplikt for arbeid utført i riket etter § 2-3 første ledd bokstav d og annet ledd,eller

  • c. er skattepliktig for arbeidsinntekt etter § 2-3 første ledd bokstav h, k, l, m eller n.

§ 15-4 femte ledd annet punktum skal lyde:

Tilsvarende gjelder for person som har begrenset skatteplikt for arbeid utført i riket etter § 2-3 første ledd d og annet ledd ved opphold i riket en del av året, og for utenlandsk arbeidstaker som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd bokstav h, k, l, m eller n, bare en del av året.

§ 15-4 sjette ledd annet punktum oppheves.

§ 18-2 tredje ledd skal lyde:

(3) Naturressursskatt til kommunen beregnes etter en sats på 1,13 øre pr. kilowattime. Naturressursskatt til fylkeskommunen beregnes etter en sats på 0,21 øre pr. kilowattime.

§ 18-3 annet ledd bokstav a nr. 4 skal lyde:

4. Kraft som leveres til en strømleverandør i henhold til langsiktig fastpriskontrakt, og som leveres videre i henhold til standard fastprisavtaler i sluttbrukermarkedet, verdsettes til kontraktsprisen. Den nærmere avgrensningen og retningslinjene for unntaket fastsettes av departementet i forskrift. Bestemmelsene i dette nummer gjelder ikke konsesjonskraft eller kraft som forbrukes i produksjonsvirksomhet.

VI

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 10-70 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Ved utlodning av eiendel fra dødsbo til mottaker som nevnt i foregående punktum skal skjæringstidspunktet være dagen før utlodningen.

§ 10-70 tiende ledd nytt annet punktum skal lyde:

Det samme gjelder for overføringer ved arv som nevnt i første ledd annet punktum.

VII

Endringene under I trer i kraft straks.

Endringene under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024.

Endringene under III trer i kraft straks med virkning for utflyttinger og overføringer som skjer 20. mars 2024 eller senere.

Endringene under IV trer i kraft straks med virkning for utflyttinger og overføringer som skjer 7. oktober 2024 eller senere.

Endringene under V trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2025.

Endringene under VI trer i kraft straks med virkning for utlodninger som skjer 1. januar 2025 eller senere.

D.
Vedtak til lov

om endringer i skattebetalingsloven

I

I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav gjøres følgende endringer:

§ 8-2 tredje ledd skal lyde:

(3) Innbetalt skatt på netto eierinntekter fra personlige skattytere for et inntektsår fordeles i sin helhet til staten på grunnlag av fastsatt skatt. Med eierinntekt menes utbytte og annen inntekt som oppjusteres på tilsvarende måte etter skatteloven.

§ 8-2 nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og nytt femte ledd.

II

I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav gjøres følgende endringer:

§ 10-22 første ledd første punktum skal lyde:

Terminskatt forfaller til betaling 1. august, 1. september, 1. oktober, 1. november og 1. desember i inntektsåret og 1. februar, 1. mars, 1. april, 2. mai og 1. juni i skattefastsettingsåret.

III

Endringene under I trer i kraft 1. januar 2025.

Endringene under II trer i kraft straks med virkning for terminskatt for inntektsåret 2025 og senere år.

E.
Vedtak til lov

om endringer i merverdiavgiftsloven

I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:

§ 5-1 annet ledd skal lyde:

(2) Lovens §§ 5-2 til 5-12 gjelder i den utstrekning det følger av Stortingets vedtak om merverdiavgift at det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats.

Ny § 5-12 skal lyde:
§ 5-12 Vann fra vannverk og avløpstjenester

(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning og uttak av vann fra vannverk og avløpstjenester.

(2) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av første ledd, herunder om hva som anses som vann fra vannverk og avløpstjenester.

II

Loven trer i kraft fra den tid departementet bestemmer.

F.
Vedtak til lov

om endringer i skatteforvaltningsloven

I

I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning gjøres følgende endringer:

§ 12-6 første ledd nytt siste punktum skal lyde:

Når det ikke er fastsatt skatt etter skatteloven § 10-70 første ledd, er fristen for å ta opp saken til endring 15 år etter utgangen av skattleggingsperioden.

II

I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning gjøres følgende endringer:

§ 7-10 første ledd bokstav h og ny bokstav i skal lyde:
  • h. oppstartsselskaper om tildelte og innløste opsjoner til ansatte etter ordningen i skatteloven § 5-14 fjerde ledd

  • i. kraftleverandør om private strømkunders inntekt ved salg og overføring av strøm fra anlegg for produksjon av fornybar energi i bolig og fritidseiendom.

III

Endringene under I trer i kraft straks.

Endringene under II trer i kraft 1. januar 2025.

G.
Vedtak til lov

om endringer i folkeregisterloven

I

I lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering gjøres følgende endringer:

§ 2-2 tredje ledd første punktum skal lyde:

Fødselsnummeret skal endres når fødselsdato eller kjønn endres, eller dersom det er besluttet i medhold av reglene i politiloven.

§ 9-3 skal lyde:
§ 9-3 Endring etter beslutning om fingerte personopplysninger

Når det er gitt tillatelse etter politiloven til bruk av fingerte personopplysninger, skal registermyndigheten registrere de aktuelle opplysningene i samsvar med avgjørelsen.

II

Loven trer i kraft straks.

H.
Vedtak til lov

om endring i vareførselsloven

I

I lov 11. mars 2022 nr. 9 om inn- og utførsel av varer gjøres følgende endringer:

Ny § 13-13 skal lyde:
§ 13-13 Handelstiltak i krigstid eller ved annen internasjonal krisesituasjon

Kongen i statsråd kan gi forskrift om handelstiltak overfor ett eller flere land dersom vilkårene i sikkerhetsunntaksbestemmelsen i Generalavtalen om tolltariffer og handel 1994 (GATT 1994) artikkel XXI er oppfylt.

II

Loven trer i kraft 1. januar 2025.

I.
Vedtak til lov

om endringer i suppleringsskatteloven

I

I lov 12. januar 2024 nr. 1 om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern gjøres følgende endringer:

§ 1-3 annet og tredje ledd skal lyde:

(2) Som unntatte enheter regnes også følgende enheter, med mindre den rapporterende konsernenheten velger å behandle dem som ordinære konsernenheter:

  • a. Enheter hvor minst 95 prosent av verdien eies direkte eller gjennom en kjede av unntatte enheter, av én eller flere unntatte enheter som nevnt i første ledd og som ikke er en pensjonsforvaltningsenhet, forutsatt at enhetens aktivitet utelukkende eller nesten utelukkende er å eie eiendeler for, eller investere for, enheter som nevnt i første ledd, eller kun er å utføre aktivitet med tilknytning til eierens aktivitet, eller en kombinasjon av disse.

  • b. Enheter hvor minst 85 prosent av verdien eies direkte eller gjennom en kjede av unntatte enheter, av én eller flere unntatte enheter som nevnt i første ledd og som ikke er en pensjonsforvaltningsenhet, forutsatt at tilnærmet hele enhetens inntekt består av fritatt utbytte eller fritatt egenkapitalgevinst eller -tap som er unntatt ved beregningen av justert resultat, jf. § 3-2 første ledd bokstav b og c.

(3) Investeringsfond og investeringsenhet som investerer i fast eiendom, er omfattet av andre ledd selv om de ikke er øverste morselskap i konsernet.

§ 1-3 nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

§ 3-1 første ledd første punktum skal lyde:

En konsernenhets justerte resultat er regnskapsmessig resultat justert i samsvar med §§ 3-2 til 3-5.

§ 3-2 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Dette gjelder også når slikt skattefradrag strømmer til konsernenheten gjennom en skattetransparent enhet.

§ 3-2 fjerde ledd nåværende annet til fjerde punktum blir tredje til nytt femte punktum.

§ 4-3 tredje ledd skal lyde:

(3) For eiendeler som er overført mellom konsernenheter mellom 30. november 2021 og overgangsåret, skal grunnlaget for beregning av utsatt skattefordel og utsatt skatteforpliktelse knyttet til disse eiendelene, med unntak av varelager, settes til den overdragende konsernenhetens bokførte verdi.

§ 7-3 syvende ledd første punktum skal lyde:

Dersom en konsernenhet som er omfattet av et valg etter første ledd, forlater konsernet, eller det vesentlige av dens eiendeler overføres ut av konsernet eller ut av jurisdiksjonen, skal utestående balanse på tilbakeføringskontoene i regnskapsår da kontoene ble etablert, behandles som en reduksjon av justert omfattet skatt for hvert av regnskapsårene i samsvar med § 5-4 første ledd.

§ 7-5 første ledd skal lyde:

(1) Rapporterende konsernenhet kan velge å behandle en konsernenhet som er en investeringsenhet eller en forsikringsinvesteringsenhet, som en skattetransparent enhet dersom eieren er skattepliktig i sin jurisdiksjon etter et regelverk som knytter beregningen av skattepliktig inntekt til årlige endringer i virkelig verdi av eierinteressen, og skattesatsen ved skattleggingen av verdiendringene er minst 15 prosent.

II

I lov 12. januar 2024 nr. 1 om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern gjøres følgende endringer:

Ny deloverskrift til §§ 2-1 til 2-5 skal lyde:
Skatteinkluderingsregelen
Overskriften til § 2-4 skal lyde:
Fordeling av suppleringsskatt etter skatteinkluderingsregelen

§ 2-6 oppheves.

Ny deloverskrift til nye §§ 2-10 til 2-14 skal lyde:
Skattefordelingsregelen
Ny § 2-10 skal lyde:
§ 2-10 Skatteplikt etter skattefordelingsregelen

(1) Skattefordelingsregelen får anvendelse så langt det skal beregnes suppleringsskatt for en underbeskattet konsernenhet og suppleringsskatten ikke er omfattet av en kvalifisert regel om skatteinkludering.

(2) Etter skattefordelingsregelen er konsernenheter som er lokalisert i Norge, skattepliktige for en andel av konsernets skattefordelingsbeløp beregnet etter § 2-11. Fordelingen av denne andelen mellom konsernenhetene som er lokalisert i Norge, er regulert i § 2-13.

(3) Skatteplikten gjelder ikke for investeringsenheter.

Ny § 2-11 skal lyde:
§ 2-11 Skattefordelingsbeløpet

(1) Konsernets skattefordelingsbeløp utgjør

  • a. summen av suppleringsskatt for alle underbeskattede konsernenheter i konsernet for regnskapsåret, beregnet i samsvar med regler tilsvarende § 5-1, fradratt

  • b. summen av suppleringskatt ilagt etter en kvalifisert regel om skatteinkludering.

(2) For fradraget etter første ledd bokstav b gjelder:

  • a. Suppleringsskatt beregnet for en underbeskattet konsernenhet, og som ellers ville inngått i beløpet etter første ledd bokstav a, skal reduseres til null dersom hele det øverste morselskapets eierinteresse i den underbeskattede konsernenheten direkte eller indirekte innehas av ett eller flere mellomliggende morselskap som må anvende en kvalifisert regel om skatteinkludering i den jurisdiksjonen de er lokalisert i, på suppleringsskatten beregnet for den underbeskattede konsernenheten for regnskapsåret.

  • b. Der bokstav b ikke får anvendelse, skal suppleringsskatt som er beregnet for en underbeskattet konsernenhet, og som ellers ville inngått i beløpet etter første ledd, reduseres med et morselskaps andel av suppleringsskatten som er beregnet for den underbeskattede konsernenheten og som ilegges etter en kvalifisert regel om skatteinkludering.

Ny § 2-12 skal lyde:
§ 2-12 Skattefordeling mellom Norge og andre jurisdiksjoner

(1) Til Norge fordeles en prosentandel av konsernets skattefordelingsbeløp.

(2) Prosentandelen fastsettes for hvert regnskapsår for hvert konsern, og fastsettes til 50 prosent av forholdet mellom antall ansatte i Norge og antall ansatte i alle jurisdiksjoner med en kvalifisert regel om skattefordeling og 50 prosent av forholdet mellom den samlede verdien av fysiske eiendeler i Norge og den samlede verdien av fysiske eiendeler i alle jurisdiksjoner med en kvalifisert regel om skattefordeling.

(3) For beregningen etter andre ledd gjelder:

  • a. Antallet ansatte i Norge utgjør det samlede antallet ansatte i alle konsernenhetene som er lokalisert i Norge.

  • b. Det samlede antallet ansatte i alle jurisdiksjoner med en kvalifisert regel om skattefordeling utgjør det samlede antall ansatte i alle konsernenheter som er lokalisert i en jurisdiksjon med en kvalifisert regel om skattefordeling.

  • c. Den samlede verdien av fysiske eiendeler i Norge utgjør summen av netto bokført verdi av de fysiske eiendelene i alle konsernenhetene som er lokalisert i Norge.

  • d. Den samlede verdien av fysiske eiendeler i alle jurisdiksjoner utgjør summen av netto bokført verdi av de fysiske eiendelene i alle konsernenhetene som er lokalisert i en jurisdiksjon med en kvalifisert regel om skattefordeling.

  • e. Ansatte og fysiske eiendeler i investeringsenheter regnes ikke med.

  • f. Ansatte og fysiske eiendeler i enheter med deltakerfastsetting som ikke tilordnes faste driftssteder, skal tilordnes den konsernenheten som er lokalisert i den jurisdiksjonen som enheten med deltakerfastsetting ble opprettet i. Ansatte og fysiske eiendeler i enheter med deltakerfastsetting som hverken tilordnes faste driftssteder eller tilordnes etter denne bestemmelsen, skal ikke tas med ved beregningen av beløpet etter andre ledd.

(4) En jurisdiksjons prosentandel av konsernets skattefordelingsbeløp skal uansett settes til null for et regnskapsår dersom andelen av skattefordelingsbeløpet fordelt til jurisdiksjonen etter en skattefordelingsregel for et tidligere regnskapsår ikke har medført at konsernenhetene lokalisert i jurisdiksjonen har blitt ilagt en skatt som tilsvarer hele det fordelte beløpet. Antall ansatte og fysiske eiendeler til en konsernenhet lokalisert i en jurisdiksjon der prosentandelen er null for et regnskapsår, skal holdes utenfor beregningen av fordelingen det aktuelle regnskapsåret.

(5) Fjerde ledd gjelder ikke dersom alle jurisdiksjoner med en kvalifisert regel om skattefordeling har prosentandel som er null i regnskapsåret.

Ny § 2-13 skal lyde:
§ 2-13 Skattefordeling mellom konsernenheter i Norge

(1) Konsernenheter som er lokalisert i Norge, skal beregne og fastsette sin andel av skatteplikten for beløpet som er fordelt til Norge etter § 2-12. Beregningen skal gjøres basert på konsernenhetenes antall ansatte og fysiske eiendeler i Norge, på tilsvarende måte som etter § 2-12 andre ledd.

(2) I stedet for fordeling av skatteplikt etter første ledd, kan én konsernenhet for et regnskapsår påta seg skatteplikten for beløpet som er fordelt til Norge etter § 2-12. Valget gjøres ved at konsernenheten fastsetter hele beløpet i sin skattemelding for suppleringsskatt.

(3) Dersom beløpet som er fastsatt etter første eller andre ledd, eller skatteforvaltningsloven kapittel 12, ikke er betalt innen fristene etter skattebetalingsloven kapittel 10, kan skattemyndighetene kreve det ubetalte beløpet betalt av én eller flere av de andre konsernenhetene som er lokalisert i Norge. Skattebetalingsloven §§ 10-52 og 16-1 gjelder tilsvarende for slike krav.

Ny § 2-14 skal lyde:
§ 2-14 Unntak for konsern i startfasen av internasjonal aktivitet

(1) Konsernets skattefordelingsbeløp, jf. § 2-11 første ledd, skal reduseres til null i startfasen av et konserns internasjonale aktivitet.

(2) Et konsern anses å være i startfasen av sin internasjonale aktivitet for et regnskapsår dersom:

  • a. konsernet har konsernenheter i inntil seks jurisdiksjoner inkludert referansejurisdiksjonen, og

  • b. summen av netto bokført verdi av fysiske eiendeler i alle konsernenheter lokalisert i alle jurisdiksjoner med unntak av referansejurisdiksjonen, ikke overstiger 50 millioner euro.

(3) Jurisdiksjoner i andre ledd bokstav a omfatter også jurisdiksjoner der kun minoritetseide konsernenheter er lokalisert, men ikke jurisdiksjoner der kun følgende enheter er lokalisert:

  • a. statsløse konsernenheter

  • b. investeringsenheter som ikke er unntatte enheter

  • c. felleskontrollert virksomhet eller dens underenheter

(4) Fysiske eiendeler i andre ledd bokstav b omfatter fysiske eiendeler som tilhører statsløse konsernenheter og minoritetseide konsernenheter. Fysiske eiendeler i andre ledd bokstav b omfatter ikke:

  • a. fysiske eiendeler som tilhører investeringsenheter som ikke er unntatte enheter

  • b. felleskontrollert virksomhet eller dens underenheter.

(5) Denne paragrafen gjelder ikke for regnskapsår som starter senere enn fem år etter den første dagen i det første regnskapsåret som konsernet opprinnelig faller innenfor anvendelsesområdet til suppleringsskattereglene. For konsern som er innenfor anvendelsesområdet til suppleringsskattereglene når disse trer i kraft, skal femårsperioden anses å begynne når skattefordelingsregelen trer i kraft.

Ny deloverskrift til ny § 2-20 skal lyde:
Nasjonal suppleringsskatt
Ny § 2-20 skal lyde:
§ 2-20 Nasjonal suppleringsskatt

(1) Konsernenheter som er lokalisert i Norge, skal svare nasjonal suppleringsskatt dersom konsernets effektive skattesats i Norge beregnet etter § 5-2 er lavere enn 15 prosent. Plikten til å svare nasjonal suppleringsskatt gjelder også felleskontrollert virksomhet og dens underenheter lokalisert i Norge.

(2) Nasjonal suppleringsskatt beregnes på samme måte som suppleringsskatt etter reglene i og gitt i medhold av denne loven, med mindre annet er presisert. Der suppleringsskatteloven eller forskrift til suppleringsskatteloven gir konsernet en valgadgang, skal samme valg benyttes ved beregningen av suppleringsskatt og nasjonal suppleringsskatt. Ved beregningen etter § 5-1 andre ledd skal beregnet nasjonal suppleringsskatt ikke fradras. Bestemmelsen i § 2-14 gjelder ikke ved beregningen av nasjonal suppleringsskatt.

(3) Ved beregningen av nasjonal suppleringsskatt skal følgende omfattede skatter ikke medregnes ved beregningen av konsernenhetens effektive skattesats:

  • a. skatt betalt av konsernenhetens eiende konsernenhet etter regler om beskatning av inntekt i kontrollerte utenlandske selskaper, for inntekt opptjent av konsernenheten,

  • b. skatt betalt av en hovedenhet for inntekt opptjent av konsernenheten, dersom denne er et fast driftssted,

  • c. skatt betalt av konsernenhetens eiende konsernenhet, dersom konsernenheten er en hybrid enhet lokalisert i Norge,

  • d. skatt betalt av konsernenhetens eiende konsernenhet, unntatt kildeskatter ilagt i Norge, på utdelinger fra konsernenheten.

(4) Den enkelte konsernenheten, samt felleskontrollert virksomhet og dens underenheter, skal svare sin andel av den nasjonale suppleringsskatten for regnskapsåret beregnet etter § 5-1 tredje ledd.

§ 6-3 nytt tredje ledd skal lyde:

(3) Øverste morselskaps andel av suppleringsskatten for medlemmer av felleskontrollert konsern skal reduseres med hvert morselskaps andel av suppleringsskatten fra medlemmene som er skattepliktige etter en kvalifisert regel om skatteinkludering etter andre ledd. Eventuelt restbeløp skal legges til konsernets skattefordelingsbeløp etter § 2-11 første ledd.

III

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024, for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2023.

Endringene under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2025, for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2024.

Vedlegg

Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.

Oslo, i finanskomiteen, den 9. desember 2024

Tuva Moflag

leder og ordfører