Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

10. Særavgifter

10.1 Innledning

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.1, herunder om tekniske vedtaksendringer.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering, slutter seg til regjeringens forslag om tekniske vedtaksendringer, og viser for øvrig til merknader nedenfor i denne innstillingen når det gjelder de konkrete forslagene til særavgifter for 2025.

10.2 Avgift på alkohol

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.2, jf. forslag til stortingsvedtak om avgift på alkohol for 2025.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å avvikle tollfri kvote på alkohol.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke alkoholavgiftene reelt i tråd med den faglige anbefalingen fra Særavgiftsutvalget (NOU 2007: 8), som foreslo en økning på 10 pst. i 2008. Dette medlem foreslår videre en halvering av innførselskvoten for alkohol.

10.3 Avgift på tobakksvarer mv.

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.3, jf. forslag til stortingsvedtak om avgift på tobakksvarer mv. for 2025.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025, der avgiften på tobakk (utenom snus) økes noe mer enn regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å sette tobakkskvoten tilbake til nivået før den rødgrønne regjeringen halverte den, og å gjeninnføre muligheten til å veksle inn tobakk mot vin når du handler på taxfree. Inntektene fra taxfreesalget er et viktig bidrag til finansiering av flyplasser i Norge.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det bl.a. foreslås at tobakksavgiftene økes med 10 pst. innenfor en helhetlig omlegging av skatte- og avgiftssystemet i en sunnere og grønnere retning.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke avgiften på tobakksvarer med 10 pst. og avvikle tollfri kvote på tobakk. Dette medlem foreslår videre å innføre avgift på lovlig salg av cannabis med samme sats som tobakk per 10 gram i stedet for 100 gram.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke tobakksavgiftene med 15 pst.

10.4 Avgift på motorvogner mv.

10.4.1 Innledning

Sammendrag

Se omtale i proposisjonen punkt 10.4.1.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og viser til merknader nedenfor.

10.4.2 Engangsavgift på motorvogner mv.

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.4.2, jf. forslag til stortingsvedtak om engangsavgift på motorvogner mv. for 2025 og Prop. 1 S Tillegg 2 (2024–2025) romertall II og III, jf. vedlagt rettebrev.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått tre endringer i engangsavgiften for motorvogner. Flertallet viser til at det er foreslått å fjerne de negative satsene for ladbare hybridbiler med virkning fra 1. april 2025, at det er foreslått å redusere innslagspunktet i CO2-komponenten i engangsavgiften til 60 g/km fra 1. april 2025, og at det er foreslått å øke CO2-komponenten i engangsavgiften for varebil med 10 pst. fra 1. april 2025.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om engangsavgift på motorvogner mv. med følgende endringer:

«Regjeringens forslag til vedtak om engangsavgift på motorvogner mv. fremmes som romertall I.

Stortingets vedtak om engangsavgift på motorvogner mv. nytt romertall II skal lyde:

II

Fra 1. april 2025 gjøres følgende endringer:

I Stortingets vedtak om engangsavgift på motorvogner mv. gjøres følgende endringer:

§ 3 første ledd bokstav a nr. 3 og 4 skal lyde:

  • 3. CO2-utslipp, for motorvogn med plikt til å dokumentere CO2-utslipp

    per g/km

    kr

    0–60

    0

    61–118

    1 444,72

    119–155

    1 618,96

    156–225

    3 142,49

    over 225

    5 012,88

  • 4. Slagvolum, for motorvogner uten plikt til å dokumentere CO2-utslipp

    per cm3

    bensindrevne

    ikke bensindrevne

    kr

    kr

    0–500

    62,60

    48,00

    501–1 250

    125,26

    102,24

    1 251–1 650

    214,53

    175,20

    over 1 650

    220,25

    180,21

§ 3 første ledd bokstav b nr. 3 og 4 skal lyde:

  • 3. CO2-utslipp, for motorvogn med plikt til å dokumentere CO2-utslipp

    per g/km

    kr

    0–84

    0

    85-114

    489,47

    115–150

    548,52

    over 150

    1 064,58

  • 4. Slagvolum, for motorvogner uten plikt til å dokumentere CO2-utslipp

    per cm3

    bensindrevne

    ikke bensindrevne

    kr

    kr

    0–700

    17,49

    13,41

    701–1 250

    38,65

    31,55

    1 251–1 650

    89,36

    72,97

    over 1 650

    91,75

    75,06

§ 3 første ledd bokstav j nr. 3 og 4 skal lyde:

  • 3. CO2-utslipp, for motorvogn med plikt til å dokumentere CO2-utslipp

    per g/km

    kr

    0–87

    0

    88–118

    356,72

    119–155

    399,74

    over 150

    1 047,49

  • 4. Slagvolum, for motorvogner uten plikt til å dokumentere CO2-utslipp

    per cm3

    bensindrevne

    ikke bensindrevne

    kr

    kr

    0–700

    15,82

    13,66

    701–1 250

    30,93

    25,24

    1 251–1 650

    71,51

    58,40

    over 1 650

    73,42

    60,07»

På bakgrunn av de foreslåtte endringene i engangsavgift for motorvogner foreslår flertallet at kap. 5536 post 71 økes med 17 mill. kroner grunnet fjerning av de negative satsene for ladbare hybridbiler med virkning fra 1. april 2025, at kap. 5536 post 71 økes med 7 mill. kroner grunnet reduksjon av innslagspunktet i CO2-komponenten i engangsavgiften til 60 g/km fra 1. april 2025, og at kap. 5536 post 71 økes med 65 mill. kroner grunnet økning i CO2-komponenten i engangsavgiften for varebil med 10 pst. fra 1. april 2025. Flertallet foreslår derfor at kap. 5536 post 71 økes med 89 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025, der CO2-komponenten i engangsavgiften på varebiler økes med 5 pst.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås et tak i engangsavgiften. Dette settes på 200 000 kroner for personbil og 150 000 kroner for vare- og bobil.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å sette ned innslagspunktet for CO2-komponenten i engangsavgiften for personbiler fra 70 til 35g/km.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det bl.a. foreslås å sette CO2-komponenten i engangsavgiften for varebiler til 50 pst. av personbiler, og nedjustere CO2-komponenten i engangsavgiften fra 70 til 35 gram. Dette for å stimulere til en raskere utskifting av fossile varebiler og personbiler til nullutslippsbiler i tråd med Stortingets mål.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke NOx-komponenten i engangsavgiften til varebiler til samme sats som for personbiler og fjerne CO2-rabatten. Dette medlem foreslår også å redusere laveste innslagspunkt i CO2-komponenten til 70 g/kg samtidig som alle avgiftene økes med 25 pst. Økningen i stegene skjer på samme måte som regjeringen foreslår.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter seg til regjeringens forslag.

10.4.3 Avgift på trafikkforsikringer

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.4.3, jf. forslag til stortingsvedtak om avgift på trafikkforsikringer for 2025.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025, der trafikkforsikringsavgiften reduseres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at lav sats i trafikkforsikringsavgiften avvikles, slik at eksempelvis veterankjøretøy, traktor, snøscooter og motorredskap fritas for avgiften.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor Rødt går mot den foreslåtte reduksjonen i trafikkforsikringsavgiften, og heller foreslår å omfordele avgiftsinntektene fra økt CO2-avgift, trafikkforsikringsavgift, veibruksavgift og flypassasjeravgift ut over regjeringas forslag på til sammen 5 mrd. kroner tilbake til alle med inntekt under 500 000 kroner gjennom en klimarabatt.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det framgår at Venstre ikke støtter regjeringens forslag om å redusere trafikkforsikringsavgiften for fossile personbiler. Dette medlem foreslår imidlertid å innføre fritak i forsikringsavgiften for elektriske varebiler. Begge forslagene vil bidra til en raskere innfasing av nullutslippskjøretøy i tråd med Stortingets mål.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås følgende endringer i trafikkforsikringsavgifter:

  • reversere lettelser gjennomført av regjeringen Solberg for motorsykler, snøscootere, vannscootere, båtmotorer og campingtilhengere

  • reversere alle kutt innført av regjeringen Støre i trafikkforsikringsavgift for biler som kjører på fossilt drivstoff.

10.4.4 Vektårsavgift

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.4.4, jf. forslag til stortingsvedtak om vektårsavgift for 2025.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å gjeninnføre årsavgiften på campingtilhengere.

10.4.5 Omregistreringsavgift

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.4.5, jf. forslag til stortingsvedtak om omregistreringsavgift for 2025.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

10.5 Veibruksavgift på drivstoff

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.5, oppretting i vedlagt rettebrev, og forslag til stortingsvedtak om veibruksavgift på drivstoff for 2025.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å halvere veibruksavgiften på bensin og diesel.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor Rødt går mot den foreslåtte reduksjonen i veibruksavgiften på bensin og mineralolje, og heller foreslår å omfordele avgiftsinntektene fra økt CO2-avgift, trafikkforsikringsavgift, veibruksavgift og flypassasjeravgift utover regjeringas forslag på til sammen 5 mrd. kroner tilbake til alle med inntekt under 500 000 kroner gjennom en klimarabatt.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der Venstre foreslår å reversere alle lettelsene i veibruksavgiften som er innført av denne regjeringen, med unntak av endringer for biodiesel og bioetanol. Reduksjon i veibruksavgift som er vedtatt med Sosialistisk Venstrepartis støtte de siste årene, bidrar til å undergrave effekten av økt CO2-avgift, som igjen bidrar til at regjeringen ikke kommer til å nå målene om 50 pst. kutt i innsatsfordelingsordningen, jf. regjeringens egen «grønn bok».

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å reversere regjeringens kutt i veibruksavgiften og heve avgiftssatsen til 2021-nivå, med unntak av endringer for biodiesel og bioetanol. Dette medlem foreslår at det innføres avgift tilsvarende veibruksavgiften på fritidsbåter som bruker diesel som drivstoff.

10.6 Avgift på elektrisk kraft

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.6, jf. forslag til stortingsvedtak om avgift på elektrisk kraft for 2025.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

10.7 Avgift på vindkraft

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.7, jf. forslag til stortingsvedtak om avgift på vindkraft for 2025.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

10.8 Avgift på smøreolje mv.

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.8, jf. forslag til stortingsvedtak om avgift på smøreolje mv. for 2025.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å gjeninnføre grunnavgift på mineralolje for å stimulere til overgang til utslippsfrie alternativer.

10.9 Avgifter på utslipp av klimagasser

10.9.1 Avgifter i klimapolitikken

Sammendrag

Se omtale i proposisjonen punkt 10.9.1.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

10.9.2 Avgifter på utslipp under innsatsfordelingen

Sammendrag

Se omtale i proposisjonen punkt 10.9.2.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

10.9.3 Avgifter på kvotepliktige utslipp av klimagasser fra petroleumsvirksomhet og luftfart

Sammendrag

Se omtale i proposisjonen punkt 10.9.3.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

10.9.4 CO2-avgift på mineralske produkter

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.9.4, jf. forslag til stortingsvedtak om CO2-avgift på mineralske produkter for 2025.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025, der CO2-avgiften på mineralske produkter økes med 20 pst. ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der innføring av CO2-avgift på fiske i fjerne farvann og utenriks sjøfart foreslås reversert.

Komiteens medlem fra Rødt mener det må bli dyrere å forurense, og viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke CO2-avgiften med totalt 33 pst. ut over prisjustering, samt å reversere regjeringas foreslåtte kutt i CO2-avgiften for kvotepliktige utslipp i sjøfarten.

Dette medlem mener at prinsippet om at forurenser må betale er et godt prinsipp for å ivareta miljøet og kutte utslipp, men at flate miljøavgifter kan bli enda en sten til byrden for allerede økonomisk utfordrede familier og for folk i distriktene.

Det er dette medlems mål at alle skal kunne leve miljøvennlig, uavhengig av hvor man bor eller hvor stor lommeboka er, og dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett der det foreslås å omfordele avgiftsinntektene fra økt CO2-avgift, trafikkforsikringsavgift, veibruksavgift og flypassasjeravgift ut over regjeringas forslag på om lag 5 mrd. kroner tilbake til alle med inntekt under 500 000 kroner gjennom en klimarabatt.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der Venstre foreslår å trappe opp CO2-avgiften til 3 000 kroner (2024-kroner) i 2030. Etter dette medlems syn er en slik opptrapping helt nødvendig for å nå målene om 50 pst. kutt i innsatsfordelingsordningen. Dette medlem viser til at regjeringen selv skriver i skatte- og avgiftsproposisjonen for statsbudsjettet 2025 at

«økte avgifter på utslipp under innsatsfordelingen er et virkemiddel for å innfri Norges mål i Parisavtalen og forpliktelsene i klimaavtalen med EU.»

og videre at

«Avgifter vil være et viktig virkemiddel for å redusere utslipp omfattet av innsatsfordelingsforordningen, både for de ikke-kvotepliktige og kvotepliktige utslippene.»

Dette medlem støtter heller ikke regjeringens forslag til redusert sats i CO2-avgiften for kvotepliktig sjøfart.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke CO2-avgiften slik at det blir en gradvis økning opp til 4 000 2020-kroner i 2030 (istedenfor regjeringens mål om 2 000 2020-kroner i 2030).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke CO2-avgiften for mineralske produkter med 20 pst. Veksthusnæringen unntas fra økningen, og for fiske i fjerne farvann foreslås det at avgiftssatsene skal utgjøre 10 pst. av det nye generelle nivået for utslipp under innsatsfordelingsforordningen i 2025.

10.9.5 CO2-avgift i petroleumsvirksomheten

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.9.5, jf. forslag til stortingsvedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for 2025.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke CO2-avgiften på sokkelen med 16 pst.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for 2025 med følgende endringer:

«Romertall I første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2025 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

  • a. naturgass brukt som brensel til kraft- og varmeproduksjon: kr 2,21 per standardkubikkmeter

  • b. diesel og annen petroleum i væskeform brukt som brensel til kraft- og varmeproduksjon: kr 2,51 per liter

  • c. petroleum faklet: kr 2,21 per standardkubikkmeter

  • d. naturgass sluppet til luft: kr 20,17 per standardkubikkmeter

  • e. CO2 utskilt fra petroleum og sluppet til luft: kr 2,21 per standardkubikkmeter.

Romertall II § 1 første ledd skal lyde:

Fra den tid departementet bestemmer, skal Stortingets vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen lyde:

§ 1 Det skal i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen med følgende beløp:

  • a. naturgass brukt som brensel til kraft- og varmeproduksjon: kr 2,21 per standardkubikkmeter

  • b. diesel og annen petroleum i væskeform brukt som brensel til kraft- og varmeproduksjon: kr 2,51 per liter

  • c. petroleum faklet: kr 2,21 per standardkubikkmeter

  • d. naturgass sluppet til luft: kr 20,17 per standardkubikkmeter

  • e. CO2 utskilt fra petroleum og sluppet til luft: kr 2,21 per standardkubikkmeter.»

På bakgrunn av økningen i CO2-avgiften på sokkelen foreslår flertallet derfor også at kap. 5507 post 71 reduseres med 190 mill. kroner, at kap. 5507 post 72 reduseres med 485 mill. kroner, og at kap. 5508 post 70 økes med 1 155 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025, der CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten økes noe, slik at karbonprisen for næringen blir på om lag samme nivå som i 2023.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke CO2-avgiften for petroleumsvirksomheten med 50 pst. ut over regjeringas foreslåtte nivå.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett og merknaden om CO2-avgift på mineralske produkter over. Som en naturlig konsekvens av dette er CO2-avgiften i petroleumssektoren foreslått økt tilsvarende 1 600 kroner per tonn CO2-ekvivalenter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke CO2-avgiften på sokkelen med 50 pst. ut over regjeringens foreslåtte sats.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke CO2-avgiften for petroleumsvirksomheten til 1 600 kroner per tonn.

10.9.6 Avgift på avfallsforbrenning

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.9.6, jf. forslag til stortingsvedtak om avgift på avfallsforbrenning for 2025.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der avgiften foreslås halvert.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke satsene for avfallsforbrenning til 25 pst. for kvotepliktig sektor og 100 pst. for ikke-kvotepliktig sektor.

10.9.7 Avgift på HFK og PFK

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.9.7, jf. forslag til stortingsvedtak om avgift på HFK og PFK for 2025.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor avgiften på HFK og PFK foreslås økt i tråd med Rødts foreslåtte økning i CO2-avgift på mineralske produkter.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett og merknaden om CO2-avgift på mineralske produkter over. Som en naturlig konsekvens av dette er avgiften på HFK og PFK foreslått økt tilsvarende 1 600 kroner per tonn CO2-ekvivalenter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å doble avgiftene på HFK og PFK.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås at HFK/PFK-avgiften økes i tråd med CO2-avgiften med 20 pst.

10.9.8 Avgift på SF6

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.9.8, jf. forslag til stortingsvedtak om avgift på SF6 for 2025.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

10.10 Svovelavgift

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.10, jf. forslag til stortingsvedtak om svovelavgift for 2025.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025, der fritaket i svovelavgift for kull, koks og utslipp fra raffineringsanlegg avvikles.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å utvide svovelavgiften til også å omfatte kull og koks, herunder bruk av kull og koks i industrien, samt utslipp fra raffineringsanlegg.

10.11 Avgift på NOX

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.11, jf. forslag til stortingsvedtak om avgift på NOX for 2025.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å avvikle fritaket i NOX-avgift for enheter omfattet av miljøavtale med staten om reduksjon i NOX-utslipp. Dette medlem viser til at ordningen med fritak i NOX-avgiften hadde en positiv effekt for 12–15 år siden og bidro bl.a. til at Norge oppfylte målene i Göteborgprotokollen i 2014, men at effekten har avtatt betydelig. Dette medlem viser i så måte til rapporten «Evaluering av fritak for betaling av avgift på utslipp av NOX» utført av Menon på vegne av Miljødirektoratet i 2024. Rapporten konkluderer med at en NOX-avgift uten mulighet for fritak ville være det beste alternativet til dagens ordning. Rapporten konkluderer også med at full avgiftsbetaling ville ha påvirket enkelte bedrifters driftsresultat negativt. Imidlertid ville de fleste bedriftene ha opplevd en relativt liten økning i driftskostnader.

10.12 Miljøavgift på plantevernmidler

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.12, jf. forslag til stortingsvedtak om miljøavgift på plantevernmidler for 2025.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

10.13 Avgifter for mineralvirksomhet

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.13, jf. forslag til stortingsvedtak om årsavgift knyttet til mineraler for 2025 og forslag til stortingsvedtak om avgift på undersjøisk utnyttelse mv. av kalkstein for 2025.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

10.14 Avgift på oppdrettsfisk

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.14, jf. forslag til stortingsvedtak om avgift på oppdrettsfisk for 2025.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås en provenynøytral omlegging av produksjonsavgiften på fisk til en miljøavgift som graderes etter utslipp og dyrevelferd.

10.15 Avgift på viltlevende marine ressurser

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.15, jf. forslag til stortingsvedtak om avgift på viltlevende marine ressurser for 2025.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

10.16 Avgift på sukker

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.16, jf. forslag til stortingsvedtak om avgift på sukker mv. for 2025.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

10.17 Avgifter på drikkevareemballasje

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.17, jf. forslag til stortingsvedtak om avgifter på drikkevareemballasje for 2025.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025, der fritaket for melk og kakaoprodukter i miljøavgiften på engangsemballasje avvikles.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke miljøavgiften på drikkevareemballasje av plast.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å utvide avgift på drikkevareemballasje til en generell plastavgift for emballasje på 9 kroner per kilo plastemballasje som ikke er gjenvunnet og 5 kroner per kg gjenvunnet plast.

10.18 Flypassasjeravgift

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.18, jf. forslag til stortingsvedtak om flypassasjeravgift for 2025.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der flypassasjeravgift foreslås avviklet med virkning fra 1. juli.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at å begrense utslippene fra flyreiser er en viktig del av klimaløsninga, og mye handler om å bygge ut alternativer som jernbane, og å begrense unødvendig reising. Dette medlem viser til regjeringas forslag om å redusere flypassasjeravgiften, og mener det snarere trengs kraftigere virkemidler for å få ned flytrafikken.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor regjeringas foreslåtte kutt reverseres og det foreslås å innføre en mer progressiv flypassasjeravgift med virkning fra 1. mars 2025. Avgiften vil gjelde for flyreiser mellom de store byene, der det er mulig å ta tog eller annen kollektivtransport, samt utenlandsreiser utover en årlig feriereise. På den måten betaler de som flyr mest mellom de store byene, mer i miljøavgifter, mens de som er avhengige av fly som transportmiddel, ikke må betale mer.

Dette medlem foreslår å omfordele avgiftsinntektene fra økt CO2-avgift, trafikkforsikringsavgift, veibruksavgift og flypassasjeravgift utover regjeringas forslag på til sammen 5 mrd. kroner tilbake til alle med inntekt under 500 000 kroner gjennom en klimarabatt.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det framgår at Venstre ikke støtter regjeringens forslag om reduksjon i flypassasjeravgiften.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å avvikle regjeringens flypassasjeravgift og erstatte denne med en flyseteavgift som skjermer Nord-Norge, kortbanenettet og de mindre flyplassene. Satsene per sete settes til 500 kroner mellom de store innenlands flyplassene Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand. Satsen settes også til 500 kroner på flyvninger til eller via EU. Satsen settes til 800 kroner for flyvninger utenfor EU.

10.19 Dokumentavgift

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.19, jf. forslag til stortingsvedtak om dokumentavgift for 2025.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der regjeringen bes å komme tilbake til hvordan en reduksjon av dokumentavgiften for førstegangskjøpere under 30 år kan gjennomføres.

10.20 Frekvens- og nummeravgift

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.20, jf. forslag til stortingsvedtak om frekvens- og nummeravgift for 2025.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

10.21 Inntekter ved tildeling av tillatelser

Inntekter ved tildeling av tillatelser behandles i Innst. 5 S (2024–2025).

Forrige kapittel
Neste kapittel