Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

3. Inntektsskatt for personer

3.1 Sentrale satser, grenser og fradrag

3.1.1 Skatt på alminnelig inntekt

3.1.1.1 Skattesats på alminnelig inntekt

Sammendrag

Regjeringen foreslår å beholde skattesatsen på 22 pst. på alminnelig inntekt i 2025.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt foreslår å øke skatt på alminnelig inntekt til 23 pst., og nærmere omtale av dette under punkt 2.3.2.7 i denne innstillingen.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke skatt på alminnelig inntekt til 23 pst., og nærmere omtale av dette under punkt 2.3.2.9 i denne innstillingen.

3.1.1.2 Minstefradrag

Sammendrag

Regjeringen foreslår at øvre grense for minstefradragene i lønn/trygd og pensjon reduseres til henholdsvis 92 000 og 73 150 kroner i 2025. Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 3.1.1, jf. forslag til Stortingets skattevedtak § 6-1.

Satsene for minstefradraget foreslås videreført uendret på 46 pst. for lønn/trygd og 40 pst. for pensjon.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Rødt og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser videre til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke satsene i minstefradraget med ti prosentpoeng, samt å øke øvre grense for minstefradrag for pensjonsinntekt til 77 150 kroner, som del av en mer progressiv modell for inntektsskatt.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det bl.a. foreslås at minstefradraget i lønnsinntekt økes fra 92 000 kroner til 98 000 kroner.

3.1.1.3 Personfradrag

Sammendrag

Regjeringen foreslår at personfradraget økes til 108 550 kroner i 2025. Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 3.1.1, jf. forslag til Stortingets skattevedtak § 6-3.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der personfradraget økes til 150 000 kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser videre til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke personfradraget til 123 300 kroner, som del av en mer progressiv modell for inntektsskatt.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det bl.a. foreslås at personfradraget økes fra 108 550 kroner til 112 500 kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke personfradraget til 120 000 kroner, og viser til nærmere omtale av dette under punkt 2.3.2.9.

3.1.2 Trygdeavgift

Sammendrag

Se omtale og forslag i punkt 3.1.2 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at nedre grense for å betale trygdeavgift – frikortgrensen – behandles i Innst. 4 L (2024–2025) kapittel 2.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Rødt og Venstre, slutter seg i innstillingen her til regjeringens forslag om trygdeavgiftssatser, jf. forslag til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2025 §§ 6, 7 og 8.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine alternative statsbudsjett for 2025, der frikortgrensen økes til 150 000 kroner, jf. Innst. 4 L (2024–2025) kapittel 2.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt foreslår å øke frikortgrensen til 150 000 kroner, samt reverserer regjeringas foreslåtte kutt i trygdeavgiften i bytte mot økt personfradrag, som del av en mer progressiv modell for inntektsskatt.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det bl.a. foreslås å heve nedre grense for å betale trygdeavgift til 124 650 kroner og å redusere trygdeavgiften på lønnsinntekt fra 7,7 til 7,6 pst.

3.1.3 Trinnskatt

Sammendrag

Se omtale og forslag i punkt 3.1.3 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2025, der trinnskatten senkes.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt foreslår en langt mer progressiv modell for trinnskatten, og viser til nærmere omtale av dette under kap. 2.3.2.7 i denne innstillinga.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det bl.a. foreslås følgende endringer i trinnskatten:

  • sats i trinn 1 reduseres fra 1,7 til 1,5 pst. og innslagspunkt heves fra 217 400 kroner til 225 000 kroner

  • sats i trinn 3 heves fra 13,7 til 14,5 pst.

  • sats i trinn 4 heves fra 16,7 til 17,8 pst. og innslagspunktet senkes fra 942 400 til 930 000 kroner

  • trinn 5 utgår.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å endre trinnskatten som følger:

  • Trinn 1: Innslagspunktet settes til 300 000 kroner.

  • Trinn 2: Innslagspunktet settes til 400 000 kroner.

  • Satsene for trinn 3 og 4 økes med 4 prosentpoeng.

  • Trinn 5 øker med 5 prosentpoeng.

Det innføres et trinn 6 med innslagspunkt på 3 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke satsen i trinn 4 og 5 i trinnskatten med 2,9 prosentenheter for å finansiere Kristelig Folkepartis forslag om en styrking av strømstøtten til å gjelde 100 pst. kompensasjon for priser over 50 øre per kwt og slik sørge for at en større andel av de store inntektene staten tjener på høye strømpriser, blir utbetalt til husholdningene.

3.2 Justering av andre satser og beløpsgrenser

3.2.1 Reiser og pendlere

Sammendrag

Se omtale og forslag i punkt 3.2.1 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at reisefradragets nedre grense og øvre grense, samt fradrag for merutgifter til kost og losji for pendlere behandles i Innst. 4 L (2024–2025) kapittel 3 og 4.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, slutter seg i innstillingen her til regjeringens forslag om økt kilometersats fra 1,76 for 2024 til 1,83 kroner per kilometer for 2025.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Innst. 4 L (2024–2024), der det framgår at dette medlem ikke støtter regjeringens forslag om å fjerne tidsavgrensningen for pendlerfradrag for ansatte som bor på brakke, og at reisefradragets grenser settes tilsvarende regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett for 2022.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å redusere reisefradraget fra 1,76 kroner til 1,50 kroner, og nedre grense økes fra 14 400 kroner til 24 000 kroner.

Dette medlem foreslår videre å reversere økte skattefrie satser for brakke/pensjonat og langtransportsjåfører til 2023-nivå. Dette medlem foreslår videre å ikke fjerne tidsavgrensningen for pendlerfradrag for ansatte som bor på brakke.

3.2.2 Særskilte beløpsgrenser

Sammendrag

Se omtale og forslag i punkt 3.2.2 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til Innst. 4 L (2024–2025) kapittel 5 når det gjelder skattefritt beløpet ved utleie av egen bolig og fritidsbolig.

Komiteen slutter seg i innstillingen her til regjeringens forslag om skattefrie ansattrabatter, lønnsopplysningsplikt og avkastning av hage- og naturprodukter mv.

3.2.3 Andre grenser og fradrag

Sammendrag

Se omtale og forslag i punkt 3.2.3 i proposisjonen og oppretting i vedlagt rettebrev.

Komiteens merknader

Komiteen viser til Innst. 4 L (2024–2025) kapittel 6 om fagforeningskontingent, kapittel 7 om kontingent til visse yrkes- og næringsorganisasjoner, kapittel 8 om jordbruks- og reindriftsfradrag og kapittel 9 om særskilt fradrag i barnepensjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg i innstillingen her til regjeringens øvrige forslag om andre grenser og fradrag, med unntak av Stortingets skattevedtak § 6-5.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å opprettholde skattefrihet for minste pensjonsnivå for enslige når dette økes med 6 000 kroner fra 1. mai 2025.

På dette grunnlag fremmer flertallet følgende forslag:

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2025 (Stortingets skattevedtak) med følgende endringer:

Stortingets skattevedtak § 6-5 skal lyde:

Ǥ 6-5 Skattefradrag for pensjonsinntekt

Fradraget som nevnt i skatteloven § 16-1 første ledd skal være 36 000 kroner.

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 16-1 tredje ledd skal være 276 400 kroner i trinn 1 og 422 950 kroner i trinn 2.»

På bakgrunn av den foreslåtte endringen i Stortingets skattevedtak foreslår flertallet at kap. 5501 post 70 reduseres med 105 mill. kroner, at kap. 5501 post 72 reduseres med 115 mill. kroner, og at kap. 5700 post 71 reduseres med 145 mill. kroner, alle sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025, der beløpsgrensen for skattefritt utleie av løsøre økes. I tillegg endres grensen for boligsparing for ungdom (BSU) slik at det gis 1 000 kroner mer i skattelette for de første 10 000 kroner spart, og grensen for skattefradrag for gaver til frivilligheten økes til 30 000 kroner. Fagforeningsfradraget senkes dessuten noe for å gi rom for skattelette på moderate inntekter. Høyre vil også gjennomføre et forsøk med jobbfradrag for unge for at flere skal komme i arbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å fjerne fagforeningsfradraget, jf. Innst. 4 L (2024–2025) kapittel 6. Disse medlemmer ønsker full organisasjonsfrihet og ønsker ikke at staten økonomisk skal forskjellsbehandle arbeidstakere avhengig av om den enkelte velger å organisere seg eller ikke. Disse medlemmer prioriterer å øke personfradraget til 150 000 kroner, noe som kommer alle arbeidstakere til gode. Se punkt 3.1.1.3 foran i denne innstillingen. De som er organisert, kommer også bedre ut med denne løsningen enn med fagforeningsfradraget.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å fjerne fradrag for sparing i IPS-ordningen, å innføre fradrag for all fagforeningskontingent, samt at det innføres et tak som gjør at en person ikke får fradrag for gjeldsrentene for lån utover de første 60 G med lån (om lag 7,5 mill. kroner) per person.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det bl.a. foreslås følgende endringer knyttet til ulike skattefradrag:

  • det innføres ett nytt særfradrag for enslige forsørgere på 20 000 kroner for første barn og 25 000 kroner for hvert påfølgende barn

  • det maksimale fradraget for individuell pensjonssparing økes fra 15 000 kroner til 30 000 kroner

  • øvre grense for skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner heves fra 25 000 kroner til 50 000 kroner

  • det gjeninnføres en ordning med skattefri fordel på inntil 25 000 kroner ved ansattes kjøp av aksjer i eget arbeidsgiverselskap

  • ordningen med aksjesparekonto utvides til også å gjelde unoterte aksjer

  • det innføres en ordning med lavere midlertidig inntektsskatt for utenlandske arbeidstakere med spisskompetanse etter modell fra den svenske «expertskatt-ordningen»

  • oppjusteringsfaktoren på utbytte reduseres fra 1,72 til 1,67

  • den skattefrie grensen for utleie av egen fritidsbolig økes fra 15 000 til 50 000 kroner

  • fagforeningsfradraget reduseres til 4 500 kroner

forbrukslån og kredittkortgjeld unntas fra rentefradraget.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å endre flere skattefradrag, herunder å:

  • avvikle skattefradrag for sparing i IPS-ordningen

  • innføre et makstak på skattefradrag på gjeldsrenter som gjør at en person ikke får fradrag for gjeldsrentene for lån utover 40 G (om lag 4,75 mill. kroner) per person

  • avvikle foreldrefradraget

  • innføre skattlegging av barnetrygden som lønnsinntekt mot en kraftig økning av satsene

  • gjeninnføre verdsettelsesrabatt på 80 prosent av listeprisen på elfirmabiler

  • innføre en ordning med redusert arbeidsgiveravgift i en periode for oppstartsbedrifter.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å sette et tak i rentefradraget for gjeld på 60 G, og øke fradragsgrensen for gaver til frivillige organisasjoner fra 25 000 kroner til 50 000 kroner for personer og til 100 000 kroner for næringsdrivende.

Dette medlem viser videre til sitt forslag om å forenkle foreldrefradraget, slik at det gis for alle barn under 12 år uten krav til kostnader eller dokumentasjon. Videre foreslår dette medlem å øke fradraget fra dagens 25 000 kroner for første barn og 15 000 kroner for barn nr. to og utover, til 50 000 kroner for første og andre barn og 100 000 kroner for barn nr. tre og utover.

Høyere sats for det tredje barnet og utover er inspirert av Frankrike og begrunnet med at familienes marginalkostnad ved det tredje barnet er mye høyere enn for barn nr. to, særlig med tanke på boligutgifter. Frankrike har Europas høyeste fødselsrate, og forskning derfra tyder på at dette grepet, sammen med dobbel barnetrygd for barn nr. tre og utover, er blant de familiepolitiske tiltakene som bidrar mest til landets høye fødselstall og at familier i større grad kan få så mange barn som de ønsker.

3.3 Skattefri beløpsgrense for inntekt ved salg av overskuddsstrøm fra bolig og fritidsbolig – oppfølgning av anmodningsvedtak

Skattefri beløpsgrense for inntekt ved salg av overskuddsstrøm fra bolig og fritidsbolig behandles i Innst. 4 L (2024–2025) kapittel 10.

3.4 Skattlegging av introduksjonsstønad

Skattlegging av introduksjonsstønad behandles i Innst. 4 L (2024–2025) kapittel 11.

3.5 Særordning for opsjoner i arbeidsforhold i oppstarts- og vekstselskaper – oppfølging av anmodningsvedtak

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 3.5.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre mener at det er direkte ulogisk at fintechselskaper ikke kan benytte seg av særordningen for opsjon i arbeidsforhold i oppstarts- og vekstselskaper. Dette medlem mener at oppstarts- og vekstselskaper innenfor fintech har nøyaktig de samme utfordringer som øvrige oppstartselskaper. Dette medlem viser til forslag om å endre dette i Representantforslag 3 S (2024–2025) om faktisk å gjøre Norge til verdens beste land å starte og drive bedrift i, som er til behandling i Stortingets næringskomité.

3.6 Skattlegging av utsendte utenrikstjenesteansatte og arbeidstakere i NATO

Skattlegging av utsendte utenrikstjenesteansatte og arbeidstakere i NATO behandles i Innst. 4 L (2024–2025) kapittel 12.

3.7 Fradrag for sparing i utenlandske pensjonsordninger

Fradrag for sparing i utenlandske pensjonsordninger behandles i Innst. 4 L (2024–2025) kapittel 13.

3.8 Fritak fra skatte- og opplysningsplikt i PSTs skjermede etterretningsvirksomhet

Fritak fra skatte- og opplysningsplikt i Politiets sikkerhetstjenestes skjermede etterretningsvirksomhet behandles i Innst. 4 L (2024–2025) kapittel 14.

3.9 Eierinntekt til staten

Eierinntekt til staten behandles i Innst. 4 L (2024–2025) kapittel 15.

Stortingets skattevedtak § 3-2 og § 3-8 behandles nedenfor i punkt 3.10.

3.10 Skattører og fellesskatt

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 3.10.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Forrige kapittel
Neste kapittel