Sammendrag

Se omtale i proposisjonen kapittel 14.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at privat konsum gjennom selskap innebærer et betydelig skattehull, og at det fører til tap av skatteinntekter til fellesskapet og truer legitimiteten til skattesystemet ved at rike investorer i praksis betaler en langt mindre andel skatt av sin inntekt enn arbeidstakere. Dette medlem mener derfor det er skuffende at regjeringa velger å ikke fremme et forslag nå.

Dette medlem viser til det opprinnelige høringsnotatet, og at Skatteetaten der anslo at uoppgitt inntekt ved privat konsum i selskap i 2019 utgjorde om lag 1,45 mrd. kroner. Videre ble det påpekt at det til tross for omfattende kontrollinnsats fortsatt var mangelfull etterlevelse.

Dette medlem viser til at finansminister Trygve Slagsvold Vedum i Klassekampen 4. juni 2022 kalte høringsforslaget for en «luksusskatt», og uttalte følgende:

«Når folk skjønner kva det handlar om, så trur eg 95 prosent vil synest at dette er riktig. Og så er det 5 prosent, kanskje, som ikkje kjem til å snakke så høgt om det.»

Dette medlem viser til at statsråden avviste de høylytte protestene fra dyre skatteadvokater, og fortalte at skatten enkelt kan unngås:

«Det er jo berre å ta ting ut av selskapet. Å selje det til dei som eig selskapet. Då må dei sjølvsagt betale utbytte viss det har vore nokon utbytteverdi og skatte det på riktig måte, men då blir det i private ordna forhold.»

Dette medlem mener at høringsforslaget var godt og nødvendig, og at det med enkelte justeringer kunne blitt sendt til Stortinget. Høringsforslaget ble sendt ut 9. mai 2022, og dette medlem stiller seg uforstående til at det skal ta så lang tid å utarbeide det endelige lovforslaget. Det er svært kritikkverdig at regjeringa ikke prioriterer å tette dette skattehullet og lage et mer rettferdig skattesystem. Forsinkelsen med å gjennomføre lovendringer har trolig ført til at fellesskapet har tapt millioner i skatteinntekter fra utbytte- og selskapsskatt, i tillegg til direkte proveny fra den nye skatten.

Dette medlem viser til at både Scheel-utvalget fra 2014 og Torvik-utvalget fra 2022 pekte på at privat konsum i selskap er et problem, og at det bidrar til å svekke legitimiteten til skattesystemet. Dette medlem merker seg at Torvik-utvalget mener det er nødvendig å skjerpe dagens regler, og at de «legger til grunn» at det pågående lovarbeidet faktisk leder fram til løsninger på problemet. Dersom regjeringa derimot ikke klarer å presentere slike løsninger, innebærer det etter dette medlems mening et økt behov for å innføre andre innstramminger i skattesystemet som sørger for økt skattlegging av rike kapitaleiere.

Dette medlem viser til at regjeringa i proposisjonen skriver at privat konsum i selskaper er et prioritert kontrollområde for Skatteetaten. Dette medlem ser likevel ikke at regjeringa følger opp disse ambisjonene med de nødvendige bevilgningene til Skatteetaten i sitt budsjettforslag. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt foreslår økte bevilgninger som kan bidra til å styrke kontrollvirksomheten i Skatteetaten betydelig. Dette vil føre til økte skatteinntekter til fellesskapet, og bidra til at skattesystemet blir mer rettferdig, ved at flere vil måtte betale sin korrekte skatt og at økonomisk kriminalitet blir avverget. Økt kontrollvirksomhet fjerner likevel ikke behovet for en ny skatt på konsum gjennom selskap, og det haster med å få vedtatt de nødvendige lovendringene.