Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at privat konsum gjennom selskap innebærer
et betydelig skattehull, og at det fører til tap av skatteinntekter
til fellesskapet og truer legitimiteten til skattesystemet ved at rike
investorer i praksis betaler en langt mindre andel skatt av sin
inntekt enn arbeidstakere. Dette medlem mener
derfor det er skuffende at regjeringa velger å ikke fremme et forslag
nå.
Dette medlem viser
til det opprinnelige høringsnotatet, og at Skatteetaten der anslo
at uoppgitt inntekt ved privat konsum i selskap i 2019 utgjorde
om lag 1,45 mrd. kroner. Videre ble det påpekt at det til tross for
omfattende kontrollinnsats fortsatt var mangelfull etterlevelse.
Dette medlem viser
til at finansminister Trygve Slagsvold Vedum i Klassekampen 4. juni
2022 kalte høringsforslaget for en «luksusskatt», og uttalte følgende:
«Når folk skjønner kva det handlar om,
så trur eg 95 prosent vil synest at dette er riktig. Og så er det
5 prosent, kanskje, som ikkje kjem til å snakke så høgt om det.»
Dette medlem viser
til at statsråden avviste de høylytte protestene fra dyre skatteadvokater,
og fortalte at skatten enkelt kan unngås:
«Det er jo berre å ta ting ut av selskapet.
Å selje det til dei som eig selskapet. Då må dei sjølvsagt betale utbytte
viss det har vore nokon utbytteverdi og skatte det på riktig måte,
men då blir det i private ordna forhold.»
Dette medlem mener
at høringsforslaget var godt og nødvendig, og at det med enkelte
justeringer kunne blitt sendt til Stortinget. Høringsforslaget ble sendt
ut 9. mai 2022, og dette medlem stiller
seg uforstående til at det skal ta så lang tid å utarbeide det endelige
lovforslaget. Det er svært kritikkverdig at regjeringa ikke prioriterer
å tette dette skattehullet og lage et mer rettferdig skattesystem.
Forsinkelsen med å gjennomføre lovendringer har trolig ført til
at fellesskapet har tapt millioner i skatteinntekter fra utbytte-
og selskapsskatt, i tillegg til direkte proveny fra den nye skatten.
Dette medlem viser
til at både Scheel-utvalget fra 2014 og Torvik-utvalget fra 2022
pekte på at privat konsum i selskap er et problem, og at det bidrar
til å svekke legitimiteten til skattesystemet. Dette
medlem merker seg at Torvik-utvalget mener det er nødvendig
å skjerpe dagens regler, og at de «legger til grunn» at det pågående
lovarbeidet faktisk leder fram til løsninger på problemet. Dersom
regjeringa derimot ikke klarer å presentere slike løsninger, innebærer
det etter dette medlems mening et økt
behov for å innføre andre innstramminger i skattesystemet som sørger
for økt skattlegging av rike kapitaleiere.
Dette medlem viser
til at regjeringa i proposisjonen skriver at privat konsum i selskaper
er et prioritert kontrollområde for Skatteetaten. Dette
medlem ser likevel ikke at regjeringa følger opp disse ambisjonene med
de nødvendige bevilgningene til Skatteetaten i sitt budsjettforslag. Dette medlem viser til Rødts alternative
statsbudsjett, der Rødt foreslår økte bevilgninger som kan bidra
til å styrke kontrollvirksomheten i Skatteetaten betydelig. Dette
vil føre til økte skatteinntekter til fellesskapet, og bidra til
at skattesystemet blir mer rettferdig, ved at flere vil måtte betale
sin korrekte skatt og at økonomisk kriminalitet blir avverget. Økt
kontrollvirksomhet fjerner likevel ikke behovet for en ny skatt
på konsum gjennom selskap, og det haster med å få vedtatt de nødvendige
lovendringene.