Søk

Innhold

2. Revidert nasjonalbudsjett 2024

2.1 Sammendrag fra Meld. St. 2 (2023–2024)

Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

Regjeringens mest grunnleggende oppgave er å sikre trygghet for folk som bor i Norge. I det reviderte budsjettet for 2024 styrker vi forsvar, sikkerhet, politi og beredskap betydelig. Det er nødvendig i en urolig tid.

Regjeringens mål er at folk skal få bedre råd. Vi styrer ansvarlig og tar tydelige valg for å ta oss trygt gjennom en tid med høy prisvekst og høye renter. Samtidig styrker vi vår felles velferd i hele landet, og fører en politikk for å få flere i arbeid og færre på trygd.

De nødvendige utgiftene er håndtert innenfor en ansvarlig økonomisk ramme. Bruken av fondsmidler holdes innenfor handlingsregelen, og tilsvarer 2,7 pst. av fondsverdien ved inngangen til året. Innenfor denne pengebruken finansieres nå vel 60 mrd. kroner knyttet til krigen i Ukrainia og konsekvensene av den.

De siste årene har Norge blitt utfordret av internasjonale kriser og uro – med pandemi, krig i Europa, prisvekst, energikrise og klimaendringer. Uroen slår inn i folks hverdagsliv og privatøkonomi, og skaper usikkerhet i næringslivet og arbeidslivet. Norsk økonomi har likevel klart seg godt gjennom en usikker periode. Etter en sterk gjeninnhenting ut av pandemien er veksten i økonomien svakere, men vi har ikke opplevd nedgang i verdiskapingen i fastlandsøkonomien, i motsetning til flere andre land i Europa. Prisveksten er på vei ned igjen, og arbeidsledigheten er fortsatt lav. Det er utsikter til at husholdningene får reallønnsvekst i år. Norge er nå på vei mot et vendepunkt der folk kan få økt kjøpekraft og bedre hverdagsøkonomi.

Utsikter til ny oppgang i norsk økonomi og fortsatt lav arbeidsledighet

Det siste året er prisveksten redusert i de fleste land, og rentene ute forventes etter hvert å bli satt ned. Renteøkningene har i mindre grad enn ventet dempet den økonomiske veksten, og arbeidsledigheten blant våre handelspartnere er lav. Utviklingen har vært særlig sterk i USA, og noe svakere i Europa. Russlands krig i Ukraina bidrar fortsatt til forstyrrelser i internasjonal økonomi, blant annet i markeder for mat og råvarer, men både energipriser og matvarepriser er kommet betydelig ned internasjonalt.

Utviklingen i norsk økonomi har vært noe sterkere enn vi la til grunn i budsjettet i fjor høst, selv om renten virker innstrammende og inflasjonen har vært høy. Særlig utviklingen i arbeidsmarkedet har vært god. Mange flere har kommet i jobb, og den registrerte arbeidsledigheten har holdt seg lav. Fra 3. kvartal 2021 til 4. kvartal 2023 har det blitt 135 000 flere sysselsatte, de aller fleste i privat sektor. Investeringene til norske fastlandsforetak er historisk høye, og en svakere krone har bidratt til betydelig vekst i eksportinntektene. Lønnsomheten til norske bedrifter er høy. Antall konkurser i fastlandsøkonomien har normalisert seg etter de uvanlig lave nivåene i 2020 og 2021, og er nå på nivå med før pandemien. Selv om presset i norsk økonomi avtok gjennom fjoråret, anslås kapasitetsutnyttingen å ha vært over et normalt nivå i hele 2023. Med lavere prisvekst er det nå utsikter til at lønningene kan stige mer enn prisene. Det vil gi økt kjøpekraft i husholdningene og trolig bidra til at konsumet, og etter hvert også boliginvesteringene, tar seg opp. Offentlig etterspørsel etter varer og tjenester er også en viktig bidragsyter til høyere aktivitet. Samlet sett er det lagt til grunn en vekst i fastlandsøkonomien på 0,9 pst. i år og 1,9 pst. neste år.

Sysselsettingen har fortsatt å øke det siste halvåret, og den registrerte ledigheten har samtidig holdt seg lav på 1,9 pst. siden august. Stadig flere ukrainske fordrevne kommer inn i arbeidsstyrken etter å ha fullført introduksjonsprogrammet. De vil trolig bidra til å trekke opp både sysselsettingen og antall arbeidsledige fremover. På årsbasis anslås sysselsettingen å øke med 0,5 pst. både i år og neste år, og den registrerte arbeidsledigheten ventes å bli liggende på rundt 2 pst.

God inntjening i store deler av industrien, sammen med høy etterspørsel etter arbeidskraft og lav arbeidsledighet, gir grunnlag for høy lønnsvekst. I fjor endte årslønnsveksten på 5,2 pst., og vi legger til grunn den samme veksten i år, i tråd med enigheten i tariffoppgjøret mellom Norsk Industri og Fellesforbundet (frontfaget).

Konsumprisveksten har kommet ned fra de høye nivåene høsten 2022, men er fortsatt høy. De internasjonale prisimpulsene har avtatt, ved at prisveksten på varer vi importerer, faller. Fremover er det grunn til å tro at innenlandske prisforhold i større grad vil ta over som drivere for prisveksten. Samlet sett er det lagt til grunn en årsvekst i konsumprisene på 3,9 pst. i år og 2,8 pst. neste år.

Kronekursen har i likhet med andre sammenlignbare valutaer svekket seg i år mot større valutaer, som dollaren, og kursen er nå svakere enn ventet. Det bidrar isolert sett til at prisveksten blir mer varig ved at importerte varer øker i pris. Styrkingen av dollaren må ses i sammenheng med sterk utvikling i amerikansk økonomi, som har dempet forventningene til hvor tidlig, og hvor mye, renten etter hvert blir satt ned i USA. I perioder med uro er det dessuten vanlig at små valutaer, som blant annet den norske og den svenske kronen, svekker seg. Samtidig er utviklingen med en svekkelse av mindre valutaer mot dollaren noe som har vedvart over en lengre tid. I denne meldingen er det beregningsteknisk lagt til grunn om lag uendret kronekurs fremover.

Norges Bank har signalisert at styringsrenten trolig har nådd toppen. Gjennom 2023 ble styringsrenten hevet seks ganger, fra 2,75 pst. til 4,5 pst., som er det høyeste nivået siden 2008. Bankens egen renteprognose fra mars indikerte at styringsrenten vil settes gradvis ned fra høsten. På rentemøtet i mai uttalte komitéen at informasjonen de hadde fått siden mars indikerte at det kunne bli behov for å holde renten oppe lenger enn tidligere antatt. Komitéen gjentok budskapet fra mars om at den er beredt til å heve renten igjen for å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid. Renten kan også bli satt ned tidligere enn komiteen så for seg i mars dersom oppbremsingen i norsk økonomi blir kraftigere eller inflasjonen faller raskere.

De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i meldingens kapittel 2, mens pengepolitikken omtales i meldingens avsnitt 3.2.

Regjeringen øker forsvarsbudsjettet innenfor en samlet ansvarlig budsjettramme

Regjeringen vil gjennom revidert nasjonalbudsjett 2024 bidra til trygg styring i en urolig tid, og samtidig dekke utgifter som er nødvendige og som bidrar til trygghet for landet og befolkningen. Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. I tråd med denne skal finanspolitikken bidra til en stabil økonomisk utvikling, både på kort og lang sikt, og brukes til å jevne ut svingninger i økonomien.

En ny sikkerhetspolitisk situasjon gjør at Norge må prioritere trygghet hjemme og ute høyere enn tidligere. Innenfor ansvarlige rammer foreslår regjeringen nå derfor å øke bevilgningene til forsvar, sikkerhet, politi og beredskap betydelig. Det er nødvendig i en urolig tid. De foreslåtte endringene fra budsjettet Stortinget vedtok i fjor høst, har i stor grad sammenheng med konsekvenser av krigen i Ukraina.

Regjeringen foreslår 7 mrd. kroner til økt militær og sivil støtte til Ukraina i 2024, ved å fremskynde midler innenfor Nansen-programmets rammer. Den militære støtten foreslås økt med 6 mrd. kroner og skal blant annet gå til luftvern til Ukraina, mens den sivile støtten økes med 1 mrd. kroner. Med regjeringens forslag økes årets ramme for Nansen-programmet til 22 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår videre 7 mrd. kroner til å øke norsk forsvarsevne. Dette inkluderer 5 mrd. kroner for å forsere oppfølgingen av langtidsplanen for forsvarssektoren som regjeringen la frem tidligere i vår, og 2 mrd. kroner for å muliggjøre økt operativ evne og aktivitet raskt.

Regjeringens samlede forslag til økt forsvarsbudsjett innebærer at Norge vil oppnå ambisjonen om å benytte 2 pst. av BNP til forsvarsformål i 2024.

De samlede budsjettmessige konsekvensene av krigen i Ukraina anslås til vel 60 mrd. kroner i 2024, mot anslåtte om lag 44 mrd. kroner i Saldert budsjett 2024. Anslaget er usikkert og omfatter ikke nødvendigvis alle utgifter i offentlig sektor knyttet til krigen i Ukraina og konsekvensene av denne.

Ifølge politiets trusselvurdering for 2024 har trusselen fra organisert kriminalitet i Europa aldri vært større. Regjeringen er i gang med å styrke innsatsen mot gjengkriminalitet og narkotikasmugling. Regjeringen foreslår 1,9 mrd. kroner til politiet og Politiets sikkerhetstjeneste. Regjeringen foreslår også å styrke Tolletaten gjennom flere tollere på vakt og nytt kontrollutstyr.

Ventetidene i norske sykehus har økt siden 2017, og stort etterslep etter pandemien og økte kostnader har hatt konsekvenser for sykehusene. Regjeringen foreslår økt bevilgning til sykehusene for å bedre sykehusøkonomien og for å bidra til å redusere ventetidene.

Andre endringer siden i høst har isolert sett styrket budsjettet, og svekkelsen av budsjettbalansen er derfor mindre enn summen av de nevnte utgiftsøkningene skulle tilsi. Det må blant annet ses i sammenheng med en oppjustering av anslaget for strukturelle skatter og avgifter mv. på 10,2 mrd. kroner siden i høst. Oppjusteringen skyldes at skatteinngangen anslås høyere enn tidligere og at dette delvis vurderes som en varig styrking. Den største inntektsøkningen utenom skatter og avgifter, gjelder tilbakeføring av 7 mrd. kroner av tapsavsetningen til lånegarantiordningen for små og mellomstore bedrifter som ble bevilget i forbindelse med pandemien. Den gjenstående avsetningen på 2,5 mrd. kroner vil dekke forventede tap i tråd med Eksportfinansiering Norge (Eksfin) sine faglige vurderinger. Det foreslås i tillegg å tilbakeføre den gjenværende tapsavsetningen til Alminnelig garantiordning under Eksfin basert på oppdaterte vurderinger av behov. I motsatt retning trekker knapt 5 mrd. kroner i reduserte utbytter fra selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning.

Anslagsendringer på utgiftssiden omfatter blant annet 6,5 mrd. kroner i økte utgifter under folketrygden. Det er særlig utgiftene til sykepenger og arbeidsavklaringspenger som øker. Veksten i utgiftene til sykepenger skyldes i hovedsak at det trygdefinansierte sykefraværet har vært høyere enn anslått. I motsatt retning trekker en nedjustering av anslaget for strømstønadsordningen for husholdninger på om lag 5 mrd. kroner.

Det vises til nærmere oversikt over utgifts- og inntektsendringer i Prop. 104 S (2023–2024).

Samlet sett, inkludert anslagsendringer og andre bevilgningsendringer, anslås det oljekorrigerte budsjettunderskuddet til 338 mrd. kroner og det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet til 419 mrd. kroner i 2024, som er hhv. om lag 1 og 9 mrd. kroner mer enn i det opprinnelige budsjettforslaget. Overføringen fra Statens pensjonsfond utland dekker det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, mens det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet måler den underliggende bruken av fondsmidler. I dette underskuddsmålet er det korrigert for at skatte- og avgiftsinntekter og enkelte utgifter svinger med konjunkturene, samt andre midlertidige forhold. Budsjettimpulsen, som måler endringen i det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet som andel av verdiskapningen i fastlandsøkonomien, anslås til 0,7 prosentenheter, som er tre tideler høyere enn anslått i høst. Uttaket fra Statens pensjonsfond utland anslås nå til 2,7 pst., det samme som i det opprinnelige budsjettforslaget. Når uttaksprosenten er uendret selv med et høyere underskudd, må det ses i sammenheng med at fondsverdien ved inngangen til året ble høyere enn lagt til grunn i budsjettet i fjor høst. Både hensynet til langsiktig bærekraft i statsfinansene og risikoen for et stort fall i fondsverdien taler for at fondsuttaket i normale tider bør ligge godt under 3 pst. av fondskapitalen, slik regjeringen har lagt opp til.

Mens budsjettet i høst ble anslått å virke om lag nøytralt på økonomien, basert på modellberegninger, bidrar nødvendige utgifter til at budsjettet nå anslås å ha en litt ekspansiv virkning. De nødvendige utgiftene er for eksempel fornyelse av militære anlegg og eiendommer, mottak av flyktninger og midler til politiet. Støtten til Ukraina og deler av forsvarsutgiftene vil i liten grad påvirke aktiviteten i norsk økonomi. Siden finanspolitikken virker med et tidsetterslep, bidrar også tidligere års budsjetter ekspansivt på den økonomiske aktiviteten i år. Virkningen av 2023-budsjettet er høyere enn tidligere anslått, noe som i hovedsak har sammenheng med oppjusterte anslag for aktivitetsveksten i offentlig forvaltning i fjor.

Selv om de foreslåtte utgiftsøkningene både trekker opp bruken av fondsmidler og gjør at budsjettet får noe større aktivitetsvirkning enn det ellers ville hatt, vurderer regjeringen det som både riktig og nødvendig å stille opp for Ukraina og sikre trygghet og velferd for folk som bor i Norge. De nødvendige utgiftsøkningene i revidert budsjett er prioritert innenfor en ansvarlig ramme hvor bruken av fondsmidler ligger godt under den forventede realavkastningen av fondet.

I Norge har vi et godt samspill i den økonomiske politikken, der pengepolitikken og finanspolitikken innrettes til det beste for økonomien, og hvor lønnsdannelsen spiller en viktig rolle i å stabilisere den økonomiske utviklingen og holde sysselsettingen høy. Ansvarlig offentlig pengebruk og ansvarlige parter i lønnsdannelsen innebærer isolert sett at det er mindre behov for å øke renten i møte med større forstyrrelser. Målet i den økonomiske politikken de siste årene har vært å holde arbeidsledigheten lav og sysselsettingen høy, samtidig som prisveksten kommer ned. Det fremstår nå som enda mer sannsynlig enn i høst at vi kommer til å få det til.

Budsjettpolitikken er nærmere omtalt i meldingens avsnitt 3.1.

Kommuneøkonomien

Regjeringen er opptatt av at kommunene har en forutsigbar økonomi som sikrer felles velferd, og som bidrar til trygghet, vekst og bosetting i hele landet.

Over flere år har kommunesektoren fått høyere vekst i frie inntekter og større handlingsrom enn forutsatt i de fremlagte budsjettene, hovedsakelig som følge av betydelig merskattevekst. Dette har bidratt til en lang periode med høye netto driftsresultater, over det anbefalte nivå på 2,0 pst. fra Teknisk beregningsutvalg for kommuneøkonomi (TBU). Mange kommuner har kunnet spare betydelige midler i disposisjonsfond. God kommuneøkonomi gjenspeiles også ved at det er få kommuner i ROBEK-registeret.

Den samlede aktivitetsveksten i sektoren i 2023 er den sterkeste siden før pandemien, og gjenspeiles med fallende netto finansinvesteringer og økt gjeldsvekst. Foreløpige regnskapstall for 2023 viser et svakere netto driftsresultat for kommunene, på 1,3 pst. av driftsinntektene, samt en liten nedgang i disposisjonsfondene, men disse er fortsatt på et høyt nivå. TBU viser til at lavere netto driftsresultater blant annet kan ses i sammenheng med at kommunene har trengt tid til å tilpasse seg høyere kostnader.

I Kommuneproposisjonen 2025 signaliserer regjeringen en realvekst i kommunesektorens frie inntekter i 2025 på 6,4 mrd. kroner.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i meldingens avsnitt 3.1.3.

Skatte- og avgiftsopplegget

Regjeringen foreslår enkelte endringer i skatte- og avgiftsreglene. Samlet anslås nye forslag til endringer i skatter og avgifter å øke provenyet med om lag 5 mill. kroner påløpt i 2024 sammenlignet med saldert budsjett for 2024. Den bokførte virkningen av forslagene er et provenytap på om lag 165 mill. kroner i 2024. Helårsvirkningen av forslagene er et merproveny på 5 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å innføre mer nøytrale regler for tilbakeføring av fradragsført merverdiavgift på personkjøretøy. Merprovenyet brukes til å redusere den nye vektkomponenten i engangsavgiften som gjelder alle personbiler og fjerne engangsavgiften for rullestoldrosjer. Forslaget har vært på høring og følger opp Stortingets anmodningsvedtak om å «foreslå tiltak for å øke elbilandelen i leasingmarkedet». Fordi engangsavgiften og merverdiavgiften har ulik terminlengde, vil omleggingen gi et bokført provenytap på 20 mill. kroner i 2024.

Gjennomføringen av den reduserte satsen i CO2-avgiften på mineralske produkter for kvotepliktig sjøfart blir endret fra årlig refusjon til direkte fritak ved kjøp fra registrerte virksomheter. Endringen ventes å gi et bokført provenytap i 2024 som er 150 mill. kroner høyere enn anslått i saldert budsjett. Over tid vil endringen være provenynøytral.

I tillegg foreslår regjeringen enkelte andre, små endringer i skatte- og avgiftsreglene. Videre varsler regjeringen at den ekstra arbeidsgiveravgiften avvikles fra 1. januar 2025.

Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i kapittel 4 i meldingen og i Prop. 103 LS (2023–2024) Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga.

Sårbarheter i det norske finansielle systemet

Veksten i husholdningenes gjeld har avtatt i takt med økte renter, og gjelden vokser nå saktere enn husholdningenes inntekter. Dersom denne utviklingen vedvarer, vil det på sikt bidra til en nedgang i husholdningenes gjeldsbelastning, og dermed dempe husholdningenes sårbarhet. Samtidig er nivået på gjelden fortsatt høyt, og norske husholdninger bruker nå mer av inntekten sin på å betjene renter og avdrag (gjeldsbetjeningsgrad) enn noen gang tidligere. Flytende rente på mange boliglån innebærer at renteendringer slår raskt ut i lånekostnadene. Så langt i perioden med renteøkninger har likevel konsumet holdt seg bedre oppe enn forventet. Det tyder på at både husholdninger og banker har tatt høyde for at renten kan øke når det er inngått nye låneavtaler.

Lån med pant i næringseiendom står for nesten halvparten av bankenes utlån til bedrifter, og har historisk gitt de største utlånstapene. Prisene på næringseiendom har falt med om lag 20 pst. siden våren 2022, etter kraftig vekst over mange år. Prisnedgangen må ses i sammenheng med økte renter, mens et sterkt leiemarked og inflasjonsjusteringer av leieutgifter trolig har dempet prisfallet. Bankenes tap på utlån til næringseiendom har økt noe, men er på lave nivåer.

Regjeringen har de siste årene iverksatt tiltak for å bidra til en mer bærekraftig utvikling i boligmarkedet, dempe sårbarheten i husholdningene og gjøre det finansielle systemet bedre i stand til å tåle forstyrrelser. Systemrisikobufferkravet skal gjøre bankene mer solide og robuste overfor utlånstap og andre forstyrrelser som kan oppstå som følge av strukturelle sårbarheter i økonomien og annen systemrisiko av langvarig karakter. Finansdepartementet vurderer nivået på systemrisikobufferkravet annethvert år basert på råd fra Norges Bank. Norges Bank ga i mai i år departementet råd om å holde systemrisikobufferkravet uendret på 4,5 pst. Utlånsforskriften gjelder frem til 31. desember 2024. Finanstilsynet skal innen 23. august 2024 gi Finansdepartementet råd om innrettingen av utlånsforskriften etter 31. desember 2024. Som ledd i vurderingene skal Finanstilsynet innhente faktagrunnlag og analyser fra Norges Bank.

Finansiell stabilitet er nærmere omtalt i meldingens avsnitt 3.3.

Sysselsettingspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet

Regjeringen legger vekt på at alle som kan og vil jobbe, skal få mulighet til det. Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Sysselsettingspolitikken skal, sammen med den øvrige økonomiske politikken, sørge for høy sysselsetting og lav arbeidsledighet. Regjeringens mål er at enda flere skal i jobb og færre på trygd.

For å styrke innsatsen for å få flere utsatte grupper, herunder fordrevne fra Ukraina, raskere over i jobb, ble bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak økt i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2023, og den høyere bevilgningen videreføres i Revidert nasjonalbudsjett 2024. Samtidig foreslår Regjeringen å øke driftsbevilgningen til Nav med 75 mill. kroner i andre halvår i år, hvorav 25 mill. kroner rettes inn mot arbeidsrettet oppfølging av personer som står utenfor arbeidsmarkedet. Det skyldes blant annet et økt behov for å bistå et stort antall ukrainske fordrevne slik at de kan komme i jobb.

Yrkesdeltakelsen er lav i flere innvandrergrupper. Det gjelder særlig blant kvinner fra ikke-vestlige land. For å få flere innvandrerkvinner over i jobb foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til Jobbsjansen, som omfatter individuelt tilpassede tiltak, med 20 mill. kroner i andre halvår i år.

En velfungerende lønnsdannelse og det inntektspolitiske samarbeidet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet legger til rette for at vi over tid kan ha høy sysselsetting og lav arbeidsledighet, og samtidig en moderat lønnsvekst. Partene i arbeidslivet har ansvar for gjennomføringen av lønnsoppgjørene, mens myndighetene har ansvaret for at lover og regler legger til rette for et velfungerende arbeidsmarked. Det inntektspolitiske samarbeidet bidrar til at myndighetene og partene i arbeidslivet har en felles forståelse av den økonomiske situasjonen og hvilke utfordringer norsk økonomi står overfor.

Lønnsoppgjørene er lagt opp slik at sentrale tariffområder i konkurranseutsatt sektor (frontfaget) forhandler først, slik at lønnsveksten er tilpasset frontfagets konkurranseevne. Partene i frontfaget (Norsk Industri og Fellesforbundet) kom i årets oppgjør til enighet etter mekling. NHO anslår, i forståelse med LO, årslønnsveksten i industrien samlet (arbeidere og funksjonærer) i NHO-området til 5,2 pst. i 2024. Også andre etterfølgende tariffoppgjør er kommet til enighet innenfor den anslåtte frontfagsrammen. I denne meldingen anslås årslønnen å øke med 5,2 pst. i år.

Sysselsettingspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet er nærmere omtalt i meldingens avsnitt 3.4

Klimapolitikken er omtalt i meldingens avsnitt 3.5.

Statens fond i Tromsø er omtalt i avsnitt 3.6 i meldingen.

2.2 Komiteens merknader

2.2.1 Merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til merknader og forslag under pkt. 1.1 foran.

2.2.2 Merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at statens utgifter må holdes innenfor et nivå landet kan opprettholde over tid, uten at fremtidige generasjoner må øke skattene kraftig eller gjennomføre store innstramninger man nå ikke er villige til å gjøre nå.

Regjeringen Støre har på litt over to år økt oljepengebruken med om lag 90 mrd. kroner og økt skattene med i overkant av 38 mrd. kroner. Regjeringen har derimot ikke lagt frem noen langsiktige reformer for å øke vekstkraften i norsk økonomi eller for å gjøre offentlig sektor mer effektiv. Statens utgifter øker nå langt raskere enn hva som er bærekraftig, samtidig som grunnlaget for verdiskaping og velferd i fremtiden svekkes.

Disse medlemmer viser til at utgiftene i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti i høst ble dekket med engangsinntekter. Nå foreslår regjeringen å øke bruken av engangsinntekter med ytterligere åtte mrd. kroner. Det meste av midlene går til varige utgiftsøkninger. Dette gir grunn til bekymring.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen Støre foreslår over 25 mrd. kroner i nye utgifter. Mange av de nye utgiftene skyldes forhold regjeringen var klar over da årets budsjett ble vedtatt, for eksempel økende helsekøer og behovet for å styrke Forsvaret. Regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti valgte i desember å skyve disse utfordringene foran seg, og økte heller utgiftene med over 10 mrd. kroner til andre formål.

Høyres alternative budsjett for 2024 prioriterte både sykehusene og Forsvaret høyere, hadde lavere skatter, og la oljepengebruken om lag 10 mrd. kroner lavere enn regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti. Med Høyres forslag ville staten stått bedre rustet til å håndtere utfordringene man ser nå og holde budsjettet innenfor ansvarlige rammer.

Norsk økonomi preges fortsatt av høy aktivitet og unormalt høy prisvekst. I flere av våre naboland er inflasjonen nå nær det langsiktige målet. Sentralbankene i Sverige, Sveits, Danmark, Finland og resten av euroområdet har satt ned styringsrenten. I Norge ventes derimot høyere rente og inflasjon de neste årene, som ifølge regjeringen i stor grad er drevet av innenlandske forhold.

Finanspolitikken øker aktiviteten i økonomien betydelig. Budsjettene for 2023 og 2024 bidrar ifølge Finansdepartementets økonomimodell KVARTS til å øke aktiviteten i økonomien med 1,4 pst. Budsjettet for 2023 ble langt mer ekspansivt enn tidligere planlagt, blant annet fordi regjeringen overkompenserte offentlig sektor for prisvekst i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023.

Regjeringen og Sosialistisk Venstreparti har nok en gang skapt en krevende budsjettsituasjon midt i året. Det er utfordrende å stramme inn underveis i året når mange utgifter er bundet opp. I Høyres alternative forslag er det funnet rom for 1,6 mrd. kroner i lavere oljepengebruk. I tillegg inneholder forslaget omprioriteringer for å løse viktige utfordringer knyttet til ungdomskriminalitet, helsekøer og inkludering.

2.2.3 Merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen omsider fremmer forslag som i noe større grad enn tidligere tar hensyn til de lenge påpekte manglene i satsingen innenfor forsvar, beredskap, politi og helse. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet allerede i sitt alternativ til statsbudsjett for 2024 foreslo å øke sykehusbudsjettet med 3 mrd. kroner for å få ned ventelistene og foreslo å styrke politiet med 1 mrd. kroner.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen også er på etterskudd og mangler tiltak for å hjelpe folk og bedrifter gjennom vanskelige tider. En av tre sier ifølge en fersk undersøkelse Norstat har laget for Kredinor at de ikke klarer en uforutsett regning på 10 000 kroner, noe som viser at høye renter og prisveksten rammer mange svært hardt. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet vil fjerne avgifter og halvere momsen på mat. Det er et mål for Fremskrittspartiet at landets innbyggere blir mindre avhengige av offentlige ytelser. Derfor er det viktigere enn noen gang å la folk og bedrifter beholde mer av sine egne penger.

Disse medlemmer viser til at Norge i første kvartal 2024 har den laveste jobbveksten på nesten 10 år, produktiviteten og sysselsettingsraten går ned og antall inkassosaker har økt med 15 pst. i årets fire første måneder sammenlignet med samme periode i 2019. Helt ferske tall fra SSB viser en nedgang i antall nye foretak siste år på hele 23 pst., som er den største nedgangen i SSBs tidsserie som går tilbake til 2008. Nedgangen ser ut til å være bred i flertallet av næringene, og særlig innen bygg og anlegg, varehandel, transport, helse og sosial, kultur m.fl. Dette får følger på sikt for arbeidsplassene.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen ikke fjerner ekstraskatten på arbeidsplasser i form av forhøyet arbeidsgiveravgift nå, i det som kan vise seg å være et av de mest krevende årene for norsk næringsliv. Den midlertidige arbeidsgiveravgiften burde etter disse medlemmers syn aldri vært innført, og det vises til at Fremskrittspartiet både var imot innføringen og har i alle forslag til statsbudsjett siden foreslått avgiften fjernet.

Disse medlemmer peker på at den rød-grønne regjeringen ensidig legger opp til å øke offentlige utgifter i stedet for å redusere skatter og avgifter, slik at det blir lettere for folk og bedrifter å komme seg gjennom en vanskelig periode. Det er svært få tiltak i dette budsjettet som prioriterer folks hverdagsøkonomi og rammevilkår for næringslivet.

2.2.4 Merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener regjeringens satsinger på forsvar, sikkerhet, politi og beredskap er nødvendige tiltak i en urolig tid. Dette medlem mener likevel regjeringens budsjettforslag er altfor svakt i møte med de store utfordringene i samfunnet. Dette medlem viser til at forskjellene mellom folk er for store. Rapport etter rapport viser at man er inne i en miljøkrise. Å endre dette krever politisk vilje og offensive tiltak. Dette er også viktig for folks trygghet, i dag og i framtida.

Dette medlem viser til at én av hovedprioriteringene i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2024 er at folk skal få bedre råd. Dette gjøres gjennom en velferdsstat som stiller opp og fyller den rollen den var tiltenkt, gjennom økte velferdsytelser, billigere velferdstjenester og et mer omfordelende skattesystem.

Dette medlem viser til at et viktig grep for å sørge for at flere får bedre råd, er gjennom barnetrygden. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har fått flere gjennomslag for å øke barnetrygden de siste årene. Likevel er det fortsatt slik at barnetrygden er høyere for barn under seks år. Dette medlem mener gapet mellom de yngste og de eldste barna må tettes. Å øke barnetrygden er et av de mest effektive grepene for å få ned barnefattigdommen i Norge.

Dette medlem peker på at Sosialistisk Venstreparti fra opposisjon gjennomfører to store velferdsreformer: utrulling av gratis kjernetid i SFO og tannhelsereform. Dette medlem viser til viktigheten av å fortsette arbeidet med å likestille tannhelse med andre helsetjenester. Dette medlem viser videre til viktigheten av at SFO skal være et gratis fellesskap med lek, fysisk aktivitet og kulturtilbud – et tilbud som utjevner ulikheter. Parallelt med å sikre at flere barn får ta del i leken, må det derfor jobbes for å styrke kvaliteten i SFO og sikre en god nok bemanning.

Bolig- og eiendomsmarkedet har blitt en driver for økt ulikhet. Det er i dag tøffe tak i byggenæringen og det settes ikke i gang nok prosjekter. Dette medlem mener regjeringens forslag til revidert budsjett er altfor svakt i møte med et skakkjørt boligmarked, som er prisgitt markedskonjunkturer mer enn folks behov for boliger. Det er behov for en mer rettferdig bostøtteordning. Husbanken må rustes opp slik at den kan bidra til bygging av blant annet studentboliger og til å gi lån til de som sliter med å komme seg inn på boligmarkedet. Dette medlem viser til at ordningene i tillegg må bidra til klimakutt og energieffektivisering. Vi trenger en mer offensiv boligpolitikk.

Norge og resten av verden merker i større og større grad de alvorlige konsekvensene av klimaendringene. Dette medlem mener regjeringens klimainnsats og tiltak for utslippskutt i Norge ikke står i stil med de norske klimamålsettingene. Både ambisjonsnivået og innsatsen må opp, utslippene må kuttes raskere for hvert år som går, og oljeavhengigheten reduseres. Regjeringen må ta på alvor at vi må trygge samfunnet for framtida ved å sikre arbeidsplassene i oljenæringa gjennom grønn og rettferdig omstilling. Dette medlem viser til at regjeringen skulle komme med en offensiv satsing på elektrifisering av sokkelen gjennom havvind i revidert budsjett, men at det dessverre ikke kom reelle tiltak. Dette medlem mener dette er å utsette klimapolitikken. Hvis man skal få omstillingen i gang og samtidig bevare arbeidsplasser, trengs det konkrete grep.

Krig medfører ufattelige lidelser i Gaza, Ukraina og Sudan. Altfor mange sivile er drept, millioner er fordrevet og de humanitære behovene er sjokkerende høye. Dette medlem støtter regjeringens økte militære og sivile bidrag til Ukraina og den humanitære pakken til Gaza. Dette medlem mener imidlertid at Norge burde stille med langt mer penger til Gaza, Sudan og andre presserende humanitære katastrofer. Dette medlem merker seg at regjeringen finansierer økte utgifter med ukrainske flyktninger i Norge med kutt i en rekke bistandsposter. Dette medlem mener utgifter i Norge ikke bør finansieres over bistandsbudsjettet. Dette medlem mener at støtten til sivilsamfunn som arbeider for menneskerettigheter, demokrati og fred må økes, ikke svekkes, i en tid da krig og autoritære krefter truer.

2.2.5 Merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Russlands folkerettsstridige angrepskrig mot Ukraina medfører ufattelige lidelser for befolkningen og ekstreme materielle ødeleggelser. Det er viktig at Norge støtter ukrainernes frihetskamp økonomisk, humanitært og militært, og ved å ta imot dem som flykter fra krigen på en god måte. Rødt støtter regjeringas forslag om å øke bidraget til Ukraina og om å styrke den nasjonale forsvarsevnen for å trygge friheten og selvstendigheten i framtiden.

Dette medlem viser til at prisveksten i Norge fortsatt er høy, selv om den er på vei ned. Prisveksten rammer først og fremst vanlige arbeidsfolk og dem som har minst. På den andre siden er den økonomiske eliten uberørt og opprettholder sin enorme makt og velstand gjennom at bedriftene de eier, skrur opp prisene.

Dette medlem viser til at regjeringa med sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett trykker på pauseknappen i kampen mot Forskjells-Norge, uten et eneste nytt tiltak for å øke inntektene eller kutte i regningsbunken for folk flest. Etter flere år med høye priser som har gjort at folk sitter igjen med mindre, hadde dette vært det perfekte tidspunktet til å annonsere skikkelige skattekutt for vanlige arbeidsfolk og økte ytelser til dem som har minst.

Dette medlem viser til at regjeringa gjentatte ganger de siste årene har proklamert at lysere tider er på vei. Dette medlem mener at det landet trenger er politisk handlekraft og ikke bare spådommer.

Dette medlem viser til at høye priser på strøm, mat og bolig har ført til økonomisk nød for mange nordmenn. Lange køer hos matutdeling fra frivillige organisasjoner understreker at vi har en forskjellskrise og at det er behov for kraftige tiltak fra myndighetene for å snu utviklingen. Dette medlem viser til Rødts forslag til tiltak som bør gjennomføres i revidert nasjonalbudsjett.

2.2.6 Merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at norsk økonomi fortsatt er preget av geopolitiske ustabilitet som følge av Russlands angrepskrig mot Ukraina, men også at Norge er i en særstilling med robuste statsfinanser, lav arbeidsledighet, og at det er utsikter til økt kjøpekraft for store deler av arbeidsstyrken i 2024.

Dette medlem er imidlertid sterkt bekymret over en utvikling der regjeringen de tre siste årene har foreslått betydelige økninger av de offentlige utgiftene fra saldert budsjett til revidert nasjonalbudsjett (RNB) i det samme budsjettåret, enten finansiert ved økt oljepengebruk, store engangsinntekter eller en kombinasjon av disse. I tillegg kommer inngåtte budsjettavtaler hvor varig økte offentlige utgifter i det alt vesentlige er finansiert gjennom engangsinntekter. Regjeringens forslag til RNB for 2024 fortsetter dessverre samme trend. Totalt foreslår regjeringen økte utgifter (brutto) på om lag 36,5 mrd. kroner, som finansieres gjennom en kombinasjon av økte skatte- og avgiftsinntekter, engangsinntekter fra avsetninger fra pandemien, i tillegg til økt oljepengebruk på ca. 9 mrd. kroner. Selv om en del av utgiftsøkningene er knyttet til regelstyrte ordninger og anslagsendringer, er det også foreslått en rekke påplussinger som ikke er en følge av endrede forutsetninger eller uforutsette hendelser siden statsbudsjettet for inneværende år ble vedtatt i desember 2023, men snarere som rene politiske «satsinger», som medfører økt offentlig pengebruk og en økt underliggende utgiftsvekst i årene som kommer. I sum medfører regjeringens forslag en unødig ekspansiv finanspolitikk der budsjettimpulsen går fra å være om lag nøytral, til ekspansiv (+0,7) og dermed bidrar til å øke presset i norsk økonomi. Konsekvensene av en slik politikk er at det særnorske høye rentenivået vil fortsette lenger enn nødvendig.

Dette medlem viser til at Norges Bank har varslet at renten vil ligge fast lenger enn tidligere anslått, mens alle land rundt oss har satt ned sin styringsrente. Forskjellen mellom den norske styringsrenten på 4,5 pst. og EU, Sverige og Danmarks styringsrente på 3,75 pst., utgjør minst 22 500 kroner årlig for en familie med 3 mill. kroner i boliglån og 30 000 kroner årlig for en familie med 4 mill. kroner i boliglån.

Dette medlem vil videre peke på en del indikatorer som peker i feil retning og som underbygger behovet for en strammere finanspolitikk enn det regjeringen foreslår.

Den underliggende utgiftsveksten er mer enn doblet siden forslaget til statsbudsjett for 2024 ble lagt fram høsten 2023. Ved fremleggingen av statsbudsjettet høsten 2023 argumenterte finansministeren med at en allerede da ekspansiv økonomisk politikk kunne forsvares fordi den underliggende utgiftsveksten var lav.

Investeringene i bedrifter i Fastlands-Norge anslås nå å bli redusert betydelig både i 2024 og i 2025. Regjeringens skattepolitikk, der det er bedrifter og bedriftseiere som de siste tre årene har finansiert store deler av den offentlige utgiftsøkningen, virker dessverre etter hensikten. Økt skattebyrde medfører reduserte investeringer.

Utgiftene til sykepenger og arbeidsavklaringspenger øker drastisk, men møtes med et skuldertrekk fra regjeringen og regjeringspartiene. Fra RNB 2023 til RNB 2024 har kostnadene økt med over 10 mrd. kroner nominelt.

Dette medlem beklager at regjeringens bebudede perspektivmelding ikke har blitt lagt fram denne våren som tidligere varslet. Det er all grunn til å tro at regjeringen i en slik melding vil advare mot utviklingen, og dermed sin egen politikk, på disse områdene.

Dette medlem støtter flere av forslagene i regjeringens RNB-opplegg knyttet til bl.a. Ukraina og forsvar. Dette er nødvendige økninger som følge av en eskalerende og urolig situasjon, men dette medlem understreker at dette er prioriteringer som det er fullt mulig å gjennomføre uten økt oljepengebruk. Dette medlem viser i så måte til Venstres alternative opplegg for RNB, nærmere redegjort for i kapittel 3.2.6 i denne innstilling.

2.2.7 Merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at politikken generelt, og den økonomiske politikken spesielt, bør reflektere man vi skal ha en levelig klode både for én, fire og 10 generasjoner fremover. Det innebærer at det må lønne seg å velge miljøvennlige løsninger, og at det må koste å velge løsninger som går på bekostning av klima og natur. Det er ikke nok at man kommer frem til enkelte løsninger som favoriserer miljøvennlige løsninger, tvert imot må det gjennomsyre all politikken. Vi har kun én klode, men vi har et forbruk som ville krevd tre kloder. Det sier seg selv at det ikke er bærekraftig, og at virkemidlene må rettes inn mot å løse dette problemet.

Dette medlem viser til at en grønn skattereform derfor er nødvendig skal man greie å endre forbruksmønstrene. Man må skattelegge mer det som er skadelig for klima og natur, og man må skattelegge mindre det forbruket som har et lavt fotavtrykk.

Dette medlem viser til at råvarer fremdeles er veldig billig, og det er ofte billigere å kjøpe nytt enn å reparere. I tillegg har man fremdeles en fossilavhengig økonomi. Det haster skal klimamålene nås og å sikre en overgang til fossilfri økonomi. Dagens olje- og gassindustri går på høygir og bidrar til å fortrenge annen aktivitet. For å sikre en gradvis nedtrapping av olje- og gassnæringen og samtidig bidra til en omlegging til en økonomi og et samfunn som ikke bare reduserer sine utslipp, men som også forbereder seg på å kunne håndtere effektene av de klimaendringene som kommer, foreslår Miljøpartiet De Grønne å ilegge en omstillingsavgift på oljenæringen og sette av deler av inntektene fra denne til et omstillingsfond.

Dette medlem viser til at det er viktig å sikre de svakeste blant oss, både nasjonalt og internasjonalt. Regjeringen har valgt å kutte i bevilgningene til alt fra organisasjoner som jobber for demokratifremmende tiltak, til støtte til matvarehjelp til dem som i dag er rammet av sult. En slik prioritering vil kunne ha langsiktige negative konsekvenser utover det ene budsjettåret og er derfor svært uheldig. Verden står overfor store utfordringer i årene som kommer, både i forhold til klimaendringer og tap av biologisk mangfold, men også i form av fremvekst av ekstreme politiske krefter. I en slik tid er det viktig å bidra til opprettholdelse av demokratiet og demokratiske institusjoner, innsats for å stabilisere regioner i Midt-Østen og sikre at alle har rett og mulighet til å få en utdannelse og til å spise seg mette. Dette medlem fremmer derfor forslag om å reversere alle disse kuttene og foreslår samtidig at de økte bevilgningene til Ukraina og Gaza finansieres direkte ved å øke uttaket fra Statens pensjonsfond utland.

2.2.8 Merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at finanspolitikken bør spille på lag med pengepolitikken i en tid der det er behov for å få ned prisveksten. Samtidig er pengepolitikken klart viktigst i inflasjonsstyringen.

Dette medlem er kritisk til regjeringens innretning av finanspolitikken. Dette medlem viser til at regjeringen har tatt bort effektiviseringskravet for staten i form av den såkalte avbyråkraktiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen), samtidig som den har kommet med en nærings- og sysselsettingsfiendtlig økning i arbeidsgiveravgiften. Mest av alt reagerer dette medlem på at regjeringen ikke gjør nok for å dempe usosiale utslag av de høye levekostnadene for vanlige folk.

Forrige kapittel
Neste kapittel