3. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Frode Jacobsen og Kirsti Leirtrø,
fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet,
Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, fra Venstre,
Grunde Almeland, og fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg,
viser til Dokument 18 (2023–2024) fra Utvalget til å utrede prosedyren
for grunnlovsendringer, som ble nedsatt av Stortingets presidentskap
27. oktober 2022 og med oppdrag om å gjennomgå alle sider ved fremsettelse
og behandling av grunnlovsforslag.
Komiteen støtter
det overordnede målet om å legge til rette for en grundigere prosess
for grunnlovsforslag, noe som både kan gi en bedre offentlig debatt
og økt klarhet for den senere lovanvendelsen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet støtter hovedlinjene i utvalgets forslag.
Slik disse medlemmer ser det, er utvalgets
forslag basert på et grundig arbeid fra et bredt sammensatt utvalg av
erfarne politikere og fremskutte medlemmer fra akademia. Når disse medlemmer erfarer at utvalget har
blitt supplert av innspill fra meget kompetente personer innenfor
samfunn, juss og media, ser ikke disse medlemmer at
forslaget som er fremsatt av utvalget ikke bør legges til grunn
for endrede prosedyrer for behandling av grunnlovsforslag. Disse medlemmer vil fremme utvalgets
grunnlovsforslag innenfor gjeldende frist for fremsettelse av grunnlovsforslag.
Disse medlemmer vil,
hvis det ikke er flertall for utvalgets forslag, søke å finne løsninger
som kan danne grunnlovsflertall for et forslag som ivaretar hovedhensikten
i utvalgets forslag på best mulig måte. Slik disse
medlemmer ser det, er hensynet til velgernes mulighet til
å forstå hensikten med forslaget til grunnlovsendring, hva det vil
innebære, og hvilke partier som vil stilles seg bak det, avgjørende
for hvilke forslag disse medlemmer vil
støtte.
Utvalgets anbefalinger
Komiteen slutter
seg til utvalgets anbefalinger om at det må innføres en behandling
i to trinn med to separate avstemninger i påfølgende stortingsperioder.
Komiteen mener dette
både vil motivere forslagsstillerne til å forberede sine forslag
grundigere, bidra til økt kvalitet i lovgivningsprosessen og gi
velgerne en bedre mulighet til å forstå forslagene og delta i debatt om
grunnlovsendringer. En slik prosedyre vil også synliggjøre for velgerne
hvordan partier og representanter stiller seg til ulike forslag
som er fremmet.
Komiteen slutter
seg også til at to tredjedeler av representantene må være til stede
ved begge avstemninger i Stortinget, jf. Grunnloven § 73, samt at
endelig vedtak i stortingsperiode to krever et kvalifisert flertall
med støtte fra to tredjedeler av representantene.
Komiteen er enig
i at dagens forslagsrett for stortingsrepresentanter og statsråder
på vegne av regjeringen må beholdes. Komiteen er
også enig med utvalget i at Stortinget bør søke å bistå representanter
med faglig bistand før et forslag fremmes.
Komiteen støtter
også utvalgets forslag om at det bør bli en fast prosedyre med høringer
på forslag som har en reell mulighet til å bli vedtatt.
Stortingets forretningsorden
Komiteen er videre
enig med utvalget i at Stortingets forretningsorden bør inneholde
en regulering av prosedyrene ved endringer av Grunnloven. Komiteen støtter utvalgets syn på at
høring bør gjennomføres på alle forslag med en viss støtte, herunder
anmodning om faglig og lovteknisk bistand fra regjeringen.
Komiteen anbefaler
at Stortingets presidentskap på egnet måte følger opp arbeidet med
nødvendige endringer i Stortingets forretningsorden ut fra de forslag utvalget
har fremsatt og de komiteen viser til nedenfor.
Retten til fullverdig
stortingsbehandling
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, ønsker likevel på noen
punkter en annen prosedyre enn den som utvalget foreslår. Flertallet mener det er problematisk
å redusere forslagsstilleres rett til å få sitt forslag reelt behandlet
i Stortinget ved at forslag uten støtte fra en tredjedel stanses
allerede ved førstegangs behandling i Stortinget.
Flertallet vektlegger
at en viktig side ved prosedyren for grunnlovsforslag nettopp er
at velgerne i valg skal kunne påvirke Stortingets sammensetning,
også basert på kandidatenes syn på de forslag som er blitt fremmet
til grunnlovsendringer. Flertallet ønsker derfor
ikke at forslag skal kunne stoppes av en votering i Stortinget før
valget.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet er enige med utvalget når det gjelder
avveininger mellom forslagsretten og prioriteringen av hvilke forslag
som skal fremmes for endelig behandling. Disse
medlemmer merker seg at både utvalgets flertall og mindretall
er enige om at antallet grunnlovsforslag som fremmes for endelig
votering i Stortinget, må begrenses. I avveiningen mellom storingsrepresentanters rett
til å få alle forslag realitetsbehandlet og velgernes mulighet til
faktisk å forholde seg til at de grunnlovsforslagene som ligger
til behandling er godt opplyste og har en mulighet til å oppnå kvalifisert
flertall, mener disse medlemmer at utvalgets
forslag ivaretar balansen mellom kvalitet, offentlig opplyst opinion
og forslagsretten.
Endring av forslag
Komiteen mener at
et innsendt forslag bør kunne justeres etter en høring og før avgivelse
av innstilling fra komiteen til første behandling i plenum. Hensikten med
et grundigere utrednings- og høringsarbeid er at kvaliteten skal
øke, og at man skal kunne samordne eventuelle ulike forslag om samme
tema. Av respekt både for velgerne og for å unngå uklarhet vil det
imidlertid ikke være adgang til å gjøre endringer etter at Stortinget
i plenum har gjennomført den første voteringen.
Utredning og høring
av grunnlovsforslag
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, merker seg at utvalgets
forslag vil gjøre prosedyren for behandling av grunnlovsforslag mer
lik vanlig lovbehandling, noe som – selv om mindretallsforslag kan
fremmes i komitéinnstillingen – samtidig svekker den enkelte forslagsstillers
makt over sitt forslag. Flertallet ønsker
ikke en slik indirekte svekkelse av forslagsretten og fastholder
at alle fremlagte forslag til endringer av Grunnloven skal bli behandlet i
den påfølgende valgperioden.
Komiteen er
enig med utvalget i at man bør søke grundigere utredning av grunnlovsforslag
enn i dag. Dagens prosedyre er fra en annen tid hvor også annen lovgivning
hadde en langt enklere prosedyre frem til vedtak. Manglende eller
mangelfulle forarbeider kan skape usikkerhet både for velgere og
lovanvendere om hva som har vært Stortingets intensjon.
I dag er forarbeider svært viktige for domstolers
og forvaltningens tolkning av lover. Ved å sikre et bedre utredet
grunnlag før lovgiver vedtar en grunnlovsendring, styrker man også
Stortingets innflytelse på den konkrete rettsanvendelsen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Venstre, mener det i Stortingets forretningsorden må legges
opp til at forslag med støtte fra minst en tredjedel av kontroll-
og konstitusjonskomiteens medlemmer blir sendt på høring. Forslag
som ikke oppnår støtte fra en tredjedel, kan like fullt opprettholdes
for å få førstegangs behandling i plenum.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener at forslagene
som ikke får støtte fra en tredjedel av komiteens medlemmer, også
kan realitetsbehandles i påfølgende valgperiode.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener primært at antallet grunnlovsforslag skal
begrenses mellom første- og andregangs behandling i tråd med det
utvalget har foreslått. Slik disse medlemmer forstår
det, er hensikten at dette vil bidra til mer gjennomarbeidede forslag,
med grundigere forarbeider og klarere politiske føringer som velgerne kan
forholde seg til når de skal ta stilling til fremsatte grunnlovsforslag
i stortingsvalget. Disse medlemmer ser
imidlertid at det ikke ser ut til å være et flertall som ønsker
seg en slik modell. Sekundært vil derfor disse
medlemmer søke å oppnå at velgerne sikres en klargjøring av
politiske føringer gjennom en votering over forslag hvor partiene
tilkjennegir sitt syn overfor velgerne, selv om alle forslag uansett
går videre til endelig behandling etter valget.
Komiteen mener
det ikke er holdbart at de viktigste lovendringene Stortinget behandler,
er de som er dårligst utredet. Komiteen ønsker
derfor at grunnlovsforslag bør utredes så godt som mulig og høres
på linje med ordinære lovendringer, samt at departementene inviteres
til å delta i høringene for å belyse forslagene best mulig. Det
er særlig viktig å få belyst sammenhengen mellom grunnlovsforslaget
og annet lovverk og konsekvensene grunnlovsforslaget har for gjeldende
rett.
Komiteen mener dette
best gjøres ved at grunnlovsforslag i all hovedsak utredes ferdig
i første valgperiode, med forarbeider, slik at partiene kan synliggjøre sine
holdninger til dem før mellomliggende stortingsvalg. Komiteen legger til grunn at praksisen
med å fremme en rekke ulike forslag for å sikre «handlefrihet» etter
valget dermed vil opphøre.
Komiteen påpeker
at utredning, høring og utarbeidelse av forarbeider ikke innebærer
noe formalkrav med betydning for gyldigheten av en grunnlovsbestemmelse.
Forslag til prosedyre
Komiteen ønsker
ut fra det ovennevnte en prosess etter følgende modell:
-
Siste hverdag i september
i det andre året i valgperioden: Frist for å fremsette grunnlovsforslag.
Det skal legges til rette for at forslagene vil kunne besvare grunnleggende
spørsmål og være utredet etter utredningsinstruksen så langt det
passer.
-
Kontroll- og konstitusjonskomiteen gis
i oppgave å drøfte de innkomne forslag og prioritere ressurser til
videre utredning med vekt på særskilte hensyn for grunnlovsendringer
og høring av de forslag som komiteen mener har behov for det.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Venstre, foreslår videre:
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne foreslår:
Komiteen foreslår
videre:
-
I midten av januar
i det tredje året i valgperioden: Forslagene sendes på høring, med
frist i slutten av mars samme år.
-
Når høringsfristen har løpt ut, jobber
komiteen, i samråd med forslagsstillerne, videre med forarbeidene.
Høringsuttalelser kommenteres og ordlyden i grunnlovsforslag justeres
ved behov.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Venstre, foreslår videre:
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne foreslår:
Komiteen foreslår
videre:
-
Etter at forslagene
er behandlet, avgir kontroll- og konstitusjonskomiteen sin innstilling
på vanlig måte til Stortinget i plenum..
-
Alle forslag til endringer av Grunnloven
offentliggjøres samlet ved avgivelse av innstilling fra kontroll-
og konstitusjonskomiteen, i tråd med gjeldende grunnlovsbestemmelse
om «kunngjøres ved trykken».
-
Siste hverdag i april i det fjerde året
i valgperioden: Siste frist for Stortinget til å behandle grunnlovsforslagene
første gang. Dette kan skje enkeltvis og ikke samlet, avhengig av
mengden. Dagens bordleggingsdebatt erstattes med en votering over
hvert enkelt forslag slik at partiene synliggjør sitt syn på de
ulike grunnlovsforslagene for velgerne. Alle forslag går uansett
videre til endelig behandling etter valget.
-
Når et forslag har fått tilslutning fra
to tredjedeler av Stortingets representanter, anses det som en tilråding
om at forslaget skal bli vedtatt. Etter stortingsvalg gis kontroll-
og konstitusjonskomiteen i oppgave å prioritere rekkefølge på behandling
i Stortinget og eventuelle ytterligere behov for høringer og/eller
justeringer av forarbeider før Stortinget får saken til endelig
behandling i plenum.
-
Siste hverdag i mai i det tredje året i
valgperioden: Frist for endelig behandling i Stortinget.
Komiteen ser
at en slik prosedyre vil kreve mer både av forslagsstillere, stortingsgruppene
og kontroll- og konstitusjonskomiteen. Komiteen mener
imidlertid at dette i større grad enn utvalgets forslag vil bidra
til å sikre en grundig prosess, bedre utredning og mer gjennomtenkte
endringer av Grunnloven.
Komiteens ramme for prosedyren vil kreve mindre omfattende
endringer i Grunnloven enn utvalgets forslag, og det er kun behov
for å fremskynde fristen for å fremsette grunnlovsforslag med én
sesjon.
Som følge av forslaget til ny prosedyre må Grunnloven
§ 121 endres slik at det fremgår at grunnlovsforslag skal fremsettes
på det første eller annet storting etter nytt valg og kunngjøres
ved trykken i det tredje storting.
Komiteen mener de
øvrige saksbehandlingsreglene, krav til utredninger, høringer, frister
mv., kan tas inn i Stortingets forretningsorden. Komiteen vektlegger
at man på den måten også unngår at saksbehandlingsreglene blir rettslige
krav som kan påberopes av noen som ønsker å utfordre gyldigheten
av grunnlovsforslag.
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til utvalgets intensjon om
at en ny grunnlovsprosedyre skal bidra til mer gjennomarbeidede
forslag, med grundigere forarbeider og klarere politiske føringer
som velgerne kan forholde seg til når de skal ta stilling til fremsatte
grunnlovsforslag. Disse medlemmer mener
intensjonen er god, men at utvalgets innstilling ikke tar tilstrekkelig
hensyn til mindretallsvernet når det foreslås at forslag uten en tredjedels
støtte skal stanses allerede ved førstegangsbehandling i Stortinget. Disse medlemmer påpeker at mindretallsvern
er et viktig demokratisk prinsipp, som sikrer et sunt meningsmangfold. Disse medlemmer vil derfor advare mot
en «siling» i stortingsbehandlingen av grunnlovsforslag, og mener
at det også i grunnlovssaker må legges til rette for at små partier,
representanter for lister, samt nye representanter skal ha mulighet
til få behandlet grunnlovsforslag.