Innstilling fra finanskomiteen om Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga

Dette dokument

Søk

Innhold

Til Stortinget

1. Innledning

1.1 Sammendrag

I revidert nasjonalbudsjett 2024 foreslår regjeringa enkelte endringar i skatte- og avgiftsreglane. Følgjande framlegg til endringar i skatte- og avgiftsreglane har provenyverknad for 2024:

  • Det vert innført meir nøytrale reglar for tilbakeføring av fradragsført meirverdiavgift på personkøyretøy. Meirprovenyet vert brukt til å redusere den nye vektkomponenten i eingongsavgifta som gjeld alle personbilar, og fjerne eingongsavgifta for rullestoldrosjar. Som følgje av at eingongsavgifta og meirverdiavgifta har ulik terminlengd, vil omlegginga gje eit bokført provenytap på 20 mill. kroner i 2024.

  • Gjennomføringa av den reduserte satsen i CO2-avgifta på mineralske produkt for kvotepliktig sjøfart vert endra frå årleg refusjon til direkte fritak ved kjøp frå registrerte verksemder. Endringa er venta å gje eit bokført provenytap i 2024 som er 150 mill. kroner høgare enn anslått i saldert budsjett.

  • Sektoravgifta under Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit (Nkom) vert auka med 5 mill. kroner frå saldert budsjett.

Samla vert nye framlegg til endringar i skattar og avgifter rekna å auke provenyet med om lag 5 mill. kroner påløpt i 2024 samanlikna med saldert budsjett for 2024. Den bokførte verknaden av framlegga er eit tap av proveny på om lag 165 mill. kroner i 2024. Heilårsverknaden av framlegga er eit meirproveny på 5 mill. kroner.

Regjeringa foreslår òg enkelte andre endringar på skatte- og avgiftsområdet:

  • Teknisk tilpassing av reglane for pensjonskattefrådrag til ny AFP i offentleg sektor.

  • Endring av skatteloven § 9-14 om skatteplikt ved utflytting, slik at verdipapirfond vert fritatt frå skatteplikta for aksjar i selskap heimehøyrande utanfor EØS.

  • Produktavgifta i fiskerinæringa vert auka frå 1,9 pst. til 2,0 pst.

  • Endringar i merverdiavgiftslovens føresegner om fritak for offisielle anskaffingar til den amerikanske styrken, som i større grad opnar for fritak framfor refusjon.

  • Enkelte mindre, tekniske justeringar i suppleringsskatteloven.

Det vert òg vist til følgjande saker som er omtalte i kapittel 4 i Meld. St. 2 (2023–2024) Revidert nasjonalbudsjett 2024:

  • Avvikling av ekstra arbeidsgivaravgift frå 1. januar 2025

  • NOU 2022:20 Et helhetlig skattesystem

  • Arbeid for å tette meirverdiavgiftshòlet ved tenesteflyt over landegrensa mellom ulike etableringar i eitt og same selskap.

I proposisjonen gjer departementet framlegg om:

  • lov om endringar i skatteloven

  • lov om endring i folketrygdloven

  • lov om endringar i svalbardskatteloven

  • lov om endringar i merverdiavgiftsloven

  • lov om endringar i lov 20. desember 2023 nr. 98 om endringer i skatteloven

  • lov om endringar i suppleringsskatteloven

  • endringar i stortingsvedtak om avgifter på motorvogner mv.

  • endring i Stortinget sitt vedtak om avgift på elektrisk kraft

  • endring i stortingsvedtak om produktavgift til folketrygda for fiskeri-, kval- og selfangstnæringane.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eigil Knutsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Nils Kristen Sandtrøen, Maria Aasen-Svensrud og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Ole André Myhrvold og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at regjeringens vurderinger og forslag er omtalt i Prop. 103 LS (2023–2024), og at lovsakene i den proposisjonen behandles nedenfor i denne innstillingen. For øvrig viser komiteen til Innst. 447 S (2023–2024) Revidert nasjonalbudsjett 2024, som også behandler omtalesaker om avvikling av ekstra arbeidsgiveravgift fra 1. januar 2025, NOU 2022:20 Et helhetlig skattesystem, og arbeid for å tette merverdiavgiftshullet ved tjenesteflyt over landegrensen mellom ulike etableringer i ett og samme selskap, som er omtalt i Meld. St. 2 (2023–2024).

Komiteen viser videre til brev av 10. juni 2024 fra finansministeren om korrigering av feil/unøyaktigheter i Prop. 103 LS (2023–2024), som følger vedlagt denne innstillingen.

2. Tilbakeføring av fradragsført merverdiavgift ved kjøp av personkjøretøy

2.1 Sammendrag

Regjeringa foreslår å endre reglane i merverdiavgiftsloven om tilbakeføring av frådragsført meirverdiavgift ved kjøp av personkøyretøy. Framlegget går i hovudsak ut på å erstatte dagens sjablongverdiar med den faktiske verdien til køyretøyet når det vert selt vidare eller på anna måte tatt ut av avgiftspliktig verksemd. Føremålet med framlegget er meir nøytrale reglar ved at frådragsført meirverdiavgift etter tilbakeføring betre reflekterer verdifallet køyretøyet faktisk har medan det vert nytta i den avgiftspliktige verksemda.

Stortinget gjorde følgjande oppmodingsvedtak ved behandlinga av Prop. 1 LS (2021–2022) Skatter, avgifter og toll 2022, sjå Innst. 2 S (2021–2022) (vedtak 35 punkt 13):

«Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2022 foreslå tiltak for å øke elbilandelen i leasingmarkedet og innenfor varebilmarkedet, herunder konkrete forslag som vil ha umiddelbar effekt i 2022, for å hindre at disse markedene blir en barriere for å nå målet om at alle nye personbiler og lette varebiler i 2025 skal være nullutslippsbiler. Utredningen skal se på fjerning av skattefordeler til biler med utslipp i leasingmarkedet, støtteordninger til el-varebiler, og CO2-komponenten i engangsavgiften for nyttekjøretøyer med forbrenningsmotor, den skal videre se på om det kan gjøres grep i støtteordningene til el-bil som kan gi næringsdrivende styrkede og mer like fordeler som privatpersoner.»

Regjeringa varsla i revidert nasjonalbudsjett 2022, statsbudsjettet 2023 og statsbudsjettet 2024 høyring av meir nøytrale meirverdiavgiftsreglar for leasing mv. og sendte ut eit framlegg om dette på høyring hausten 2023. I Innst. 239 S (2023–2024) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2022–2023 går det fram at oppmodingsvedtaket ikkje kan kvitterast ut før forslaget er lagt fram for Stortinget. Regjeringa ser det slik at oppmodningsvedtaket er følgt opp med framlegget i proposisjonen.

Innføring av meir nøytrale meirverdiavgiftsreglar er venta å auke inntektene til staten med om lag 250 mill. kroner i heilårsverknad, med påløpt verknad på 125 mill. kroner og bokført verknad på 85 mill. kroner i 2024. Framlegget skal ikkje gje auka inntekter for staten. Auka inntekter som følgjer av framlegget, vert tilbakeført gjennom reduksjonar i bilavgiftene. Regjeringa foreslår å bruke meirprovenyet til å redusere den nye vektkomponenten i eingongsavgifta som gjeld alle personbilar, og fjerne eingongsavgifta for rullestoldrosjar. Endringane i eingongsavgifta er nærare omtalte i kapittel 3 i proposisjonen. Samla vil drosjenæringa få ei skattelette, og det vil verte billigare å lease, leige og eige rimelege elbilar.

Departementet syner til framlegg til endring i merverdiavgiftsloven § 9-6 samt framlegg til overgangsføresegn til merverdiavgiftsloven § 9-6.

Departementet foreslår at endringane tek til å gjelde 1. juli 2024, men likevel slik at gjeldande reglar kan nyttast for personkøyretøy som vert levert før endringa tek til å gjelde. Dette gjeld òg i høve der køyretøyet vert registrert etter 1. juli 2024. Dette er i tråd med forslaget som har vore på høyring.

Departementet foreslår vidare at gjeldande reglar for tilbakeføring òg kan nyttast for køyretøy som vert levert etter 1. juli 2024, dersom det er inngått bindande kjøpekontrakt eller bindande leigeavtale før 14. mai 2024. Departementet meiner at ei slik løysing vil gjere reglane tilstrekkeleg føreseielege for bransjen og hindre konsekvensar som dei næringsdrivande og dei som leiger bil, kan oppfatte som urimelege.

Framlegget er venta å auke inntektene til staten med om lag 250 mill. kroner i heilårsverknad, med påløpt verknad på 125 mill. kroner og bokførd verknad på 85 mill. kroner i 2024. Det er lagt til grunn at ein del av bilane som ville vorte leasa med dagens regelverk, heller vil verte kjøpt etter endringa. Dei som eig bilane sjølv, betaler full meirverdiavgift på kjøpstidspunktet, i motsetning til dei som leaser bil. Dei betaler meirverdiavgift på leiga over fleire år. Når fleire kjøper bilar framfor å lease, vil meirverdiavgiftsinntektene auke på kort sikt. Endringa vil òg styrke konkurranseevna til elbilar, med låg eingongsavgift og med låg eller inga meirverdiavgift. Isolert sett vil dette kunne trekkje ned provenyet. Etter kvart som dei nye reglane gjer seg gjeldande, vil inntektene auke. Den langsiktige inntektsauken er venta å utgjere om lag 500 mill. kroner årleg. Provenyanslaget er usikkert, og vil avhenge av åtferdsendringar. Meirprovenyet frå omlegginga vert tilbakeført gjennom reduksjonar i eingongsavgifta, sjå kapittel 3 i proposisjonen.

Tilbakeføringsplikt basert på faktisk verdi kan medføre noko risiko ved verdivurderinga dersom køyretøyet vert omdisponert på ein annan måte enn ved sal mellom uavhengige partar. Ettersom ein stor del av køyretøya er venta å verte selt til kjøpar som ikkje har interessefellesskap med seljar, legg departementet til grunn at samla risiko ved verdivurderinga av køyretøya er avgrensa.

Departementet legg til grunn at framlegget ikkje vil påverka dei administrative kostnadene for Skatteetaten i nemneverdig grad. For dei avgiftspliktige vil den nye ordninga være meir komplisert å handtere enn dagens sjablongreglar. Dette betyr ikkje så mykje for verksemder som driv med persontransport og som ikkje bytter bil så ofte. For verksemder som driv med bilutleige og leasing, og som har stort omløp av køyretøy, vil belastninga bli større. Departementet legg til grunn at de administrative kostnadene som følgje av framlegget likevel er relativt små, og at bransjen er godt rusta til å handtere dette.

2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til innvendingene mot den foreslåtte endringen i reglene om tilbakeføring av fradragsført merverdiavgift ved kjøp av personkjøretøy. Særlig gjelder dette påpekningen av de uheldige virkninger endringen vil ha for så vel leasingkunder som aktørene innenfor utleie-, finansierings- og kjøretøybransjen. Disse medlemmer kan ikke se at forslaget svarer opp den opprinnelige målsettingen om å styrke elbilenes posisjon i markedet, etter de endringene i avgiftsregelverk og rentenivå som har funnet sted siden anmodningsvedtaket fra 2021 ble gjort. Forslaget vil gjøre alle biler som det betales moms av, vesentlig dyrere å lease, hvilket ikke kan støttes av disse medlemmer. Videre er en iverksettelse av endringen på svært kort varsel, gitt de problematiske sidene som beskrives i høringsuttalelsene, ikke akseptabel. Disse medlemmer går imot regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre støtter hovedprinsippene i den foreslåtte endringen knyttet til tilbakeføring av fradragsført merverdiavgift ved kjøp av personkjøretøy. Dette medlem viser imidlertid til at flere høringsinstanser har pekt på at forslaget kan få dramatiske og til dels utilsiktede konsekvenser for turistnæringen generelt og bilutleie- og bildelingsselskaper spesielt. Dette medlem foreslår derfor at korttidsutleie (inntil 30 dager) og bildeling av elbiler fritas for merverdiavgift for å kompensere for dette. Dette medlem foreslår videre at beløpsgrensen for fritak for omsetning og leasing av elbiler økes til 600 000 kroner, og at regjeringens forslag om lettelser i vektkomponenten i engangsavgiften forbeholdes elbiler.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:

§ 6-8 første og andre ledd skal lyde:

(1) Omsetning av personkjøretøy som bare bruker elektrisitet til framdrift, og hvor elektrisiteten leveres fra batteripakke som kan lades fra ekstern strømkilde, er fritatt for merverdiavgift for vederlag til og med 600 000 kroner.

(2) Leasing av personkjøretøy som bare bruker elektrisitet til framdrift, og hvor elektrisiteten leveres fra batteripakke som kan lades fra ekstern strømkilde, er fritatt for merverdiavgift dersom leasingvirksomhetens kostpris for det leasede personkjøretøyet er 600 000 kroner eller lavere. Dersom kostprisen er høyere, skal det beregnes merverdiavgift av leien multiplisert med kostpris som overstiger 600 000 kroner dividert med kostpris. Med leasing menes utleie av personkjøretøy hvor leieperioden etter skriftlig avtale er minst 30 dager.

II

§ 6-8 tredje ledd skal lyde:

(3) Utleie av personkjøretøy som bare bruker elektrisitet til framdrift, og hvor elektrisiteten leveres fra batteripakke som kan lades fra ekstern strømkilde, er fritatt for merverdiavgift. Med utleie menes utleie av personkjøretøy hvor leieperioden er mindre enn 30 dager.

§ 6-8 nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd, som skal lyde:.

Departementet kan gi forskrift om hvilke kjøretøy som omfattes av første til tredje ledd.

III

Endringene under I og II trer i kraft straks.»

Dette medlem viser videre til Venstres samlede forslag til skatte- og avgiftsendringer i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2024, jf. Innst. 447 S (2023–2024).

3. Engangsavgift

Engangsavgift, med tilhørende forslag til vedtak om endring i stortingsvedtak om engangsavgift, behandles i Innst. 447 S (2023–2024).

4. Teknisk tilpassing til ny AFP i offentlig sektor

4.1 Sammendrag

Det vises til Prop. 103 LS (2023–2024) kapittel 4.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

5. Skatteloven § 9-14 om skattlegging av verdipapirfond ved utflytting

5.1 Sammendrag

Det vises til Prop. 103 LS (2023–2024) kapittel 5.

5.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

6. Produktavgiften i fiskerinæringen

Produktavgiften i fiskerinæringen, med tilhørende forslag til vedtak om endring i stortingsvedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringene, behandles i Innst. 447 S (2023–2024).

7. Tilleggsavtale med USA om forsvarssamarbeid

7.1 Sammendrag

Det vises til Prop. 103 LS (2023–2024) kapittel 7.

7.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

8. CO2-avgift for kvotepliktig sjøfart

CO2-avgift for kvotepliktig sjøfart behandles i Innst. 447 S (2023–2024).

9. Sektoravgift under Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Sektoravgift under Nasjonal kommunikasjonsmyndighet behandles i Innst. 447 S (2023–2024).

10. Opprettinger og presiseringer m.m.

10.1 Svalbardskatteloven

Sammendrag

Det vises til Prop. 103 LS (2023–2024) punkt 10.1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

10.2 Skatteloven § 5-42

Sammendrag

Det vises til Prop. 103 LS (2023–2024) punkt 10.2.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

10.3 Skatteloven § 6-32

Sammendrag

Det vises til Prop. 103 LS (2023–2024) punkt 10.3.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

10.4 Skatteloven § 10-40 og § 18-10 niende ledd

Sammendrag

Det vises til Prop. 103 LS (2023–2024) punkt 10.4.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

10.5 Skatteloven § 18-3 andre ledd nr. 2

Sammendrag

Det vises til Prop. 103 LS (2023–2024) punkt 10.5.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

10.6 Skatteloven § 18-10 andre ledd

Sammendrag

Det vises til Prop. 103 LS (2023–2024) punkt 10.6.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

10.7 Skatteloven § 18-10 tredje ledd bokstav a nr. 3

Sammendrag

Det vises til Prop. 103 LS (2023–2024) punkt 10.7.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

10.8 Overgangsregel til skatteloven § 11-7 andre ledd

Sammendrag

Det vises til Prop. 103 LS (2023–2024) punkt 10.8.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

10.9 Folketrygdloven § 23-3

Sammendrag

Det vises til Prop. 103 LS (2023–2024) punkt 10.9.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

10.10 Merverdiavgiftsloven § 6-6 første ledd

Sammendrag

Det vises til Prop. 103 LS (2023–2024) punkt 10.10.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

10.11 Stortingets vedtak om avgift på elektrisk kraft

Stortingets vedtak om avgift på elektrisk kraft behandles i Innst. 447 S (2023–2024).

10.12 Suppleringsskatteloven

10.12.1 Opprettinger mv.

Sammendrag

Det vises til Prop. 103 LS (2023–2024) punkt 10.12.1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behandlingen av Innst. 159 L (2023–2024) om Lov om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern (suppleringsskatteloven). Disse medlemmer gikk imot innføringen av loven og pekte på hasteprosessen det var lagt opp til fra Finansdepartementet som uforsvarlig og uakseptabel, med en rekke uavklarte forhold som nærværende behov for opprettinger illustrerer.

10.12.2 Kontantstrømskatt og kvalifiserte refunderbare skattefradrag

Sammendrag

Det vises til Prop. 103 LS (2023–2024) punkt 10.12.2.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og slutter seg til regjeringens forslag.

11. Andre merknader og forslag

11.1 Arbeidsgiveravgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil avvikle den ekstra arbeidsgiveravgiften for inntektsgrunnlag over 850 000 kroner allerede fra inneværende år, og viser til sin hovedmerknad og forslag i Innst. 447 S (2023–2024) fra finanskomiteen om revidert nasjonalbudsjett 2024 under punkt 3.2.3.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endring:

§ 23-2 tolvte ledd fjerde punktum oppheves.

Nåværende femte og sjette punktum blir fjerde og femte punktum.

II

Loven trer i kraft straks med virkning fra og med 1. januar 2024.»

11.2 Merverdiavgiftsfritak for reparasjon

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til Venstres samlede forslag til skatte- og avgiftsendringer i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2024, jf. Innst. 447 S (2023–2024). For å stimulere sirkulærøkonomi og et grønnere skatte- og avgiftssystem foreslår disse medlemmer å innføre merverdiavgiftsfritak på reparasjon av klær, sko, sports- og turutstyr, møbler og elektronikk.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endring:

Ny § 6-15a skal lyde:

§ 6-15a Reparasjon

Omsetning knyttet til reparasjon av klær, sko, sports- og turutstyr, møbler og elektronikk er fritatt for merverdiavgift.

II

Endringen under I trer i kraft straks.»

11.3 Formuesskatt

Komiteens medlem fra Rødt mener det er riktig å øke formuesskatten for blant annet aksjeeiere og personer med dyre boliger, slik at det skapes et økonomisk handlingsrom for tiltak som bedrer kjøpekraften og levestandarden i de brede lag av befolkningen.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, samt egne merknader og forslag til tiltak i Innst. 447 S (2023–2024), og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 4-10 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Prosentandelen skal likevel være 100 for den delen av den beregnede eller dokumenterte omsetningsverdien som overstiger 10 000 000 kroner.

§ 4-10 syvende ledd skal lyde:

(7) Verdien av næringseiendom settes til eiendommens beregnede utleieverdi. Verdsetting etter første punktum kan foretas ved bruk av differensierte kvadratmetersatser. Hvis skattyter krever det, skal verdien settes ned til eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.

§ 4-12 første til tredje og femte og sjette ledd skal lyde:

(1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til kursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret.

(2) Ikke-børsnotert aksje verdsettes til aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før skattefastsettingsåret fordelt etter pålydende.

(3) Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til aksjens antatte salgsverdi 1. januar i skattefastsettingsåret. Aksjen skal verdsettes etter annet ledd når skattyteren krever dette og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi

(5) Egenkapitalbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes til kursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret. Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til den antatte salgsverdi.

(6) Andel i verdipapirfond verdsettes til andelsverdien 1. januar i skattefastsettingsåret. Aksjeandel i verdipapirfond, jf. skatteloven § 10-20, verdsettes til aksjeandelens verdi.

§ 4-17 andre ledd skal lyde:

(2) Driftsmidler, unntatt eiendom som nevnt i skatteloven § 4-10 tredje og syvende ledd, verdsettestil skattemessig formuesverdi.

§ 4-17 tredje ledd oppheves.

§ 4-40 tredje punktum oppheves.

§ 4-40 nåværende fjerde punktum blir tredje punktum, som skal lyde:

Verdien av deltakerens selskapsandel settes til andelen av nettoformuen beregnet etter denne paragraf.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024.»

12. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1

I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endring:

§ 23-2 tolvte ledd fjerde punktum oppheves.

Nåværende femte og sjette punktum blir fjerde og femte punktum.

II

Loven trer i kraft straks med virkning fra og med 1. januar 2024.

Forslag fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 2

I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endring:

Ny § 6-15a skal lyde:

§ 6-15a Reparasjon

Omsetning knyttet til reparasjon av klær, sko, sports- og turutstyr, møbler og elektronikk er fritatt for merverdiavgift.

II

Endringen under I trer i kraft straks.

Forslag fra Rødt:
Forslag 3

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 4-10 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Prosentandelen skal likevel være 100 for den delen av den beregnede eller dokumenterte omsetningsverdien som overstiger 10 000 000 kroner.

§ 4-10 syvende ledd skal lyde:

(7) Verdien av næringseiendom settes til eiendommens beregnede utleieverdi. Verdsetting etter første punktum kan foretas ved bruk av differensierte kvadratmetersatser. Hvis skattyter krever det, skal verdien settes ned til eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.

§ 4-12 første til tredje og femte og sjette ledd skal lyde:

(1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til kursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret.

(2) Ikke-børsnotert aksje verdsettes til aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før skattefastsettingsåret fordelt etter pålydende.

(3) Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til aksjens antatte salgsverdi 1. januar i skattefastsettingsåret. Aksjen skal verdsettes etter annet ledd når skattyteren krever dette og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi

(5) Egenkapitalbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes til kursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret. Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til den antatte salgsverdi.

(6) Andel i verdipapirfond verdsettes til andelsverdien 1. januar i skattefastsettingsåret. Aksjeandel i verdipapirfond, jf. skatteloven § 10-20, verdsettes til aksjeandelens verdi.

§ 4-17 andre ledd skal lyde:

(2) Driftsmidler, unntatt eiendom som nevnt i skatteloven § 4-10 tredje og syvende ledd, verdsettestil skattemessig formuesverdi.

§ 4-17 tredje ledd oppheves.

§ 4-40 tredje punktum oppheves.

§ 4-40 nåværende fjerde punktum blir tredje punktum, som skal lyde:

Verdien av deltakerens selskapsandel settes til andelen av nettoformuen beregnet etter denne paragraf.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024.

Forslag fra Venstre:
Forslag 4

I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:

§ 6-8 første og andre ledd skal lyde:

(1) Omsetning av personkjøretøy som bare bruker elektrisitet til framdrift, og hvor elektrisiteten leveres fra batteripakke som kan lades fra ekstern strømkilde, er fritatt for merverdiavgift for vederlag til og med 600 000 kroner.

(2) Leasing av personkjøretøy som bare bruker elektrisitet til framdrift, og hvor elektrisiteten leveres fra batteripakke som kan lades fra ekstern strømkilde, er fritatt for merverdiavgift dersom leasingvirksomhetens kostpris for det leasede personkjøretøyet er 600 000 kroner eller lavere. Dersom kostprisen er høyere, skal det beregnes merverdiavgift av leien multiplisert med kostpris som overstiger 600 000 kroner dividert med kostpris. Med leasing menes utleie av personkjøretøy hvor leieperioden etter skriftlig avtale er minst 30 dager.

II

§ 6-8 tredje ledd skal lyde:

(3) Utleie av personkjøretøy som bare bruker elektrisitet til framdrift, og hvor elektrisiteten leveres fra batteripakke som kan lades fra ekstern strømkilde, er fritatt for merverdiavgift. Med utleie menes utleie av personkjøretøy hvor leieperioden er mindre enn 30 dager.

§ 6-8 nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd, som skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om hvilke kjøretøy som omfattes av første til tredje ledd.

III

Endringene under I og II trer i kraft straks.

13. Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité, med følgende unntak:

Stor bokstav D (merverdiavgiftsloven) i romertall II forslag til endringer i § 9-6 og i romertall III forslag til nr. 2. (overgangsregler) fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak til lover:
A.
Vedtak til lov

om endringar i skatteloven

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt vert det gjort følgjande endring:

§ 9-14 fjerde ledd bokstav b skal lyde:
  • b. gevinst som på tidspunktet som nevnt i første ledd første punktum ville vært fritatt for skatteplikt etter § 2-38. Det samme gjelder gevinst som ville vært fritatt etter § 10-20 annet ledd, når utflyttingen er resultat av skattefri fusjon etter § 11-11 åttende ledd, eller

II

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt vert det gjort følgjande endringar:

§ 5-42 bokstav d skal lyde:
  • d. introduksjonsstønad beregnet etter integreringsloven kapittel 5 og kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven.

§ 6-32 fyrste ledd bokstav a andre punktum skal lyde:

Tilsvarende gjelder for minstefradrag i arbeidsavklaringspenger, uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger samt minstefradrag i overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-5, omstillingsstønad etter folketrygdloven kapittel 17 og kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven.

§ 10-40 andre ledd skal lyde:

(2) Bestemmelsene gjelder ikke for samarbeidsavtaler i petroleumsvirksomheten som nevnt i selskapsloven § 1-1 fjerde ledd. Bestemmelsene gjelder heller ikke for selskaper og sameier som driver produksjon av vannkraft eller vindkraft, når deltakerne selger det vesentlige av kraftproduksjonen på selvstendig basis.

§ 18-3 andre ledd bokstav a nr. 2 skal lyde:
  • 2. Kraft som leveres i henhold til langsiktig kjøpekontrakt eller leieavtale inngått før 1. januar 1996 med uavhengig kjøper eller leietaker og med varighet på syv år eller mer, verdsettes til kontraktsprisen. Dette gjelder tilsvarende for kraft levert i henhold til tilsvarende fremtidige kontrakter på vilkår fastsatt av Stortinget, leieavtaler og andre kontrakter som nevnt i samsvar med avgrensninger og retningslinjer fastsatt av departementet i forskrift. I tillegg skal kraft levert i henhold til langsiktig kjøpekontrakt med uavhengig kjøper inngått fra og med 1. januar 2024, som ikke er levert i henhold til vilkår fastsatt av Stortinget, verdsettes til kontraktsprisen når kontrakten har varighet på fra og med tre år og inntil syv år. Departementet fastsetter avgrensninger og retningslinjer i forskrift.

§ 18-10 andre ledd bokstav a nr. 1 skal lyde:
  • 1. Kraft som leveres i henhold til kjøpekontrakt mellom uavhengige parter inngått før 28. september 2022, verdsettes til kontraktsprisen. Kraft som leveres til spotmarkedspris, der det før 28. september 2022 er inngått avtale med uavhengig part om finansiell sikring mot spotmarkedsprisen i prisområdet der kraften er levert, eller mot nordisk systempris, verdsettes til sikret pris. Første og annet punktum omfatter avtaler om sikring som er inngått av konsernforbundet selskap, jf. § 10-4. Ved avtale om sikring som omfattes av annet punktum, skal gevinst eller tap knyttet til markedsutviklingen for elektrisk kraft for inntektsåret inngå i grunnrenteinntekten. Dette nummer gjelder avtaler som er inngått med formål om å prissikre leveranser av kraft fra vindkraftanlegg. Avtaler som har vært omfattet av § 18-3 annet ledd bokstav a nr. 2, omfattes ikke av dette nummer. Med uavhengig part menes kontraktspart som ikke har direkte eller indirekte interessefellesskap med selger, jf. § 13-1. Ved oppgjør før tiden av kjøpekontrakt som nevnt i første punktum, skal gevinsten eller tapet ved oppgjøret inngå i grunnlaget for grunnrenteskatt. Forrige punktum gjelder også ved oppgjør før tiden av avtale om sikring som nevnt i annet punktum, for så vidt gjelder gevinst eller tap for inntektsåret og gjenstående sikringsperiode. Den nærmere avgrensningen og retningslinjene for unntaket fastsettes av departementet i forskrift.

§ 18-10 tredje ledd bokstav a nr. 3 skal lyde:
  • 3. Inntektsårets skattemessige avskrivninger, jf. kapittel 14, for driftsmidler som er knyttet til vindkraftproduksjonen:

    • a. For skattepliktig som for inntektsåret 2023 eller tidligere inntektsår ikke har avskrevet driftsmidlene etter §§ 14-40 til 14-43 med maksimale satser, reduseres grunnlaget for avskrivninger som om maksimale satser var benyttet.

    • b. For driftsmidler ervervet fra og med 19. juni 2015 til og med inntektsåret 2021, som har vært avskrevet etter de særskilte bestemmelsene i § 14-51, skal grunnlaget for avskrivninger etter første punktum fastsettes som om driftsmidlene ikke har vært avskrevet etter § 14-51, men som om driftsmidlene var avskrevet med maksimale satser etter §§ 14-40 til 14-43.

    • c. Beregnet grunnlag for avskrivninger etter denne paragraf multipliseres med 1,4. Ved oppjustering etter første punktum kan samlet grunnlag for avskrivninger likevel ikke overstige 85 prosent av anskaffelsesverdien for anleggets fysiske avskrivbare driftsmidler. Departementet kan gi utfyllende bestemmelser i forskrift.

    • d. Beregnet grunnlag for avskrivninger etter c. avskrives med like store årlige beløp over fem år.

    • e. Det ses bort fra avskrivninger for driftsmidler som omfattes av bokstav a nr. 6 første punktum.

    • f. Det gis ikke fradrag for avskrivninger av ervervskostnader til grunn eller andre ytelser til grunneier, kommuner mv.

§ 18-10 tredje ledd bokstav a nr. 4 skal lyde:
  • 4. I tillegg gis et fradrag tilsvarende gjennomsnittet av de skattemessige verdiene i grunnrenteinntekten av driftsmidlene knyttet til kraftproduksjonen pr. 1. januar og 31. desember i inntektsåret, herunder ervervet forretningsverdi og immaterielle rettigheter, multiplisert med en normrente fastsatt av departementet i forskrift. Kostnader til driftsmidler som omfattes av tredje ledd bokstav a nr. 6 første punktum, inngår ikke ved beregningen av fradrag etter første punktum. Ved beregning av fradrag etter første punktum blir kostnader som skal behandles som en del av kostprisen for driftsmidler som nevnt, å hensynta fra og med inntektsåret det oppstår en ubetinget forpliktelse til å dekke eller innfri kostnaden. Det ses bort fra aktiverte kostnader til erverv av grunn, ytelser til kommuner mv. ved beregning av fradrag etter denne bokstav.

§ 18-10 sjuande ledd bokstav a skal lyde:
  • a. For overdrager skal det i realisasjonsåret beregnes grunnrenteinntekt tilsvarende vederlaget, fratrukket summen av skattemessig verdi i grunnrenteinntekten av driftsmidler som benyttes i kraftproduksjonen ved vindkraftanlegget, aktiverte kostnader til erverv av grunn, ytelser til kommuner mv. og eventuell negativ grunnrenteinntekt til fremføring, jf. fjerde ledd. Skattemessig verdi for driftsmidler som omfattes av tredje ledd bokstav a nr. 6 første punktum, inngår ikke ved beregningen av fradrag etter første punktum. Negativ differanse kan tilbakeføres og fradras i grunnrenteinntekt beregnet for det realiserte vindkraftanlegget for samme eller tidligere inntektsår, med tillegg av rente fastsatt av departementet i forskrift.

§ 18-10 niande ledd skal lyde:

(9) I kraftverk som skattlegges etter en bruttometode, jf. § 10-40 annet ledd, fastsettes grunnrenteinntekt for hver deltaker.

§ 18-10 noverande niande ledd vert nytt tiande ledd.

III

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt vert det gjort følgjande endring:

§ 16-1 fyrste ledd bokstav b skal lyde:
  • b. mottar avtalefestet pensjon (AFP) etter lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse kapittel 1 eller andre tilsvarende avtaler eller lovfestede ordninger,

IV

Endringa under I tek til å gjelde straks.

Endringane under II tek til å gjelde straks frå og med inntektsåret 2024.

Endringa under III tek til å gjelde 1. januar 2025 med verknad frå og med inntektsåret 2025.

B.
Vedtak til lov

om endring i folketrygdloven

I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd vert det gjort følgjande endring:

§ 23-3 andre ledd nr. 2 bokstav e skal lyde:
  • e. kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven,

II

Lova tek til å gjelde straks.

C.
Vedtak til lov

om endringar i svalbardskatteloven

I

I lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard vert det gjort følgjande endringar:

§ 1-3 andre ledd skal lyde:

Med selskap menes aksjeselskap og allmennaksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning som nevnt i skatteloven kapittel 10, samt boer etter slike.

§ 1-4 fyrste ledd skal lyde:

Formues- og inntektsskatt etter denne lov kan ikke pålegges institusjoner mv. som omfattes av skatteloven § 2-30 første ledd bokstavene b og d og § 2-32 første og fjerde ledd.

§ 2-1 fyrste ledd fyrste punktum skal lyde:

Personer som er bosatt på Svalbard, skal svare skatt av hele sin formue og inntekt når ikke annet følger av denne lov.

§ 2-2 andre ledd fyrste punktum skal lyde:

Personer som tar midlertidig opphold på Svalbard og der mottar ytelser som nevnt i skatteloven § 5-10 bokstav c, skal svare skatt til Svalbard av ytelsene dersom oppholdet varer sammenhengende i minst 30 dager, og vedkommende var i aktivt arbeid på Svalbard da retten til utbetaling oppstod.

§ 2-3 fyrste ledd fyrste punktum skal lyde:

Selskaper som er hjemmehørende på Svalbard, skal svare skatt av hele sin inntekt når ikke annet følger av denne lov.

§ 2-4 fyrste punktum skal lyde:

Selskaper som er hjemmehørende utenfor Svalbard, skal svare skatt av inntekt vunnet ved virksomhet utøvet på Svalbard, dersom virksomheten varer sammenhengende i minst 30 dager.

§ 5-2 sjette ledd skal lyde:

Er lønnstrekket for lavt, skal arbeidsgiver innbetale differansen. Arbeidsgiver som dekker en ansatts skatt etter foregående punktum, kan motregne regresskravet i lønn og annen godtgjørelse til den ansatte. Den ansatte kan holdes ansvarlig for beløpet når kravet i forhold til arbeidsgiver må anses som uerholdelig. Er lønnstrekket for høyt, skal differansen tilbakebetales den ansatte.

II

I lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard vert det gjort følgjande endring:

§ 3-1 fyrste ledd fyrste punktum skal lyde:

Skatt av lønn, pensjoner og annen ytelse som nevnt i skatteloven § 12-2 bokstavene a, b, c, j og k, beregnes med en prosentvis fastsatt del av ytelsens bruttoverdi, jf. § 5-2.

III

Endringane under I tek til å gjelde straks.

Endringa under II tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2024.

D.
Vedtak til lov

om endringar i merverdiavgiftsloven

I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift vert det gjort følgjande endring:

§ 6-6 fyrste ledd skal lyde:

(1) Omsetning av elektrisk kraft og energi levert fra alternative energikilder til husholdningsbruk i fylkene Finnmark, Troms og Nordland, er fritatt for merverdiavgift.

II

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift vert det gjort følgjande endringar:

§ 6-13 andre punktum skal lyde:

Det samme gjelder omsetning til virksomheter som leverer varer eller tjenester til bruk for bestemte internasjonale militære styrker og kommandoenheter.

§ 6-13 noverande andre punktum vert nytt tredje punktum.
§ 9-6 fyrste til tredje ledd skal lyde:

(1) Denne paragrafen gjelder for personkjøretøy som brukes som utleiekjøretøy i yrkesmessig utleievirksomhet eller som middel til å transportere personer mot vederlag i persontransportvirksomhet. Fradragsført inngående merverdiavgift for slike personkjøretøy skal tilbakeføres dersom kjøretøyet i løpet av de åtte første årene etter registreringen selges eller omdisponeres til bruk som ikke ville gitt fradragsrett. Det samme gjelder dersom virksomheten senere blir unntatt fra loven. Utførsel av personkjøretøy utløser ikke plikt til å tilbakeføre fradragsført inngående merverdiavgift.

(2) Tilbakeføringsbeløpet fastsettes ved å multiplisere fradragsført inngående merverdiavgift med kjøretøyets verdi ved omdisponeringen og dividere med verdien ved fradragsføringen.

(3) For personkjøretøy som ble registrert på virksomheten i regnskapsår som utløp for mer enn fem år siden, kan tilbakeføringsbeløpet fastsettes ved å multiplisere anslått inngående merverdiavgift med personkjøretøyets verdi ved omdisponeringen og dividere med kjøretøyets anslåtte verdi inklusive avgifter da kjøretøyet ble registrert på virksomheten.

§ 9-6 noverande tredje og fjerde ledd vert fjerde og nytt femte ledd.

III

  • 1. Endringa under I tek til å gjelde straks. Endringane under II tek til å gjelde 1. juli 2024.

  • 2. Eigaren kan velje at merverdiavgiftsloven § 9-6 skal gjelde for køyretøyet slik denne føresegna lydde før 1. juli 2024 dersom køyretøyet er

    • a. anskaffa før 1. juli 2024,

    • b. anskaffa etter bindande kjøpekontrakt inngått før 14. mai 2024, eller

    • c. utleidd etter bindande avtale inngått før 14. mai 2024.

E.
Vedtak til lov

om endring i lov 20. desember 2023 nr. 98 om endringer i skatteloven

I

I lov 20. desember 2023 nr. 98 om endringer i skatteloven vert det gjort følgjande endringar i VII femte ledd:

For selskap som er omfattet av endringen i skatteloven § 11-7 annet ledd, gjelder følgende overgangsregel: Selskap som har en latent skatteposisjon etter tidligere bestemmelse i skatteloven § 11-7 annet ledd, jf. tredje ledd, som følge av at den skattemessige verdien på en urealisert fusjons- eller fisjonsfordring avviker fra fordringens pålydende (fordringens regnskapsmessige verdi), kan velge å utligne forskjellen uten beskatning. Tilsvarende gjelder for selskap som før vedtakelsen av lovendringen i 2023 har vært part i en fusjon i konsern etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 13-2 annet ledd eller fisjon i konsern etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 14-2 tredje ledd, og som ville hatt en slik latent skatteposisjon etter tidligere bestemmelse i skatteloven § 11-7 annet ledd. Valgfriheten er betinget av at både mor- og datterselskap på tidspunktet da fordringen ble stiftet, treffer samme beslutning.

II

Endringane under I tek til å gjelde straks.

F.
Vedtak til lov

om endringar i suppleringsskatteloven

I

I lov 12. januar 2024 nr. 1 om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern vert det gjort følgjande endringar:

§ 1-1 åttande ledd skal lyde:

(8) Enheter som er unntatte enheter etter § 1-3, er ikke omfattet av reglene om suppleringsskatt.

§ 1-1 noverande åttande ledd vert nytt niande ledd.
§ 2-6 fyrste ledd andre punktum skal lyde:

Plikten til å svare nasjonal suppleringsskatt gjelder også felleskontrollert virksomhet og dens underenheter lokalisert i Norge.

§ 2-6 andre ledd andre punktum skal lyde:

Der suppleringsskatteloven eller forskrift til suppleringsskatteloven gir konsernet en valgadgang, skal samme valg benyttes ved beregningen av suppleringsskatt og nasjonal suppleringsskatt.

§ 2-6 andre ledd noverande andre punktum vert nytt tredje punktum.
§ 2-6 fjerde ledd skal lyde:

(4) Den enkelte konsernenheten, samt felleskontrollert virksomhet og dens underenheter, skal svare sin andel av den nasjonale suppleringsskatten for regnskapsåret beregnet etter § 5-1 tredje ledd.

§ 3-1 andre ledd ny bokstav d skal lyde:
  • d. Ved bruk av et autorisert regnskapsspråk, skal det justeres for vesentlig konkurransevridning.

§ 3-1 femte ledd vert oppheva.
§ 3-1 noverande sjette ledd vert femte ledd.
§ 3-2 sjette ledd skal lyde:

(6) Den rapporterende konsernenheten kan velge at konsernenhetene i en jurisdiksjon sin samlede netto gevinst fra avhendelse av fast eiendom i jurisdiksjonen tiltredjepart utenfor konsernet, skal regnes mot netto tap fra slik avhendelse som konsernenheter i jurisdiksjonen har hatt i det året valget er tatt for og de fire foregående regnskapsårene.

§ 3-2 sjuande ledd bokstav a skal lyde:
  • a. konsernenheten er lokalisert i en jurisdiksjon med samlet overskudd der den effektive skattesatsen for konsernet er under 15 prosent, eller ville ha vært under 15 prosent dersom kostnaden ikke hadde påløpt hos konsernenheten,

§ 3-2 niande ledd skal lyde:

(9) Ved beregningen av justert resultat skal forsikringsforetak ikke ta med beløp som er belastet forsikringstakerne for å dekke skatt foretaket har betalt på forsikringstakernes avkastning. Forsikringsforetak skal ta med avkastning til forsikringstakerne som ikke inngår i resultatet, i den utstrekning foretakets korresponderende endring i forpliktelser til forsikringstakerne inngår i resultatet.

§ 3-3 fyrste ledd siste punktum skal lyde:

Dersom beregningen av en konsernenhets inntekt fra internasjonal skipsfart eller tilknyttet virksomhet viser et underskudd, skal underskuddet holdes utenfor beregningen av justert resultat.

§ 3-5 fyrste ledd fyrste punktum skal lyde:

For en konsernenhet som er en enhet med deltakerfastsetting, skal regnskapsmessig resultat reduseres med det beløpet som fordeles til eiere som ikke er enheter i konsernet og som eier andelene i enheten med deltakerfastsetting direkte eller gjennom en skattetransparent struktur, unntatt dersom:

§ 3-5 fjerde ledd skal lyde:

(4) For en skattetransparent enhet som ikke er det øverste morselskapet, skal det som gjenstår av regnskapsmessig resultat etter anvendelse av første og tredje ledd, fordeles til dens eiere som er konsernenheter, i samsvar med deres eierinteresser.

§ 3-5 sjette ledd skal lyde:

(6) Tredje, fjerde og femte ledd skal anvendes hver for seg for hver eierinteresse i enheten med deltakerfastsetting.

§ 4-2 tredje ledd bokstav a skal lyde:
  • a. ukrevd avsetning som er betalt i regnskapsåret, og

§ 4-2 åttande ledd bokstav f skal lyde:
  • f. netto gevinst på omregning av utenlandsk valuta,

§ 4-3 andre ledd skal lyde:

(2) Utsatte skattefordeler som er oppstått på grunnlag av poster som er unntatt ved beregningen av justert resultat etter bestemmelsene i kapittel 3, skal ikke tas med ved beregningen etter første ledd hvis de utsatte skattefordelene er opparbeidet på grunnlag av en transaksjon som finner sted etter 30. november 2021.

§ 5-1 nytt femte ledd skal lyde:

(5) Er det samlet overskudd for et regnskapsår i en jurisdiksjon, og samlet justert skatt er negativ, skal suppleringsskattesatsen settes til 15 prosent, og et beløp tilsvarende den negative skatten skal redusere samlet justert skatt i jurisdiksjonen i etterfølgende år. Reduksjonen skal skje etter samme fremgangsmåte som for overskytende negativ skattekostnad, jf. § 4-1 femte ledd femte og sjette punktum.

§ 5-2 tredje ledd fyrste punktum skal lyde:

Investeringsenheters og forsikringsinvesteringsenheters justerte skatt og justerte resultater inngår ikke ved beregningen etter første og andre ledd.

§ 5-3 fyrste ledd andre punktum skal lyde:

Den rapporterende konsernenheten kan for det enkelte regnskapsåret velge å ikke kreve fradrag, eller å kreve et fradrag som kun er basert på en del av lønnskostnadene og de fysiske eiendelene.

§ 5-4 fjerde ledd skal lyde:

(4) Dersom etterberegnet suppleringsskatt fordeles til en konsernenhet etter denne paragrafen og § 5-1 tredje ledd, skal konsernenheten anses som en underbeskattet konsernenhet etter reglene i kapittel 2.

§ 6-2 fyrste ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Armlengdeprinsippet i § 3-2 tredje ledd gjelder uavhengig av om konsernet regnskapsfører transaksjoner mellom konsernenheter til den overdragende konsernenhetens bokførte verdi i stedet for virkelig verdi.

§ 7-1 fyrste ledd fyrste punktum skal lyde:

Er øverste morselskap en enhet med deltakerfastsetting, skal justert overskudd for regnskapsåret reduseres med den delen av justert overskudd som tilordnes den enkelte eierinteresse, dersom:

§ 7-1 fyrste ledd bokstav b nr. 2 skal lyde:
  • 2. har en direkte eierinteresse som gir rett til maksimalt 5 prosent av fortjenesten og eiendelene til det øverste morselskapet, eller

§ 7-1 fyrste ledd bokstav c nr. 2 skal lyde:
  • 2. har en eierinteresse som gir rett til maksimalt 5 prosent av fortjenesten og eiendelene til det øverste morselskapet.

§ 7-1 fjerde ledd skal lyde:

(4) Første til tredje ledd skal også gjelde for et fast driftssted, når en enhet som nevnt i første ledd, helt eller delvis driver sin virksomhet gjennom det faste driftsstedet, eller når en skattetransparent enhet driver sin virksomhet gjennom det faste driftsstedet, forutsatt at enheten som nevnt i første ledd, eier den skattetransparente enheten direkte eller gjennom en skattetransparent struktur.

§ 7-2 fyrste ledd bokstav d skal lyde:
  • d. mottakeren er en fysisk person som er skattemessig bosatt i den jurisdiksjonen som det øverste morselskapet er lokalisert i, og har en eierinteresse som gir rett til maksimalt 5 prosent av fortjenesten og eiendelene til det øverste morselskapet, eller

§ 7-2 tredje ledd skal lyde:

(3) Har det øverste morselskapet en eierinteresse i en annen konsernenhet som er underlagt regler om fradrag for utbytte, direkte eller gjennom en kjede av slike konsernenheter, skal første og andre ledd gjelde for alle andre konsernenheter som er lokalisert i den samme jurisdiksjonen som det øverste morselskapet, og som er underlagt reglene om fradrag for utbytte i den grad konsernenhetens justerte overskudd utdeles videre fra det øverste morselskapet til mottakere som oppfyller vilkårene i første ledd.

§ 7-3 femte ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Har en konsernenhet forlatt konsernet eller overført det vesentlige av sine eiendeler, jf. syvende ledd, skal tilbakeføringskonto, samlet overskudd, justert skatt og substansfradrag for jurisdiksjonen for det regnskapsåret kontoen ble etablert, ved beregningen etter foregående punktum være redusert i henhold til forholdstallet beregnet etter syvende ledd andre punktum.

§ 7-3 sjuande ledd fyrste punktum skal lyde:

Dersom en konsernenhet som er omfattet av et valg etter første ledd, forlater konsernet, eller det vesentlige av dets eiendeler overføres til andre enn en konsernenhet i samme jurisdiksjon, skal utestående balanse på tilbakeføringskontoene i regnskapsår da kontoene ble etablert, behandles som en reduksjon av justert omfattet skatt for hvert av regnskapsårene i samsvar med § 5-4 første ledd.

§ 7-5 fyrste ledd skal lyde:

(1) Rapporterende konsernenhet kan velge å behandle en konsernenhet som er en investeringsenhet eller en forsikringsinvesteringsenhet, som en skattetransparent enhet dersom eieren medregner gevinst eller tap på eierinteressen i henhold til regnskapsføring til virkelig verdi, og skattesatsen ved skattleggingen av verdiendringene er minst 15 prosent.

§ 7-5 andre ledd skal lyde:

(2) Har en konsernenhet en eierinteresse i en investeringsenhet eller en forsikringsinvesteringsenhet indirekte gjennom en eierinteresse i en annen investeringsenhet eller forsikringsinvesteringsenhet, anses skattleggingen av den indirekte eierinteressen å skje i henhold til regnskapsføring til virkelig verdi dersom eierinteressen i den direkte eide investeringsenheten eller forsikringsinvesteringsenheten skattlegges etter en slik modell.

§ 7-6 fyrste ledd skal lyde:

(1) Rapporterende konsernenhet kan velge at en konsernenhet som har en eierinteresse i en konsernenhet som er en investeringsenhet eller forsikringsinvesteringsenhet, anvender en metode for skattepliktig utdeling. Valget kan bare foretas dersom det er rimelig å forvente at konsernenheten skattlegges for utdelinger fra investeringsenheten eller forsikringsinvesteringsenheten med en skattesats som er lik eller høyere enn 15 prosent, og konsernenheten ikke selv er en investeringsenhet eller forsikringsinvesteringsenhet.

§ 7-6 femte ledd skal lyde:

(5) Under denne paragrafen skal det anses å oppstå et fiksert utbytte når en direkte eller indirekte eierinteresse i investeringsenheten eller forsikringsinvesteringsenheten overføres til en enhet utenfor konsernet. Det fikserte utbyttet skal tilsvare andelen av akkumulert overskudd som kan tilordnes eierinteressen på overføringsdatoen, beregnet uten hensyn til det fikserte utbyttet.

II

Endringane under I tek til å gjelde straks. Endringane får verknad frå og med inntektsåret 2024, for rekneskapsår som begynner etter 31. desember 2023.

Vedlegg

Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.

Oslo, i finanskomiteen, den 11. juni 2024

Tuva Moflag

leder og ordfører