3.1.1 Integreringsloven
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at varigheten av introduksjonsprogrammet
etter de midlertidige reglene i utgangspunktet er den samme som
etter de ordinære reglene. Personer med fullført videregående opplæring
fra Ukraina anses imidlertid for å ha utdanning på videregående
nivå, selv om de ikke oppfyller kravet i GSU-listen om ett års høyere
utdanning i tillegg.
Disse medlemmer viser
til at nyere data fra Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) viser
at 45 pst. av de med rett til introduksjonsprogram har gått direkte
over til arbeid, mens 3 pst. har gått direkte over til utdanning. 39
pst. har gått over til videre kvalifiseringstiltak. Blant ukrainere
med botid på inntil ett og et halvt år er andelen som er i arbeid
rett etter avsluttet introduksjonsprogram, like høy som blant øvrige
grupper med botid på mellom fire og fem år, ett år etter avsluttet
introduksjonsprogram.
Komiteens medlemmer
fra Høyre støtter at ordningen med et tilpasset introduksjonsprogram for
fordrevne fra Ukraina videreføres, og er positive til at programmet
arbeidsrettes for at flere skal komme raskere ut i arbeid. Disse medlemmer understreker viktigheten
av at programmet tilpasses den enkelte og at kommunene samarbeider
tett med næringslivet.
Disse medlemmer merker
seg at bosettingstempoet senkes i takt med at kommunenes kapasitet
blir mer presset. Disse medlemmer mener
at en forsinkelse kan bidra til at flere kan kartlegges før bosetting
for å sikre mer treffsikker bosetting.
Disse medlemmer merker
seg at mange fordrevne fra Ukraina har behov for mer språkopplæring. Disse medlemmer mener tilgangen på norskopplæring
må bli mer fleksibel enn hva den er i dag, slik at flere får mulighet
til å få norskopplæring ved siden av jobb og i helger. Disse medlemmer viser til at Høyre har
foreslått å styrke norskopplæringsordningen og ordningen med digital
lærerstyrt norskopplæring i forslag til statsbudsjett for 2024.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at flere får tilgang til norskopplæring ved siden av arbeid
og studier.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har
sørget for at det i mars 2024 ble etablert et nasjonalt tilbud om
digital lærerstyrt norskopplæring. Tilbudet skal bedre tilgangen
på fleksible tilbud for norskopplæring på kveldstid og i helg og
legge til rette for at opplæringen kan kombineres med jobb. Tilbudet
vil også komme andre nyankomne innvandrere til gode. Aktuelle direktorater
har utarbeidet en digital kompetansepakke som gir ledere i kommunen
veiledning om hvordan norskopplæringstilbudene kan innrettes for
at deltagere skal få arbeidsrettet norskopplæring i kombinasjon
med praksis og/eller arbeid.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at beboere
på asylmottak lever i en meget krevende økonomisk situasjon med
lave stønadssatser. For familier med barn på mottak blir situasjonen
også krevende fordi den lave stønaden de mottar mens de bor på mottak,
avkortes mot barnetrygd. Disse medlemmer mener
en slik avkorting skaper en mer usikker fremtid for disse familiene.
Disse medlemmer mener
fremdeles at det var et feiltrinn å gjøre introduksjonsprogrammet
for ukrainske flyktninger med midlertidig kollektiv beskyttelse
etter utlendingsloven § 34 til kun en rett og ikke en plikt. Disse medlemmer viser til at det er gjort
flere tilpasninger i minstekravene for introduksjonsprogrammet og
at det er mulig å ta det på deltid, slik at det kan kombineres med
arbeid eller utdanning. Disse medlemmer mener
derfor at det burde vært en rett og en plikt, slik det er for de
fleste andre flyktninger som kommer til Norge. Det samme gjelder
retten til opplæring i norsk, som også kun er en rett og ikke en
plikt. Disse medlemmer har forståelse
for at det er krevende å oppskalere slike tilbud og programmer på
kort tid til en så stor gruppe, men mener likevel at det var galt å
fjerne plikt-elementet i disse programmene for denne gruppen. Disse medlemmer viser til at Fafo nylig
la frem to rapporter om norsk integrering. Her kommer det frem at
en rekke av de midlertidige unntakene som kom på plass i månedene
etter invasjonen, kan se ut til å slå negativt tilbake på de ukrainske
flyktningene. Disse medlemmer merker
seg at ni av ti ukrainere får et forkortet introduksjonsprogram,
noe som egentlig er ment for flyktninger med høy utdannelse og kompetanse
fra før de ankom Norge. Ukrainske flyktninger får et dårligere integreringstilbud,
med blant annet færre norsktimer, og det er vanskeligere for dem
å få arbeid. Disse medlemmer viser til
at det kommer frem i Fafos rapporter at blant ukrainske deltakere
med et halvt års introduksjonsprogram endte kun 22 pst. i arbeid.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at introduksjonsprogrammet er en rett og en plikt for flyktninger
fra Ukraina med midlertidig kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven
§ 34.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
merknader og forslag i Innst. 352 L (2021–2022). Dette medlem mener
primært at alle flyktninger må få like muligheter til opplæring
i norsk og samfunnskunnskap, fordi dårlig opplæring vil øke risikoen
for at flyktningene vil slite med å få faste jobber og derfor være
mer utsatt for midlertidighet samt for å bli utnyttet av useriøse arbeidsgivere.
Dette medlem viser
til Meld. St. 17 (2023–2024) kapittel 12.2, og at HK-dir har etablert
et nasjonalt tilbud om digital lærerstyrt norskopplæring som kan kombineres
med arbeid eller utdanning, at dette vil følgeevalueres, og at KS
vil bli involvert i det videre arbeidet.